Nasjonalt beredskapsbarometer

Rapport Nasjonalt beredskapsbarometer Rapport fra den 6. målingen

Nasjonalt beredskapsbarometer Rapport fra den 6. målingen

Innhold Forord........................................................................................ 5 1. Innledning.................................................................................. 7 1.1 Hva er nasjonalt beredskapsbarometer?.............................................................. 7 1.2 Formål.............................................................................................. 7 1.3 Rapportering........................................................................................ 7 2. Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet................................ 9 2.1 Trusselvurdering for ulike typer hendelser............................................ 9 2.2 Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser........................... 11 2.3 Temaspørsmål i enkeltår............................................................................ 19 2.4 Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler.......................................................... 22 2.5 Krisebevissthet..................................................................................... 25 3. Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap......................................... 27 3.1 Tiltro til myndighetenes krisehåndtering............................................................. 27 3.2 Samlet inntrykk av kriseberedskap.................................................................. 28 4. Kriseadferd............................................................................... 31 4.1 Kanalvalg i krise..................................................................................... 31 Vedlegg 1: Barometeroversikt temaer og spørsmål.......................................... 33 Vedlegg 2: Spørreskjema og hovedresultater................................................. 35

Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Gjennom systematisk og langsiktig datainnsamling kan vi få økt kunnskap på aktuelle risiko- og sårbarhetsområder. Til nå er det utført 6 målinger av denne typen. Opinion AS har bistått DSB i årets undersøkelse og i tidligere undersøkelser har Agenda Utredning og Utvikling utført datainnsamlingen. Jon A. Lea Direktør 5

1 Innledning 1.1 Hva er nasjonalt beredskapsbarometer? Nasjonalt beredskapsbarometer er et stående verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Grunnlaget er landsomfattende befolkningsundersøkelser som gjennomføres med jevne mellomrom. Så langt er det gjennomført seks målinger, henholdsvis i januar og august i 2002 og 2003, oktober 2004 og september Undersøkelsene har form av spesialmålinger hvor det kun stilles spørsmål om beredskapstema. Intervjuene gjennomføres på telefon med en utvalgsstørrelse på 1000. Det gir landsrepresentative data med muligheter for nedbrytninger på viktige undergrupper. Hver måling består dels av faste spørsmål med sikte på å måle endringer over tid, dels av en temadel med aktuelle spørsmål som kan variere fra måling til måling. 1.2 Formål Øke kunnskapen på aktuelle områder gjennom en mer systematisk og langsiktig planlagt datainnsamling. Å styrke DSBs rolle som ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap innenfor den offentlige forvaltning. Sikre DSBs ledelse og organisasjon løpende og relevant styringsinformasjon gjennom aktiv formidling av resultater i DSBs kanaler. Bidra til større oppmerksomhet og samfunnsdebatt omkring samfunnssikkerhet og aktuelle beredskapstema. 1.3 Rapportering Fra hver måling utarbeides en kommentarrapport som trekker ut hovedfunn og peker på viktige sammenhenger i materialet og endringer over tid. Vedlegg 1 viser en oversikt over de tema og spørsmål som stilles under barometeret. Fullstendig spørreskjema med hovedtall foreligger i vedlegg 2. Opinion AS har gjennomført datainnsamling og statistisk tilrettelegging av grunnlagsmateriale i undersøkelsen i. I tidligere undersøkelser har også Agenda Utredning og Utvikling vært faglig bidragsyter. 7

2 Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet I samtlige målinger som er utført, er befolkningen spurt om for at ulike typer hendelser eller kriser kan inntreffe i de kommende 5 10 år. Til sammen er det spurt om for 10 forskjellige alvorlige hendelser med bruk av samme skala. Hendelser med store industri- og transportulykker er nytt tema fra 2004, og fugleinfluensa/global epidemi er nytt punkt i årets undersøkelse. Figuren nedenfor viser andelen av befolkningen som mener det er en stor eller en viss for at de ulike krisene kan inntreffe. 2.1 Trusselvurdering for ulike typer hendelser 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 jan 02 aug 02 jan 03 aug 03 okt 04 sept 06 Fugleinfluensa/global epidemi Krig på norsk jord Matvarekrise Sammenbrudd i el./tele/data Atomulykke Terroraksjoner Store forurensninger Industri- eller transportulykker Naturkatastrofer Store kollektivtransportulykker Figur 1. Andel av befolkningen som mener det er en stor eller en viss for at ulike typer kriser kan inntreffe de neste 5 10 år. N=1000. Gjennom hele perioden er store kollektivtransportulykker den type krise som befolkningen mener er mest sannsynlig. Andelen som mener det er en stor eller viss sannsylighet for slike hendelser, er likevel redusert noe fra tidligere målinger og ligger i på 76 prosent. Sannsynligheten for naturkatastrofer, industri- eller transportulykker, store forurensninger og terroraksjoner vurderes også som relativt sannsynlig med andeler i mellom 65 og 75 prosent. Tallene for store forurensninger er stabilt høye, mens andelen som anser en naturkatastofe for sannsynlig, falt markant i 2004-målingen. Denne andelen stiger igjen i årets undersøkelse. Fra målingene startet i januar 2002, registererer vi en gradvis vekst i de som vurderer terroraksjoner i Norge som en sannsynlig trussel. 9

