Årsrapport. Ressurssentrene. for ungdom

Årsrapport Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport Innhold Et spørsmål om behov Aktiviteter Hvor holder vi til? Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø i korte trekk Øvrige arrangementer og hendelser s.6 s.8 s.13 s.14 s.18 s.20 4

Ressurssentrene for ungdom Innhold Møteplass Leksehjelp Digital Leksehjelp Gatemegling Frivilligheten Samarbeids partnere og bidragsytere s.22 s.24 s.26 s.28 s.30 5 s.34

Årsrapport Et spørsmål om behov Gjennom mine ni år som ansatt i Oslo Røde Kors har jeg ved flere anledninger møtt folk som har blitt overrasket over at vi driver med forebyggende ungdomsarbeid og at vi driver dette arbeidet i en så stor skala som vi gjør. Det er kanskje ikke så rart. 6 Gjennom 150 år i Norge har Røde Kors vokst frem som en stor nasjonal organisasjon, først og fremst kjent for sin sykepleierutdanning, førstehjelp, lokale beredskap og internasjonale nødhjelp. Hvordan passer et ungdomssenter med leksehjelp inn i dette bildet? Mange har nok stilt seg dette spørsmålet. For å besvare det er det klokt å se nærmere på fundamentet for Røde Kors-bevegelsen i dag, nemlig våre syv prinsipper: Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. De to mest sentrale prinsippene, humanitet og nøytralitet, er også de som best forklarer hvorfor akkurat Røde Kors driver et slikt arbeid. For hva er møtet mellom ungdom og frivillige på ressurssenteret, om ikke humanitet i praksis? Alle ungdommene som besøker oss blir møtt med forståelse og respekt. Til grunn for humanitetsprinsippet ligger dessuten verdier som omsorg, medfølelse og gjensidig forståelse. At våre frivillige besitter og praktiserer nettopp disse egenskapene er den viktigste forutsetningen for å sikre fine brukeropplevelser på sentrene. Alle er velkomne til oss. Vi diskriminerer aldri. Vi forholder oss upartiske. Ressurssentrene er en fordomsfri sone der du alltid blir lyttet til og behandlet med respekt. Handlingene våre er basert på behov, og intensiveres alltid proporsjonalt med graden av lidelse, nød og sårbarhet i samfunnet. Men står det virkelig så dårlig til i Oslo at dette arbeidet er nødvendig? er det mange som spør meg når jeg forteller dem om arbeidet vi utfører. Har ikke de fleste det svært godt her til lands? Jo, de fleste i Oslo og landet for øvrig, har det bra. Men det er nettopp dette som gjør det ekstra vanskelig når en først havner på utsiden. Da er det lite som skal til før alt en sitter igjen med er følelsen av avmakt, frustrasjon og depresjon. Så spørsmålet for vår del, er ikke om vi trengs det gjør vi, men hvordan vi på best mulig måte kan møte byens behov. Hvordan kan vi i Oslo Røde Kors gjøre en forskjell? Det er disse spørsmålene vi i Oslo Røde Kors kontinuerlig må stille oss, og som på sett og vis fører til undrende blikk hos enkelte. Forut for alle spørsmålene jeg blir møtt med av folk som lar seg overraske av aktivitetsnivået vårt, finnes det altså et grunnleggende spørsmål om behov vi i Oslo Røde Kors aktivt forholder oss til og forsøker å imøtekomme. Vi vet blant annet at barnefattigdommen i Oslo øker og at barn med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt. Mange sliter i hverdagen og mange sliter i det skjulte. I tillegg vet vi at befolkningsveksten i Oslo øker kraftig sammenlignet med andre europeiske byer, særlig i den yngre delen av befolkningen. Mye tyder på at det vil fortsette slik i overskuelig framtid. Men det er ikke bare statistikken som forteller oss om utfordringene hovedstaden står overfor. Det er også førstehåndskunnskapen vi selv får gjennom de mange menneskemøtene og historiene vi får ta del i, enten det

