DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT- I HORD.AL A ND FYLK ESKOA4N4UNEi Høringsinstansene 2 0 AUG 2008 Arkivnr ^/J ^^^ksh. Eksp. U.oif. Deres ref Vår ref 200900198- /TA Dato 8 AUG. 200 Høring av forslag om nye bestemmelser for tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret til særlige formål Innledning Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å innføre nye bestemmelser for tiuatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret til særuge formål. Det bes om at eventueue merknader innkommer Fiskeri- og kystdepartementet innen 18. november 2009. Merknader kan sendes per post til Fiskeri- og kystdepartementet. Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo euer per e-post tu postmottak@fkd.dep.no. Liste over adressatene er vedlagt. Vi ber om at instansene selv legger høringsbrevet frem for eventuelt interesserte underliggende etater og organ. Høringsforslaget er også tilgjengelig på departementets hjemmeside www.regjeringen.no/fkd - under saker på høring. Bakgrunn AkvakulturtiUatelser tu særlige formål er i dag regulert i kapittel 5 og 6 i laksetildelningsforskriften med unntak av tiuatelser til fiskepark og slaktemerd. TUdelingen tilugger Fiskeridirektoratet sentralt. Bakgrunnen for utarbeidelsen av det nye forslaget er at Fiskeri- og kystdepartementet har sett behov for en oppdatering og Postadresse Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Telefon * Telefaks Grubbegata 1 22 24 90 90 22 24 95 85 Org. nr.: 972 417 815 Nett: fkd.dep.no Saksbehandler Thomas Andreassen, 22246506 postmottak@fkd.dep.no
fornyelse av regelverket. Endringsforslaget er en oppfølging av Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. TiUatelser til særlige formål fauer i kategorien feueskaplige tiuatelser, se figur fra konkurransestrategien nedenfor. FeUeskaplige Tidsavgrenset knyttet til formålet Vederlagsfri Krav til særlige, fellesskaplige, formål Vilkår knj^et til de respektive formål Overførbar Ordinære Tidsuavgrenset Vederlag ved nytildeling Kommersielle formål (matfiskproduksjon) Kan settes regional- og næringspolitiske kriterier og vilkår for nye konsesjoner Overførbar Hovedelementer i endringsforslaget: om det er behov for tiuatelser til undervisningsformål, herunder spørsmålet om ny hovedregel for biomasse skal være 780 tonn. hvorvidt det er behov for tiuatelser tu fiskepark, herunder spørsmålet om maksimaltiuatt biomasse. spørsmålet om bare godkjente slakterier kan få tulatelse tu slaktemerd, og om slaktemerden bør ligge i umiddelbar nærhet av slakteriet. spørsmålet om antausbegrensning og hvor stor biomasse som skal tiuates for visningstiuatelser. Vi ber særlig om høringsinstansenes synspunkter på disse punktene. 1. Tillatelser til undervisningsformål 1.1 Om tiuatelser til undervisningsformål Etter gjeldende bestemmelser i laksetildelingsforskriften kan man i dag få særlig tiuatelse til undervisningsformål. UndervisningstiUatelser kan gis til universitet og høyskole, euer videregående skole med undervisningsopplegg godkjent av Kunnskapsdepartementet. Formålet med tiuatelser til undervisningsformål er å sikre at havbruksnæringen tilføres kompetent arbeidskraft. Det kan stiues spørsmål ved om det er behov for tulatelser til undervisningsformål. På den ene siden kan det argumenteres for at det burde være næringen selv som er ansvarlig for å skaffe studenter i akvakulturopplæring nødvendig opplæringsfasiuteter på sine ordinære kommersieue anlegg. Dette fordi slik undervisningen er ment for å betjene næringens eget kunnskapsbehov. Ved hjelp av telefonintervjuer og spørreskjema har Fiskeridirektoratet gjennomført en behovsvurdering av tulatelser til undervisningsformål. På bakgrunn av dette konkluderte direktoratet med at det fortsatt er behov for UndervisningstiUatelser. Side 2