Andelen som anser en atomulykke som sannsynlig, har gått tilbake i de fem siste målingene og inngår ikke blant de viktigste hendelsene i risikobildet. For øvrig registrerer vi også en nedgang i andelen som ser på omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data som sannsynlig fra toppnivået i august 2003. Denne andelen er nå tilbake på nivået fra de første målingene. I 2004 og er det i tillegg spurt om for store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller liknende. Selv om antagelsen om slike hendelser faller fra 75 prosent til 70 prosent, vurderes store industri- og transportulykker som en av de mest sannsylige hendelser, på linje med store forurensninger. Befolkningens risikovurdering av fugleinfluensa eller en global epidemi er middels høy (50 prosent). Heller ikke matvarekrise inngår blant de hendelsene som vurderes som mest sannsynlig. Tallene for matvarekrise har ligget stabilt i overkant av 30 prosent i hele måleperioden. Dette til tross for E.coliutbruddet vinteren. Krig på norsk jord framstår som den minst sannsynlige hendelsen. I september svarer kun 5 prosent av befolkningen at de anser krig på norsk jord som en sannynlig hendelse. 10

2.2 Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser I det følgende presenteres utfyllende resultater for hver av de 10 typer hendelser som er omtalt i 2.1 og vist i figur 1. Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko for de ulike hendelsene er kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5 10 årene? Terroraksjoner sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 2. Antatt for at det vil inntreffe terroraksjoner i Norge eller i norske havområder i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Det har ikke skjedd store endringer med hensyn til dette spørsmålet sammenlignet med tidligere års resultater. Over tiden de seks målingene har vært gjort, har det vært en svak økning i antall som tror det er stor eller en viss for at terroraksjoner kan inntreffe i Norge. 11

Naturkatastrofer sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 3. Anntatt for at det vil inntreffe naturkatastrofer i Norge i løpet av de kommende 5-10 årene. Andelene er angitt i prosent. Etter lav risikovurdering, som vist i resultatene fra 2004, er tallene omtrent tilbake på nivå med resultatene fra 2002 og 2003. Ser man bort fra unntaksåret 2004, har det vært en liten, men gradvis økning i antall som tror at det kan inntreffe en naturkatastrofe i Norge. Aldersgruppen under 30 år frykter naturkatastrofer i mindre grad enn de over 30 år. 12

Atomulykke sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 4. Antatt for at det vil inntreffe en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. I årets måling er det to tredjedeler som mener det er liten eller ingen for atomulykke i landet. Vurderingen av en atomulykke som en risiko i Norge har falt relativt jevnt fra undersøkelsen startet. Bakgrunnstallene viser at de som er yngre enn 30 år mener i større grad at det er liten eller ingen for at en atomulykke som beskrevet her, skal inntreffe sammenlignet med de som er eldre enn 30 år. Dette kan ha sammenheng med at det nå er 21 år siden en atomulykke (Tsjernobylulykken) medførte radioaktivt nedfall i Norge. 13

Stor ulykke innenfor kollektivtransporten sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 5. Antatt for at det vil inntreffe store ulykker innenfor kollektivtransporten i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Tre av fire mener at det er en stor eller en viss for at store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv kan inntreffe. Andelen som vurderer store ulykker innen kollektivtransporten som en risiko er lavere i årets undersøkelse sammenlignet med tidligere års undersøkelser. 14

Store forurensninger sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 6. Antatt for at det vil inntreffe store forurensninger i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Etter en liten økning i 2003 er vurderingen av forurensning som en risiko tilbake på nivå med resultatene fra 2002. 15

Sammenbrudd i el-tele-data sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 7. Antatt for at det vil inntreffe omfattende sammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Det er om lag 10 prosent som mener at det er stor for at det vil inntreffe et omfattende sammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5 10 årene. Resultatene på dette spørsmålet er i årets undersøkelse omtrent på samme nivå som tidligere års undersøkelser med unntak av august 2003. 16

Krig sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 8. Antatt for at Norge skal bli rammet av krig de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Frykten for krig på norsk jord har holdt seg stabilt lav i årene undersøkelsen er gjennomført. Ni av ti mener det er liten eller ingen for at Norge skal blir rammet av krig slik at mobilisering og bruk av militære styrker mot en ytre fiende er påkrevd. 17

