Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 oppsummering av høring Direktoratet for naturforvaltning (DN) sendte 15.2.2013 på høring forslag til nye reguleringer av fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøen fra 2013. Høringsfristen var 1. april 2013. Dette notatet oppsummerer innkomne.
Generelle uttalelser Fiskeridirektoratet (F-dir) slutter seg i hovedsak til de endringer som er foreslått i forhold til reguleringene for 2012. Direktoratet mener det er fornuftig ikke å åpne for fiske etter anadrome laksefisk der fangstoppgaver mangler. Fiskeridirektoratet påpeker at det kan være noe usikkerhet rundt beregning av gytebestandsmål i vassdragene og at man bør arbeide med å få mer nøyaktig gytebestandsberegninger. De viser imidlertid til at villaksforvaltningen de siste årene er kommet vesentlig lenger med utviklingen av gytebestandsmål. Fiskeridirektoratet synes imidlertid at det er urovekkende at det tillates fiske i enkelte vassdrag (Beiarvassdraget og Steindalselva) når måloppnåelsen er under gybestandsmålet. Hvis marine fiskeslag går under slike nivåer viser de til at fiskerimyndighetene nesten alltid stopper fisket. Fiskeridirektoratet region Nordland har forståelse for at man i de nærmeste årene prioriterer gjenoppbygging av bestander som har vært underlagt behandling med rotenon, men understreker at stopp i bruken av kilenot bør være et midlertidig tiltak. De er videre opptatt av at bestandene av villaks bygger seg opp igjen, men er i tvil om iverksatte reguleringer har gitt ønskete resultater og mener at en bør evaluere metodene som har vært brukt for å anslå bestandene. Fiskeridirektoratet region Finnmark konstaterer at forslagene til regulering av fiske ikke vil føre til ytterlig forverring av situasjonene for sjølaksefiskere i Finnmark, de understreker videre at fisket har stor kulturell-, sosial- og økonomisk verdi for befolkningen i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark. Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL) innleder med at NGSL ikke lenger har tillitt til miljøforvaltningen og viser til at de, ved en rekke anledninger, har påpekt og begrunnet at DN har manglende faglig troverdighet i reguleringene av sjølaksefisket. NGSL mener at Miljøverndepartementet (MD) og DN i flere tiår har regulert sjølaksefisket strengere enn elvefisket og viser til fangst utviklingen for sjø- og elvefisket. De mener også at MD opptrer som «speilvendt Robin Hood» og spør om dette er rettferdig. NGSL krever at rettighetene til sjø og elv blir likestilt og at reguleringene blir gjennomført med faglig objektivitet. NGSL vil på bla. på bakgrunn av det overnevnte at forvaltningsansvaret flyttes til Fiskeri- og kystdepartementet. Norges Skogeierforbund har ikke spesielle synspunkter eller kommentarer til forslaget fra DN eller til de enkelte Fylkesmennene. Skogeierforbundet er enig i vurderingen om at en del av de innkomne forslagene ligger utenfor kriteriene som er angitt i det første høringsbrevet og at dette må vurderes ved neste hovedrevisjon. Norges fiskarlag støtter forslaget fra Nordland Fylkes Fiskarlag om endringer i fisketiden for fiske med kilenot for Nordland fylke for å få en mer sammenhengende sesong slik som i andre fylker. Laget viser for øvrig til brevet fra Nordland Fylkes Fiskarlag, hvor det blant annet vises til at fisket i sjø er nesten helt borte som følge av innstramninger i reguleringene. Norges fiskarlag understreker at den samiske kystkulturen må ivaretas og i områder med samisk innslag gis mer lempelige regler. Laget poengterer samtidig at den samiske kystkulturen ikke er vesentlig forskjellig fra annen «kystkultur», slik at det også må taes hensyn til andre som opprettholder et «kulturfiske». Side 2 av 12