Fiskeri- og kystdepartementet mener undervisningstiuatelsene er viktige i rekrutteringssammenheng, og bidrar til relevant og praktisk trening. Ordningen bidrar til å sikre en stabu og langsiktig konkurransedyktig norsk havbruksnæring, og bør etter departementets syn videreføres. 1.2 Spørsmålet om ny hovedregel for biomasse for UndervisningstiUatelser skal være 780 tonn I dag er hovedregelen at maksimaltiuattbiomasse for UndervisningstiUatelser er avgrenset til 130 tonn. Det kan imidlertid gis dispensasjon fra hovedregelen i særuge tilfeuer. Det er i dag tildelt til sammen 12 UndervisningstiUatelser, og av disse er det gitt 4 dispensasjoner -1 på 390 tonn og 3 på 780 tonn. Departementet foreslår at dispensasjonsadgangen ^emes, og at maksimal tiuatt biomasse fastsettes etter en konkret vurdering avgrenset oppad tu 780 tonn. Departementet mener hensynet til kvalitativt god utdanning innen akvakulturfaget må settes foran andre hensyn ved avgrensningen av biomassen for den enkelte undervisningstiuatelse. Risikoen for misbruk av UndervisningstiUatelser vil være begrenset så lenge antau tulatelser er relativt lavt. Siden UndervisningstiUatelser normalt samlokauseres med kommersieue matfisktiuatelser, kan det stiues spørsmål om biomasseøkningen er nødvendig for å skape reaustiske læringsarenaer. Departementet mener imidlertid at biomasseøkningen kan bidra til bedre sammenheng meuom biomassen og driftsmodellen slik at øvings- og læringsarenaer som brukes bur optimale. Det foreslås derfor å utvide maksimaltiuattbiomasse for UndervisningstiUatelser til inntil 780 tonn. 2. Tillatelser til fiskepark ("put and take") TUlatelser til "put and take" tildeles i dag med direkte hjemmel i akvakulturloven og etter delegasjonsbrev av 19. januar 2005. TiUatelsene danner grunnlaget for en aktivitet som baserer seg på fiske i innhegning, merd euer annet avstengt område. Formålet med tillatelsen er at den skal brukes til rekreasjons- og fritidstilbud, herunder at publikum skal kunne fiske sin egen mat. Departementet forslår å forskriftsfeste egne bestemmelser om dette, herunder tildelingsvilkåret med krav om at virksomheten skal tilrettelegges for pubukum. Side 3
2.1 Begrepsbruk Denne formen for tillatelser har inntil nå butt omtalt som tiuatelser til "put and take". Departementet anser der som uheldig å benytte et engelsk begrep i denne sammenhengen. I Danmark brukes begrepet fiskepark om denne formen for akvakultur hvor virksomheten utøves i damanlegg på land. Begrepet "put and take" kan gi assosiasjoner til at denne formen for akvakultur bare er ment for rekreasjonsfiske. Intensjonen til brukerne (publikum) ved denne formen for tulatelser, både i dammer til lands og i sjø, vil presumptivt ikke bare være rekreasjon. Departementet mener at muligheten til å fiske fersk matfisk vu være av verdi for publikum, og at dette kan bidra til økt konsum av sjømat. Departementet anser også begrepet fiskepark som et begrep som gir positive assosiasjoner, og som kan danne et enkelt bude av hvilken form for akvakultur denne formen for tiuatelser innebærer. En begrepsendring kan dermed bidra til økt interesse for denne akvakulturformen både blant virksomhetsutøvere og publikum. Departementet har derfor kommet til at et passende begrep for denne typen tillatelser er fiskepark. 