Matvarekrise sept 06 okt 04 aug 03 jan 03 aug 02 jan 02 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 9. Antatt for at Norge skal bli rammet av en matvarekrise de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Få mener det er stor for en matvarekrise i landet. Blant de som tror det kan inntreffe, er kvinner mer representert enn menn. Industri- eller transportulykke sept 06 okt 04 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 10. Antatt for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Om lag 70 prosent mener det er stor eller en viss for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge, en liten reduksjon fra 2004. 18

2.3 Temaspørsmål i enkeltår 2.3.1 Forurensning av drikkevann Følgende spørsmål ble stilt i august 2002 og september : Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5 10 årene? sept 06 okt 04 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker Figur 11. Antatt for forurensning av drikkevann. Andelene er angitt i prosent. Hovedtallene viser at omtrent en fjerdedel av befolkningen ser på forurensning av eget drikkevann som en sannsynlig hendelse i løpet av de kommende 5 10 årene. Det kan tolkes som høye tall hvis svarene er basert på konkret kjennskap til kvaliteten på drikkevannsforsyningen i eget nærområde. Som sannsynlig forekommende fenomen på linje med andre typer kriser og ulykker som kan inntreffe, er imidlertid tallene ikke spesielt høye. Bakgrunnstallene viser at det kun er små variasjoner fra august 2002 og til september. 19

2.3.2 Klimaendringer nytt tema Et nytt spørsmål vedrørende klimaendringer ble stilt i årets undersøkelse: Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg? Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig 0 20 40 60 80 100 Figur 12. Vurdering av klimaendring. Andelene er angitt i prosent. Så mange som ni av ti sier seg helt eller delvis enig i at klimaet er i endring og viser at dette er et område folk er opptatt av. De som var helt enig og delvis enig i at klimaet er i endring (881 personer), fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilke effekter vi vil komme til å se av klimaendringene: På hvilken måte tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? To svar var mulig. Varmere klima Perioder med ekstremvær Mildere vintre Mer ustabilt vær Mer nedbør Mindre nedbør Kaldere vintre Kaldere klima Andre måter Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 Figur 13. Vurdering av hvordan klima vil endre seg. Andelene er angitt i prosent. Av de spurte tror flest at varmere klima, ekstremvær og mildere vintre er de effektene vi vil oppleve mest som følge av klimaendringer. 20

2.3.3 Fugleinfluensa eller an annen global epidemi Spørsmålet om et utbrudd av fugleinfluensa eller en global epidemi kan inntreffe i Norge er også et nytt tema i denne undersøkelsen: Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Stor En viss Liten/ingen Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 14. Vurdering av for fugleinfluensa eller annen global epidemi. Andelene er angitt i prosent. Hovedtallene viser at halvparten av befolkningen mener at det er sannsynlig at en fugleinfluensa rammer Norge, mens den andre halvparten ser det som usannsynlig. Bakgrunnstallene viser at de som er 50 år eller eldre anser fugleinfluensa som mindre sannsynlig enn de som er under 50 år. 21

2.4 Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østre Østland Vestre Østland Oslo Fugleinfluensa/global epidemi Krig på norsk jord Matvarekrise Sammenbrudd i el./tele/data Atomulykke Terroraksjoner Store forurensninger Industri- eller transportulykker Naturkatastrofer Store kollektivtransportulykker Figur 15. Andel som mener det er en stor eller en viss for ulike typer kriser etter landsdel. September. Andelene er angitt i prosent. I tidligere målinger har det vært registrert ulike utslag i risikovurderingene mellom landsdelene, der de høyeste risikovurderingene har vært i Nord-Norge og Midt-Norge. I årets måling er det ingen klar forskjell mellom nord og sør i vurderingen av risiko, selv om Nord-Norge i enkelte tilfeller kommer ut med relativt høy oppfatning av risikobildet. Det gjelder spesielt for naturkatastrofer, industri- eller transportulykker, store forurensninger og terroraksjoner. På den annen side har befolkningen i Nord- Norge blant de laveste risiko-oppfatningene når det gjelder sammenbrudd i el-tele-data og en matvarekrise. Befolkningen i Midt-Norge og Vestlandet frykter terrorhendelser i mindre grad enn resten av landet. Ikke overraskende er det befolkningen i Oslo som anser en stor ulykke med kollektivtransport for mest sannsynlig. Befolkningen i Oslo vurderer også en for industri- og transportulykker, samt terroraksjoner som relativt sannsynlig. 22