Norges jeger- og fiskerforbund er i hovedsak enig i forslaget om å videreføre gjeldende reguleringsregime med mindre justeringer. Forbundet mener imidlertid det er mangelfullt grunnlag for de forslagene som innebærer en diskriminering av mark som agn og ber DN unnlate å regulere på et slikt nivå i den nasjonale reguleringen. Russian federation federal agency for fisheries er svært skuffet over at de nye forslagene til reguleringer ikke i større grad begrenser fisket på blandede bestander i de kystregionene hvor laks fra russiske elver inngår, og oppfordrer Norge til å innføre strengere reguleringer i dette fisket enn det som er foreslått av DN. Finnmark Fylkesmannen i Finnmark foreslår at Botnelv-vassdraget i Sør-Varanger kommune blir åpnet for fiske etter sjøørret fordi grunneierne vil organisere fisket på en måte som innebærer at grunneierne vil ha kontroll med fisket og fangstrapporteringen. I tillegg vil bli gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget. Fylkesmannen mener at fangstrapporter kan være med på å bygge opp kunnskapen om sjøørretbestanden i vassdraget, på bakgrunn av dette ber Fylkesmannen om at sjøørretfisket blir åpnet fra 1. juli til og med 14. september. For Langfjordelva (Laggo) påpeker fylkesmannen at DN har gjengitt Fylkesmannens uttalelse i brev datert 18. januar feil. For øvrig påpekes det at fisketiden for laks og sjørøye i Langfjordelva skal være henholdsvis 1.6 til 31.8 og 1.7 til 31.7 og uten fisketid for sjøørret. Fylkesmannen ber også om at fisket etter sjørøye i Storvatnet i Hammerfest kommune åpnes med fisketid fra 1.7 til 31.7 dersom kommunen, som har fiskeretten, tilkjennegir at de vil sørge for kontroll med fisket og at fangsten blir rapportert. Tana og omegn sjølaksefiskeforening viser til reguleringene i 2013 der sjølaksefiskere som yrkesutøvere ikke blir tatt med eller hørt til tross for at det er lovpålagt, jf. naturmangfoldloven 8. Foreningen kan heller ikke se at aktuelle paragrafer i ILO-konvesjonen nr. 169 er vurdert. Foreningen mener videre at gytebestandsmålene har for usikre estimater og har for høye sikkerhetsmarginer, noe som har rammet sjølaksefiskerne. Sjølaksefiskerne har aldri vært noen trussel for laksebestandene og foreningen viser til at sjølaksefiskerne er redusert med 80 % de siste 10-15 årene. Dette skyldes delvis reguleringene. De påpeker at sportsfisket i elvene har doblet fangstene og er forundret over at forvaltningen kan anbefale fiske i elvene etter 5.august. Foreningen påpeker også at en rekke predatorer som lakseand, fiskemåker, sel og villmink spiser store mengder med smolt og voksenfisk, og at mange av predatorartene har blitt flere. Foreningen konkluderer med at fang og slipp på gytemoden svartlaks må stoppes, Vitenskapsrådet kommer med usikre estimater og at forvaltningen må se galskapen i den store økningen av sportsfisket som er den virkelige trusselen mot gytelaksen Lakseelvene i Finnmark (LiF) er positive til at endringene i årets regulering i hovedsak har foregått i nært samarbeid med forpakterorganisasjonene, og mener dette er et tegn på at forpakterforeningene gis tillit basert på den kunnskapen som er opparbeidet gjennom langvarige forpakterkontrakter. LiF er også positive til at man fortsetter med de fisketidene som er satt i Side 3 av 12
sjølaksefisket, da det fremdeles er vassdrag hvor bestandene er sårbare, spesielt gjelder dette for Tana. 244.44.Z Munkelva, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger Jeger og Fiskeforening viser til at lagets forslag til endringer i gjeldende reguleringsbestemmelsen for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen ikke er tatt med. På bakgrunn av dette foreslår de følgende endringer i reguleringsbestemmelsene for Munkelva jf. kart: fra 150 m oppstrøms fra Tørrstrykene og 500 m oppstrøms, fra 200 m nedenfor Øksfossen oppstrøms til den nedre delen av Antonsenkulpen, fra 200 m nedenfor Biekanjohka og oppstrøms 400 m, fra 200 m nedenfor Jordinkorva oppstrøms til Munkelvfossen. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å gi laksen større vern i områder hvor laksen samler seg. Laget viser for øvrig til fisketellinger som er gjort i de overnevnte områdene. Troms Troms Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (Troms GSL) støtter alle punkter i høringssvaret fra Møre og Romsdal. De viser til uttalelsen fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning angående oppkjøp av kilenotrettigheter for Malangen samt at bestandsmålet har vært oppnådd de 4 siste år og likevel har ikke Malangen fått tilbake sin opprinnelige fisketid. Prøvefiske i 2011 og 2012 i Troms fylke viste bra innsig med laks, og laget krever å få tilbake den opprinnelige fisketiden. Troms GSL mener at det er nytteløst å bruke kilenot på høsten da det er store mengder med brennmaneter som kommer på ettersommeren. Laget reagerer også på at Fylkesmannen i Troms ikke innkalte lakserådet i Troms til drøfting før Fylkesmannen ga sin høringsuttalelse. 