2.2 Spørsmålet omtiuatelsertu fiskepark bør videreføres og spørsmålet om maksimal tiuatt biomasse Interessen for denne t}tdentiuatelser er på nåværende tidspunkt Uten. Det må bemerkes at det under dagens ordning ikke har innkommet søknader omtiuatelsertil fiskepark. På denne bakgrunn kan det argumenteres for at tiuatelser til fiskepark ikke bør videreføres. På den andre siden kan denne typen virksomhet ha et lokalt verdiskapingspotensial, eksempelvis for reiseuvsnæringen. I forslaget er det inntatt et krav om at det som et tildelingsvilkår skal settes krav om at virksomheten tilrettelegges for publikum. Maksimal tillatt biomasse for denne typen tiuatelser skal fastsettes etter en konkret vurdering. Departementet ønsker at virksomhetsutøveme skal kunne drive regningssvarende, og gi pubukum en god opplevelse. Departementet foreslår å avgrense tiuatelsene med inntu 2 tonn biomasse. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn når det gjelder maksimal tiuatt biomasse for fiskeparker. Side 4
3. Slaktemerd 3.1 Spørsmålet om forskriftsfesting og biomasse I dag tildeles tulatelser til slaktemerd med hjemmel i akvakulturloven og etter delegasjonsbrev av 19. januar 2005. Bakgrunnen for at det kan gis tiuatelser tu slaktemerd er at slakteriene har behov for oppbevaring av slakteklar fisk. Det foreslås å fastsette forskriftshjemmel for tudeling av tiuatelse til slaktemerd, herunder at tiuatelsene avgrenses etter en konkret vurdering inntil 780 tonn. 3.2 Spørsmålet om bare godkjente slakterier kan få tiuatelse til slaktemerd I endringsforslaget er det oppstilt et vilkår om at bare slakterier godkjent av Mattilsynet kan få tiuatelse til slaktemerd. Departementet mener at viktigheten av kontrou og tilsyn med denne formen for tulatelser veier tungt, og at det dermed er grunnlag for at bare godkjente slakterier kan få slik tiuatelse. 3.3 Spørsmålet om slaktemerden bør Ugge i umiddelbar nærhet av slakteriet Forslaget om umiddelbar nærhet har sin bakgrunn i at man ønsker å unngå sleping av merder med fisk inn til slakteriene. For det første blir det da enklere å holde slaktefisken adskilt fra fisken i oppdretterens produksjonsenhet. For det andre innebærer sleping av merder med fisk en betydeug risiko for rømming. Departementet mener derfor at tungveiende argumenter taler for at slakteriene må legge til rette for at fisk som er levert slakteriene kan oppbevares i direkte nærhet av slakteriet. 4. \^sningstillatelser 4.1 Begrepsbruk I gjeldende forskriftsbestemmelser brukes betegnelsen "utstiuingstiuatelser". I endringsforslaget foreslås begrepet endret til visningstulatelser. VisningstiUatelser er et mer dynamisk begrep hvor det fremkommer at innehaveren av tillatelsen ikke bare skal stiue ut, men også være aktiv i form av å vise frem både produktet og selve driften. Departementet mener derfor at begrepet visningstiuatelser bør benyttes. 4.2 Spørsmålet om antausbegrensing av visningstiuatelser Et system med tak på antau tiuatelser til visningsformål kan medføre at gode visningsprosjekter ikke kan få tiuatelse. Akvakulturnæringen er en næring i utvikling, og derfor kan det tenkes at det i fremtiden fremkommer nye produksjonsmetoder som bør kunne fremvises. Departementet er av den oppfatning at det på nåværende tidspunkt ikke er behov for en antausbegrensning av visningstiuatelsene. Side 5
