Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT
Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen... Harstad kommune 05-09... Innledning... 3 Historisk tilbakeblikk på elgforvaltninga i Harstad kommune... 4 Tabell for forvaltningsmål «gamle Harstad»... 6 Kommentarer til de ulike forslag (90)... 7 Konklusjon Harstad:... 9 Tabell for forvaltningsmål for Sandsøya.... 0 Kommentarer til de ulike forslag (Sandsøya)... Konklusjon Sandsøy:... 3 Ordliste:... 4 Vedlegg:... 5 Figur : Slaktevektutvikling av kalv for alle vald uten Sandsøya.... 5 Figur 3: Slaktevektutvikling av ungdyr for alle vald uten Sandsøya.... 5 Figur 4: Bestandsutvikling for 903 (uten Sandsøya) med parameterne sett-elg/jegerdagsverk og sett ku/okse.... 6 Figur 5: Bestandsutvikling for 903 (uten Sandsøya) med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten).... 6 Figur 6: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett-elg/jegerdag og sett ku/okse.... 7 Figur 7: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten).... 7 Figur 8: Slaktevektutvikling på kalv for Sandsøy- 4 år.... 8 Figur 9: Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy... 8 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side
Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-0-0-0-34) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Direktoratet for Naturforvaltning ga i november 009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål:. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester.. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 3
Historisk tilbakeblikk på elgforvaltninga i Harstad kommune Harstad kommune er en forholdsvis ny elgkommune og elgjakta startet i 985. Da ble det tildelt én elg til vald Storvatnet (valdet lå i området ved Storvann Sør og mot Nordvika). Etter dette gikk etableringen av elgvald rundt om i kommunen forholdsvis fort: ÅR Navn på elgvald 986 Gausvik elgvald og Tennvassåsen/Sørli elgvald 987 Leikvik/Halsebø elgvald 990 Harstad Nord elgvald 99 Harstad Sør elgvald 99 Trondenes Fort elgvald 99 Oldra/Forhamn elgvald 996 Sandtorg/Haukebø/Årbogen elgvald 996 Kila/Breivika elgvald og Vågen/Kilhus elgvald 004 Indre Grytøy elgvald 008 Dale elgvald 006 Sandsøy elgvald 0 04 04 Akkarnes/Dypingen elgvald Kolsland elgvald Tendringan elgvald (gamle Sandsøy fort) Valdsammensetningen har forandret seg med årene og i 04 ble det tildelt elg til 4 vald i Harstad kommune. Kommunen har godkjente bestadsplanområder som til sammen omfatter 7 vald. Sandsøyvaldet har fått godkjent bestandsplan av kommunen for 3 år (04 til og med 06) og det tildeles årlig elg direkte til 7 vald. Harstad kommune vurderer valdstrukturen som god. Kravet til minstearealet for fellingstillatelse på elg var i 985 på 5 000 dekar og ble redusert i 99 til 0 000 dekar. I 996 ble arealkravet redusert til 6 000 dekar for å redusere problemet med byelg og i 006 ble minstearealet redusert til dagens nivå på 5 000 dekar. Sandsøy elgvald hadde et minsteareal på 000 dekar fram til 03 da dette ble redusert til 400 dekar. Totalt tellende areal for tildeling av elg i Harstad kommune(903) er på 54 980 dekar. For elgjaktsesongen 04 har Sandsøyvaldet fått godkjent bestandsplan for 3 år med ei totalfelling på 0 elg. Det er godkjent nye vald på Sandsøya, Kolsland og Tendringan elgvald og det er tildelt fellingsløyve for 58 elg for 04. Jakttiden for elg er godkjent forlenget av Troms fylkeskommune på Sandsøya til 3. desember. Denne utvidede jakttiden gjelder i 3 år (04 06). Harstad kommune planlegger å ta ei ny helikoptertelling på Sandsøya våren 05 som et tiltak for å se om elgbestanden går ned. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 4