196.Z Målselvvassdraget, Målselv kommune Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM) støtter generelt de endringer som det er lagt opp til, at nattfredingen er opphevet er særlig positivt for de som fisker etter sjøørret. For å sikre utviklingen for laksestammen i Målselvvassdraget legger utvalget vekt på å bruke kvotebestemmelser som det styrende tiltaket. Utvalget ønsker imidlertid en endring i perioden det fiskes etter sjøørret (17.august til 14.september) ved at grensen utvides fra den satte grensen Messelt/Brandskogsand til samløpet av Barduelva-Målselva i en prøvetidsperiode fra 1-2 år. 204.Z Signaldalselva, Storfjord kommune Signaldalselvas grunneierlag mener at organiseringen i Signaldalsvassdraget er tilfredsstillende og viser til at laget har flertall av grunneiere som medlemmer (47 av 60). Laget tilrår derfor at det åpnes for fiske i sesongen 2013. Grunneierlaget har ikke villet bruke jordskifteretten for å opprette pliktig organisering av fisket i vassdraget og besluttet derfor på årsmøtet i 2011 at det ikke skulle legges til rette for fiske i sesongen 2012. Manglende fangstrapportering i 2012 beror derfor på at det ikke var fiske i vassdraget dette året. Laget skriver videre at de ønsker å være konstruktiv aktør for å oppnå god organisering. Revisjon av lovverket vil kunne bidra til en enklere hverdag for laget med tanke på felles organisering i vassdraget. Signaldalselva Elveeierlag (SEL) vil at DN omgjør sitt vedtak og åpner for fiske i Signaldalsvassdraget umiddelbart. Laget er forbauset over at DN i høringsbrevet skriver at Side 4 av 12
Signadalsvassdraget har manglende organisering og drift, og at det på bakgrunn av dette ikke kan åpnes for fiske. SEL ser med uro på at DN har blitt feilinformert av noen i denne saken, og viser til at vassdraget er organisert med to elveeierlag. Det ble etablert nytt lag i 2012 etter oppfordring fra mattilsynet. Det nye laget representerer 25 % av elvestrekningen. SEL opplyser også at desinfiseringsstasjoner kommer på plass for hele vassdraget fremover. Nordland Nordland Fylkes Fiskarlag (NFF) mener at det ikke er akseptabelt at fisketiden for kilenot kun skal være 4 døgn i ytre deler av Nordland og 6 døgn i indre deler av Nordland. Dette har resultert i at antall fiskere har blitt redusert fra 220 i år 2000 til 51 fiskere i 2010. Laget mener videre at dagens korte fisketid er et overgrep mot de som har hatt tradisjon for å drive sjølaksefiske og ødelegger rekruttering til fisket. Den tradisjonsrike næringen holder på å dø ut pga strenge reguleringer til fordel for at elveeiere skal kunne selge sine fiskerettigheter dyrt. Laget mener at det både er uforståelig og uakseptabelt at norske myndigheter skal legge til rette for en slik forvaltning. Laget mener at forvaltningen har valgt minste motstands vei ved å redusere sjølaksefisket for å forsøke å berge laksebestandene som det angivelig skal stå så dårlig til med. NFF viser til at de også tidligere har fremsatt krav om minst en dobling av antall fiskedøgn for kilenot, subsidiært må fisketiden settes til 2 uker á 4 døgn. I tillegg mener laget at tidspunktet for kilenotfisket må flyttes frem 1 måned til ca. 15.juni. Laget foreslår også at det innføres en regel om at laksefisket i sjøen må forbeholdes fiskere som er registrert i fiskermanntallet. Dersom forvaltningen finner at det er behov for strengere regulering av laksefisket må det heller legges sterkere begrensninger på elvefisket. Ranaelva Nedre Ranaelva Elveeierlag er overrasket at DN forslår å ikke tillate markfiske i Ranaelva, og ønsker at markfisket skal fortsette. Hvis markfisket skal forbys uten at andre utstyrsrestriksjoner anser laget dette som en politisk beslutning som ikke har med forvaltning å gjøre. Laget viser til at det i Ranaelva i alle tider har vært fisket med mark og at det særlig er den eldre og yngre garde som har benyttet denne muligheten. Laget viser til fangststatistikk for Ranaelva de siste årene