HVITBOK OM KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK LANDBASERT PROSESSINDUSTRI Oppdragsgivere: PROSESSINDUSTRIENS LANDSFORENING (PIL), NORSK KJEMISK INDUSTRIARBEIDERFORBUND (NKIF) OG NORSK OLJE- OG PETROKJEMISK FAGFORBUND (NOPEF) REVIDERT FEBRUAR 2004 DNV RAPPORT NR. 2002-1609 SINTEF RAPPORT NR. STF24A03501 REVISJON NR. 02 SINTEF & DET NORSKE VERITAS
DNV Prosjekt nr.: SINTEF Prosjekt nr.: 61500536 242396 Godkjent av: Godkjent av: Magne Tørhaug Direktør DNV DNV Consulting Oppdragsgiver: Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) Aud Wærnes Forskningssjef SINTEF Materialteknologi Oppdragsgiver ref.: Ronald Fagernes, Prosessindustriens Landsforening Sammendrag: DNV og SINTEF har kartlagt, kontrollert og verifisert tallgrunnlaget for klimagassutslippene fra norsk landbasert prosessindustri, treforedlingsindustrien unntatt, samt mulige tiltak for reduksjon av utslippene. Verifikasjonen omfatter bedrifter som antas omfattet av det planlagte norske kvotesystemet for årene 2005-2007. Spesielt har hensikten med arbeidet vært å: verifisere prosessindustriens utslipp av klimagass i årene 1990 og 1998-2001, vurdere prosessindustriens utslippsprognose for årene 2005, 2006 og 2007, vurdere prosessindustriens teknisk/økonomiske analyse av muligheter (tilgjengelig teknologi) for å redusere klimagassutslippene, vurdere prosessindustriens beskrivelser av Best Available Technology (BAT) for norske bedrifter. Revisjon 01 av den foreliggende rapport ble gitt ut i januar 2003. Den viktigste endringen i revisjon 02 er at gjennomførete tiltak i aluminiumindustrien har kommet med. I løpet av 2003 har DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi utarbeidet en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Oppdragsgivere her var Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Fellesforbundet. Rapport nr.: 2002-1609 (DNV) STF24A03501 (SINTEF) Emnegruppe: M21 Forurensning Rapporttittel: Hvitbok om klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri Utført av: Ivar Nestaas (DNV) Michael Lehmann (DNV) Tor Lindstad (SINTEF) Verifisert av: Håvard Thevik (DNV) Indekseringstermer Prosessindustri Klimagasser Utslippsreduserende tiltak Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: 2004-02-16 02 1 Fri distribusjon
Innholdsfortegnelse Side FORORD FRA OPPDRAGSGIVERNE... 1 FORORD FRA SINTEF OG DNV... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 3 1 INNLEDNING... 9 1.1 Bakgrunn 9 1.2 Hensikten med Hvitboken 9 1.3 Omfanget av undersøkelsen 9 2 METODIKK... 14 2.1 Innhenting av data med spørreskjemaer 14 2.2 Opplegg for verifikasjon 14 2.3 Mottakskontroll og rimelighetskontroll 15 2.4 Grundig verifikasjon av utvalgte bedrifter 16 2.5 Beregninger og lagring av data 17 3 VERIFISERTE UTSLIPPSDATA FOR ÅRENE 1990 OG 1998 2001... 18 3.1 Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien 18 3.2 Utslipp per bedrift 19 3.3 Utslipp spesifisert på klimagasser 21 3.4 Kommentarer og vurdering av resultatene 28 4 UTSLIPPSPROGNOSE FOR PERIODEN 2005-2007... 30 4.1 Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien 30 4.2 Kommentarer og vurdering av resultatene 33 5 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK... 35 5.1 Oversikt over identifiserte tiltak 35 5.2 Utslippsreduksjoner og kostnader gjennomførte tiltak 45 5.3 Spesielt om tiltak i aluminiumindustrien 50 5.4 Utslippsreduksjoner og kostnader ikke gjennomførte tiltak 51 5.5 Samlede kostnader for ikke gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri 60 5.6 Konsekvenser av pålegg om reduksjon av klimagasstutslipp 60 6 GENERELT OM BAT FOR KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK PROSESSINDUSTRI... 63 7 BRANSJEVISE KOMMENTARER OM UTSLIPPSDATA OG TILTAK... 64 Side i
7.1 Aluminium og magnesium 64 7.2 Ferrolegeringer og karbonprodukter 67 7.3 Karbider 70 7.4 Andre metaller 71 7.5 Sement, lettklinker og isolasjon 71 7.6 Mineralgjødsel 73 7.7 Oljeraffinerier 74 7.8 Gassraffinerier og ilandføring 75 7.9 Petrokjemi 76 8 REFERANSER... 78 Appendiks A Definisjoner, enheter og omregningsfaktorer Appendiks B Oversikt over data og tabeller i det fortrolige bilaget Tabeller Side Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (I)... 11 Tabell 3-1 Historiske utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv]... 18 Tabell 3-2 Historisk utslipp per bedrift [tonn CO 2 -ekv]... 19 Tabell 3-3 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn gass]... 21 Tabell 3-4 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn CO 2 - ekv]... 21 Tabell 3-5 Historiske utslipp per bransje spesifisert på klimagasser [tonn gass]... 22 Tabell 3-6 Historiske utslipp per bedrift spesifisert på klimagasser [tonn gass]... 23 Tabell 4-1 Historiske og fremtidige utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv]... 31 Tabell 4-2 Historiske og fremtidige utslipp per bransje og for hele prosessindustrien spesifisert på CO 2 og sum av andre klimagasser [tonn CO 2 -ekv]... 31 Tabell 5-1 Oversikt over tiltak i Hvitboken og i SFT s tiltaksanalyse (I)... 36 Tabell 5-2 Gjennomførte tiltak: Utslippsreduksjoner og kostnader (I)... 46 Tabell 5-3 Reduksjon av utslipp pr. produsert enhet ved aluminiumverkene 1... 50 Tabell 5-4 Ikke gjennomførte tiltak: Utslippsreduksjoner og kostnader (I)... 52 Tabell 5-5 Ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri inndelt i kostnadskategorier (Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader)... 61 Tabell 5-6 Ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri inndelt i kostnadskategorier (Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader)... 61 Tabell 7-1 Spesifikke utslipp i aluminiumindustrien... 65 Tabell 7-2 Spesifikke utslipp av SF 6 i støperi ved Hydro Magnesium Porsgrunn... 66 Tabell 7-3 Spesifikke utslipp for produksjon av råjern ved Tinfos Titan & Iron (TTI)... 70 Tabell 7-4 Spesifikke utslipp for produksjon av silisiumkarbid... 70 Tabell 7-5 Spesifikke utslipp for produksjon av lettklinker... 72 Tabell 7-6 Spesifikke utslipp for produksjon av NH 3... 73 Side ii