Store kollektivtransportulykker Naturkatastrofer Industri- eller transportulykker Store forurensninger Terroraksjoner Atomulykke Sammenbrudd i el./tele/data Matvarekrise Krig på norsk jord Fugleinfluensa/global epidemi 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Menn Kvinner Figur 16. Andelen som mener det er en stor eller en viss for ulike typer kriser fordelt etter kjønn. Andelene er angitt i prosent. Generelt ser det ut til at kvinner har høyere risikovurderinger enn menn for de fleste typer kriser. Dette har også vært et mønster i tidligere målinger. I årets undersøkelse er unntakene naturkatastrofer, industri- og transportulykker og sammenbrudd i el-tele-data. De største utslagene mellom kjønnene finner vi for terroraksjoner og atomulykker. 23

Store kollektivtransportulykker Naturkatastrofer Industri- eller transportulykker Store forurensninger Terroraksjoner Atomulykke Sammenbrudd i el./tele/data Matvarekrise Krig på norsk jord Fugleinfluensa/global epidemi 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Over 50 år 40-49 år 30-39 år Under 30 år Figur 17. Andelen som mener det er en stor eller en viss for ulike typer kriser fordelt etter alder. Andelene er angitt i prosent. Som i tidligere målinger slår alder ut i vurderingen av særlig terroraksjoner og atomulykker. For terroraksjoner, atomulykker og matvarekriser finner vi de høyeste tallene blant de eldste. For terroraksjoner og atomulykker er også det største utslaget mellom den eldste og den yngste aldersgruppen. 24

2.5 Krisebevissthet Temaet krisebevissthet er kartlagt gjennom spørsmålet: Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte? Ofte Av og til Sjelden eller aldri Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 70 jan.02 aug.02 jan.03 okt.04 sep.06 Figur 18. Andelen som tenker på at kriser kan inntreffe. Andelene er gitt i prosent. Tallene fra tidligere målinger har antydet en generell nedgang i den generelle krisebevisstheten i befolkningen. I årets måling forsterkes dette inntrykket gjennom en markant økning i andelen som sier at de sjelden eller aldri tenker på at de selv eller familien deres kan bli berørt av en krise. Bakgrunnstall viser at kvinner gir et høyere uttrykk for krisebevissthet enn menn, og at eldre har en høyere krisebevissthet enn de yngre. En større krisebevissthet registreres også for Nord-Norge i forhold til resten av landet. 25

Til de personene som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en større hendelse eller krise (339 personer), stilte vi følgende oppfølgingsspørsmål: Er det noen spesiell type hendelse du tenker på? Det var mulig å oppgi flere hendelser på dette spørsmålet. Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykke Store kollektivtransportulykker Industri- eller transportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Fugleinfluensa/global epidemi Annet Ikke sikker 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 jan.02 aug.02 jan.03 okt.04 sep.06 Figur 19. Krisebevissthet knyttet til hendelser. Andel som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av ulike hendelser. Andelene er angitt i prosent. Årets måling bekrefter at store ulykker innen kollektivtransporten fortsatt står i en særstilling i befolkningens krisebevissthet, selv om tilbakegangen er relativt stor sett i forhold til første måling. Av bakgrunnstallene går det frem at den yngste aldersgruppen tenker mye oftere på denne typen hendelser enn den eldste aldersgruppen. Den markerte økningen i forrige måling over de som tenker på terror holder seg stabil i årets måling. Av bakgrunnstallene går det fram at denne andelen ligger høyt i Oslo (49 prosent), faktisk høyere enn tallene for kollektivtransportulykker (31 prosent). 26

3 Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap 3.1 Tiltro til myndighetenes krisehåndtering Følgende spørsmål er stilt i alle seks målinger: Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe? Det ble spurt om de samme typer kriser som i spørsmålet om trussel- og risikovurdering dvs. ti forskjellige hendelser, inklusive en ny hendelse som det kun er spurt om i september (fugleinfluensa/global epidemi). Svarene må tolkes i lys av at utfordringene i krisehåndteringen vil være svært forskjellig mellom de ulike hendelsene. Befolkningens tiltro til myndighetens mestring kan for eksempel forventes å være lavere for en atomulykke og krig enn for andre hendelser. Store kollektivtransportulykker Naturkatastrofer Industri- eller transportulykker Store forurensninger Terroraksjoner Atomulykke Sammenbrudd i el./tele/data Matvarekrise Krig på norsk jord Fugleinfluensa/global epidemi 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06 Figur 20. Andel av befolkning som har tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike typer kriser på en svært eller nokså god måte. Andelene er angitt i prosent. Figuren viser at det er en relativt stor stabilitet i befolkningens vurdering av myndighetenes evne til å mestre de ulike hendelsene gjennom de årene som undersøkelsen er foretatt. Generelt er befolkningens tiltro til myndighetenes mestring av en atomulykke og krig lavere enn de andre hendelsene, men dette må ses i lys av at utfordringene ved slike hendelser vil være spesielt store og forskjellige fra de andre hendelsene. Tiltroen til myndighetenes mestringsevne er fortsatt meget høy for samferdselsulykker (86 prosent) og naturkatastrofer (81 prosent), lavest for krig på norsk jord (38 prosent) og 27