og synliggjør at markfisket ikke er redskapet som står for det store uttaket av anadrome laksefisk. Markfisket er viktig for rekruteringen av unge fiskere og laget ønsker også tilbud til de eldre som ikke ønsker å benytte seg av sluk/flue. Laget viser for øvrig til at gjenutsettingsprosenten av anadrome laksefisk i elva er høy (71,4 80,8 %) og at det rapporteres lite dødelighet, samt at markfiske ikke byr på problemer ved gjenutsetting. Imidlertid uttrykker de mer bekymring for trebelkrokene som benyttes på sluk- og fluefiske da disse, etter deres oppfatning, gir mer skade på fisken. Den nye trenden som går mot bruk av lettere utstyr som medfører at det tar lengre tid å lande stor fisk. 144.5Z Urvollvassdraget, Bindal kommune Plahtes eiendommer (PE), som er den eneste grunneieren som utøver fiske i Urvollvassdraget, ber om at fiskereglene for 2012 opprettholdes og at laget selv kan styre forvaltningen av vassdraget innenfor de rammer som til nå har eksistert. Plahtes eiendommer foreslår følgende restriksjoner fra og med 2013: minstemål for sjøørret og laks er 40 cm, døgnkvote på 3 fisk Side 5 av 12
(sjøørret eller laks) per fisker, sesongkvote på 9 fisk (derav 3 laks og 5 sjørøye) per fisker, fisketid 10. juni til 14.september hvorav laksefisket avsluttes 18. august, i tillegg foreslås det størrelsesbegrensninger på krok ved markfiske. Ved ukeutleie er det ikke satt kvoter per fisker, men ukeskvoter som gir tilsvarende regulering av beskatning. Plahtes eiendommer viser til at vassdraget er et sjøørretvassdrag med en liten laksestamme. Gytestrekninger for laks er begrenset til et lite område av elven. Plahtes eiendommer mener at gytebestandsmålet er satt for høyt og at det i praksis ligger tett opp mot den maksimale biomasse av laks elven kan ha om det ikke blir fisket. PE er derfor ikke bekymret over at antallet gytende hunnlaks i et enkelt år er nede i 12 individer. PE viser også til at det i 2012 ble fanget store mengder laks i løpet av en kort periode. På bakgrunn av dette ble det innført maksimalkvote på 10 anadrome fisk/år, noe som resulterte i at enkeltfiskere ble utestengt for resten av sesongen 155.Z Røssågavassdraget, Hemnes kommune Røssåga elveeierlag, som representerer elva Røssåga fra tunnelåpningkanalen øverst i vassdraget til elvemunningen i fjorden, viser til at gytebestandsmålet for vassdraget ble nådd med 115 % i 2012. På bakgrunn av dette ønsker laget fiskesesong fra 15.6 til 15.8 med døgn- og sesongkvoter. 161.Z Beiarvassdraget, Beiarn kommune Beiarelva SA støtter Fylkesmannens vurdering om å begrense og aller helst ikke åpne for fiske med kilenot i Beiarfjorden. Laget mener det er feil at reguleringene kun skal skje i vassdraget og viser til at det fanges betydelige mengder med laks i sjølaksefisket i overnevnte fjord. Beiarelva SA reagerer også på at sjølaksefisket skal fortsette med henvisning til sedvanerett mens tilsvarende sedvanerett til fiske med mark skal fjernes i Beiarelva. Laget viser ellers til de lokale reglene om markfisket, og mener at bør være det samme hva man fisker den lovlige kvoten med. 166.3.Z Lakselva (Valjord), Sørfold kommune Lakselva utmarkslag viser til at rettighetshaverne i vassdraget nylig er organisert, og på bakgrunn av dette ønsker utmarkslaget åpning av fiske etter anadrome laksefisk med kvote på 3 laks per sesong. I DNs forslag til endringer av bestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 kan ikke laget se at Lakselva er vurdert. Ut i fra lagets vurdering er kravene for at vassdraget skal kunne åpnes for fiske oppfylt. Det er imidlertid noe usikkerheter knyttet til gytebestandsmåloppnåelse. 168.5Z Mørsvikelva, Sørfold kommune Mørsvikbotn Grunneierlag ønsker, på bakgrunn av bestandssituasjonen i Mørsvikelva, å frede elva i 3 nye år (2013 til 2015). 175.4Z Tårstadvassdraget, Evenes kommune Tårstad/Stunes Elveeierlag ber om at kvoten i Tårstadvassdraget kommende sesong heves til 5 laks per fisker per sesong. Laget viser til at de sikre registreringene som nå foreligger viser at Tårstadvassdraget har noenlunde bærekraftig laksestamme, som da skulle «tåle» en sesongkvote på mer enn 3 laks per fisker. Gjennom fella i vassdraget passerte det 384 laks, Side 6 av 12