Tabell 7-7 Spesifikke utslipp for produksjon av HNO 3 ved Hydro Agri Porsgrunn... 74 Tabell 7-8 Spesifikke utslipp for produksjon av HNO 3 ved Hydro Agri Glomfjord... 74 Tabell 7-9 Spesifikke utslipp ved råoljeraffineriene Mongstad og Slagentagen... 75 Tabell 7-10 Spesifikke utslipp ved gassraffineri Gassco Kårstø... 76 Tabell 7-11 Spesifikke utslipp ved petrokjemisk industri i Grenland og Tjeldbergodden... 77 Figurer Side Figur 2-1 Opplegg for verifikasjon av utslippsdata, teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp og definisjon av BAT for hver bransje/teknologi... 15 Figur 3-1 Bransjenes bidrag til totale utslipp fra prosessindustrier i årene 1990 og 2001... 28 Figur 3-2 Sammensetning av klimagassutslipp i årene 1990 og 2001 med hensyn til de ulike klimagassene (alle utslipp er i CO 2 -ekvivalenter)... 29 Figur 4-1 Forventet utvikling i utslipp fra de ulike bransjene (utslipp i tonn CO 2 -ekv)... 34 Figur 4-2 Forventet utvikling i utslipp av klimagasser per bransje og for hele prosessindustrien (relative utslipp i forhold til utslipp i 1990)... 34 Figur 5-1 Kostnadskurve (samfunnsøkonomiske kostnader) for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri... 62 Figur 5-2 Kostnadskurve (bedriftsøkonomiske kostnader) for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri... 62 Figur 7-1 Kostnader for tiltak: Erstatte kull med trekull... 68 Side iii
FORORD FRA OPPDRAGSGIVERNE Resultatet av Stortingsbehandlingen av klimameldingen/tilleggsmeldingen, var at Stortingets flertall våren 2002 besluttet at det skal innføres en tidlig kvotehandel med klimagassutslipp fra 2005. Handelen skal avgrenses til sektorer som i dag ikke betaler CO 2 -avgift, dvs. at handelen avgrenses til prosessindustri på fastlandet. Det forutsettes at denne industrien skal redusere utslippene med minst 20 % i forhold til 1990-utslippet. Stortinget gjorde følgende vedtak: Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystem i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien Under behandlingen av meldingene var det betydelig uklarhet om datagrunnlaget. Derfor besluttet PIL, i samarbeid med NKIF og NOPEF, å igangsette et kartleggingsarbeide for å få på plass et best mulig faktagrunnlag som basis for de kommende drøftelser mellom industrien og Regjeringen. Det Norske Veritas og SINTEF ble engasjert og igangsatte prosjektet i juli 2002. Konsulentene ble bedt om å gi en uavhengig vurdering av potensialet for reduksjoner av klimagassutslipp i prosessindustrien samt verifisere tall for klimagassutslipp. Stortinget har fastslått at det skal være en helt avgjørende forutsetning at kvotehandelssystemet utformes på en måte som sikrer konkurranseevnen til prosessindustrien. Etter Stortingets behandling er det blitt stadig klarere at norsk prosessindustri og annen konkurranseutsatt industri befinner seg i en svært utsatt situasjon p.g.a. høy kronekurs, høye renter, høyt kostnadsnivå, svakt marked og en meget anstrengt kraftsituasjon. I denne situasjonen er det derfor ekstra viktig at utformingen av kvotehandelen ikke fører til ytterligere svekkelse av prosessindustriens internasjonale konkurranseevne. Det Norske Veritas og SINTEF har gjennomført en grundig kartlegging av reduksjonsmulighetene og verifisering av utslippstallene. Kartleggingen viser også at norsk prosessindustri ligger godt an i forhold til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Mulighetene for å hente inn ytterligere utslippsreduksjoner ved hjelp av teknologitiltak og til akseptable kostnader, er derfor relativt små. Stortingets forutsetning om at et tidlig kvotesystem skal sikre konkurranseevnen til prosessindustrien, betinger at utformingen av det norske systemet må gå parallelt med utviklingen av EUs kvotehandelssystem. Den norske prosessen må avpasses til EUs strategier og framdrift, slik at Norge ikke utvikler et særnorsk system som ikke vil kunne være kompatibelt med det system EU kommer til å vedta for sine industrier. Med rapporten fra Det norske Veritas og SINTEF, foreligger nå et solid faktagrunnlag som grunnlag for å bedømme konsekvensene av ulike utforminger av kvotehandelssystemet. NKIF NOPEF PIL Side 1
FORORD FRA SINTEF OG DNV Denne rapporten (Hvitboken) inneholder resultatene fra en kartlegging og verifikasjon av utslippene av klimagasser fra norsk landbasert prosessindustri. Hovedvekten er lagt på å få frem et best mulig tallmateriale. Teksten er kortfattet, og krever at leserne har forkunnskaper om temaet. Arbeidet er utført i tiden juli 2002-januar 2003 av SINTEF og Det Norske Veritas (DNV), heretter kalt konsulentene, i fellesskap. Rapportens innhold og form står i sin helhet for konsulentenes regning. Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) har vært oppdragsgivere. Konsulentene har hatt regelmessige møter med oppdragsgivernes styringsgruppe: - Ronald Fagernes (PIL) - Jan B. M. Strømme (NKIF og NOPEF) - Inger Johanne Eikeland (Elkem) - Per Brevik (Norcem) - Lasse Nord (Norsk Hydro) - Halvor Holta (Tinfos Jernverk) - Terje Palmesen (Statoil) - Lars Nygaard (Fesil) Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært holdt orientert om arbeidet. De har deltatt i møter sammen med styringsgruppen og konsulentene, og hatt utkastet til Hvitboken til gjennomsyn. Videre har det vært avholdt orienteringsmøter med Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom og Greenpeace. Konsulentenes representanter har vært Tor Lindstad og Ole Wærnes fra SINTEF og Michael Lehmann, Håvard Thevik og Ivar Nestaas fra DNV. Sistnevnte har vært prosjektleder. Forskningssjef Knut H. Alfsen i SSB har vært engasjert for å gi råd om beregning og vurdering av tiltakskostnader. Innsamling av data har vært gjennomført ved spørreskjemaer. Flere bedrifter har bedt om at deres opplysninger om råvarer og produserte mengder, og om planer fremover, blir behandlet fortrolig av hensyn til konkurranseforhold. Praktisk er dette hensynet dekket ved at alle data av disse kategorier er samlet i et fortrolig bilag. En oversikt over data og tabeller i det fortrolige bilaget finnes i Appendiks B. Hvitboken ble første gang utgitt i januar 2003. I den foreliggende revisjon datert februar 2004 er den supplert vedrørende gjennomførte tiltak i aluminiumindustrien, og det er foretatt enkelte mindre oppdateringer på andre områder. I løpet av 2003 har DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi utarbeidet en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Denne rapporten retter seg vesentlig mot utslipp fra forbrenning av fyringsolje, et tema som ikke er behandlet i Hvitboken. Man har derfor valgt å lage en separat rapport for treforedlingsindustrien. Oppdragsgivere var Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Fellesforbundet. Side 2
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Oversikt Denne rapporten (Hvitboken) inneholder resultatene fra en kartlegging og verifikasjon av utslippene av klimagasser fra norsk landbasert prosessindustri, samt fra kartlegging av gjennomførte og teknisk mulige utslippsreduserende tiltak i denne industrien. Arbeidet er utført i tiden juli 2002 - januar 2003 av SINTEF og Det Norske Veritas (DNV). I tiden frem til februar 2004 er rapporten oppdatert, først og fremst med data vedrørende gjennomførte tiltak i aluminiumindustrien. Rapportens innhold og form står i sin helhet for SINTEFs og DNVs regning. Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) har vært oppdragsgivere. Det har underveis vært kontakt med Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB), og det har vært holdt orienteringsmøter med Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom og Greenpeace. I løpet av 2003 utarbeidet DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Denne rapporten retter seg vesentlig mot utslipp fra forbrenning av fyringsolje, et tema som ikke er behandlet i Hvitboken. Metodikk Data har vært samlet inn med spørreskjemaer. Alle data om historiske klimagassutslipp til og med 2001 er tatt med i rapporten, som er offentlig tilgjengelig. Flere bedrifter har imidlertid bedt om at deres opplysninger om råvarer og produserte mengder, og om planer fremover, blir behandlet fortrolig av hensyn til konkurranseforhold. Praktisk er dette hensynet dekket ved at alle data av disse kategorier er samlet i et eget bilag, som er fortrolig. Det tilligger oppdragsgiverne å eventuelt frigi informasjon fra det fortrolige bilaget. Kartleggingen har omfattet de deler av landbasert prosessindustri som antas å inngå i det planlagte norske kvotesystemet for 2005-2007. Spørreskjemaer ble sendt til i alt 55 bedrifter som har utslipp av de aktuelle klimagasser i perioden 1990-2007. Blant disse er to bedrifter som per årsskiftet 2002-2003 er nedlagt, og en bedrift som startet sin produksjon i 2002. Med meget få unntak har alle bedriftene levert svar på spørreskjemaene. Der svar mangler, baserer kartleggingen seg på andre kilder. Bedriftene ble bedt å rapportere utslipp av samtlige klimagasser som inngår i Kyotoavtalen: - Karbondioksid (CO 2 ) - Metan (CH 4 ) - Dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O) - Hydrofluorkarboner - Perfluorkarboner (CF 4, C 2 F 6 ) - Svovelheksafluorid (SF 6 ). Konsulentene har kontrollert samtlige besvarelser og opplysninger mottatt fra bedriftene ved hjelp av et formelt verifikasjonsopplegg. Hovedelementene i verifikasjonen har vært: Rimelighetskontroll av samtlige besvarelser. Den omfatter dokumentgjennomgang, telefonintervjuer og korreksjon av data, og er utført av fagfolk med inngående kjennskap til de enkelte bransjer og teknologier Side 3
Grundig verifikasjon av ni utvalgte bedrifter med til sammen 39 % av prosessindustriens klimagassutslipp i år 2001 er utført som tillegg til Rimelighetskontrollen, herunder ble seks av bedriftene besøkt. Det er utarbeidet verifikasjonsrapporter som finnes i det fortrolige bilaget. Side 4
Utslippenes mengde og sammensetning Tabellen nedenfor oppsummerer de historiske utslippene for 1990-2001 og prognosene for 2005-2007. Utslippene er gitt som tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Utslippene er fordelt på ni bransjer, og summert for hele prosessindustrien. Tallene for 1990 vurderes som mindre sikre enn tallene for senere år. Bransje 1990 1998 1999 2000 2001 2005 2006 2007 Aluminium & Magnesium 7 092 797 3 808 073 3 825 724 3 688 778 3 742 354 3 247 788 3 113 012 3 508 079 Ferro & Karbon 2 836 906 3 467 613 3 548 332 3 547 061 3 242 927 3 463 203 3 467 857 3 459 070 Karbidproduksjon 386 913 312 275 275 527 271 438 282 743 133 774 133 774 133 774 Annen metallproduksjon 122 348 148 512 126 124 129 319 106 395 108 262 108 062 107 862 Sement, Lettklinker & Isolasjon 1 220 645 1 654 227 1 553 706 1 576 039 1 474 493 1 691 318 1 799 295 1 880 602 Mineralgjødsel 2 689 150 2 254 500 2 251 510 2 453 810 2 357 210 2 558 700 2 558 700 2 558 700 Oljeraffinerier 1 907 537 1 984 982 2 058 263 1 816 282 1 931 929 2 076 335 2 076 335 2 096 335 Gassraffinerier & Ilandføring 347 381 700 852 694 425 811 149 1 157 311 1 718 523 1 868 844 1 869 286 Petrokjemi 657 310 990 731 1 003 039 1 005 284 996 359 1 039 421 1 073 382 1 060 382 Total prosessindustri 17 260 986 15 321 765 15 336 650 15 299 159 15 291 721 16 037 324 16 399 260 16 674 090 Fra 1990 til 2001 er klimagassutslippet pr. år i følge tallene redusert fra ca. 17 millioner tonn til ca. 15 millioner tonn. Det største bidraget kommer fra betydelig nedgang i utslipp fra aluminium-verkene, oppnådd ved prosessforbedringer gjennomført innenfor bransjeavtalen med Miljøverndepartementet. Som følge av at produksjonen av primær-magnesium i Porsgrunn er lagt ned, har det også vært en betydelig reduksjon av utslippet fra støping av magnesium. Utslippene fra gassraffinerier og ilandføring har øket betydelig, i takt med økende gjennomstrømning av produkter fra Nordsjøen. Samtidig med utslippsreduksjonen har det vært en betydelig økning av årsproduksjonen i en rekke bransjer. Dette gjelder bl.a. for aluminium og ferrolegeringer. Utslippsprognosene for 2005-2007 bygger på bedriftenes prognoser og planer slik de ble vurdert høsten 2002, uten hensyn til innføring av særnorsk kvoteordning. Da detaljene i kvoteordningen ikke er fastlagt, tar ikke prognosene hensyn til ordningen. Regnet i CO 2 -ekvivalenter var i 1990 58 % av klimagassutslippet CO 2. Andelen av perfluorkarboner var på 19 % og av SF 6 på 12 %. I 2001 var andelen av CO 2 øket til 77 %, mens andelene av perfluorkarboner og SF 6 var redusert til ca. en tredjedel av nivået i 1990. Målt i CO 2 -ekvivalenter har utslippet av CH 4 begge år ligget under 1 % av det samlede utslippet. Diagrammene viser fordelingen av klimagassutslippene i 1990 og i år 2001. Side 5
CF4: 18 % C2F6: 1 % SF6: 12 % 1990 CH4: 0,7% N2O: 12 % CF4: C2F6: 6 % 0,4% SF6: 4 % 2001 CO2: 58 % N2O: 11 % CH4: 0,4% CO2: 77 % Typer av klimagassutslipp ved de enkelte bransjer Resultatene av undersøkelsen, som ikke omfatter utslipp fra forbrenning av fyringsolje og naturgass, bekrefter at de største utslippene er: Karbondioksyd (CO 2 ) dannet ved forbrenning av hydrokarboner i olje- og gassindustri, petrokjemisk industri og mineralgjødselindustri CO 2 dannet ved forbrenning av kull og ved spalting av kalsiumkarbonat m. v. i sement- og annen mineralindustri CO 2 dannet ved bruk av kull, koks og petrolkoks som reduksjonsmiddel ved produksjon av aluminium, ferrolegeringer og andre metallurgiske og kjemiske produkter Dinitrogenoksyd (N 2 O) dannet ved sidereaksjoner under produksjon av salpetersyre Perfluorkarboner (PFK, dvs. CF 4 og C 2 F 6 ) dannet ved sidereaksjoner under produksjon av aluminium ved elektrolyse Svovelheksafluorid (SF 6 ) brukt som dekkgass for smeltet magnesium Utslippsreduserende tiltak I alt 56 teknisk gjennomførbare tiltak er innmeldt av bedriftene til dette prosjektet (Hvitbokprosjektet). Tiltakene er innmeldt fra bedriftene separat, unntatt for produksjon av ferrosilisium og Si-metall der tiltakene er presentert som fellestiltak for bransjen. Det er kun sett på tiltak rettet mot utslipp som kommer direkte fra de berørte bedrifter og bransjer. Indirekte tiltak knyttet til råvarer og produkter er ikke med. Gjennomførte tiltak finner man først og fremst i aluminiumindustrien og i ferrolegeringsindustrien. I alt 18 tiltak er gjennomført eller er under implementering. Det er innrapportert 39 ikke-gjennomførte tiltak. Ikke-gjennomførte tiltak står samlet for en reduksjon på 2,1 millioner tonn CO 2 -ekv per år, som tilsvarer 13 % av forventet årlig utslipp i perioden 2005-2007. For 12 gjennomførte tiltak og 32 ikke-gjennomførte tiltak foreligger tilstrekkelige data til at det har vært mulig å beregne tiltakskostnader. Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader er beregnet med diskonteringsrente 7 % p. a. og 20 år avskrivningstid, mens diskonteringsrente 12 % p. a. og 10 år avskrivningstid er brukt for beregning av bedriftsøkonomiske tiltakskostnader. Det understrekes at det er store usikkerheter knyttet til tiltakskostnadene. De beregnede tiltakskostnader gir en indikasjon på størrelsesordener av forventede kostnader ved Side 6
gjennomføring av tiltak i prosessindustrien, men man må vente at virkelige kostnader ved et tiltak kan avvike betydelig fra det som er beregnet. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for ikkegjennomførte tiltak. Kostnadene er beregnet henholdsvis bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. For mange av tiltakene er det liten forskjell mellom tiltakskostnader beregnet ved de to metodene. Årsaken er at driftskostnadene blir de samme ved begge beregningsmetoder, og at ved disse tiltakene dominerer årlige driftskostnader i forhold til kapitalkostnadene. Kostnadsklasser Lønnsomme tiltak < 0 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse I 0-50 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse II 50-200 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse III 200-400 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse IV >400 NOK/tonn CO 2 -ekv Akkumulert utslippsreduksjon [tonn CO 2 - ekvivalenter pr år] Bedriftsøkonomisk kostnadsberegning Samfunnsøkonomisk kostnadsberegning 42 400 77 000 702 050 724 950 752 050 894 950 1 243 650 1 309 550 1 710 350 1 710 350 I tillegg er det rapportert 7 ikke-gjennomførte tiltak uten tilstrekkelige data til å beregne kostnader. Samlet utslippsreduksjon ved disse tiltakene er 394 000 tonn CO 2 -ekv. pr. år. Figurene på neste side viser grafisk de samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk beregnede tiltakskurver for ikke-gjennomførte tiltak i norsk landbasert prosessindustri. Figurene bygger på samme tallmateriale som tabellen ovenfor. Side 7
1 000 Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader (NOK/tonn CO2-ekv.) 800 600 400 200 Kostklasse I Kostklasse II Kostklasse III Kostklasse IV - Lønnsomme 0 250000 500000 750000 1000000 1250000 1500000 1750000-200 Utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekv. pr. år) Samfunnsøkonomisk tiltakskurve for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri 1 000 Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader (NOK/tonn CO2-ekv.) 800 600 400 200 - Lønnsomme -200 Kostklasse I Kostklasse II Kostklasse III 0 250000 500000 750000 1000000 1250000 1500000 1750000 Utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekv. pr. år) Kostklasse IV Bedriftsøkonomisk tiltakskurve for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Side 8
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Norge har vedtatt å innføre et bredt kvotesystem koblet til kvotesystemet under Kyotoprotokollen fra 2008. Det er også vedtatt å innføre et tidlig nasjonalt norsk kvotesystem, fra og med 2005. Dette systemet skal i hovedsak omfatter de utslippene som i dag ikke er belagt med CO 2 -avgift. Kvotesystemet skal omfatte utslipp av både CO 2 og andre klimagasser. Prosessindustrien har store klimagassutslipp som følge av høy energiintensitet og kjemiske prosesser som ut fra naturlovene nødvendigvis fører til slike utslipp. Debatten omkring kvoteordninger for klimagasser har vært preget av usikkerhet omkring datagrunnlaget. For å bringe klarhet i tallene har PIL, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) engasjert Det Norske Veritas (DNV) og SINTEF. 1.2 Hensikten med Hvitboken DNV og SINTEF har kartlagt, kontrollert og verifisert tallgrunnlaget for prosessindustriens klimagassutslipp og mulighetene for tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Verifikasjonen har blitt gjennomført ved hjelp av oppdaterte data som DNV og SINTEF har hentet inn fra bedrifter som tilhører landbasert innenfor prosessindustri, utenom treforedlingsindustrien, og som antas omfattet av det planlagte norske kvotesystemet for årene 2005-2007. Arbeidet har munnet ut i denne hvitboken om klimagassutslipp fra prosessindustrien. Spesielt var hensikten med arbeidet å: verifisere prosessindustriens utslipp av klimagasser i årene 1990 og 1998-2001, vurdere prosessindustriens utslippsprognose for årene 2005, 2006 og 2007, vurdere prosessindustriens teknisk/økonomiske analyse av mulighetene (tilgjengelig teknologi) for reduksjon av klimagassutslipp i prosessindustrien, vurdere prosessindustriens beskrivelse av Best Available Technique (BAT) for norske bedrifter. 1.3 Omfanget av undersøkelsen Hvitboken omfatter 59 produksjonssteder eller bedrifter som ventes berørt av kvoteordningen. I perioden 1990-2001 ble Shell-raffineriet på Sola og Globe Hafslund lagt ned, mens den eneste nye bedriften er Statoil Tjeldbergodden. I 2002 startet produksjonen ved SMA Magnesium i Porsgrunn, som en videreføring av deler av Hydros tidligere produksjon av råstoff til primær magnesium. Alle de øvrige 52 er inkludert både med historiske utslipp i perioden 1990-2001 og med prognoser for 2005-2007. Odda Smelteverk ble lagt ned i 2003, og utslipp derfra er følgelig tatt ut av prognosene for 2005-2007. Hvilke bedrifter som omfattes av Hvitboken og inndelingen i bransjer er vist i Tabell 1-1. Tabellen viser også antall årsverk ved bedriften i år 2002 og prosesslinjer for hvilke klimagassutslipp har blitt rapportert individuelt. Oppdelingen av bedriftene i prosesslinjer har synliggjort utslippene fra de enkelte teknologier, og lettet arbeidet med kontroll og verifikasjon av data. I det fortrolige bilaget finnes tabeller som viser historiske utslipp og utslippsprognoser spesifisert på hver enkelt prosesslinje. Side 9
Utslipp fra treforedlingsindustri og andre bedrifter innenfor norsk prosessindustri som kun har klimagassutslipp fra innkjøpt naturgass, propan og kondensat m. v. og fra fyringsolje er ikke inkludert i Hvitboken. Av dette følger at utslipp av CO 2 fra forbrenning av naturgass i ovner i aluminiumverkenes støperier ikke er med. Hvitboken har ikke tatt med utslipp fra kullkraftverket på Svalbard, mulige landbaserte gasskraftverk, Statoil Snøhvit og eventuelle andre nye bedrifter. Fjern-varmeanlegget ved Mo Industripark har brukt CO-holdig gass levert av Elkem Rana, utslipp fra forbrenning av denne gassen er ikke med i Hvitboken. Noretyl selger biproduktet pyrolyseolje, utslippet fra forbrenning av oljen er ikke med. Avfall er regnet som klimagassnøytralt. Spillolje er ikke regnet som avfall, og CO 2 -utslippet fra forbrenning av spillolje er derfor medregnet. Kartleggingen har kun omfattet utslipp som forventes omfattet av det planlagte norske kvotesystemet. Derfor er CO 2 -utslipp fra forbrenning av fyringsolje og CO 2 -utslipp relatert til forbrenning av drivstoff ikke inkludert. Kartleggingen har heller ikke inkludert indirekte utslipp relatert til for eksempel produksjon av elektrisk kraft. For en utredning av elektrisitetsforbruk i norsk prosessindustri og resulterende indirekte klimagassutslipp derfra henvises til vurderinger av potensialet for mer miljøeffektiv energibruk og produksjon i norsk prosessindustri, gjennomført av Kjelforeningen-Norsk Energi og Institutt for energiteknikk /3/. Side 10
Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (I) Bedrifts nr. Bedrift NOSEkode Antall årsverk i 2002 Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp Aluminium & Magnesium 1 Hydro-Al Årdalstangen 104.12 inkludert i Anode Hydro Al Årdal 2 Hydro-Al Årdal 104.12 920 Søderberg Prebake 3 Hydro-Al Høyanger 104.12 291 Søderberg Prebake 4 Hydro-Al Karmøy 104.12 972 Søderberg Prebake 5 Hydro-Al Sunndal 104.12 871 Søderberg Prebake Anode 6 Elkem-Al Mosjøen 104.12 445 Prebake Søderberg 7 Elkem-Al Lista 104.12 441 Søderberg 1 Søderberg 2 8 Sør-Al Husnes 104.12 430 Prebake (2 ovnshaller) 9 Hydro-Mg Porsgrunn 104.12 65 MgO Klorering Elektrolyse Støperi Ferro & Karbon 10 Elkem Rana (Fra 2003 Rio Doce Manganese Norway) 104.12 120 Sinterverk Ferrokrom CO-gassleveranse * til Fundia Armeringsstål CO-gassleveranse * til Rautarruuki Profiler CO-gassleveranse * til Mokado CO-gassleveranse * til MIP Fjernvarme 11 Elkem Salten 104.12 110 Ferrosilisium (FeSi) Si-metall 12 Elkem Meraker 104.12 83 Si-metall/Microsilica 13 Elkem Thamshavn 104.12 110 Si-metall Ferrosilisium (FeSi) 14 Elkem Bremanger 104.12 200 Ferrosilisium (FeSi) 75% Ferrosilisium (FeSi) 92% 15 Elkem Bjølvefossen 104.12 170 Ferrosilisium (FeSi) 16 Elkem Fiskaa Si 104.12 85 Si-metall 17 Elkem Fiskaa Karbon 104.08 77 Kalsinering av antrasitt og petrolkoks 18 Fesil Rana Metall 104.12 88 Ferrosilisium (FeSi) 75% Ferrosilisium (FeSi) 65% * Bedriften beregner CO 2 utslipp basert på et materialregnskap. CO-gass solgt som brenngass til andre bedrifter trekkes derfor fra egne teoretiske utslipp. CO-gassleveranse fører til CO 2 utslipp hos bedriften MIP Fjernvarme som ikke omfattes av norsk kvoteordning Side 11
Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (II) Bedrifts nr. Bedrift NOSEkode Antall årsverk i 2002 Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp Ferro & Karbon (II) 19 Fesil Lilleby Metall 104.12 55 Ferrosilisium (FeSi) Si-metall 20 Fesil Holla Metall 104.12 148 Si-metall Ferrosilisium (FeSi) 21 Finnfjord Smelteverk 105.12 105 Ferrosilisium (FeSi) 22 Globe Hafslund 104.12 - Globe's FeSi produksjon er nedlagt. Utslippsdata fra en tidligere PIL undersøkelse brukes /1/. 23 Eramet Porsgrunn 104.12 211 Silikomangan (SiMn) Ferromangan (FeMn) CO-gassleveranse * til Hydro Agri Porsgrunn 24 Eramet Sauda 104.12 272 Silikomangan (SiMn) Ferromangan (FeMn) Sinterverk 25 Tinfos Jernverk, Kvinesdal 104.12 250 Silikomangan (SiMn) 26 Tinfos Titan & Iron Tyssedal 59 Rio Doce Manganese Norway 104.12 205 Titanslagg Råjern 104.12 ikke rapportert Sinterverk og smelteverk (ovn 1 og ovn 2) Karbidproduksjon 38 Saint Gobain Arendal 104.11 346 Silisiumkarbid (SiC) 39 Saint Gobain Lillesand 104.11 ikke rapportert Silisiumkarbid (SiC) 40 Orkla Exolon Orkanger 104.11 112 Silisiumkarbid (SiC) 41 Odda Smelteverk Odda (Nedlagt i 2003) 105.09 ikke rapportert Kalsiumkarbid, kalkbrenning og dicyandiamid Annen metallproduksjon 42 Falconbridge 105.12 ikke rapportert Nikkel, kobber og kobolt Kristiansand 44 Fundia Mo i Rana 105.12 ikke rapportert Stålverk 58 Rautaruukki Profiler Mo i Rana 105.12 ikke rapportert Emneovn 3 Primeanlegg Sement, Lettklinker & Isolasjon 27 Norcem Brevik 104.11 240 Sementovn 5 Sementovn 6 28 Norcem Kjøpsvik 104.11 133 Sementovn 5 29 Optiroc Rælingen 104.11 42 Ovnslinje 2 30 Optiroc Borge 104.11 50 Ovnslinje 2 31 Verdalskalk Verdal 104.11 38 Brenning av kalk 32 Mokado Mo i Rana 104.11 ikke rapportert Kalkovn Side 12
Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (III) Bedrifts nr. Bedrift Sement, Lettklinker & Isolasjon (II) 57 SMA-Magnesium Porsgrunn NOSEkode Antall årsverk i 2002 104.12 15 Kalsinatoranlegg Lettbrentovn Roterovn 33 Rockwool Moss 104.11 115 Mineralull 34 Rockwool Trondheim 104.11 ikke rapportert Mineralull 35 Rockwool Larvik 104.11 100 Mineralull Mineralgjødsel 36 Hydro Agri Porsgrunn 105.09 436 Ammoniakk N-II Salpetersyre 1 Salpetersyre 2 Salpetersyre 3 Dampsentral 37 Hydro Agri Glomfjord 105.09 240 Salpetersyre A Salpetersyre B Energiforbruk Oljeraffinerier 45 Statoil Mongstad 105.08 101.02 46 Esso Slagentangen 105.08 101.02 47 Shell Sola 105.08 101.02 Gassraffinerier & Ilandføring 53 Troll gassanlegg Kollsnes Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp 570 Raffineri Råoljeterminal/ilandføring 270 Raffinering av råolje nedlagt Raffinering 105.08 220 Eksport av gass 54 Gassco Kårstø 105.08 600 Gassbasert kraft- og varmeproduksjon for separasjon og videreforsendelse av gass 56 Hydro Stureterminalen 105.08 ikke rapportert Produksjon av LPG Ventilering via fakkeltårn Lasting av råoljetankere Petrokjemi 48 Borealis Bamble 105.09 530 Fellesanlegg (Dampkjeler, fakkel, trykkluft, lagertanker, vannrensing) 49 Noretyl Rafnes 105.09 160 Etylenfabrikken 50 Hydro Polymers Rafnes og Herøya 105.09 400 Klor/VCM-fabrikk PVC-fabrikk 52 Statoil Tjeldbergodden 105.09 112 Metanolfabrikk, gassterminal LNG Luftgassfabrikk Side 13
2 METODIKK 2.1 Innhenting av data med spørreskjemaer Med hjelp av spørreskjemaer har DNV og SINTEF hentet inn oppdaterte data fra landbasert prosessindustri. Det er utarbeidet et verifikasjonsopplegg med mottakskontroll, rimelighetskontroll og grundig verifikasjon for å kontrollere data mottatt fra bedriftene. Tre elektroniske spørreskjemaer (et utslippsskjema, et tiltaksskjema og et BAT-skjema) med en veiledning ble sendt til bedrifter som er oppført i Tabell 1-1. Med hjelp av utslippsskjemaet og et vedlagt elektronisk regneark har DNV og SINTEF hentet inn oppdaterte utslippstall fra landbasert prosessindustri for årene 1990 og 1998-2001. For bedrifter med flere prosesslinjer har utslippstall blitt hentet inn for hver prosesslinje. Bedriftene ble bedt å rapportere utslipp av klimagassene: - Karbondioksid (CO 2 ) - Metan (CH 4 ) - Dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O) - Hydrofluorkarboner - Perfluorkarboner (CF 4, C 2 F 6 ) - Svovelheksafluorid (SF 6 ). Det ble ikke spurt om utslipp av NMVOC av fossil opprinnelse. Mengdemessig er disse utslippene små. Dette er imidlertid utslipp som i atmosfæren blir omdannet til CO 2. Bedriftene ble heller ikke bedt om å skille mellom utslipp fra prosess og utslipp fra forbrenning. Bedriftene ble også bedt om å lage en prognose for utslipp av klimagass i årene 2005-2007. Denne prognosen skal i utgangspunktet være basert på dagens produksjonsnivå, innbefattet vedtatte planer om utbygging/nedleggelse av produksjon og forventet kapasitetsutnyttelse. De konkrete bestemmelser i et norsk tidlig kvotesystem er ikke fastlagt, og bedriftene skulle derfor i sine besvarelser se bort fra konsekvenser av kvotesystemet. Det er bedt om at alle utslipp oppgis i tonn gass per år per klimagass. Utslippsdata er kildeeorientert. Dette betyr for eksempel at hvis bedrift A genererer CO og selger som brensel til bedrift B, skal CO 2 -utslippet rapporteres av B. Rapporterte utslipp av CH 4 og N 2 O omfatter både avgasser fra forbrenning og øvrige utslipp. Både definerte punktutslipp (pipeutslipp) og diffuse utslipp er med. Bedriftene har dessuten blitt bedt om oppdaterte teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp. Enn videre er de bedt om å definere BAT for hver bransje/teknologi. 2.2 Opplegg for verifikasjon En verifikatør ble oppnevnt for hver bedrift. Samme person dekket alle bedrifter med ensartet teknologi og samme verifikatør har dekket alle trinn i verifikasjonen. Side 14
Mottakskontroll Utslippsskjema Tiltaksskjema BAT-skjema Rimelighetskontroll Skjema for rimelighetskontroll Grundig verifikasjon Skjema for verifikasjon Figur 2-1 Opplegg for verifikasjon av utslippsdata, teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp og definisjon av BAT for hver bransje/teknologi 2.3 Mottakskontroll og rimelighetskontroll Mottatte spørreskjemaer har i en innledende mottakskontroll blitt kontrollert for fullstendighet før skjemaene har blitt registrert i en database og har blitt sendt videre til verifikatørene. Verifikatørene har gjennomført en rimelighetskontroll som er basert på gjennomgang av samtlige punkter i utslippsskjema (inklusive regneark), tiltaksskjema og BAT skjema. Rimelighetskontrollen av data til hver bedrift har blitt dokumentert i et skjema for rimelighetskontroll. Rimelighetskontrollen var omfattende, og førte til at mange bedrifter måtte sende reviderte og korrigerte utslippskjema, tiltaksskjema og BAT-skjema. I noen tilfeller var flere iterasjoner nødvendig for å oppnå fullstendige og riktige data. Vurdering av utslippsdata Verifikatørene har vurdert rimeligheten av rapporterte utslipp ved å sammenligne utslippstall med produksjonstall og forbruk av klimagassrelevante råvarer. Ved behov har verifikatøren med hjelp av telefonintervjuer eller e-post oppnådd nødvendige avklaringer når informasjon eller data ikke var tilstrekkelig eller rimelig og når ytterligere informasjon fra bedriften var nødvendig. Når feil, mangler eller urimeligheter i rapporteringen har blitt oppdaget, har verifikatøren meddelt dette til bedriften og bedt bedriften om å korrigere data i utslippskjemaet og sende det reviderte skjemaet på nytt. Vurdering av tiltak Verifikatørene har vurdert mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp som har blitt foreslått av bedriftene. Hensikten med vurderingen var å sjekke at: a) listen over tiltak er dekkende, b) teknisk/økonomiske data for tiltakene er rimelige, c) tekniske/økonomiske data og beskrivelser er tilstrekkelig dokumentert. Side 15