Fellingsstatestikk av elg i Harstad(903): Årstall Antall felte elg i «gamle Harstad» Antall felte elg, Sandsøy og Akkarnes/Dypingen 985 0 995 45 0 005 35 0 00 5 6 0 49 4 03 57 36 I dag 9 år senere er elgfellinga kommet opp i 9 dyr med en anslått førstehåndsverdi på over million kroner. Anslaget beregnet ut i fra kalveslaktevekt på 70 kg og slaktevekt på voksen elg på 80 kg. 500 kg med en pris på 00 kr.(kalv/voksen elg fordelt 50/50). Harstad kommune vurderer elgstammen som bærekraftig og sunn og dette skyldes god forvaltning fra viltnemnda, rettighetshavere, valdene og elgjegerne. Bilde av elgku og kalv tatt av saksbehandler Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 5
Tabell for forvaltningsmål «gamle Harstad» Måloppnåelse er vurdert som = stor sjanse, = middels sjanse og 3 = liten sjanse for måloppnåelse. Gjelder Hinnøysiden av Harstad med Grytøya og kildene er Hjorteviltregisteret, helikoptertelling i 0-3 og boka målretta elgforvaltning utgitt av landbruksforlaget. Mål-parameter. Bestandsstørrelse (vinterbest. før kalving). Tildelt antall elg totalt - 03 3. Antall felte elg 03 4. Andel felt kalv/,5 åringer av totalfellingen - 03 5. Andel av felt eldre okser av tot.felling 03 6. Andel av felte eldre kyr av totalfellingen 03 7. Sett elg pr. jegerdag 03 8. Sett ku pr. okse 03 (kjønnss. setningen) 9. % ku m/kalv av alle kyr-03 0. Sett kalv pr. kalvku 03 (tvillingraten) Tilstand i dag Mål oppnåelse 80-0* Kortsiktige mål (-3 år) Elgstammen skal stabiliseres, men det er rom for variasjon mellom de ulike områder. Langsiktige mål (0-5 år) Elgstammen skal stabiliseres, men det er rom for variasjon mellom de ulike områder. Tiltak for å oppnå kortsiktige mål Uttak av problemdyr i tettbygde strøk, helst under ordinær jakt. 57 stk 57-60 stk 60-65 stk Spare produksjonsdyrene 57 stk 00 % 40 stk 70 % 9 stk 6 % 8 stk 4 % Opprettholde høy fellingsprosent Samme Uttak av eldre okser bør ikke overstige 5 % Uttak av eldre ku maks. 5 % kalv/ungdyr andelen bør ligge på 60-65 % Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt. Problemkyr i tettbebygde områder tas ut under ordinær jakt Opprettholde høy fellingsprosent Bestandsstørrelse på dagens nivå Spare produksjonsdyrene Spare eldre kapital okser (returokser tas ut) Begrense uttaket av ku med tvillingkalver. (4-9 års ku),04 Samme Samme Tilnærmet samme bestandsstørrelse,73 Mellom,5- kyr pr. okse Ikke over kyr pr. okse Mellom,5- kyr/okse. Øke kvigeuttak. 55 % samme 55 % Begrense uttaket av høyprod. ku.,3 Samme Minimum,3 kalv pr. kalvku. Spare høyproduktive elgkyr. - - - - Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 6
. Sett kalv pr. ku 03 ( rekruttering av kalv). Slaktevekt, gjennomsnitt oksekalv - 03 3. Slaktevekt, gjennomsnitt kukalv - 03 4. Slaktevekt, gj. snitt,5 åring okse - 03 5. Slaktevekt, gj. snitt,5 åring ku 03 6. Elg drept i trafikken 03 0,7 Samme Minimum 0,6 kalv pr. ku. 70,k g N=8 58,8 kg N=3 33 kg N=0 9 kg N=9 Spare høyproduktive elgkyr. Samme Samme Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt Samme Samme Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt Samme Samme Økt skogaktivitet i skogen om vinteren, spar ROSartene Samme Samme Økt skogaktivitet i skogen om vinteren, spar ROSartene 4 stk Reduksjon med dyr Reduksjon med -5 dyr. Rydding langs vei med vedlikehold, uttak av «byelg» 7. Elg påkjørt, men friskmeldt-03 0 stk 8. Annet fallvilt av elg 7 stk 03 * Vurdert som et anslag ut i fra helikoptertelling 0/3. Vanskelig å vurdere korrekt med tanke på feilmargin ved telling, felles elgstamme med Kvæfjord og Tjeldsund og forhold under selve helikoptertellingen, samt at deler av Grytøya ble ikke telt. 3 3-3 