imidlertid var fella ute av drift i noen dager i slutten av juli, tallene er derfor å betrakte som minimumstall. 178.63.Z Forfjordelva, Andøy kommune Forfjord grunneierlag godtar ikke at vassdraget stenges for fiske i 2013 basert på et grunnlag som ikke er forankret i reell bestandsstatus i vassdraget. Fiskereglene i 2012 bør videreføres i 2013. Laget reagerer på at de ikke ble orientert eller fikk muligheten til å delta på drivtellingene av laks som ble gjennomført høsten 2012, noe som bla var avtalt på forhånd. De stiller seg også kritisk til at tellingene ble gjennomført for sent i sesongen og i en periode med høy vannstand. Dårlig sikt og sen telling av laks har bidratt til at mindre laks ble registrert. Laget viser for øvrig til at det var betydelige mengder med laks i vassdraget hele sesongen. Konklusjonen til laget er at drivtellingene som ble gjennomført høsten 2012 har liten verdi. Laget viser ellers til at vassdraget er bærekraftig forvaltet og godt organisert. 179.332.Z Vestpollvassdraget, Vågan kommune Hjørdis og Erik Lindland, anmoder om at DN vurderer ikke å åpne for laksefiske i Ternvann før grunneiersammenslutning og medbestemmelsesretten er bragt i samsvar med gjeldende forskrift. De mener at Vestpoll jæger og fiskeforening ikke oppfyller kriteriene i de innskjerpede forskriftene i lakseloven om grunneiersammenslutning og medbestemmelsesrett. På bakgrunn av dette mener Hjørdis og Erik Lindland at det ikke bør åpnes for laksefiske før dette er kommet i orden. De to overnevnte oppgir å være rettighetshavere til fiske på anslagsvis 70-80 % av den totale strandlinjens lengde, slik Vestpollvassdraget blir definert i fiskeforeningens driftsplan (og nærmere 60 % av strandlinjen i Ternvann). De mener også at de ikke har noen reell medbestemmelse eller at de får utbytte av avkastningen. På grunn av manglende medbestemmelse og grunneierutbytte, har Lindland trukket seg ut av samarbeidet med fiskeforeningen, som tidligere er medelt DN og Fylkesmannen. Hjørdis og Erik Lindland presiserer at de to ønsker å være med i et grunneierlag slik forskriften tilsier. De presiserer også at Vestpoll jeger og fiskeforening ikke er sammensatt av grunneiere. 180.4Z Farstadvassdraget, Vestvågøy kommune Farstadvassdraget Grunneierlag viser til at laget ble etablert i 2012 gjennom sammenslåing av de to tidligere lagene i vassdraget. Det er utarbeidet driftsplan for perioden 2012 til 2016 hvor fangstrapportering er innarbeidet. Laget ber om at de sonene som i dag er stengt, åpnes for fiske i 2013. Dette vil lette oppsynsarbeidet og gjøre det lettere å ha kontroll med fisket. Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag grunneier- og sjølaksefiskerlag (Stgsl) mener at miljøforvaltningen fortsetter med å fordele villaksen til sportsfiskeinteressene og viser til Orkla, Gaula og Verdalselva. Stgsl krever tilbakeføring av ordinær fisketid for sjølaksefiskerne i Sør-Trøndelag. Stgsl påpeker at de nye retningslinjene til miljøforvaltningen har ført til økt elvebeskatning og tilsvarende nedgang i sjøbeskatningen og viser til DNs bakgrunnsnotat for reguleringene i 2012. Laget viser også til DNs forslag til regulering av fiske for 2013. Med bakgrunn i uttalelser fra Vitenskapsrådet spør Stgsl om hvor lenge sjølaksefiskerne må vente for at Verdalselva skal oppnå 140 % GBM? Stgsl ber miljøforvaltningen forklare sjølaksefiskerne DNs definisjon av et fiske på blandede bestander, og Side 7 av 12
viser samtidig til NINAs merkeundersøkelser i Trondheimsfjorden. Stgsl viser også til Vitenskapsrådets beregning av GBM og mener det er like viktig å ha fokus på antall kg hannlaks som hunnlaks. Laget ber om at MD ikke følger DNs tilrådning for Verdalselva så lenge elva ikke når forvaltningsmålet. På bakgrunn av «føre var» tilnærmingen ber laget videre om at en ikke tillater fang og slipp i elver som ikke når forvaltningsmålet. Stgsl foreslår at en bør innføre «prognosebasert kvotefiske» i sjøen fra 2014 noe som vil føre til bedre samarbeidsklima. Laget ber avslutningsvis om at forvaltningsansvaret for villaks flyttes til Fiskeri- og kystdepartementet. 135.Z Stordalselva, Åfjord kommune Fagrådet i Åfjord mener det er vanskelig å forstå at sjøørreten i Åfjord er fredet i mars og april da det er enorme mengder med sjøørret i området, og viser til rapport fra Lamberg m.fl. 2013 som dokumenterer sjøørretbestanden i Åfjord. Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser til en inkurie i brev datert 11.1.2013.Idette brevet ble det gitt innspill fra Eira elveeierlag om fiskereglene i Eira. Dessverre hadde oppsummeringen i det samme brevet ikke fanget opp elveeierlagets forslag til endringer i fisketiden som Fylkesmannen støttet. På grunnlag av dette ønsker Fylkesmannen at DN endrer reglene i Eira for kommende sesong til følgende: fisketid 1.6 til 31.8 med selvpålagte restriksjoner. Nordmøre Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (Nordmøre-GSL)har foreslått følgende fisketid for de ulike regionene i Møre og Romsdal med tilhørende begrunnelse: 1. Halsafjorden og tilstøtende fjordarmer 15. juni til 4. august med gjenutsettingspåbud for all levende sjøørret. Alle elvene er berørt av vassdragsreguleringer eller kanalisering, noe som har medført varig redusert bestandsstørrelse i disse elvene. Dette påvirker sjølaksefisket i og med at en søker å oppnå et gytebestandsmål elvene ikke kan oppnå. 2. Sunndalsfjorden og Tingvollfjorden 1. juni til 4. august med gjenutsettingspåbud for levende sjøørret. Laget finner det svært merkelig at det er foreslått en kraftig innkorting av fisketid i Tingvollfjorden. En slik regulering bryter mot alle prinsipper nedfelt i tiltaksplan for Gyrodactylus salaris samt anbefalingene fra Vitenskapsrådet. Det er planlagt behandling av elvene i regionen i nær fremtid og reduksjon av gytelaks er ønsket. Laget mener at en innkorting av sjølaksefisket i fjorden vil øke mengden gytelaks i elvene som drenerer til fjorden, noe som vil være negativt med tanke på behandling av elvene. Laget viser til en betydelig rømning av oppdrettslaks ved Tingvoll i 2010 og mener at dette er årsaken til de store fangstene som ble rapportert inn av sjølaksefisket i dette området i 2012. På basis av blant annet dette er det grunnlag eller behov for å regulere fisket i Sunndals/Tingvollfjorden. Side 8 av 12
3. Romsdalsfjorden 15. juni til 4.august med gjenutsettingspåbud for levende sjøørret med unntak av Romsdalsfjorden innenfor en linje fra Vågstranda til Okseneset med 1. juni til 4. august. Flere elver i Romsdalsfjorden er infisert med Gyrodactylus salaris og behandlingen er nært forestående. Fisket i de andre elvene har tatt seg opp samt at antallet sjølaksefiskere er sterkt redusert. For å redusere innsiget av laks til gyro-infiserte vassdrag mener laget at det er behov for å øke sjølaksefisket i hele fjordsystemet. 4. Sunnmørsfjorden 1.juli til 4.august med gjenutsettingspåbud for levende sjøørret. Laget mener, på samme måte som for Romsdalsfjorden og Nordmørefjorden, at det ikke er sammenheng mellom reguleringene i sjø og elv, og viser ellers til at fisket generelt er sterkt forbedret i regionen. 5. Kysten av Møre og Romsdal 1.juli til 4.august. Med kun 4 tildelte fiskedøgn mener laget at kysten av Møre og Romsdal per i dag i praksis ikke har fisketid. Dette har medført at sjølaksefisket er utradert i regionen uten at en kan dokumentere behovet for denne reguleringen. På generelt grunnlag mener laget at reguleringene i 2012, i flere områder, er gjort på sviktende grunnlag. Nordmøre-GSL ser også behov for oppdatering av gytebestandsmålene. De gjeldende reguleringene har ført til en fordeling av laks og sjøørret til fordel for elvefisket. Laget viser også til at omfanget av sjølaksefisket er drastisk redusert, spesielt i region Kysten av Møre og Romsdal uten at en kan se tilsvarende regulering i de elvene som begrunner reguleringsregimet. Laget mener også at gytebestandsmålene er satt urealistisk høyt og, at det ikke er utført samfunnsøkonomiske analyser ved reguleringene. Adolf Strand Veidholmen (kilenotfisker) viser til fisketidene for kilenot for kysten i 2012 (10.7 til 24.7 fra mandag 18:00 til onsdag 18:00). I 2012 var 10.7 på en tirsdag, noe som medførte til at sjølaksefiskerne mistet et halvt døgn med fiske. Han viser også til at 10.7 i 2013 vil falle på en onsdag. Hvis dette ikke følges opp vil sesongen bli borte. Veidholmen mener at de skal få fiske fra mandag kl. 18 til fredag kl. 18 i de to ukene som det