4.3 Spørsmålet om maksimaltiuatt biomasse for visningstiuatelser Etter gjeldende bestemmelser er øvre grense for MTB i visningstiuatelser på 500 tonn. På den ene siden kan det argumenteres for at denne grensen bør opprettholdes på bakgrunn av at det i utgangspunktet ikke er prinsipieue forskjeuer meuom å fremvise driftsopplegget ved en 500 tonns tulatelse og en 780 tonns. Det kan derfor argumenteres for at publikum ikke får et vesentiig annet tilbud dersom biomassen økes. På den andre siden taler hensynet til optimausering av driftsopplegget, og hensynet til Ukhet og helhet i avgrensingssystemet for en utvidelse av maksimal tillatt biomasse for visningstiuatelser. Selv om publikum ikke får et vesentlig annet tubud dersom biomassen tiuates økt inntu 780 tonn vu det likevel, etter departementets sjm, kunne gi publikum et bedre bude av driftsopplegget. Vi foreslår derfor utvidelse av biomassen. MaksimaltiUattbiomasse fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfeue inntil 780 tonn. På bakgrunn av denne økningen i MTB foreslås det ingen dispensasjonsadgang. 5. Tidsavgrensing og gebyr 5.1 Tidsavgrensing Departementet foreslår at tiuatelser til særuge formål tidsavgrenses til 10 år for slaktemerd, undervisnings- og visningstiuatelser. TiUatelser til fiskepark tidsavgrenses til 5 år. StamfisktiUatelsene har ved en tidugere forskriftsendring (14.8.2007 nr. 986)blitt tidsavgrenset til 15 år. Denne endringen opprettholdes. 5.2 Gebyr Etter dagens regelverk er utgangspunktet at det for tiuatelser til særlige formål skal betales et søknadsgebj^ på kr. 12000,-. Dette følger av gjeldende gebyrforskrift. TiUatelse tu fiskepark ("put and take") betaler i dag ikke søknadsgebyr jfr. retningsunjer fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 31. mai 2005. Departementet er av den oppfatningen av at unntaket for gebyr ikke bør videreføres i gebyrforskriften, men settes til kr. 3000,-. Departementet mener at det for andre typer tiuatelser tu særuge formål bør betales et søknadsgebyr på kr. 12 000,- til statskassen. Ved søknad om fornyelse avtiuatelsenmå det betales nytt gebyr. Av den gjeldende gebyrforskriften fremgår det at også tiuatelser til særuge formål må betale en årlig avgift på kr. 3500,- pr. lokalitet for tilsjm og kontrou. Departementet mener at denne ordningen bør videreføres, med unntak av tiuatelser til fiskepark hvor Side 6
vi foreslår at det åruge gebyret skal være kr 500,- per lokalitet. Innehaver av stamfisktulatelse skal, som i dag, betale itiueggtil den ordinære avgiften en årlig avgift på kr. 5000,- for tilsyn og kontrou. Økonomiske og administrative konsekvenser Etter departementets syn medfører forslaget en forenkling, klarlegging og tilgjengeuggjøring av rettstilstanden for tiuatelser til særlige formål. Dette vu kunne resultere i en mer effektiv saksbehandling hos forvaltningen. Disse endringene vu også, slik departementet ser det, kunne resultere i en mer effektiv søknadsprosess hos interesserte aktører som ønsker å søke om akvakulturtiuatelse tu særlig formål. Forslaget innebærer at forvaltningens kostnader ved saksbehandlmgen, helt euer delvis, bur dekt gjennom de foreslåtte gebyrer. Dette vil da være en kostnad for interesserte søkere, men departementet kan ikke se at dette vil være en urimelig kostnad. Dette i lys av de uuke tillatelsenes omfang, og behovet for en grundig saksbehandling i hvert enkelt tilfeue. Med husen Magnor Nerheim ekspedisjonssjef Kari Bjørbæk avdelingsdirektør Side?
