DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder den som yter rettslig bistand uten å være advokat. (2) Når rettslig bistand ytes som ledd i annen virksomhet eller som ledd i utøvelsen av en annen profesjon eller et annet yrke, vil de regler som ellers gjelder for virksomheten, profesjonen eller yrket gå foran bestemmelsene i lovens del IV. Merknader: Lovens del IV gjelder for andre enn advokater når disse yter rettslig bistand. Rettslig bistand er definert i 2 bokstav d. Til første ledd Bestemmelsen i [adgangen til å yte rettslig bistand] åpner for at enhver kan yte rettslig bistand, både betalt og ubetalt, som del av annen virksomhet eller som en selvstendig virksomhet. For eksempel kan revisorer, regnskapsførere og arkitekter yte rettslig bistand som del av sin virksomhet. Bestemmelsen åpner for at jurister og andre kan etablere selskap, enkeltpersonforetak mv., som tilbyr rettslig bistand. Bestemmelsen åpner ikke for at enhver har adgang til å yte rettslig bistand i form av sakførsel for domstolene, og regulerer ingen endring av det såkalte prosessmonopolet. Tvisteloven og straffeprosessloven gir regler om hvem som kan føre saker for domstolene. Se nærmere om adgangen for andre enn advokater til å være prosessfullmektig i utvalgets vurderinger av og merknadene til forslag til endringer i tvisteloven 3-3. Personer som har blitt ilagt forbud etter [forbud mot å yte rettslig bistand] kan ikke yte rettslig bistand. Personer som har blitt fratatt advokatbevilling, kan i utgangspunktet yte rettslig bistand etter lovens del VI, med mindre Advokatsamfunnet eller Advokatnemnda har nedlagt forbud mot dette etter [tap av advokatbevilling] femte ledd. Til andre ledd Når andre enn advokater yter rettslig bistand, og dette skjer som ledd i en annen type virksomhet, profesjon eller et annet yrke, vil de særlige reguleringene som gjelder på denne virksomhetens område komme til anvendelse. Dette kan for eksempel være lovgivning, 1
rammevilkår eller etiske regler innenfor det aktuelle området. Med «annen type virksomhet» mv. menes at den rettslige bistanden er del av en annen type virksomhet, og ikke i seg selv er hovedgeskjeften i form av et eget «juristforetak» eller lignende. Bruk av tittel, yrkesbetegnelser mv. (1) Bare den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap kan bruke tittelen jurist. (2) Personer med godkjent utenlandsk juridisk utdannelse som tilsvarer juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap, kan oppgi sin utenlandske tittel. Det skal fremgå at tittelen ikke er norsk. For foretaksnavn kommer foretaksnavneloven til anvendelse. (3) Ingen må uriktig benytte tittel, yrkesbetegnelse, foretaksnavn eller lignende, som utad kan gi inntrykk av at vedkommende er advokat eller jurist, eller gi uriktig inntrykk av at vedkommende har en annen offentlig godkjent utdannelse. 1 (4) Den som uriktig utgir seg for å være jurist, kan straffes etter straffeloven 2005 165. (5) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om hvilke titler som er beskyttet etter loven. (6) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om adgangen til å benytte tittel jurist for utenlandske personer. Merknader: Det følger av [bruk av advokattittelen] at «advokat» er en beskyttet tittel og at det bare er den som har advokatbevilling, som kan bruke tittelen advokat. Videre er titler som angir utdannelse beskyttet, jf. universitets- og høgskoleloven 3-2. «Jurist» er en betegnelse på en person med kvalifisert juridisk utdannelse, norsk juridiske embetseksamen,[ cand.jur.-grad] eller norsk mastergrad i rettsvitenskap, som er grader som nyter beskyttelse etter universitetsog høgskoleloven 3-2. Bestemmelsen i [bruk av tittel, yrkesbetegnelser mv.] første ledd oppstiller i tillegg en regel om at tittelen «jurist» er beskyttet. Bestemmelsen gjelder for fysiske personer og deres bruk av tittel og andre uttrykk for kvalifikasjoner, og for juridiske personer ved uttrykk for kvalifikasjoner. For foretaksnavn gjelder bestemmelsen i foretaksnavneloven 2-3, om at et foretaksnavn ikke må være egnet til å villede. Det fremgår av [organisering av advokatforetak] fjerde ledd at ordet «advokat» skal fremgå av foretaksnavnet til et advokatforetak og at andre foretak enn advokatforetak kan ikke bruke ordet «advokat» i sitt foretaksnavn. 1 Foretaksloven 2-3 «Et foretaksnavn må ikke være egnet til å villede». Nevner dette i merknadene eventuelt. 2