Kommentarer til de ulike forslag (90) Pkt. : Bestanden skal stabiliseres innenfor det nivået som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet, andre arter og virksomheter i andre samfunnssektorer. Harstad kommune foreslår en stabilisering av elgstammen. Dette skal gjennomføres ved å ta ut veksten i elgstammen, for å dempe konfliktnivået med elg i tettbygde områder, trafikale problemer og ovenfor landbruksnæringa(rundballe elg). Det skal fortsatt være rom for variasjon mellom de ulike valdområdene, da elgtettheten er ulik mellom disse. Se vedleggene fig. 3 og 4 side 5. Pkt. : Felte dyr har økt fra 3 dyr i 00 til 57 dyr i 03, som kan indikerer en elgstamme i vekst. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 7
Pkt. 3: Gjennomsnittlig fellingsprosent for de siste 8 årene ligger på 95,3. Dette kan indikere mye elg, men også faktorene grunneierjakt med erfarne elgjegere som kjenner jaktområdet sitt godt med tanke på elgens trekkruter, vaner, tilholds plasser osv. Harstad kommune har bestadsplanområder, Nordre og Søndre Harstad bestandsplanområde. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 0 ganger minstearealet. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr jf. 9 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Bestansplanområdene kan selv bestemme hvor mange dyr de vil ta ut årlig, men må etter 3 år stemme. Dette forklarer den høye fellingsprosenten for 03. Pkt. 4: Gjennomsnittlig fellingsprosent for kalv/ungdyr av tildelt kvote, de siste 8 årene ligger på 68 %. Dette er meget bra og elgjegerne skal ha ros for dette. Pkt. 5: I brunsten er det viktig at det finnes en stor andel voksne okser i bestanden. Dette bidrar til at kalvene blir født tidligere neste vår og dermed økt slaktevekt på kalvene. For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Pkt. 6: Gjennomsnittlig fellingsprosent av eldre ku for de siste 8 år (005 0) er på,4 % og er akseptabelt. For elgbestand i vekst er akseptabel uttak av eldre ku mellom 0-5 %. Pkt.7: Gjennomsnittet for siste 0 år er 0,9. Sett dyr per jegerdag viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Pkt. 8: Sett ku pr. okse har et gjennomsnitt for de 0 siste år (år 00-0) på,55. Dette vurderes som bra og bør ligge på,5. For 03 var kjønnssammensetning på,73. Pkt. 9: For andel ku med kalv av alle elgkyr er gjennomsnittet for siste 0 år (år 00-0) på 57 %. Året 03 var den på 55 % og dette vurderes som gunstig i en elgstamme i vekst, som skal reduseres noe. Pkt. 0: Gjennomsnittet for siste 0 år er,39 og jf. boka målretta elgforvaltning skal dette ligge på minst,3. Pkt. : Gjennomsnittet for siste 0 år 0,79 og jf. boka målretta elgforvaltning skal dette ligge på minst 0,65. Pkt. : Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden er at kalvevekta for hannkalver har økt fra 6,9 kg i 003 og opp til 70, kg i 03. Mange forhold avgjørende, men kan indikerer at det er gode sommerbeiter. Se vedlegg fig. side 4. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 8
Pkt. 3: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden er at kalvevekta for hunnkalver har økt fra 58 kg i 003 og opp til 58,8 kg i 03. Mange forhold avgjørende, men kan indikerer at det er gode sommerbeiter. Se vedlegg fig. side 4. Pkt. 4/5: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden viser en nedadgående tendens, spesielt på kvigene. Vanskelig å konkludere med et så tynt datagrunnlag, men viltforvalteren vurdere at årsaken til slaktevektutviklingen ikke skyldes vinterbeite alene. Se vedlegg fig. side 4. Pkt. 6/7: hendelser med elg i 03, alle årsaker og utfall. Fleste hendelser er lokalisert langs E 0 fra fylkesgrensa til Tjeldsundbrua og riksvei 