Utkast til endringer i bestemmelser relevante for tillatelser til akvakultur av matfisk i sjø og ferskvann til særlige formål Utkast til forskrift om endring i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX. XX 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 4, 5, 6, 7 og 26. Forskrift 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) endres slik: I Kapittel 5. Særskilt om tillatelser til akvakultur av matfisk i sjø og ferskvann til særlige formål 22. SærUge formål Akvakultur av matfisk til forskning skal bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse ogfiskevelferd. Akvakultur av matfisk til fiskepark skal brukes som rekreasjons- og fritidstilbud for publikum. Akvakultur i slaktemerd skal brukes til kortvarig oppbevaring ved slakteriet av slakteklar matfisk. Akvakultur av stamfisk skal bidra til produksjon av rogn og melke av sykdomsfri fisk med høy avlsverdi eller fra spesielle stammer. Akvakultur av matfisk til undervisning skal bidra til at undervisningsinstitusjonene skal kunnetilbyattraktiv, realistisk og kvalitativ god undervisning i praktisk akvakultur og akvakulturregelverk og derigjennom bidra til rekruttering av personell med relevant kompetanse til akvakulturnæringen. Akvakultur av matfisk til visningsformål skal bidra til å styrke kunnskapen om akvakultur hos publikum. 23. Generelle vilkår for tildeling og fornyelse Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til og fornyelse av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål etter en faglig vurdering. Varighet av tillatelse til særlige formål fastsettes etter en konkret behovsvurdering. Tillatelse gis midlertidig for inntil 10 år av gangen med unntak av tillatelser tilfiskeparksom gis for inntil 5 år av gangen, og tillatelse til stamfisk- og forskningstillatelser som gis inntil 15 år av gangen. For tidsbegrensede tillatelser skal søknad om forlengelse være Fiskeridirektoratets regionkontor i hende minimum ett år før tillatelsen går ut, med unntak for tillatelse til fiskepark hvor søknad skal være innsendt minimum 6 måneder før tillatelsen går ut. 23a. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til forskning. Det stilles krav til at søker dokumenterer hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i 1 og 19, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 22. desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakultur 6 a. Ved vurdering av varighet av tiuatelsen skal tidsperspektivet for forsøksaktiviteten tillegges vekt. 24. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til fiskepark
Det stilles krav om at akvakulturvirksomheten skaltilrettelegges for publikum. 25. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til slaktemerd Tillatelse kan kun gis til godkjent slakteri for oppbevaring av slakteklar fisk. Det stilles krav om at oppbevaring skjer i umiddelbar nærhet til angjeldende slakteri. 26. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til undervisning Tillatelse kan gis til utdanningsinstitusjon på universitet - eller høyskolenivå, til Jylkeskommune for bruk i videregående skole eller til privat skole som har eller planlegger et undervisningstilbud hvor akvakultur inngår. Tillatelse kan bare gis jylkeskommune eller privat skole som vil tilby elever et undervisningsopplegg som er godkjent av departementet og som fører fram til et tilbud om fagbrev ved skolen. 27. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til visning Det stilles krav om at akvakulturvirksomheten skal være særlig egnet for formidling, og tilrettelegges for publikum, herunder vektlegges egnethet av omsøkt lokalitet. 1 vurderingen av om tillatelse kan gis, kan det blant annet legges vekt på avstanden til andre akvakulturvirksomheter med visningsformål og om akvakulturvirksomheten vil ligge i nærheten av andre større turistdestinasjoner. 28. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til akvakultur av stamfisk Søker skal begrunne behovet både for maksimal tillatt biomasse og evt. antall tillatelser det søkes om. Ved søknad om flere tillatelser skal fiskerimyndighetene vurdere om tillatelsene kan spres geografisk for å sikre stabile rognleveranser. Tillatelse til akvakultur av stamfisk i sjøvann må også omfatte egnet og klarert landlokalitet. 28a. Faglige råd ved behandling av søknad om tillatelse til særuge formål Et rådgivende utvalg foretar en vurdering av søknader om tillatelse til forskning og fremmer den faglige tilrådningen til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratets rådgivende utvalg for forskningstillatelse skal bestå av tre representanter fra fagmiljøer innen forskning, biologi og næringsinteresser. Et rådgivende utvalg foretar en vurdering av søknader om tillatelse til stamfisk og fremmer den faglige tilrådningen til Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets rådgivende utvalg for stamfisktillatelser skal bestå av 5 representanter fra fagmiljøer innen biologi, genetikk, næringsinteresser og økonomi Utvalgene gir også en faglig tilrådning ved søknad om forlengelse av tillatelse. Utvalgene oppnevnes av Fiskeridirektoratet. Ved behandling av søknad om tildeling eller forlengelse av tillatelse til visning kan det innhentes en faglig tilrådning fra fylkeskommunens kulturavdeling. Ved behandling av søknad eller forlengelse av undervisningstiuatelse ved universitetet og høgskole, eller fra fylkeskommunale- eller private videregående skoler, kan Fiskeridirektoratets rådgivende utvalg for forskningstillatelser rådspørres. 28b. Tillatt biomasse per tillatelse til særlige formål Tillatt biomasse per tillatelse fastsettes etter en konkret vurdering hvor det blant annet skal tas hensyn til søkers behov. Tillatt biomasse per tillatelse skal ikke overstige 780 tonn, med unntak av tillatelse til fiskeparksom, som ikke skal overstige 2 tonn.