atomulykke (36 prosent). Befolkningen har også meget høy tiltro til myndighetenes evne til å håndtere en stor industri- eller transportulykke (80 prosent). I bakgrunnstallene finner vi denne gangen visse utslag etter alder og utdanning, delvis også kjønn og bosted. Når det gjelder kjønn, har kvinner noe høyere tiltro til myndighetenes mestring av terroraksjoner og forurensninger enn menn. Når det gjelder mestring av krig, finner vi denne gangen ingen forskjell mellom menn og kvinner. Alderseffekter gjør seg gjeldende for alle typer kriser det er spurt om med unntak for terror og sammenbrudd i el-tele-data. Eldre er til dels betydelig mer kritiske enn de unge. Det er også et gjennomgående trekk at personer med høy utdanning har høyere tillit til myndighetenes krisehåndteringsevne enn personer med lav utdanning. Det gjelder i forhold til terroraksjon, naturkatastrofe, samferdselsulykker og store forurensninger. Mellom landsdelene finner vi denne gangen relativt små variasjoner i tallene. De største utslagene gjelder mestring av atomulykke og krig, der tiltroen er noe høyere i Nord-Norge enn i andre landsdeler. 3.2 Samlet inntrykk av kriseberedskap Spørsmålet om befolkningens samlete inntrykk av dagens beredskap lød: Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser? Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Mindre godt inntrykk Dårlig inntrykk Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 sep.06 Figur 21. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Andelene er angitt i prosent. Tre av fire har alt i alt et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. Det er flere kvinner enn menn som alt i alt har et nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. De som er mellom 30 39 år mener alt i alt at dagens beredskap er nokså god sammenlignet med de som er 40 år eller eldre. 28

Spørsmålet om befolkningens samlete inntrykk av dagens beredskap er stilt i alle seks omganger av beredskapsbarometeret: Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Mindre godt inntrykk Dårlig inntrykk Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06 Figur 22. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Andelene er angitt i prosent. Det må sies å være et godt inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Det gode inntrykket har økt og vært stabilt siden august 2003. Tallene stemmer godt overens med tallene for tillit til myndighetenes evne til å håndtere enkelthendelser, som også ligger høyt for flere typer hendelser. 29

4 Kriseadferd 4.1 Kanalvalg i krise Spørsmålet om informasjonskanal ved en krise er stilt fire ganger: På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Det ble lest opp aktuelle kanaler og bedt om inntil to svar fra hver respondent. I årets rapport er hjemmeside på internett og e-post slått sammen til én kategori: Internett. Riksdekkende TV Riksdekkende radio Lokal- eller regionalavis Lokal/regional TV og radio Telefonmelding/tekstmelding Riksavis E-post Internett Annet Ikke sikker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 Figur 23. Befolkningens mening om hvordan informasjon fra myndighetene best kan nå dem. To svar mulig. Andelene er angitt i prosent. Tallene fra alle fire målinger viser ganske klart hva som vil være viktige informasjonskanaler ved en krise. Både riksdekkende TV og radio står frem som store og viktige informasjonskanaler med bred dekning. For den siste målingen i er det en fortsatt økning i andelen som anser denne kanalen som viktigst. For de under 30 år kommer riksdekkende radio lenger ned på prioriteringslisten, mens for de over 50 år framstår riksdekkende radio som den viktigste kanalen sammen med riksdekkende TV. For øvrig prioriterer menn riksdekkende radio høyere enn kvinner. Hvis det skal gis informasjon gjennom trykte medier, fremstår lokal- og regionalavisene som viktigere enn de riksdekkende avisene i de første 3 målingene dette punktet var med i undersøkelsen. I den siste målingen jevnes denne forskjellen noe ut. For den yngste aldersgruppen er riksaviser et viktigere kanalvalg enn lokalaviser. 31