Tittelen «jurist» har et avgrenset innhold og er en beskyttet tittel, jf. første ledd første punktum. Bruk av ordet «jurist» i foretaksnavn vil derfor i utgangspunktet anses å være villedende for foretak som ikke tilbyr tjenester eller lignende fra jurister. For øvrig vil bruken av foretaksnavn være underlagt vurderinger etter foretaksnavneloven 2-3 og øvrige bestemmelser i foretaksnavneloven. Personer med annen offentlig godkjent juridisk utdannelse enn gradene juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap kan oppgi dette i sin tittel, yrkesbetegnelse eller lignende, men kan ikke i denne sammenhengen benytte ordet jurist eller gi et inntrykk som vil være i strid med bestemmelsens tredje ledd. Personer med godkjent utenlandsk juridisk utdannelse som tilsvarer juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap, kan oppgi sin utenlandske tittel. Tittelen skal angis på det språket i landet der tittelen nyter beskyttelse, og det skal fremgå klart at tittelen ikke er norsk. Uriktig bruk vil være å bruke ordet «jurist» i en tittel, enten alene eller sammensatt med andre ord. Det vil også være uriktig bruk når man benytter allerede sammensatte ord, som for eksempel «politijurist», dersom vedkommende ikke innehar en slik stilling. Forbudet mot å benytte en tittel innebærer både muntlig og skriftlig bruk av titler. Bestemmelsen retter seg mot all type bruk, og gjelder både ved uformell og formell kontakt og korrespondanse med andre. Et opplagt eksempel vil være å benytte uriktig tittel i en signatur på et brev eller i en e-post. Bestemmelsen omfatter også uformell kommunikasjon med potensielle kunder, for eksempel i forbindelse med avtale om et møte. Videre vil bruk at tittelen i forbindelse med markedsføring være omfattet av bestemmelsen. Forbudet mot å gi uriktig inntrykk av at man er jurist eller advokat, innebærer at det heller ikke på annen måte enn ved å benytte selve tittelen, kan gis et inntrykk som publikum kan oppfatte som om vedkommende er advokat eller jurist, når dette ikke er tilfellet. Det vil være misvisende å bruke konkrete juridiske stillingsbeskrivelser eller yrkesbetegnelser når vedkommende ikke har en slik stilling eller et slikt yrke. Dette gjelder selv om vedkommende i utgangspunktet er kvalifisert. Både for jurister og personer som ikke er jurister bør det imidlertid være rom for å bruke mer generelle eller vanlige stillingsbeskrivelser, som for eksempel «rådgiver», «seniorrådgiver», «rettslig rådgiver» eller «juridisk rådgiver», så lenge dette ikke er egnet til forveksling eller å gi et uriktig inntrykk av kvalifikasjoner. For eksempel vil dette kunne ivaretas ved at stillingsbeskrivelsen angis i kombinasjon med opplysning med hvor vedkommende er rettslig rådgiver eller innenfor hvilken virksomhet. En slik løsning vil ivareta både hensynet til det rettsøkende publikum og hensynet til at tjenesteyteren har et behov for å kunne identifisere og markedsføre sine tjenester. Hvorvidt det er gitt et uriktig inntrykk, vil være knyttet til om det er skapt et inntrykk av at man besitter en kompetanse man ikke har. Uttrykket «å gi inntrykk av» kan for eksempel omfatte bruk av en virksomhetsbeskrivelse som klart knyttes til bestemte faglige kvalifikasjoner, eller manifesteres i beskrivelse i annonser eller i annen markedsføring. 3
Forbudet mot å gi uriktig inntrykk av at vedkommende er jurist eller advokat omfatter både å gi uriktig informasjon og å holde tilbake informasjon. Forbudet mot uriktig bruk av tittel eller at man på annet måte gir uriktig inntrykk av kvalifikasjoner, gjelder både overfor næringsdrivende og forbrukere. Misbruk av tittel vil kunne straffes i medhold av straffeloven [2005] 165. For øvrig gjelder markedsføringslovens regler for personer og virksomheter som yter rettslig bistand etter lov del IV, og som dermed vil være underlagt markedsføringslovens tilsyns- og sanksjonsregime. I enkelte av forbudsbestemmelsene i markedsføringsloven er det et vilkår at villedende markedsføring har vært «egnet til å påvirke til å treffe en økonomisk beslutning som han ellers ikke ville ha truffet». I [bruk av tittel mv.] er det ikke oppstilt et tilsvarende vilkår, og det skal derfor mindre til for at forbudet i [bruk av tittel mv.] slår inn enn for at enkelte av markedsføringslovens forbudsbestemmelser, og dermed markedsføringslovens tilsyns- og sanksjonsapparat kommer til anvendelse. Det er inntatt en forskriftshjemmelen i bestemmelsens siste ledd, som åpner for en nærmere regulering av bruken av tittelen jurist for utenlandske personer med juridisk utdannelse, blant annet ved behov for nærmere regulering i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Forbud mot å yte rettslig bistand Statens sivilrettsforvaltning kan forby en person å yte rettslig bistand etter [adgangen til å yte rettslig bistand] når vedkommende yter rettslig bistand på en uforsvarlig måte og det er utilrådelig at vedkommende fortsetter å yte slik bistand. Forbud mot å yte rettslig bistand kan ilegges for en bestemt tid på inntil fem år. Forbudet kan begrenses til å gjelde en bestemt type rettslig bistand. Merknader: Bestemmelsen gjelder den som yter rettslig bistand etter [adgangen til å yte rettslig bistand], både når rettslig bistand ytes som ledd i næringsvirksomhet og til forbrukere, og både når bistand ytes mot vederlag og uten å motta vederlag. Kapitlet og bestemmelsen gjelder andre enn advokater som yter rettslig bistand, og det kan ikke fattes vedtak overfor advokater etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen retter seg bare mot fysiske personer. Når det er fattet vedtak som forbyr en person å yte rettslig bistand, kan vedkommende ikke la andre utøve slik virksomhet for seg. Vedkommende kan heller ikke utøve slik virksomhet for andre. Adgangen til å forby personer å yte rettslig bistand er ment som en sikkerhetsventil for de tilfellene hvor det er behov for å beskytte samfunnet eller den enkelte mot personer som 4
opptrer uforsvarlig. Utgangspunktet er at enhver kan yte rettslig bistand. Derfor bør terskelen for å forby en person å yte rettslig bistand være høy, og det bør være tungtveiende grunner som taler for at det fattes vedtak om forbud mot å yte rettslig bistand. Det vil for eksempel være tungtveiende grunner dersom personen har opptrådt uforsvarlig ved å gi råd som er feil og som har store konsekvenser for mottakeren av rådene. Uforsvarlig opptreden vil kunne omfatte både aktive handlinger og unnlatelser. Det er ikke et vilkår at vedkommende har gjort seg skylding i straffbar handling, men hvis det er begått et lovbrudd i sammenheng med den rettslige bistanden, vil dette være relevant for vurderingen av om personene har opptrådt uforsvarlig. Det vil kunne være av betydning om mottakeren av bistanden har blitt påført tap eller annen skade, og i denne sammenheng om den som yter bistanden har tatt stor risiko i forbindelse med bistanden. Ved vurderingen av om det vil være utilrådelig å la vedkommende fortsette å yte rettslig bistand, skal det ses hen til om samfunnet og den enkelte bør beskyttes mot personer eller tjenesteytere som opptrer uforsvarlig på en slik måte som i den aktuelle saken. Dersom et forbud mot å yte rettslig bistand medfører at personen blir avskåret fra sitt levebrød eller at vedkommende ikke lenger kan nyttiggjøre seg sin utdannelse, bør dette vurderes opp mot hensynet til å beskytte samfunnet og den enkelte. Det er uforsvarlig opptreden ved eller i tilknytning til utøvelsen av rettslig bistand som vil være grunnlaget for et forbud. Det vil normalt være forhold i tilknytning til vedkommende sin virksomhet, stilling eller aktivitet som vil være relevant for vurderingen. Forhold som ikke har tilknytning til selve virksomheten el., vil kunne være relevant hvis det for eksempel slik at vedkommende gjentatte ganger her begått underslag, bedrageri eller lignende. En straffedom uten betydning for om personen er egnet til å yte rettslig bistand vil som utgangspunkt ikke være relevant. Adgangen til å forby utøvelse av rettslig bistand ligger hos Statens sivilrettsforvaltning. Vedtak om forbud mot å yte rettslig bistand er et enkeltvedtak. Forvaltningslovens regler 2 kommer til anvendelse, herunder saksbehandlingsregler og regler om domstolsprøving. Med henvisning til det offentligrettslige forfølgningsprinsipp, vil Statens sivilrettsforvaltning uten at det foreligger en klage, varsel eller lignende kunne vurdere om det skal ilegges forbud etter [forbud mot å yte rettslige bistand ]. I praksis antas det at varsel, melding eller lignende kommer fra publikum, og at Statens sivilrettsforvaltning på denne bakgrunn foretar en vurdering etter forbudsbestemmelsen. Det vil være opp til forvaltningens skjønn både å vurdere om vilkårene er oppfylt og om forbud skal ilegges. Forbud kan ilegges for en bestemt tid innenfor fem år. Etter bestemmelsen kan det ilegges forbud mot at en person utøveren bestemt type rettslig bistand. Statens sivilrettsforvaltning kan ilegge forbud på et avgrenset område dersom hensynene til å beskytte den enkelte og samfunnet ivaretas tilstrekkelig på denne måten. 2 [Ventende proposisjonen etter sanksjonsutvalgets NOU 2003:15 Fra bot til bedring er til behandling, hvor det vurderes foreslått spesielle saksbehandlingsregler] [eventuelt også bevisregler] 5
Tap av retten til å drive juridisk tjenesteyting vil også kunne idømmes som rettighetstap i medhold av straffeloven [2005] 56 under en straffesak. Den foreslåtte bestemmelsen endrer ikke adgangen til å idømme rettighetstap. Er en person idømt rettighetstap, vil imidlertid behovet for å fatte forvaltningsvedtak om samme spørsmål, falle bort. 6