Hvis verifikatørens vurdering har fastslått at listen over tiltak ikke er dekkende, har bedriften blitt bedt om å redegjøre for hvorfor eventuelle manglende tiltak ikke har blitt vurdert. Hvis tekniske og økonomiske data ikke var rimelige, har bedriften blitt bedt å forklare uklarheter eller å korrigere data og sende det reviderte tiltaksskjemaet på nytt. Når tiltakene ikke er tilstrekkelig dokumentert, har bedriftene blitt bedt om mer dokumentasjon. Vurdering av BAT Verifikatørene har vurdert BAT foreslått av bedriftene for hver bransje/teknologi ved å sammenligne foreslått BAT med BAT standarder fra internasjonale bransjeforeninger, Best Available Techniques Reference Documents (BREFs) utarbeidet av det europeiske IPCC byrå eller dokumenter fra OSPARCOM. For bransjer der det ikke er publisert BAT-dokumentasjon har verifikatøren foretatt egne vurderinger basert på sin personlige ekspertise og erfaring. Når foreslått BAT for prosessbedrifter i Norge har betydelig avvik fra internasjonale standarder, har bedriftene blitt bedt om å redegjøre for avviket. 2.4 Grundig verifikasjon av utvalgte bedrifter I alt 9 bedrifter har blitt valgt ut til grundig verifikasjon for å få en bedre forståelse av bedriftens metode for å estimere og rapportere utslipp av klimagass. Prinsippene for å velge ut bedrifter til grundig verifikasjon var at den grundige verifikasjonen skulle dekke en stor andel av totale utslipp og at de valgte bedriftene skulle være mest mulig representative for prosessindustrien. Følgende bedrifter, som står for 39 % av prosessindustriens samlede klimagassutslipp i året 2001, har blitt valgt ut til en grundig verifikasjon: 1. Hydro-Al Sunndal og Elkem-Al Mosjøen (Aluminium) 2. Elkem Thamshavn og Eramet Porsgrunn (Ferro) 3. Norcem Brevik og Kjøpsvik (Sementindustrien) 4. Hydro Agri Porsgrunn (Mineralgjødsel) 5. Statoil Mongstad (Oljeraffineri) 6. Statoil Tjeldbergodden (Petrokjemi) Den grundige verifikasjonen tar utgangspunkt i resultatene fra rimelighetskontrollen. I tillegg til å videreføre og avslutte rimelighetskontrollen, har verifikatørene også gjennomført intervjuer for å få ytterlige nødvendige opplysninger for å kunne kontrollere data mottatt fra bedriften. Utslippsdata har blitt nærmere verifisert ved å granske bedriftens rapporteringssystem og ved å granske data som ligger til grunn for estimering av utslipp. Hensikten med den grundige verifikasjonen var å sjekke at: a) utslippsdata er komplette, b) utslippsdata er korrekte, c) datagrunnlag for rapportering av utslipp samt rutiner er tilstrekkelige. For 6 av de 9 bedrifter har verifikatørene besøkt bedriften, mens for de resterende 3 bedrifter har verifikatørene gjennomført telefonintervjuer. Observasjoner fra den grundige verifikasjonen er dokumentert i et eget skjema for grundig verifikasjon. Side 16
2.5 Beregninger og lagring av data Verifiserte utslippsdata, data om råvareforbruk og produksjonsdata fra bedriftene og prosesslinjer har blitt registrert i en database hvor data har blitt aggregert til ulike formål og presentert i tabeller. Global Warming Potentials (GWP) fra IPCC s Second Assessment Report fra 1995 (jfr. Appendiks A) har blitt brukt for å regne om utslipp av CH 4, N 2 O, HFK, PFK og SF 6 til CO 2 -ekvivalenter. Dette er i henhold til metodikken anvendt i Kyotoavtalen. Verifiserte tekniske og økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp har blitt bearbeidet og presentert i tabeller. Tiltak har blitt inndelt i gjennomførte og ikke-gjennomførte tiltak. Gjennomførte tiltak inkluderer alle tiltak som tidligere har blitt implementert og tiltak som pr. høsten 2002 er under implementering. Ikke-gjennomførte tiltak omfatter alle innrapporterte tiltak som bedriftene anser å være teknisk gjennomførbare innen 2007 (basert på teknologi som er tilgjengelig i dag). Tiltakene er beskrevet med hensyn til total utslippsreduksjon, merkostnader til investering, merkostnader til drift og eventuelle besparelser ved drift. Med utgangspunkt i disse dataene har den årlige kostnaden for tiltakene blitt beregnet med samme metodikk som SFT brukte i sin tiltaksanalyse offentliggjort i år 2000 /2/, nemlig: Årlige kostnad = Kapitalkostnad + Driftskostnad Besparelse Økte driftskostnader kan være økte råstoffkostnader og økte vedlikeholdskostnader m.v., mens besparelser ved drift omfatter bl. a. øket produksjon. En enkel annuitetsberegning er brukt for å beregne kapitalkostnaden. Det er antatt at hele investeringen skjer i år null. Kapitalkostnadene er beregnet med hjelp av to ulike antagelser for avskrivningstid og diskonteringsrente: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader: Kapitalkostnader er beregnet med diskonteringsrente 7 % p. a. og 20 års avskrivningstid. Annuitetsfaktor: 0,09439. (Dette er samme diskonteringsrente og avskrivningstid som SFT brukte i sin tiltaksanalyse /2/). Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader: Kapitalkostnader er beregnet med diskonteringsrente 12 % p. a. og 10 års avskrivningstid. Annuitetsfaktor: 0,17698. Annuitetsfaktoren er definert som det periodevise, konstante beløp som er nødvendig for å forrente og avdra en investering på 1 krone over et gitt antall år ved en gitt rentefot. For tiltak der det kun inngår driftskostnader, for eksempel ved skifte til dyrere råstoff uten behov for investeringer, blir samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk tiltakskostnad den samme. Side 17
3 VERIFISERTE UTSLIPPSDATA FOR ÅRENE 1990 OG 1998 2001 3.1 Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien Tabell 3-1 viser årlige klimagassutslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter i årene 1990 og 1998-2001 per bransje og samlet for hele prosessindustrien. Alle tall er avrundet til nærmeste tonn. Tabell 3-1 Historiske utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv] Bransje 1990 1998 1999 2000 2001 Aluminium & Magnesium 7 092 797 3 808 073 3 825 724 3 688 778 3 742 354 Ferro & Karbon 2 836 906 3 467 613 3 548 332 3 547 061 3 242 927 Karbidproduksjon 386 913 312 275 275 527 271 438 282 743 Annen metallproduksjon 122 348 148 512 126 124 129 319 106 395 Sement, Lettklinker & Isolasjon 1 220 645 1 654 227 1 553 706 1 576 039 1 474 493 Mineralgjødsel 2 689 150 2 254 500 2 251 510 2 453 810 2 357 210 Oljeraffinerier 1 907 537 1 984 982 2 058 263 1 816 282 1 931 929 Gassraffinerier & Ilandføring 347 381 700 852 694 425 811 149 1 157 311 Petrokjemi 657 310 990 731 1 003 039 1 005 284 996 359 Total prosessindustri 17 260 986 15 321 765 15 336 650 15 299 159 15 291 721 PIL gjennomførte i 1999 en undersøkelse av klimagassutslipp fra prosessindustrien for årene 1990 1998 /1/. Resultatene viser at klimagassutslippet fra norsk prosessindustri i 1990 var 17.261.000 tonn og i 1998 15.322.000 tonn. Begge tallene er oppgitt som CO 2 -ekvivalenter og dekker de samme bransjer som denne rapporten. Man ser at det er meget god overensstemmelse mellom Tabell 3-1 og PILs undersøkelse fra 1999. Side 18
3.2 Utslipp per bedrift Tabell 3-2 viser årlige utslipp av klimagass (i tonn CO 2 -ekvivalenter) i årene 1990 og 1998-2001 for hver bedrift som forventes omfattet av den norske kvoteordningen. Alle tall er avrundet til nærmeste tonn. Tabell 3-2 Historisk utslipp per bedrift [tonn CO 2 -ekv] Bransje / Bedrift 1990 1998 1999 2000 2001 Aluminium & Magnesium 7 092 797 3 808 073 3 825 724 3 688 778 3 742 354 1 Hydro-Al Årdalstangen 49 000 72 906 35 514 60 833 73 270 2 Hydro-Al Årdal 975 986 600 697 463 619 422 370 446 538 3 Hydro-Al Høyanger 222 861 211 343 184 086 173 935 196 366 4 Hydro-Al Karmøy 984 994 620 659 615 416 630 570 700 121 5 Hydro-Al Sunndal 776 903 624 740 646 158 563 297 623 881 6 Elkem-Al Mosjøen 550 631 355 559 369 801 319 827 309 323 7 Elkem-Al Lista 520 572 294 944 304 944 252 029 207 877 8 Sør-Al Husnes 647 890 210 125 207 386 224 017 273 577 9 Hydro-Mg Porsgrunn 2 363 960 817 100 998 800 1 041 900 911 400 Ferro & Karbon 2 836 906 3 467 613 3 548 332 3 547 061 3 242 927 10 Elkem Rana 57 070 151 338 153 449 169 109 93 887 11 Elkem Salten 310 788 383 804 400 618 370 316 270 296 12 Elkem Meraker 109 582 118 774 129 020 137 943 141 370 13 Elkem Thamshavn 219 790 225 375 213 390 202 142 215 513 14 Elkem Bremanger 227 846 277 478 284 426 284 557 228 234 15 Elkem Bjølvefossen 178 028 218 838 237 542 224 816 155 525 16 Elkem Fiskaa Si 119 849 185 108 192 460 181 108 145 947 17 Elkem Fiskaa Karbon 14 300 16 300 15 100 15 200 15 200 18 Fesil Rana Metall 237 350 270 590 280 636 294 801 307 318 19 Fesil Lilleby Metall 65 667 90 263 69 440 94 390 93 417 20 Fesil Holla Metall 210 977 198 524 162 449 187 275 236 444 21 Finnfjord Smelteverk 163 432 258 134 327 386 328 428 336 111 22 Globe Hafslund 214 000 227 000 208 000 211 000 62 000 23 Eramet Porsgrunn 79 072 145 380 160 181 99 665 114 328 24 Eramet Sauda 248 585 311 307 299 646 293 326 253 061 25 Tinfos Jernverk Kvinesdal 180 115 152 800 165 290 185 931 269 758 26 Tinfos Titan & Iron Tyssedal 200 455 236 600 249 299 267 054 304 518 59 Rio Doce Manganese Norway 0 0 0 0 0 Karbidproduksjon 386 913 312 275 275 527 271 438 282 743 38 Saint Gobain Arendal 97 554 94 832 74 257 68 696 71 379 39 Saint Gobain Lillesand 62 357 55 293 48 988 52 193 56 532 40 Orkla Exolon Orkanger 44 094 44 803 39 383 39 807 39 015 41 Odda Smelteverk Odda 182 907 117 348 112 899 110 742 115 817 Side 19
Bransje / Bedrift 1990 1998 1999 2000 2001 Annen metallproduksjon 122 348 148 512 126 124 129 319 106 395 42 Falconbridge Kristiansand 9 770 15 800 14 700 10 700 11 500 44 Fundia Armeringsstål Mo i Rana 48 556 77 212 66 761 69 477 58 352 58 Rautaruukki Profiler Mo i Rana 64 022 55 500 44 663 49 142 36 543 Sement, Lettklinker & Isolasjon 1 220 645 1 654 227 1 553 706 1 576 039 1 474 493 27 Norcem Brevik 856 741 968 420 930 121 958 563 887 903 28 Norcem Kjøpsvik 197 153 451 548 434 291 411 992 385 954 29 Optiroc Rælingen 24 103 27 619 25 291 29 142 30 086 30 Optiroc Borge 27 421 20 332 21 914 26 372 31 429 31 Verdalskalk Verdal 39 617 68 202 45 194 49 619 58 068 32 Mokado Mo i Rana 36 600 63 100 50 000 53 800 31 700 33 Rockwool Moss 13 100 14 700 15 500 15 300 15 000 34 Rockwool Trondheim 11 900 19 400 14 300 13 400 15 600 35 Rockwool Larvik 14 010 20 906 17 094 17 852 18 754 57 SMA-Magnesium Porsgrunn 0 0 0 0 0 Mineralgjødsel 2 689 150 2 254 500 2 251 510 2 453 810 2 357 210 36 Hydro Agri Porsgrunn 2 027 260 1 715 990 1 660 610 1 864 460 1 773 170 37 Hydro Agri Glomfjord 661 890 538 510 590 900 589 350 584 040 Oljeraffinerier 1 907 537 1 984 982 2 058 263 1 816 282 1 931 929 45 Statoil Mongstad 1 438 110 1 415 610 1 460 080 1 462 080 1 579 080 46 Esso Slagentangen 286 570 321 370 343 881 354 202 352 849 47 Shell Sola 182 857 248 002 254 302 0 0 Gassraffinerier & Ilandføring 347 381 700 852 694 425 811 149 1 157 311 53 Troll gassanlegg Kollsnes 0 46 399 41 199 31 214 31 324 54 Gassco Kårstø 344 793 649 961 649 112 702 805 1 033 474 56 Hydro Stureterminalen 2 588 4 492 4 114 77 130 92 513 Petrokjemi 657 310 990 731 1 003 039 1 005 284 996 359 48 Borealis Bamble 50 771 55 769 58 773 58 769 53 773 49 Noretyl Rafnes 501 296 479 535 422 646 436 422 491 658 50 Hydro Polymers Rafnes 105 243 102 196 108 389 103 862 107 697 52 Statoil Tjeldbergodden 0 353 231 413 231 406 231 343 231 Side 20
3.3 Utslipp spesifisert på klimagasser Rapporterte utslipp fra norsk prosessindustri omfatter klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass eller dinitrogenoksyd (N 2 O), perfluorkarboner (CF 4 og C 2 F 6 ) og svovelheksafluorid (SF 6 ). Ingen bedrifter har rapportert utslipp av hydrofluorkarboner (HFK). Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser historiske utslipp (i henholdsvis tonn gass og tonn CO 2 -ekv) fra hele prosessindustrien spesifisert på klimagassene CO 2, CH 4, N 2 O, CF 4, C 2 F 6 og SF 6. Tabell 3-5 viser historiske utslipp av relevante klimagasser per bransje. Tabell 3-6 viser historiske utslipp av relevante klimagasser for hver bedrift. Tabell 3-3 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn gass] Klimagass 1990 1998 1999 2000 2001 CO2: 9 862 939 11 586 455 11 405 653 11 713 619 11 704 450 CH4: 3 561 4 988 5 447 5 189 5 293 N2O: 6 210 5 770 6 377 5 895 5 759 CF4: 480,3 184,9 163,8 128,9 152,0 C2F6: 15,1 7,2 6,2 5,0 6,2 SF6: 89,4 24,0 30,0 32,0 27,0 Tabell 3-4 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn CO 2 -ekv] Klimagass 1990 1998 1999 2000 2001 CO2: 9 862 939 11 586 455 11 405 653 11 713 619 11 704 450 CH4: 74 774 104 748 114 385 108 974 111 144 N2O: 1 925 060 1 788 634 1 976 727 1 827 313 1 785 408 CF4: 3 121 742 1 201 785 1 064 934 837 746 987 727 C2F6: 139 095 65 826 57 233 45 991 56 976 SF6: 2 137 377 574 317 717 717 765 517 646 017 Sum 17 260 986 15 321 765 15 336 650 15 299 4159 15 291 721 Side 21