er åpnet for fiske i 2013. Veidholmen mener for øvrig at reguleringene på kysten av Møre og Romsdal er helt ute av proposisjoner og føles som en utmattelsestaktikk fra DN. Han ber om litt rettferdighet i reguleringene av fisket etter laks slik at fiskerne på kysten kan nærme seg fjordfiske der det er flere ukers åpning og i tillegg fiske fra mandag til fredag. Mørevassdraget, Volda kommune Knut-Magne Årseth mener det er gledelig at fisketiden er foreslått til å gjelde fra 15.6 til 15.8. Årseth skriver det ikke har vært mangel på fisk i vassdraget, men svikt i fangstrapporteringen. Ellers viser Årseth til at grunneierne har fått på plass fangstrapporteringsrutiner noe som Fylkesmannen har vært fornøyd med. Vassdraget har god fiskebestand og er godt over gytebestandsmålet. Side 9 av 12
096.1.Z Hareidsvassdraget, Hareid Hareid elveeierlag søker om utvidet fisketid for Hareidvassdraget med 2 uker. Laget viser til at fisket har vært svært bra de siste tre årene. Vassdraget har ofte lav vannstand i juni og juli, og på grunn av lav vannstand i sesongen 2012 ble det kun 8 fiskedager. Laget ber om at fisketida utvides med 2 uker. De viser til telefonsamtale med Leif Magnus Sættem der fiskeforvalteren gir sin tilslutning til utvidet fiskesesong. 097.72.Z Aureelva, Sykkylven kommune Aureelva elveeierlag stiller seg positiv til utvidet åpningstid. 105.Z Oselva, Molde kommune Osenvassdraget fiskelag er svært fornøyd med DNs forslag om å forlenge fisketiden med 2 uker i enden av sesongen. Forlenget fisketid er bra med tanke på å bevare interessen og engasjementet for laksefisket i elva. Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane grunneier og sjølaksefiskelag påpeker at det nok engang blir åpnet for fiske i elvene mens reguleringsbestemmelsene i sjøen for det meste blir videreført. Det vises til at Sognefjorden har vært stengt for laksefiske i mange år på grunn av Gyrodactylus salaris i Lærdalselva og ellers svake gytebestander. Imidlertid registrer laget nå at Lærdalselva samt andre elver i Sognefjorden blir åpnet for fiske. Det er vanskelig for grunneiere i Sognefjorden, med hevdvunne fiskerettigheter i sjøen, å forstå at sjølaksefisket skal bli utestengt, et fiske som i alle år har vært en viktig livsgrunnlag i dette området. Laget viser også til at laksefisket i deres områder med not og garn har lange tradisjoner, og at sjølaksefiskerne har vært villig til å ta sin del av ansvaret for å opprettholde laksestammene ved kysten og i fjorden. Det som ikke blir tatt med i vurderingene er den stadige økende tilveksten av kobbe som tar en god del av laksen som er på vandring ved kysten og i fjorden. Laget mener derfor at dersom det er meningen å ta vare på laksestammene må kobbebestanden reduseres kraftig. Avslutningsvis ber laget innstendig om at fiskerettshaverne i sjøen også får ta del i dette fisket som har vart i mange generasjoner. 073.Z Lærdalselvi, Lærdal kommune Lærdal elveeierlag støtter forslagene fra DN. 084.Z Jølstra, Førde kommune Jølstra elveeierlaget ønsket i utgangspunktet forlenget fiske etter ørret ut august måned, dette på grunnlag av at ørreten de siste årene har kommet seint opp i elva. Imidlertid godtar elveeierlaget DNs forslag til fiskeregler for 2013. 084.7.Z Nausta, Naustdal kommune Nausta elveeierlag ønsker fisketid fra 8.juni til 22.august jf. kvoteforslag og anbefaling fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). På basis av anbefalinger fra NINA foreslår elveeierlaget blant annet følgende tiltak for 2013: sesongkvote på 200 mellom- og storlaks og døgnkvote på 1 smålaks per fisker. I samlekvoten inngår 30 laks til klekkeriet. Samlekvote pr døgn på 8 smålaks under Naustalsfossen, 2 smålaks i Hogafossen og 6 smålaks i Hovefossen. For å sikre at samlekvoten blir overholdt skal laget innføre bedre og strengere oppfølgning av regelverk med Side 10 av 12