Ved avgrensning av tillatelse til forskning skal det blant annet tas hensyn til hva som er nødvendig utfra en vitenskaplig vurdering. Ved avgrensningen av tillatelse til undervisning skal det blant annet tas hensyn til det planlagte driftsopplegget Ved avgrensning av tillatelse til visning skal det blant annet tas hensyn til omfanget av visningsvirksomheten og hvor tilgjengelig akvakulturvirksomheten er. Ved avgrensning av tillatelse til stamfisk skal det blant annet tas hensyn til hva slags avlskonsept og avlsmål det legges opp til og om tillatelsen skal nyttes til oppformering av stamfisk eller den skal bruke til systematisk avlsarbeid. Ved avgrensning av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål skal det ikke tas hensyn til innehavers behov for økonomisk utbytte som følge av salg av ordinær matfisk. Kapittel 6. Klarering av lokalitet for akvakultur 33. Krav til regiontilknytning Klarering av lokalitet i en annen av Fiskeridirektoratets regioner enn den regionen der akvakulturtillatelsen er hjemmehørende, tillates ikke. Det kan etter søknad dispenseres fra forbudet i første ledd dersom samme innehaver av tillatelse eller ulike innehavere av tillatelse innen samme konsern, jf. regnskapsloven 1-3, har lokaliteter på begge sider av en regiongrense på en slik måte at forbudet vil slå særlig urimelig ut. Dersom søknaden etter andre ledd gjelder ulike innehavere av tillatelse innen samme konsern, jf. regnskapsloven 1-3, må søker legge fram dokumentasjon på at de inngår i samme konsern. Forutsetningen for dispensasjon faller bort dersom de ulike innehaverne ikke lenger er i samme konsern i dispensasjonstiden. Innehaveme plikter å melde fra om dette. Dispensasjonsadgangen etter andre og tredje ledd i denne bestemmelsen gjelder ikke tillatelse til særuge formål. 34. Antall tillatte lokaliteter per tillatelse Det kan knyttes maksimalt fire lokaliteter til en akvakulturtiuatelse. Det kan knyttes maksimalt to lokauteter til en akvakulturtiuatelse til visning og én lokalitet til akvakulturtiuatelse til hhv. slaktemerd og akvakulturtiuatelse til fiskepark. Er to eller flere tillatelser klarert for samme lokalitet, kan samtlige av disse være klarert for maksimalt de seks samme lokalitetene. Det kan etter søknad i særlige tilfeller midlertidig dispenseres fra taket på antall lokaliteter i første og andre ledd. Som særlige tilfelle regnes alvorlige sykdomsutbrudd eller vesentlig sykdomsfare og hvor tiltak er skriftlig pålagt av Mattilsynet. Dispensasjonsadgangen etter andre ledd gjelder ikke tillatelser til akvakultur av matfisk til forsøks-, forsknings-, undervisnings- og visningsformål eller tillatelser til akvakultur av stamfisk. 37. Melding ved samlokalisering Ved samlokalisering av tillatelser til akvakultur av matfisk som innehas av samme person og som ikke innebærer utvidelse av klarert lokalitetsbiomasse og lokalitetsstørrelse, skal det sendes melding sammen med eventuell endret driftsplan til Fiskeridirektoratets regionkontor for hver nye tillatelse som knyttes til lokaliteten. Det er ikke tillatt å sette ut fisk på lokaliteten knyttet til den nye tillatelsen før innehaver av tillatelsen har mottatt endret tillatelse i tråd med meldingen og godkjenning av endret driftsplan. Første ledd gjelder også for ulike innehavere av tillatelser innen samme konsern. Innehaveme må legge fram dokumentasjon på at de inngår i samme konsern på