Vedlegg 1: Barometeroversikt temaer og spørsmål Barometeroversikt - temaer og spørsmål Tema/dimensjon Type spørsmål Måletidspunkt Trusselvurdering /risikovurdering V02 H02 V03 H03 H04 H06 Batteri - for 10 kriser X X X X X X Den mest sannsynlige hendelsen X X X X X Krisebevissthet Generell krisebevissthet (hvor ofte du tenker på) X X X X X Krisebevissthet knyttet til hendelser X X X X X Terrorisme Mest sannsynlige form - ABC X X X X Samfunnssikkerhet Mestring av svikt i strøm, vann, tele og mat X X X Sannsynlighet for forurensning av drikkevann X X Reaksjonstid etter strømbrudd før det oppsøkes informasjon X Informasjonsadferd etter strømbrudd X Strømsparing - gjennomførte og planlagte tiltak X Strømsparing - motiver/årsaker (risikokommunikasjon fra myndighetene) X Strømsparing - viktige informasjonskilder (risikokommunikasjon fra myndighetene) X Tilgang til oppvarmingskilder i husstandene X X Endring i klima X Fugleinfluensa/global epidemi X Beredskapsadferd Informasjonssøk, lagring, reisevaner, fysisk forebygging X X X X X Kjennskap til nærmeste tilfluktsrom X Informasjonsbehov Mottak av informasjon fra offentlige myndigheter X X Mottak av informasjon fra kommunen X Behov for mer informasjon X Aktuelle informasjonsområder X Kriseadferd Kanalvalg i krise X X X X Informasjonsadferd i krise - aktør X X X X Interesse for deltakelse i hjelpearbeid X Tillit/mestring Myndighetenes krisehåndtering - batteri 10 kriser X X X X X X Samlet inntrykk av kriseberedskap X X X X X X Samlet inntrykk av lokalt beredskapsarbeid X X Lokal mestring av hendelser X Holdning til tiltak Holdning til økt kontroll og overvåking X Bakgrunnsvariabler Kjønn X X X X X X Alder X X X X X X Utdanning X X X X X X Antall personer i husstanden X X X X X X Barn i husstanden X X X X X X Region X X X X X X Kommunestørrelse X X X X X Yrkesaktivitet X X X X X X 33

Vedlegg 2: Spørreskjema og hovedresultater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: NASJONALT BAROMETER FOR BEREDSKAPSINFORMASJON LANDSOMFATTENDE BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko 1. Jeg skal nå lese opp noen hendelser som kan inntreffe. Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5 10 årene? a) Terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 8 % 10 % 11 % 12 % 12 % 13 % En viss 42 % 46 % 51 % 49 % 52 % 53 % Liten/ingen 49 % 44 % 37 % 39 % 35 % 32 % Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 b) Naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 29 % 30 % 33 % 38 % 22 % 39 % En viss 44 % 44 % 42 % 42 % 41 % 35 % Liten/ingen 26 % 25 % 25 % 20 % 36 % 26 % Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 35

c) En atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 8 % 9 % 7 % 7 % 6 % 5 % En viss 41 % 44 % 43 % 37 % 32 % 28 % Liten/ingen 49 % 45 % 48 % 54 % 61 % 66 % Ikke sikker 3 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 d) Store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv.? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 36 % 35 % 34 % 31 % 34 % 23 % En viss 49 % 50 % 48 % 49 % 50 % 53 % Liten/ingen 14 % 14 % 16 % 19 % 16 % 24 % Ikke sikker 1 % 1 % 2 % 1 % 0 % 0 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 e) Store forurensninger som truer helse eller miljø? (oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv.) Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 20 % 23 % 27 % 26 % 24 % 21 % En viss 50 % 52 % 49 % 50 % 50 % 47 % Liten/ingen 30 % 25 % 23 % 24 % 26 % 31 % Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 f) Omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 9 % 12 % 11 % 15 % 14 % 12 % En viss 35 % 40 % 37 % 44 % 37 % 36 % Liten/ingen 54 % 46 % 51 % 40 % 48 % 50 % Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 2 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 36

g) Krig på norsk jord? KRIG = MOBILISERING OG BRUK AV MILITÆRE STYRKER MOT EN YTRE FIENDE PÅ NORSK JORD Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % En viss 9 % 8 % 8 % 7 % 6 % 4 % Liten/ingen 90 % 91 % 90 % 92 % 93 % 94 % Ikke sikker 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 h) Matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Stor 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 % En viss 28 % 29 % 29 % 26 % 26 % 24 % Liten/ingen 65 % 65 % 65 % 68 % 69 % 71 % Ikke sikker 1 % 0 % 2 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 i) Store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun stilt i 2004 og. Oktober 2004 September Stor 17 % 15 % En viss 58 % 55 % Liten/ingen 24 % 28 % Ikke sikker 1 % 1 % Antall spurte 999 1000 j) Fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Punkt j) er ikke stilt i tidligere beredskapsbarometer. September Stor 8 % En viss 42 % Liten/ingen 49 % Ikke sikker 0 % Antall spurte 999 37

2. Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte tenker du på det? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 Oktober 2004 September Ja, ofte 7 % 7 % 10 % 6 % 5 % Ja, av og til 39 % 38 % 36 % 38 % 29 % Nei, sjelden eller aldr 54 % 54 % 53 % 56 % 66 % Ikke sikker 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % Antall spurte 1000 1000 1000 999 1000 Hvis svar på spørsmål 2 er «Ja, ofte» eller «Ja, av og til» 3. Er det noen spesielle type hendelser du tenker på? Merk! I spørsmål 4 var det mulig å oppgi flere hendelser. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. Januar 2002 August 2002 Januar 2003 Oktober 2004 September Terroraksjoner i Norge/ 13 % 8 % 14 % 24 % 24 norske havområder Naturkatastrofe 13 % 15 % 19 % 13 % 11 Atomulykke med radioaktivt 5 % 5 % 6 % 2 % 4 nedfall Stor ulykke med tog, fly, båt 45 % 38 % 37 % 41 % 38 Store forurensninger 6 % 8 % 9 % 4 % 3 Omfattende sammenbrudd i 5 % 1 % 3 % 2 % 1 el./tele/data Krig på norsk jord 3 % 3 % 7 % 2 % 1 Matvarekrise 4 % 1 % 2 % 3 % 2 Store industri- eller transportulykker 8 % 1 som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende Annet 8 % 9 % 15 % 6 % 15 Nei, ikke noe spesielt/ikke 25 % 28 % 20 % 19 % 22 sikker Antall spurte 461 451 461 438 339 4. Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5 10 årene? Spørsmål 4 er kun stilt i august 2002 og i årets beredskapsbarometer. August 2002 September Stor 4 % 6 % En viss 20 % 17 % Liten/ingen 73 % 76 % Ikke sikker 2 % 1 % Antall spurte 1000 1000 38

Kanalvalg i krise 5. På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 5 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. August 2002 August 2003 Oktober 2004 September Lokal eller regionsavis 37 % 26 % 29 % 21 % Riksavis 14 % 10 % 10 % 15 % Lokal eller regionale radio/tv-sendinger 24 % 19 % 20 % 15 % Riksdekkende radio 35 % 43 % 37 % 37 % Riksdekkende TV 51 % 55 % 53 % 63 % Hjemmeside på internett 3 % 4 % 20 % E-post 6 % 8 % * Telefonmelding (tekstmelding) 19 % 26 % 19 % 22 % Annet (se vedlegg) 2 % 2 % 3 % 0 % Ikke sikker 0 % 0 % 1 % 1 % Antall spurte 1000 1000 999 1000 * I var kategoriene hjemmeside på internett og e-post slått sammen til én kategori, kalt Internett. Tillit til myndighetenes krisehåndtering 6. Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe: a) Myndighetenes håndtering av terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 8 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % Nokså godt 46 % 42 % 43 % 44 % 53 % 50 % Mindre godt 27 % 30 % 27 % 29 % 23 % 29 % Dårlig 13 % 15 % 17 % 15 % 13 % 12 % Ikke sikker 6 % 6 % 7 % 4 % 4 % 2 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 b) Myndighetenes håndtering av naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 19 % 12 % 14 % 15 % 21 % 14 % Nokså godt 60 % 61 % 59 % 66 % 60 % 63 % Mindre godt 13 % 17 % 17 % 13 % 12 % 16 % Dårlig 5 % 7 % 6 % 4 % 5 % 5 % Ikke sikker 3 % 3 % 5 % 2 % 2 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 39

c) Myndighetenes håndtering av en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 6 % 3 % 3 % 5 % 5 % 4 % Nokså godt 28 % 30 % 24 % 36 % 31 % 37 % Mindre godt 34 % 35 % 36 % 36 % 34 % 37 % Dårlig 26 % 27 % 30 % 20 % 25 % 18 % Ikke sikker 6 % 5 % 7 % 3 % 5 % 4 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 d) Myndighetenes håndtering av store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt, osv.? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 19 % 17 % 17 % 17 % 26 % 23 % Nokså godt 60 % 61 % 60 % 65 % 60 % 63 % Mindre godt 13 % 15 % 17 % 15 % 8 % 10 % Dårlig 5 % 5 % 6 % 4 % 4 % 3 % Ikke sikker 2 % 2 % 4 % 2 % 3 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 e) Myndighetenes håndtering av store forurensninger som oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 9 % 6 % 7 % 9 % 16 % 18 % Nokså godt 52 % 51 % 49 % 56 % 53 % 56 % Mindre godt 24 % 28 % 28 % 26 % 20 % 19 % Dårlig 10 % 11 % 12 % 8 % 8 % 5 % Ikke sikker 5 % 4 % 4 % 2 % 3 % 1 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 f) Myndighetenes håndtering av omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 13 % 9 % 10 % 11 % 17 % 12 % Nokså godt 55 % 56 % 53 % 55 % 48 % 57 % Mindre godt 19 % 20 % 22 % 24 % 20 % 23 % Dårlig 9 % 11 % 10 % 8 % 10 % 7 % Ikke sikker 4 % 4 % 4 % 3 % 5 % 2 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 40