blant annet daglig rapportering til fiskeoppsynet. En utvidelse av fisketiden med to uker vil ikke ha innvirkning på gytebestandsmåloppnåelsen, men vil medføre økt tilgang til laksefiske og større verdiskapning for grunneiere og andre interessenter. Laget mener at samlekvoter er godt innarbeidet hos grunneiere og tilreisendefiskere og at dette har gitt en betydelig reduksjon i beskatningen. 087.Z Gloppen, Gloppen kommune Gloppen Elveeigarlag ser med stor undring på forslaget om å redusere fisketiden for fisket etter sjøørret i Gloppenelva. Laget viser til at redusert fangst er en følge av redusert fisketid, og mener gjeldende fisketider er forsvarlig, særlig med tanke på de selvpålagte restriksjonene som er innført i vassdraget. Gloppen elveeigarlag ønsker at fisketiden for ørret skal vare frem til 31/8 slik det har vært de siste årene. Dersom fisketiden allikevel skal innkortes, foreslår laget at dette gjøre i starten av fiskesesongen. 089.Z Eidselva. Eid kommune Torstein Gjerdal foreslår at fisket i Eidselva for 2013 starter 15. mai, at minstemålet for sjøørret økes til 50 cm, at sluk tillates kun brukt ut juni måned, og at mark tillates brukt ut juli måned. I tillegg bør årskvoten endres til å gjelde både for laks over 3 kg og ørret i alle størrelser, og kvoten økes til 15 fisk. Bakgrunnen for at fisket bør starte tidligere er at laksen begynner å gå opp i elva tidlig og at bestanden har tatt seg opp. Grunnlaget for endring av minstemål for sjøørret begrunnes i blant annet med at utviklingen for sjøørretbestanden har vært negativ i lang tid og at det til tider har vært utstrakt fiske etter utvandrende sjøørretsmolt. Gjerdal påpeker også at sjøørretbestandene har det hardt på grunn av økt trykk fra lakselus. Endringene i fiskeredskap begrunnes blant annet med at det har vært økende tilfeller av krøking. Årskvoten bør endres fordi bestanden har hatt en positiv utvikling. Alle størrelsesklasser av laks er sterke, gytebestandsmålet er nådd de siste fire årene. Midtsesongevaluering gir mulighet for å endre regler underveis hvis det skulle være nødvendig. Hordaland 050. Z Bjoreio (Eidfjordvassdraget) Eidfjord kommune Eidfjord jakt og fiskelag mener en bør endre på forslaget til Fylkesmannen hvor nevnte instans foreslår å åpne for fiske etter sjøørret i Bjoreia fra 1. juli til 15. september og at en ikke åpner for fiske fra hølen Øvre Skarsenden og oppstrøms. Laget ønsker Øvre Skarsenden og Rødna stengt for fiske. Laget opplyser at Rødna er stopphølen i vassdraget mens Øvre Skarsenden er kjent som en stopp-plass for laks. Området mellom disse hølene består for det meste av små høler og strykpartier og det er lite laks som stopper i dette området. Imidlertid er dette et godt område for sjøørretfiske, som for øvrig er det fisket laget ønsker utøvd i elva. Laget mener også dersom det øverste område blir stengt for fiske vil det skape en «døsone» hvor fiskere ikke holder «oppsyn» med elva. 055.7Z Oselva, Os kommune Fagrådet for Osvassdraget og Osvassdragets Eigarlag (FO/OE) viser til sterk varierende vannføring i Osvassdraget i sommerhalvåret og anbefaler en lang og konstant fiskesesong fra 1. Side 11 av 12
juni til 1.september. Fisket kan reguleres kontinuerlig med variasjon i døgnkvoter fra 0 til 2 laks. FO/OE viser at DN ikke har fulgt rådet fra fylkesmannen om utvidet fisketid for 2013, selv om rekrutteringen av ungfisk har vært stabil og opp til bæreevnen siden 1990. FO/OE mener at Vitenskapsrådet bommer fullstendig i sine vurderinger av Osvassdraget og at det er treghet og mangler i metodikk og vurdering hos forvaltningen. Rogaland Vindafjord kommune støtter DN sitt forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013. Vestfold 015.Z Numedalslågen, Larvik kommune Numdedalslågen forvaltningslag mener at fiskereglene må være mye videre og at man i større grad regulerer fisket etter midtsesongsevaluering, enten gjennom rettet beskatning, med kvoter eller fisketid. På denne måten kan beskatningen tilpasses det enkelte år. Laget viser til fangststatistikkanalyser som indikerer stor naturlig variasjon over korte tidsperioder. Laget mener det er en svakhet med dagens reguleringsregime at fiskereguleringene er basert på gjennomsnittlig grad av gytebestandsmåloppnåelse flere år tilbake i tid. Slik reguleringene er lagt opp i dag, med krav om 3-4 gode år etter hverandre for å kunne utvide fisket, er sannsynligheten stor for at bestanden er på vei ned når Vitenskapsrådet (VRL) eventuelt råder til at fisket kan utvides. Effekten forverres ytterligere ved at rådene fra VRL er ett år på etterskudd. Side 12 av 12