Sigøynere i Polen av Anna og Wacław Kuśnierczyk 21. februar 2003 Sammendrag Det finnes ikke et land i Europa hvor det ikke kom sigøynere til. De drar, de kommer, og de drar igjen. Det er hele livet deres. Ellers var det for noen tiår siden. Likevel er det ikke alltid sånt. Det er mange eksempler på mennesker av sånn opprinnelse som bosetter seg i ulike land, og blir der i lang tid. Det kommer en tale om folk med lang tradisjon, rik kultur, og urolig historie. Det snakkes om folk som bosatt seg i Polen, men i forhold til hendelser som skjedde i nabolandene. 1 Introduksjon Et språk er en viktig egenskap av et folk. Det bestemmer folkets identitet, og lar skjelne mellom folkets medlemmer og fremmede. Mennesker pleier å beholde sitt eget språk, sine legender og myter, sin historie. I middelalderen ble det vanlig å lagre biografier og skriftlige historier er ikke eldre enn disse (med noen unntak). Imidlertid hadde sigøynere ikke i lang tid ingen skriftlig dokumentasjon av sin historie. De kom til Europa, men ingen visste hvorfra. De snakket sitt språk, men ingen forsto dem. Ingen kunne finne noen spor av deres lange reise. De ble sett på som fremmede, ofte som fiende. I denne korte teksten ville vi fortelle om sigøynere i Polen, men på en bredere bakgrunn: med litt historie fra begynnelse til ankomst til ulike europeiske land. 2 Begynnelse I en lang tid visste ingen hva som var det egentlige hjemlandet til sigøynere. Det kunne ikke historikere finne ut. Mange trodde at sigøynerne kom fra Tyrkia, Nubia eller Egypt. I virkeligheten kommer det engelske navnet Gypsy fra Egyptians eller Gyptians. Forbausende nok var det filologer som først fikk en idé om sigøyneres utgangspunkt. Gjennom komparative studier av indiske språk og språket til sigøynere kunne de bestemme at folket kom med stor sannsynlighet fra India. I 1763 møtte Istvan Valayi noen studenter fra India, og ble overrasket over av likheten mellom studentenes språk og det som han hørte hos sigøynere. Han begynte å studere saken, og søkte snart flere dokumenter eller andre muligheter for å bekrefte oppdagelsen. De sammenliknet språket til sigøynere med mange dialekter av Hindu, og språkene til noen kafirske og dardiske 1
Figur 1: Rajastan Ranakpur tempel stammer. Det så ut som sigøynerne kom akkurat fra India. Noen sier at det var Rajastan, men likevel er det Sør-Asia. Det er interessant å forklare hvorfor de reiste så langt borte fra hjemlandet sitt. I begynnelsen av 1100 tallet angrep den muslimske generalen Mahmud av Ghazini India. De indiske herskerne, som var mest arianere, samlet flokker fra andre folk, som de hadde invadert før. De ville ikke bruke det arianske blodet i kampen. Mennesker fra mange ulike etniske grupper formet hæren, og da de gikk gjennom ulike land i retning av Persia, opptok de noen ord fra språk de hørte på veien. De stoppet ikke i Persia, mens fortsatte til Europa. 3 Migrasjoner Sigøynerne kom til Europa gjennom Persia, Armenia og Hellas. I Polen ble sigøynernes tilstedeværelse først beskrevet i 1419. Til å begynne med hadde de et bra liv, men polakkerne ble snart redd for dem. Så begynte det å bli re vanskeligere og ofte farlig for sigøynere. Figur 2: Sigøynernes vei til Europa og videre Det var tre store migrasjoner av sigøynere: først kom de fra India til Europa for omtrent et 2
tusen år siden. På 1300-tallet kom de fra Sørøst-Asia. Den tredje migrasjonen var i 19. og 20. århundre, da de flyttet fra Europa til Amerika. Det verste kom da mange sigønere ble forvist ut fra Tyskland på 1550-tallet. Det oppsto nye lover mot dem, og innvandrerne måtte gjemme seg i skoger. De beveget seg sammen med familiene sine i store leire som var husene deres. Inntil 1791, da den nye polske konstitusjonen ble laget, var det ikke lovlig å invitere sigøynere inn i huset sitt, snakke med dem eller hjelpe dem på noen som helst måte. Det ble bestemt at de måtte landsforvises, og alle som prøvde å hjelpe dem måtte ogsåforvises. Den 3. mai Konstitusjonen gjorde sigøynernes liv mye lettere. Nå ble det mer vanlig at innvandrerne kom til polakkene for å jobbe, handle, eller bare snakke om nyheter. Sent på 1800-tallet kom det mange sigøynere til Midt-Europa fra Balkan. De hørte på en måte ikke til der, og de måtte alltid være klar til å flytte fra et sted til et annet. Nå er det omtrent 21 000 Romani i Polen, og ca. 2 millioner i hele verden. 4 Språk og Identitet Språket deres kommer ut fra Punjabi, eller Hindi. Det er ikke et standardspråk, men alle dialekter har noen like ord. Imidlertid forsøker nå romske organisasjoner å danne et felles skriftlig språk. Sigøynere, eller Roma, deler seg inn i tre store populasjoner: Domari i Midt-Østen og Øst- Europa (Dom), Lomarvren i Sentral-Europa (Lom) og Romani i Vest-Europa (Rom). Det er fire svært viktige nasjoner av sigøynere: Kalderash, Machavaya, Lovari og Churari. Men det finnes flere små grupper, som for eksempel Romanichal, Gitano, Sinti, Rudari, Manush, Boyash, Ungaritza, Luri, Bashaldé, Romungro, Xoraxai osv. Sigøynere er kjente under mange navn, for eksempel Gypsies, Tsigani, Tzigane, Cyganie, Zigeuner, eller sigøynere på norsk. Disse navnene kommer fra gresk athiganoi, som betyr ikke rør ; det tilhørte til bysantiske kjettere som levde i isolering, men ble etterpå feilaktig brukt på Romafolket. Likevel blir det mer og mer vanlig å bruke navnet Rom eller Roma i forhold til offisiell komunikasjon. Rom betyr egentlig mann eller folk på romsk. Det skal ikke blandes sammen med navnet til landet Romania eller byen Roma, siden disse har forskjellige utgangspunkt. 5 Bosted Det var vanlig at sigøynere beveget seg ofte, derfor bodde de for det meste i vognene sine og telt, men også av og til i hus. De fattige hadde vogner med tak av tekstil, og brukte dem bare for å reise. De kalte dem vurden satrasa. Om sommeren sov de i telt, som var lett å montere og demontere på kort tid. På 1950-tallet hadde stadig flere og flere sigøynere vogner med et solid tak og vinduer, og de sov inne nesten hele året. Det var som ei lita leilighet: med ei stue, et eget kjøkken og et sted for å sove. Nå bor mange rike sigøynere i morsomme hus, som man faktisk kan kalle palasser. Disse er store, ofte med tårn, og ser riktig ut som fra et eventyr. Før var det bare konger som bodde i sånne hus, men nå er det flere forretningsmenn som bygger sigøynerpalasser. 6 Klær Mange mennesker sier at sigøynere har typiske klær. Men det har jo forandret seg mye gjennom tida. Nå kan du treffe sigøynere i pene nye dresser, men oftest er det ikke vanskelig å gjette deres opprinnelse. Det er likevel vanskelig å definere hva slags kjennemerker man bruker for å identifisere sånt folk. Kanskje er det lettere å beskrive typiske kvinnelige klær. Jenter og kvinner har alltid på seg lange, bølgende skjørter, et tørkle på skulderen og mange, mange smykker. Noen gang er klærne fargerike og virkelig pene. 3