g) Myndighetenes håndtering av krig på norsk jord? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 9 % 4 % 5 % 7 % 7 % 10 % Nokså godt 31 % 31 % 31 % 36 % 31 % 30 % Mindre godt 27 % 29 % 27 % 26 % 25 % 29 % Dårlig 25 % 27 % 27 % 24 % 29 % 24 % Ikke sikker 8 % 8 % 10 % 7 % 8 % 7 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 h) Myndighetenes håndtering av en matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt 15 % 11 % 11 % 15 % 18 % 14 % Nokså godt 55 % 57 % 54 % 57 % 51 % 57 % Mindre godt 19 % 21 % 19 % 19 % 16 % 20 % Dårlig 8 % 9 % 10 % 7 % 10 % 8 % Ikke sikker 3 % 4 % 5 % 3 % 5 % 2 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 i) Myndighetenes håndtering av store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun med i 2004 og. Oktober 2004 September Svært godt 20 % 19 % Nokså godt 60 % 66 % Mindre godt 11 % 10 % Dårlig 4 % 3 % Ikke sikker 5 % 2 % Antall spurte 999 1000 j) Myndighetenes håndtering av fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Punkt j) er kun stilt i. September Svært godt 16 % Nokså godt 55 % Mindre godt 19 % Dårlig 7 % Ikke sikker 2 % Antall spurte 1000 41

7. Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Har du et LES OPP Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004 September Svært godt inntrykk 5 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % Nokså godt inntrykk 61 % 62 % 59 % 67 % 65 % 67 % Mindre godt inntrykk 24 % 23 % 22 % 22 % 20 % 19 % Dårlig inntrykk 5 % 6 % 8 % 6 % 5 % 4 % Ikke sikker 5 % 4 % 5 % 3 % 3 % 2 % Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000 8. Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg: September Helt enig 47 % Delvis enig 42 % Delvis uenig 10 % Helt uenig 2 % Antall spurte 1000 Hvis svar på spørsmål 8. er «Helt enig» eller «Delvis enig»: 9. På hvilke måter tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 9 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. September Varmere klima 52 % Kaldere klima 1 % Mer nedbør 26 % Mindre nedbør 2 % Mildere vintre 37 % Kaldere vintre 2 % Perioder med ekstremvær 43 % Mer ustabilt vær 28 % Andre måter 1 % Ikke sikker 1 % Antall spurte 881 42

Bakgrunnsvariabler: Kjønn September Mann 49 % Kvinne 51 % Antall spurte 1000 Alder September Under 30 år 23 % 30-39 år 19 % 40-49 år 17 % 50+ år 40 % Antall spurte 1000 Hvor mange års utdanning utover grunnskolen har du? Utdanning September Ingen 6 % 1-3 år 29 % 4-6 år 37 % Flere enn 6 år 27 % Antall spurte 1000 Hvor mange personer er det i husstanden din? Noter antall Personer i husstanden September 1 person 16 % 2 personer 33 % 3 personer 14 % 4 personer 23 % 5 eller flere personer 14 % Antall spurte 1000 Er det barn under 18 år i husstanden, i tilfelle hvor mange? Barn September Ingen 45 % 1 barn 21 % 2 barn 24 % 3 barn 8 % 4 barn 2 % 5 barn eller flere 0 % Antall spurte 1000 43

Hva er din hovedbeskjeftigelse? Hovedbeskjeftigelse September Yrkesaktiv 69 % Student, skoleelev 9 % Trygdet, pensjonist 18 % Hjemmeværende 3 % Antall spurte 1000 Hvilket fylke bor du i? Fylke September Finnmark 1 % Troms 4 % Nordland 5 % Nord-Trøndelag 3 % Sør-Trøndelag 6 % Møre og Romsdal 5 % Sogn og Fjordane 2 % Hordaland 10 % Rogaland 8 % Vest-Agder 4 % Aust-Agder 2 % Telemark 3 % Vestfold 5 % Buskerud 6 % Oppland 5 % Hedmark 4 % Østfold 5 % Akershus 10 % Oslo 12 % Antall spurte 1000 44

Fordeling på regioner Fylke September Nord-Norge 10 % Midt-Norge 14 % Vestlandet 20 % Østre Østland 35 % Vestre Østland 9 % Oslo 12 % Antall spurte 1000 Regionsinndeling: Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Vestlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Østre Østland: Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Østfold og Akerhus Vestre Østland: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Oslo: Oslo 45

Rapport Postboks 2014 3103 Tønsberg Telf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no HR-2119 ISBN 978-82-7768-100-9 April 2007