meldingstidspunktet. Både innehavere som allerede har tillatelser tilknyttet den aktuelle lokalitet og nye innehavere må underskrive meldingen. Fiskeridirektoratets regionkontor plikter å utstede endret tillatelse så snart som mulig, fortrinnsvis innen en uke regnet fra melding etter første ledd er mottatt. Driftsplanen skal snarest mulig vurderes av Fiskeridirektoratets regionkontor og Mattilsynet, jf. driftsforskriften 35. Det kan ikke gis melding om samlokalisering for tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål Kapittel 7. Administrative bestemmelser, tiltak og straff 39. Gebyr For behandling av søknader etter denne forskriften skal det betales gebyr i den grad dette følger av forskrift 21. desember 2001 nr. 1597 om gebyrer i forbindelse med akvakultur. For behandling av søknader om fornying av tidsbegrensete tillatelser betales også gebyr i henhold til samme forskrift. Il Utkast til forskrift om endringer i forskrift 21.12.2001 nr. 1597 om gebyrer i forbindelse med akvakulturvirksomhet Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX. XX 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 26. Forskrift 21.12.2001 nr. 1597 om gebyrer i forbindelse med akvakulturvirksomhet endres slik: 2 skal lyde: 2 Gebyr til statskassen for søknader For behandling av søknad etter lov nevnt i 1, skal søker betale gebyr til statskassen på kr 12.000,-. Ved behandling av søknader fra søkere som nevnt i forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 10 tredje ledd og 12 :5erde ledd, skal søker betale gebyr til statskassen på kr 3.000,-. Det samme gjelder for søkere som søker om tillatelse til fiskepark. Det skal ikke betales gebyr for søknad etter forskrift 22. desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 42a. 2a oppheves 3 skal lyde: 3. Avgift for tilsyn og kontroll For hver lokalitet til produksjon av matfisk, stamfisk eller matfisk til forsøks-, forsknings-, undervisnings- og visningsformål skal innehaver av akvakulturtiuatelse betale en årlig avgift på kr 3.500,- for tilsyn og kontroll. For lokalitet til fiskepark skal innehaver av tillatelsen betale en årlig avgift på kr 500,-for tilsyn og kontroll. Unntatt fra plikten til avgift er lokaliteter til matfisk, stamfisk eller matfisk til forsøks-, forsknings-, undervisnings-, og visningsformål i ferskvann og lokaliteter til manntallstillatelse.
I tillegg skal innehaver av tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret betale en årlig avgift på kr 5 000,- for tilsyn og kontroll per stamfisktulatelse. Endringen trer i kraft straks. Ill
Høringsinstanser: Finansdepartementet Fomyings- og administrasjonsdepartementet Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Landbmks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Direktoratet for naturforvaltning Statens fomrensningstilsyn Sametinget Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Norske Sjømatbedrifters Landsforening NHO Kommunenes sentralforbund LO v/fellesforbundet Finansnæringens hovedorganisasjon WWF Bellona Greenpeace Naturvemforbundet Havforskningsinstituttet Fylkeskommuner og fylkesmenn i: Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland