Innspill til regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2014

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Tore Vatne e-post: Tlf: Vår ref: 2013/7542 Deres ref: 13/8851 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Innspill til regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2014 Fylkesmannen i Nordland viser til deres brev av der vi blir bedt om å komme med innspill. Det framgår i brevet fra dere at reguleringsbestemmelsene fra 2013 i utgangspunktet skal videreføres i Samtidig åpnes det for endringer i vassdrag hvor bestandsstatus har endret seg signifikant, hvor gytebestandsmålet er endret av betydning for måloppnåelsen og gjeldene regulering, samt i vassdrag hvor rettighetshaverne organiserer seg og presenterer et opplegg for innhenting av fangstopplysninger som Fylkesmannen kan akseptere. Tilsvarende skal reguleringene i sjøfisket vurderes dersom bestemmelsene foreslås endret i vassdrag av spesiell betydning for tilgrensende sjøområder. Registreringer fra mange laksevassdrag I gjeldene nasjonale fiskeforskrift er det i Nordland åpnet for et begrensa fiske av laks i 37 av våre totalt omkring 90 vassdrag med egne laksebestander. I omtrent halvparten av vassdragene med laksefiske ble det i 2013 innhentet ny kunnskap om fiskebestandene gjennom gytefiskregistreringer, oppvandringsfeller og videoregistreringer. Dette i tillegg til informasjon gjennom fangstrapporteringen, samt informasjon fra midtveisevalueringen i åtte vassdrag. Gytefiskregistreringer Registreringer av gytefisk er gjennomført i 24 elver, derav 21 med fastsatte gytebestandsmål (GBM). Av de 21 ble GBM oppnådd i ti, mens elleve ikke oppnådde målet. 13 av de 21 vassdragene er åpnet for et begrenset fiske av laks, mens det ikke er tillatt å fiske laks i de øvrige åtte. Av de 13 vassdragene med laksefiske er det sju som ikke ser ut til å ha oppnådd gytebestandsmålet i Det er Forfjordelva i Andøy, Gjervalelva i Rødøy, Lakselva i Bodø, Ranaelva i Rana, Røssåga i Hemnes, Saltdalselva i Saltdal og Urvollvassdraget i Bindal. Enkelte av disse er svært langt unna å oppnå gytebestandsmålet. Det gjelder småelvene Forfjordelva, Gjervalelva og Urvollvassdraget. Det ser også ut til å være et betydelig underskudd på gytelaks i Saltdalsvassdraget og Røssåga. Det ble for øvrig registrert et stort overskudd av gytelaks kun i ett av de undersøkte vassdragene: Åbjøravassdraget i Bindal. Av de åtte undersøkte vassdragene som ikke ble åpnet for laksefiske var det fire som trolig oppnådde GBM i STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 De siste fem høstene er det gjennomført gytefiskregistreringer av laks i et betydelig antall vassdrag i Nordland. Enkelte vassdrag har vist seg lite egnet til slike undersøkelser, og i flere av vassdragene har ugunstige vannføringsforhold ikke gjort det mulig å få gjennomført undersøkelsene hver høst. I sum er dette likevel betydelige mengder data. Vi kan imidlertid ikke se noen gjennomgående trend for perioden. Resultatene varierer mye mellom vassdragene. I noen vassdrag har antall kg holaks ligget på samme nivå disse årene, mens det i andre vassdrag har blitt redusert eller har økt. Oppvandringsregistreringer Laks. Registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av sperrer ble gjennomført i 12 vassdrag i 2013, derav 11 i samme prosjekt. I de 11 ble det registrert en total oppgang på 646 laks. Et hovedinntrykk er at det gikk opp langt færre laks enn forventet. Kun det vassdraget som ikke inngikk i hovedprosjektet, Varpavassdraget i Hamarøy, hadde en oppgang av laks som var normalt god ut fra de siste års registreringer. I dette vassdraget var imidlertid lakseoppgangen i år likevel bare kun halvparten av oppgangen i 2012 (366 mot 813). Flere av vassdragene hadde en overraskende liten oppgang av laks, også sammenlignet med den dårlige oppgangen i I de fleste fiskefellene ble det i år registrert færre oppvandrende laks enn i I noen av vassdragene ser det imidlertid også i år ut til at laks har passert fellene under flom, uten å bli registrert. Ut fra de opplysninger som foreligger er vi mest usikker på om gytebestandsmålet ble oppnådd i tre av sperrevassdragene hvor det er tillatt å fiske laks; Fjærevassdraget i Bodø, Silavassdraget i Lurøy og Alsvågvassdraget i Øksnes. Sjøørret. I de fleste vassdragene med sperrer ble det i år registrert færre sjøørret enn forventet ut fra registreringene i Til sammen i de 12 fiskefellene ble det registrert knapt 5000 oppvandrende sjøørret. Sjørøye. Oppgangen av sjørøye i 2013 var på samme nivå som i Totalt ble det registrert en oppgang på ca 3400 røyer, fordelt på de fem sperrevassdragene som har bestander av denne arten. Vurdering av redusert beskatning I følgende vassdrag mener vi det kan være riktig å vurdere redusert beskatning: Forfjordelva i Andøy. Registreringer av gytefisk ved drivtelling høsten 2013 tyder på at det her var et betydelig underskudd av gytelaks. Anslått gytebiomasse var på 65 kg (25 hofisk), mens gytebestandsmålet er på 117 kg. Det var også et underskudd i 2012, se tidligere innspill herfra før fiskesesongen Gjervalelva i Rødøy. Registreringer av gytefisk ved drivtelling høsten 2013 tyder på at det her var et betydelig underskudd av gytelaks. Anslått gytebiomasse var på kun 2 kg (1 hofisk), mens gytebestandsmålet er på 75 kg. Urvollvassdraget i Bindal. Registreringer av gytefisk ved drivtelling høsten 2013 tyder på at det her var et betydelig underskudd av gytefisk. Anslått gytebiomasse var på kun 7 kg (3 hoer), mens GBM er på 75 kg. Det var også et underskudd i 2012, se tidligere innspill herfra før fiskesesongen Side 2 av 5

3 Som vist til ovenfor er vi også usikker på om gytebestandsmålet er oppnådd i tre av vassdragene med fiskefeller hvor det er tillatt å fiske laks; Fjærevassdraget i Bodø, Silavassdraget i Lurøy og Alsvågvassdraget i Øksnes. To av disse vassdragene ble også omtalt nærmere i vårt innspill før fiskesesongen Om det er aktuelt å vurdere endringer av fiskebestemmelsene for disse vassdragene i 2014, kan vi om ønskelig bidra med ytterligere opplysninger. Vi vil også i år vise til at vi fortsatt ser behov for en grundig gjennomgang av beregningene av GBM for de ulike vassdragene, med formål å få målene så korrekte som mulig. Det er uheldig om det går flere år før målene blir kvalitetssikret i forhold til de opplysninger forvaltningen sitter inne med. Lokale innspill om fiske Vi har det siste året mottatt få henvendelser om mulighetene for å få endret på bestemmelsene for fiske. Nå i høst har vi mottatt skriftlige innspill/søknader om endring av fiskebestemmelser i følgende vassdrag (våre kommentarer i kursiv): 1. Rånavassdraget i Ballangen. På vegne av grunneierne Eva Eriksen og Åse Dahlin ber elveierlaget v/asbjørn Elde i e-post av om at tidligere begrunnede innsigelser til de endringer som ble gjort for Kringelvatnet i 2013 blir rettet opp. De viser til tidligere brev av til Direktoratet for naturforvaltning, hvor eierne har bedt om at Kringelvatnet forvaltes som en del av elvestrekningene. Fylkesmannen har grunn til å tro at endring av aktuell bestemmelse skjedde som del av arbeidet med å standardisere formuleringer i en nasjonal forskrift, og ikke fordi det var et ønske om å endre fiskebestemmelsene i dette tilfellet. Vi stiller oss positiv til ønsket fra elveierlaget. Ønsket kan følges opp ved å bruke formuleringen i den tidligere forskriften, «Det er kun tillatt å fiske i Storvatnet» 2. Mørsvikelva i Sørfold. Mørsvikelva grunneierlag ber i brev av om å få åpnet Mørsvikelva for fiske fra Laget viser til at de i 2010 ba om at elva ble fredet mot fiske i tre år for å få bygd opp fiskebestandene. Viser til at laget er godt organisert, har et godt fiskeoppsyn og vil ha gode rutiner for fangstrapportering. Foreslår en kvote på en laks og fem sjøørret per fisker for sesongen, og en ordning der den som har tatt sin laks for sesongen kun kan fortsette fiske i den nedre sonen. Viser til positive resultater fra gytefiskregistreringene i 2013 og foreslår en fisketid 1. juni-15. september. Dersom det blir en veldig dårlig oppgang i 2014, vil elva bli stengt umiddelbart. Fylkesmannen kan opplyse at det er gjennomført registrering av gytefisk i flere år i Mørsvikelva. Elva har en kort anadrom strekning, knapt en kilometer. Elva ser ut til å ha bestander av både sjøørret og laks, men det er ikke fastsatt noe gytebestandsmål for laksebestanden. Ved registrering av gytefisk høsten 2013 ble det telt 23 smålaks og 6 mellomlaks. I tillegg ble det telt 23 sjøørret under 1 kg, 27 sjøørret mellom 1-3 kg og 13 sjøørret mellom 3-7 kg. Av holaks ble det telt 15 fisk, med en samlet vekt på 45 kg. Summen av laks og sjøørret er bra for en så kort elv, og det bør være grunnlag for en viss beskatning. Etter vår vurdering er ikke lagets forslag i strid med retningslinjene, da muligens med unntak for den lange fisketiden. Vi er i tvil om det vil være riktig for å ha en fisketid utover 1.juli 31.august. 3. Færsetvassdraget på Vega. Vega elveierlag og ordføreren i Vega kommune viser i brev av til at det er utarbeidet lokal forvaltningsplan for vassdraget og at det nå pågår en innsats for å forbedre vannkvaliteten. Laget viser også til positive registreringer av fiskeoppgangen i 2013 ved bruk av fiskefelle. Ønsker å få åpnet Side 3 av 5

4 vassdraget for fiske, og vil da bruke depositum for å sikre fangstrapportering fra fiskerne. Fylkesmannen kan opplyse at det ved bruk av fiskefelle nederst i vassdraget i 2013 ble registrert en oppgang på 41 laks og 371 sjøørret. I en periode med flom og høy vannføring kunne fisk passere over fiskefella, og det er sannsynlig at betydelig med fisk da gikk opp uten å bli registrert. Denne vurderingen er basert på at det ved bruk av dykker ble registrert en stor andel umerka laks ovenfor fella. Etter dagens bestemmelser i fylkesforskriften er det kun tillatt å fiske innlandsfisk i Floavatnet, en innsjø i en sidegrein hvor anadrom fisk kan vandre opp men som i all hovedsak ser ut til å ha kun stasjonær fisk. Vi vil foreslå at det i den nasjonale forskriften åpnes for fiske etter sjøørret i innsjøene (Floavatnet, Færsetvatnet) og i utløpselva i perioden 1. juli 31.august. 4. Lakselvvassdraget i Vevelstad. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo har på vegne av Vevelstad kommune og grunneierlag under organisering i e-post av kommet med innspill om å få åpnet vassdraget for fiske. Har i den sammenhengen fått ettersendt forslag til vedtekter for Lakselvvassdraget utmarkslag og uferdig utkast til driftsplan for vassdraget. Fylkesmannen stiller seg positiv til at det åpnes for et begrenset fiske i vassdraget, forutsatt at organiseringen nå kommer på plass. Vi vil foreslå at det åpnes for fiske av sjøørret i innsjøene, i Sæterelva og i utløpselva fra Lakselvvatnet i perioden 1. juli 31. august. Prøvefiske i Laksmarkvatnet viser at det her er fine bestander av ørret og røye. De begrensa data som ellers finnes tyder på at vassdraget har en tynn bestand av laks, og vi har ikke grunnlag for å vurdere om bestanden av laks tåler beskatning. Dersom det er aktuelt å tillate beskatning av laks, vil vi foreslå at det settes en årskvote på en laks per fisker. I tillegg til de skriftlige innspillene kom det inn en muntlig tilbakemelding på telefon den fra Vikelva elveeierlag ved Tommy Johnsen. I 2013 ga DN/MD dispensasjon for åpning av fiske i Vikelva i Sortland etter at elva hadde vært stengt for fiske i noen år. Det ble åpnet for fiske fra brakkvannssonen opp til Vedåsbekken med fisketid , med en døgnkvote på 1 laks og 1 sjøørret per fisker og forbud mot bruk av mark. Elveeierlaget mener at elva ikke har potensiale for å «huse» en laksebestand og ønsker at laksebestanden skal nedskrives til Y (ikke selvreproduserende bestand). Som en konsekvens av dette ønsker de at fisketida «normaliseres» til og at det åpnes for fiske med mark. Til orientering ble det i 2013 rapportert om en fangst på 5 laks (7 kg) og 12 sjøørret (7 kg). Fylkesmannen er enig i at vassdragets potensiale er helt på grensen til å kunne «huse» en laksebestand, men vi synes ikke det foreløpig er grunnlag for avskrive bestanden. Vi har ikke kunnskap som tilsier at bestanden av laks i dette vassdraget tåler beskatning. Det er klart ønskelig å få skaffet til veie mer kunnskap om bestandene opp mot elvas potensiale. Sjøfisket i 2014 I flere innspill de siste årene har vi vist til behovet for å redusere kilenotfiske i sjøområdene utenfor Beiarelva, samtidig med innstramminger av laksefisket i elva. Det er de siste årene strammet kraftig inn på beskatningen i Beiarelva, og det var i 2013 ikke tillatt å avlive holaks større enn 65 cm. Det er ikke gjennomført innkortinger av fiske med kilenot utenfor vassdraget disse årene. Tidligere forslag herfra har vært å innkorte fisketiden med kilenot i Beiarfjorden, slik at denne ikke ble lengre enn resten av regionen. Ut fra nok et svakt år, er det er spørsmål om det er grunnlag for å åpne for noe notfiske etter laks i Beiarfjorden. Side 4 av 5

5 Dessverre var det ikke forhold for å gjennomføre registreringer av gytefisk i Beiararelva i høst. Opplysninger fra fisket tyder på en forverring sammenlignet med situasjonen i 2012, da det ble registrert en gytebiomasse på 1139 kg, mens GBM er på 1704 kg holaks. I 2012 viser fangstrapportene at det ble avlivet 2,0 tonn laks og utsatt 0,7 tonn, totalt 2,7 tonn. I 2013 ble det avlivet 0,7 tonn og utsatt 1,2 tonn, totalt 1,9 tonn. Tilbakegangen har vært markert i årene etter 2008, da det ble avlivet 5,3 tonn og utsatt 0,6 tonn, totalt 5,9 tonn. Til sammenligning ser vi også at den andre store elva i denne regionen, Saltdalsvassdraget, har hatt en langt dårligere oppgang av laks i år sammenlignet med I 2012 oppnådde Saltdalsvassdraget GBM, og det ble avlivet 1,5 tonn laks og utsatt 2,9 tonn, totalt 4,4 tonn. I år viser registreringene et underskudd på 0,5 tonn holaks i gytebestanden, samtidig som det er avlivet 0,5 tonn laks og utsatt 1,7 tonn, totalt 2,2 tonn. Dette tyder på at oppgangen er mer enn halvert fra 2012 til Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) Fylkesmiljøvernsjef Tore Vatne seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: Ett skjema for hvert av de fire vassdragene hvor vi har mottatt skriftlige innspill Side 5 av 5