Figur 3: Sigøyneres vogn Figur 4: Sigøyneres slott 7 Mat Tradisjonell sigøynermat kan være forskjellig, avhengig av hvor mennesker bor og hvor de kommer fra. De som har kommet til Polen fra Balkan, spiser ofte sterkt krydret mat, mens menyen deres inkluderer sånne retter som kokt høne eller buljong. De kan ikke spise hestekjøtt og hundekjøtt, dog lager de sånne spesialiteter som pinnsvin, brenneslesuppe, sur rødbetesuppe av kirsebær, og rødbetesuppe med maursyre. Sigøynere liker å drikke øl, vin eller vodka, men det er akkurat det samme som de fleste polakkene gjør ingen forskjell. Det er bare kvinner som lager mat. Likevel spiser de aldri sammen med menn ofte spiser de bare når menn allerede har spist. De bruker forskjellige kasseroller til kjøtt og andre matvarer, og krukker blir etterpå reingjort nøye til de skinner i sollys. 8 Bryllup I sigøyneres språk betyr jeg elsker deg egentlig det samme som jeg vil ha deg. Kjærlighet er ikke noe spesielt og romantisk. Nå er de fleste sigøynerne monogamiske, men før skjedde det ofte at menn hadde flere koner. Ekteskapet er en veldig viktig institusjon, og utroskap er noe veldig uheldig. Selv om polske sigøynere fra lavlandet ikke kjente denne sedvanen, var de som kom fra balkanske land vant til å kjøpe kvinner. Imidlertid bortførte alle jenter for å skaffe seg ei kone. Etter at ei jente ble gift, må hun ta på seg et tørkle, og det måtte hun bære hele livet. 9 Kultur Det er ikke noe som kunne kalles allmenn sigøynerkultur, men det er jo noen universelle karakteristiske sedvaner; nemlig lojalitet til familien, tro på Gud (Del) og Djevelen (Beng), på forutbe- 4
Figur 5: Sigøynerske kvinner stemmelse. De skiller mellom det som er roma og det fremmede gadjé. I Europa var de kjent som gode musikere, dansere og sangere, bjørne- og hestetrenere. Musikken deres påvirket blant annet flamenco, jødisk klezmermusikk og jazz. Sannsynligvis kjenner alle musikken til Gypsy Kings, som spiller Roma musikk. Noen berømte personer av romsk opprinnelse er Charlie Chaplin, Rita Hayworth, Michael Caine. 10 O Porrajmos Romsk O Porrajmos betyr det samme som engelsk The Holocaust. Bortsett fra Jøder ble Roma det eneste folk som var et mål for tilintetgjørelse i løpet av den andre verdenskrigen. Det er vanskelig å vurdere presis antallet av Roma som ble drept under krigen, fordi det ikke er mye dokumentasjon, og mange ble myrdet i skoger hvor de bodde. Ifølge noen kilder ble det drept omtrent 200 000 500 000 sigøynere i Europa i løpet av deres historie her, og omtrent 22 000 i Auschwitz dødsleier. Figur 6: Klær fra en dødsleier 5
11 Symboler Eikehjulet som står i begynnelsen av teksten ble det internasjonale Romani symbolet i 1971, og heter chakra. Det kommer fra India, hvor Ashok Chakra hjulet med 24 eiker i betyr bevegelse og kreation, og er sentralt i det indiske flagget. Figur 7: Romsk flagg Sangen Gelem, gelem ble hymnen til Romani, og den 8. april er den Internasjonale Romani Dagen. 12 Organisasjon Det finnes mange Romani organisasjoner i hele verden. De fleste er i Europa, men det er også noen i Australia eller Amerika. I Norge er det Romani og Romanésfolkets Landsforbund som er ansvarlig for å opprettholde kulturen til sigøynere her i landet. Romani og Romanésfolkets Landsforbund Postboks 241 N-4056 Tanager, Norway Tel: +(47) 51421844 Fax: +(47) 51421466 E-mail: racon@online.no 6
Figur 8: En vittighetstegning 7
Figur 9: En vittighetstegning 8