83 fra brua mot sentrum. Dette vurderes som noe høyt, men har hatt en nedadgående tendens. Konklusjon Harstad: Elgstammen i Harstad kommune (uten Sandsøyvaldet) har de siste 0 årene hatt en økning i uttaket på 84 % (fra 3 felte dyr i 00 til 57 felte dyr i 03). Fellingsprosenten har de siste 8 årene ligget på et gjennomsnitt på 95. Dette kan indikere en elgstamme i vekst og at denne veksten er tatt ut i økt uttak. Det er ikke foretatt noen taksering på kommunenivå over beitegrunnlaget i området, men slaktevekta på kalv er stabil eller økende. Dette kan indikere gode sommerbeiter, angående vinterbeite viser slaktevektutviklingen for ungdyr en trend mot nedadgående tendens. Viltforvalteren vurderer at slaktevektutviklingen for ungdyr ikke skyldes vinterbeitet alene, men kan ha andre årsaker. De såkalte ROS-artene (rogn, osp og selje) beites fort ut, særlig gjelder det rogn og osp, og disse betyr, de fleste steder, lite for dagens bestander av elg. I feltsjiktet gir blad og skudd av bringebær viktige bidrag. I den snøløse perioden vår og høst, etter lauvfall og før lauvsprett beiter elgen mye blåbærlyng. Over vinteren kommer furu og einer inn som viktig beite ved siden av lauvtrærne. Generelt gir hogstflater opp til 0 års alderen høyest produksjon av beiteplanter og også det meste av elgens beite året rundt. Dette gjør seg mest gjeldende i områder hvor det er en aktiv skogbruk. Relaterer man andel kyr som bærer frem kalv og tvillingraten til beiteforholdene deler man inn i gode, middels gode og dårlige beiteforhold slik: Gode beiter: 0,75 kalv pr. ku og,35 kalv/kalvku Middels gode beiter: 0,65 kalv pr. ku og,5 kalv/kalvku Dårlige beiter: 0,55 kalv pr. ku og, kalv/kalvku Som det framgår av pkt. 0 og på side 7 er gjennomsnittet for antall kalver pr. ku og tvillingraten de siste 0 årene på 0,79 og,39. Ut i fra dette vurderes tilstanden på beitene i Harstad som gode. Valdene og elgjegerne utøver en ansvarsbevisst forvaltning av elgstammen med at hovedvekten av uttaket kanaliseres til uttak av kalv/ungdyr med 68 % de siste 8 årene. Dermed spares produksjonsdyrene slik at elgstammen skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 9
Med økning i elgstammen øker sannsynligheten for påkjørsler av elg og konflikter med jordbruksinteresser. Enkelte turgåere i Harstad er redd for elgen og mener dette reduserer deres frilufts utfoldelse. På grunn av disse årsakene foreslår Harstad kommune at elgstammen skal stabiliseres på dagens nivå og økt vekst i stammen tas ut ved økt tildeling. Denne økte tildelinga ønskes tatt ut som «problemdyr» i tettbebygde områder. Det skal fortsatt være rom for variasjon mellom de ulike valdområdene, da elgtettheten er ulik mellom disse. For året 03 var det 4 hendelser mellom elg og bil og disse medførte til døden. Ellers er det registrert i hjorteviltregisteret 7 elg som er døde av andre årsaker. Hendelsene mellom elg og bil er hovedsakelig lokalisert langs E 0 fra fylkesgrensa i sør til Tjeldsundbrua og riksvei 83 fra brua mot sentrum. Dette må reduseres, men er vanskelig å tallfeste konkret. Mange faktorer påvirker som f. eks. en skikkelig snøvinter, økt trafikk, endra trekkruter og adferd hos elgen. Elg som skaper problem for jordbruket ønskes tatt ut under ordinær jakt. Med økt avskyting av elg og bedre rydding av lauv lang veiene med fortløpende vedlikehold, samt bedre skilting av trekkrutene er målet en reduksjon med - dyr. Statens vegvesen skal sette opp nye elgskilt på Vollstad og mot Tjeldsundbrua og dette kan påvirke positivt. Tabell for forvaltningsmål for Sandsøya. Måloppnåelse er vurdert som = stor sjanse, = middels sjanse og 3 = liten sjanse for måloppnåelse. Gjelder Sandsøya og kildene er Hjorteviltregisteret, helikoptertelling i 0-3 og boka målretta elgforvaltning utgitt av landbruksforlaget. Mål-parameter. Bestandsstørr. (vinterbest. før kalving). Tildelt antall elg totalt- 03 3. Antall felte elg 03 4. Andel felt kalv/ungdyr av tot. fellingen - 3 5. Andel av felte eldre okser av tot. fellin. 03 6. Andel av felte eldre kyr Tilstand i dag Kortsiktige mål (-3 år) 70-90* -0 vinter elg 35 stk 80 % 8 stk 5,5 % 7 stk 0 % 0 stk 8,6 % Langsiktige mål (0-5 år) Bærekraftig bestand på Sandsøya. Bærekraftig tildeling. Tiltak for å oppnå kortsiktige mål Minstearealet er red. til 400 da/dyr. Hyppige helikoptertelling. Helikoptertelling og vurdering av behovet. Økende 90 % Stabilisering av elgstammen. Det samme til stammen er redusert Økende til stammen er redusert Det samme til stammen er redusert 44 stk Vurderes årlig jf. helikoptertelling i 04 kalv/ungdyrandelen bør ligge på 60-65 % Uttak av eldre okser bør ikke overstige 5 % Uttak av eldre ku maks. 5 % Stammen skal reduseres og dermed tas eldre ku Spare de største kapitaloksene og legg uttaket på mellomokser. Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Mål oppnåelse - - -3 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 0
av tot.fell. 03 7. Sett elg pr. jegerdag - 03 8. Sett ku pr. okse 03 (kjønnssam.setningen) 9. Andel ku med kalv 03 (% ku m/kalv av alle kyr) 0. Sett kalv pr. kalvku 03 ( tvillingraten). Sett kalv pr. ku 3 (viser rekrutering av kalv). Slaktevekt, gj. snitt oksekalv -3 3. Slaktevekt, gj. snitt kukalv - 3 4. Slaktevekt, gj. snitt,5 åring okse - 03 5. Slaktevekt, gj. snitt,5 åring ku 03 6. Elg drept i trafikken, 0 7. Elg påkjørt, men friskmeldt 5, ** reduksjon - elg pr. jegerdag 0,64 ** Økt uttak av ku 49 % ** Det samme til stammen er redusert,3 ** Det samme til stammen er redusert Ikke over kyr pr. okse Økende til 55 % (samme som Harstad for øvrig) Min.,3 kalv pr. kalvku 0,65 ** Samme Min. 0,6 kalv pr. ku 70 kg ** N=0 66 kg ** N= 85kg** N= 7kg** N=5 Redusere elgstammen Bør være på,5 kyr/okse Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Samme Samme Beholde kapitalokse for avl og kalvevekt Samme Samme Beholde kapitalokse for avl og kalvevekt Manglende og usikker datagr.lag Manglende og usikker datagr.lag Høy slaktevekt på ungdyr. Høy slaktevekt på ungdyr. Økt aktivitet i skogen om vinteren-spar ROSartene Økt aktivitet i skogen om vinteren-spar ROSartene 0 Samme Samme Rydding langs vei 0 Samme Samme Skilting av trekkveier * Vurdert som et anslag ut i fra helikoptertelling 0/3. Vanskelig å vurdere korrekt med tanke på feilmargin ved telling, felles elgstamme med Grytøya eller andre elgtrekk som ikke er kjent pr. nå. ** Vurderes som usikkker tallgrunnlag. - - - -3-3 Kommentarer til de ulike forslag (Sandsøya) Pkt. : Bestanden skal stabiliseres innenfor det nivået som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet, andre arter og virksomheter i andre samfunnssektorer. Grunneierne på Sandsøya er bekymret for det store antallet elg på øya. Siden 006 og til og med 0 har det vært felt tilsammen 55 dyr likevel har elgstammen økt. De ser stor slitasje på busker og trær som elgen beiter, både i utmark, på innmark og i alle hager, samt at noen fastboende opplever elgen som truende. For jaktsesongen 03 jf. helikoptertellinga ble minstearealet redusert fra 000 da pr. elg til 400 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side
da. Det ble tildelt en fellingskvote på 44 elg og 35 dyr ble felt. Bestanden ønskes redusert til ca. -0 vinterelg på øya, men dette må følges tett med helikoptertellinger og data som registreres av elgjegerne. Pkt. : Felte dyr har økt fra 6 dyr i 006 og til 35 dyr i 03. Dette er en økning på 483 % og uttaket videre må følges nøye. Pkt. 3: Fra 006 har fellingsprosenten ligget mellom 83-00 %. Jaktåret 03 ble den 80 %. Pkt. 4: Gjennomsnittlig fellingsprosent av kalv/ungdyr fra 006 tom 0 er på 4,3 og for 03 er den 5,5. Målsettinga på lang sikt, når elgstammen er stabilisert på et bærekraftig nivå, bør kalv/ungdyrandelen ligge på 60-65 % av uttaket. Pkt. 5: Uttaket av eldre okser kan økes jf. vedlegg fig. 5 side 4, som viser 0,64 ku pr. okse. Sandsøy oppfordres til at uttaket legges på ungokser og at kapitalokser spares. Ved å spare eldre okser vil dette ha positiv effekt for reproduksjonen m.t.p tidligere bedekning og kan dermed føre til økte slaktevekter på kalvene. Pkt. 6: Gjennomsnittlig fellingsprosent av eldre ku for de siste 8 år (006 03) er på 8,3 % og er et virkemiddel for å få redusert stammen. Foreslått målsetting på lang sikt er maks 5 % i en elgstamme i vekst. Pkt.7: Sett dyr per jegerdag jf. fig. 5 side 6 viser trendlinja i linjediagrammet en elgstamme i vekst. Det framgår av figuren at i år 008 og 00 har det vært en markant økning, hva årsaken til dette skyldes er vanskelig å konkludere om. Pkt. 8: Kjønnssammensetningen er gjennomsnittlig på 0,77 ku/okse og indikerer en stamme med stor overvekt av hanndyr. For langsiktig målsetting ønskes,5- kyr/okse. Pkt. 9: For 03 har 49 % av alle elgkyrne i bestanden kalv, for langsiktig målsetting ønskes denne økt til samme nivå som Harstad for øvrig (55 %) Pkt. 0: For 03 ligger kalv pr. kalvku på,3 og langsiktig målsetting ønskes satt til min.,3 kalv pr. kalvku. Pkt. : For 03 har elgkyrne med kalv 0,65 kalv pr. ku og langsiktig målsetting ønsker å beholde denne. Pkt. : Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen ang. slaktevekt på oksekalv. Se vedlegg fig. 7 side 7. Pkt. 3: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen angående slaktevekt på kukalv. Se vedlegg fig. 7 side 7. Pkt. 4/5: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen av slaktevekta på ungdyr. Se vedlegg fig. 8 side 7. Pkt. 6/7: Ingen hendelser mellom bil og elg på Sandsøy. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side
Konklusjon Sandsøy: Elgstammen på Sandsøya har de siste 8 årene hatt en økning i uttaket på 483 % (fra 6 felte dyr i 006 til 35 felte dyr i 03) og uttaket videre må følges nøye. Fellingsprosenten har de siste 8 årene ligget på et gjennomsnitt på ca. 90, dette indikerer en elgstamme i vekst. Det er ikke foretatt noen taksering på kommunenivå over beitegrunnlaget i området, men vurderes av Harstad kommune som ikke bærekraftig at 76 vinterelg skal livnære seg på Sandsøya med et areal på 0,8 km. Med bæreevne i alminnelig tale tenker vi oss gjerne det maksimale antall dyr som kan leve i et område, og som samtidig er i langsiktig likevekt med beiter og næringstilgang. I dag er tettheten av norske elgstammer ca. elg/km. Over deler av Østlandet hvor bestanden i lengre perioder har ligget på to-tre dyr/km, har resultatet blitt kraftig vektnedgang på grunn av blant annet reduserte beiter. Med en ønsket elgtetthet på ca. elg/km skulle dette tilsi ca. vinterelg på Sandsøya, men elgen i nord (sammenlignet med lengre sør i landet) har større evne til å legge på seg fettreserver i løpet av sommeren. Dette er logisk sett i sammenheng med større behov for fettdepoter over en lang vinter. Denne evnen til å legge på seg mye i løpet av sommeren gjør at gode sommerbeiter kompenserer for lange vintre og begrenset mattilgang om vinteren. Elgen i vårt distrikt er dermed ikke så avhengig av optimale vinterbeiter. Dermed har Harstad kommune foreslått at elgstammen skal reduseres ned til -0 vinterelg, men ved en elgstamme på 0 elg på øya må dette vurderes fortløpende jf. beitegrunnlaget. Relaterer man andel kyr som bærer frem kalv og tvillingraten til beiteforholdene deler man inn i gode, middels gode og dårlige beiteforhold slik: Gode beiter: 0,75 kalv pr. ku og,35 kalv/kalvku Middels gode beiter: 0,65 kalv pr. ku og,5 kalv/kalvku Dårlige beiter: 0,55 kalv pr. ku og, kalv/kalvku Som det framgår av pkt. 0 og på side er resultatet for antall kalver pr. ku og tvillingraten for 03 på 0,65 og,3. Ut i fra dette vurderes tilstanden på beitene på Sandsøya som middels. Det er ikke beregnet gjennomsnitt fra 006 da det er usikkerhet om datagrunnlaget. Drepte elg av bil og påkjørte elg er ikke registrert i Hjorteviltregisteret for Sandsøya, det som er registrert som fallvilt av elg i perioden 006-0 er en syk elg som ble funnet død ved Svinhågen. For å opprettholde denne positive trenden bør derfor kratt og skog langs veiene fjernes med løpende vedlikehold og skilting av trekkruter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 3
Ordliste: Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort Tellende areal: Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Vald: Det geografiske området som kommunen godkjenner for jakt på elg. Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshavere har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten det jaktes på. Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshaverenes offentlige godkjente, flerårige plan med målsettinger for forvaltningen og beskrivelse av den årlige avskytingen for hjortevilt. Hjorteviltregisteret: Nasjonal database som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt og jegerobservasjoner(sett-elg- og slaktevekts skjema), samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. Det legges inn i registeret det jegerne har ført på de ulike skjema og det er viktig at disse dataene kvalitetssikres for best mulig forvaltning av elgstammen. Sett-elg skjema: Innsamling og systematisering av jegernes observasjoner går gjerne under navnene «sett elg». På sett elg- skjemaene registreres antall elg som sees og felles under jakta, fordelt på alder og kjønn. Disse registeringene er regnet som et av de viktigste bidragene til overvåkning og forvaltning av artene. Kapitalokse: Stor okse med slaktevekt over 50 kg. Slike okser vinner som oftest brunstkamper med andre okser og får spredd sine gener. Elgkyrne vil helst bedekkes av en kapitalokse. N= X: Antallet det er beregnet gjennomsnitt av. Slaktevekt: Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein og tilsvarer ca. 55 % av levendevekta. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 4
Vedlegg: Slaktevektutvikling på kalv fra 003-03 75 70 KG 65 60 55 Vekt, hannkalv Vekt, hunnkalv Lineær (Vekt, hannkalv) Lineær (Vekt, hunnkalv) 50 003 00 0 0 03 ÅR Figur : Slaktevektutvikling av kalv for alle vald uten Sandsøya. Mangelfull datagrunnlag- kun 5 år og mange faktorer spiller inn, som at en regnsommer er positiv på slaktevekt, nøyaktighet ved veiing av dyra, tidspunkt for veiing o.l. Viser en trend med stabile eller økende slaktevekt, der hunnkalvene går litt ned i forhold til hannkalvene. Dette kan indikere gode sommerbeiter. Slaktevektutvikling på ungdyr fra 003-03 70 60 KG 50 40 30 0,5 årig okse,5 årig ku Lineær (,5 årig okse) Lineær (,5 årig ku) 0 003 00 0 0 03 ÅR Figur : Slaktevektutvikling av ungdyr for alle vald uten Sandsøya. Mangelfull datagrunnlag- kun 5 år og mange faktorer spiller inn. Viser en trend mot at slaktevektene for ungdyr går nedover, men det er vanskelig å konkludere med et så tynt datagrunnlag. Slaktevekta for ungdyr sier noe om tilstanden på vinterbeite. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 5
Bestandsutvikling for 903(uten Sandsøya) Antall,3,,9,7,5,3, 0,9 0,7 Sett elg pr. jegerdag Sett ku pr. okse Lineær (Sett elg pr. jegerdag) Lineær (Sett ku pr. okse) 0,5 003 004 005 006 007 008 009 00 0 0 03 Figur 3: Bestandsutvikling for 903 (uten Sandsøya) med parameterne sett-elg/jegerdagsverk og sett ku/okse. Viser en trend mot at elgjegerne observerer mer elg/jegerdag, mens at kjønnsforholdet mellom ku og okse har gått betydelig ned til år 009 med bedring årene etter. Det at elgjegerne ser mer dyr kan indikere at elgstammen er i vekst og elgjegerne har lagt opp til ei avskyting at kapitaloksene bør spares. Bestandsutvikling for 903 (uten Sandsøya)- 0 år. Antall,6,5,4,3,, 0,9 0,8 0,7 0,6 003 004 005 006 007 008 009 00 0 0 03 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Lineær (Sett kalv pr. ku) Lineær (Sett kalv pr. kalvku) Figur 4: Bestandsutvikling for 903 (uten Sandsøya) med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten). Viser en trend mot en stabil eller nedadgående tendens for kalveproduksjon i elgstammen. Året 005 er det et markant fall for begge parameterne og en forklaring kan være færre jegerdagsverk (358 kontra 544 året før). Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 6
6 Bestandsutvikling for Sandsøyvaldet - 7 år. Antall 4 0 8 6 4 Sett elg pr. jegerdag Sett ku pr. okse Lineær (Sett elg pr. jegerdag) Lineær (Sett ku pr. okse) 0 006 007 008 009 00 0 03 Figur 5: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett-elg/jegerdag og sett ku/okse. For året 0 er det ikke registrert data i hjorteviltregisteret og dette året er fjernet fra diagrammet. Viltforvalter finner tallgrunnlaget angående sett elg pr. jegerdagsverk noe usikker. Året 008 er det registrert 3 elg/jegerdag, mens det året etter er registrert,3 elg/jegerdag. Trendlinja viser en elgstamme i vekst og helikoptertellinga i 0/3 støtter dette med tellinger på 7 og 76 elg på øya. Kjønnssammensetningen er gjennomsnittlig på 0,77 ku/okse og indikerer en stamme med overvekt av hanndyr. NB: Usikker sett-elg rapportering. Bestandsutvikling for Sandsøyvaldet- 7 år,8,6 Antall,4, 0,8 0,6 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Lineær (Sett kalv pr. ku) Lineær (Sett kalv pr. kalvku) 0,4 006 007 008 009 00 0 03 Figur 6: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten). NB: Usikker sett-elg rapportering. Viser en trend mot en nedadgående tendens for kalveproduksjon i elgstammen. For året 0 er det ikke registrert data i hjorteviltregisteret og dette året er fjernet fra diagrammet. Vanskelig å konkludere hvorfor kalveproduksjonen går ned, en årsak kan være høyt uttak av eldre kyr (stammen skal reduseres kraftig) og muligens beitegrunnlaget sommer- og vinter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 7
Slaktevektutvikling på kalv - Sandsøy- 4 år 85 KG 80 75 70 65 Vekt, hannkalv Vekt, hunnkalv Lineær (Vekt, hannkalv) Lineær (Vekt, hunnkalv) 60 00 0 0 03 Figur 7: Slaktevektutvikling på kalv for Sandsøy- 4 år. NB: Usikker sett-elg rapportering. På grunn av usikkerhet om data er år 009 fjernet. Viser en trend med økende slaktevekt for oksekalvene, mens vekta for kukalvene går nedover. Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy - 4 år 80 70 60 KG 50 40 30 0 0,5 årig ku Lineær (,5 årig ku) 00 009 00 0 0 03 Figur 8: Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy NB: Usikker sett-elg rapportering. Viser en trend for stigende slaktevekt på kvigene for Sandsøy. For ungdyr av okse er det kun registrert ungokse i 03 på 85 kg og dette vurderes som usikker. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 8