Ressurssentrene for ungdom 7 handler om hverdagsrasisme, tvangsekteskap eller noe så enkelt som kjærlighetssorg. Ressurssentrenes hovedmål er å bedre oppvekstsvilkår for barn og unge særlig de med minoritetsbakgrunn som ikke benytter seg av andre organiserte fritidstilbud. I hadde vi rekordhøye tall på både besøk og antall registrerte deltagere, henholdsvis 95 000 og 11 000. På den ene siden er det selvfølgelig gledelig at stadig flere besøker oss. På den andre siden kan det være grunn til bekymring at stadig flere trenger våre tilbud. Tilliten alle disse ungdommene utviser ved stadig å vende tilbake til ressurssentrene er dyrbar, men vitner også om en stadig voksende gruppe sårbare unge. De rekordhøye tallene sier også noe om det enorme ansvaret som hviler på våre skuldre. Kanskje kan det faktum at vi i 2015 runder 150 år som humanitær aktør i Oslo være med på å forklare tillitsforholdet vi har med byens innbyggere. Jeg tror i hvert fall at det ligger noe trygt, langsiktig og forebyggende i vår historie og våre prinsipper prinsipper jeg tror kan være svaret på mange vanskelige spørsmål. Andres R. Diaz Februar 2015

Årsrapport 8 Aktiviteter: Aktiviteter antall besøk TOTALT 95.049 Møteplass for ungdom Leksehjelp Leksehjelp Moské Digital Leksehjelp Matteklubb Jentegruppe Guttegruppe Gatemegling Fokus på egen fremtid Idrettsgruppe/Puls Tur DJ-skole Arbeidstrening i kaffebar Frokost Lunsj Ungdomspanel Annet besøk 39251 16369 6042 424 88 3400 36 243 1609 2342 82 440 1501 970 14915 344 6993

Ressurssentrene for ungdom Møteplass for ungdom En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, Xbox eller andre spill. Man kan også høre på musikk, surfe på internett, se film eller bare være sammen med nye og gamle venner. Det relasjonelle, både blant deltagerne og mellom deltagerne og de frivillige, står i fokus. Leksehjelp Tilbudet om leksehjelp gis til elever på ungdoms- og videregående skole. Hensikten med tilbudet er å hindre frafall i skolen, utjevne sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleresultater. Digital Leksehjelp Ungdommer får leksehjelp over internett, via video og chat. Hensikten er å nå ut til ungdommer som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke våre leksehjelpsentre. www.digitalleksehjelp.no Gatemegling Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte. Tanken er at ungdom selv er best egnet til å løse egne konflikter. Jentekveld En kveld i uken er Møteplassen åpen kun for jenter. De frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltakerne. Jobbtrening og baristaopplæring Ungdom jobber frivillig i kafé. De får tett oppfølging og verdifull arbeidserfaring i profesjonelle og moderne kaffebarer. Fokus på egen framtid En drop-in jobbsøkingskafé med temakvelder og aktiviteter rettet mot yrkes- og utdanningsvalg. Medialab Ungdommer kan få delta i workshops innen musikk, foto, video eller benytte musikkstudio og øvingslokale. Idrettsgruppe En aktivitet for ungdom som liker lagsport. Puls En aktivitet som tar sikte på å stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom. Mattehjelpen For de som ønsker å jobbe litt ekstra med matematikk. Sisterhood of Oslo Et tilbud for jenter, én gang i uken. Aktiviteten har som mål å fremme samhold, respekt og toleranse. Dj-skole Erfarne DJ er lærer opp ungdom som selv får spille på sentrenes egne arrangementer. Ekspertgruppen Et forum for tilbakemeldinger og brukermedvirkning. Ungdommene får en mulighet til å påvirke egen hverdag på senteret, og sammen med frivillige kommer de frem til ulike tiltak. #Engodstart pådagen Med voksne frivillige som legger til rette for gratis frokost og lunsj sørger vi for at ungdom får en hyggelig og ernæringsrik start på dagen. Tanken er å forebygge skolevegring og drop-outs. 9

10 Årsrapport

11 Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport 12

Ressurssentrene for ungdom Hvor holder vi til? Groruddalen Røde Kors Ressurssenter (GRKR) Bergensveien 4a 0963 Oslo Telefon: 22 80 27 00 Man tors: 15.00-21.45 (13-25 år) Mortensrud Røde Kors Ressurssenter (MRKR) Helga Vaneks vei 2B 1281 OSLO Telefon: 23 19 14 10 Mandag torsdag: 15.00-21.45 (13-25 år) Café Condio (CC) Bogstadveien 76 A 0369 Oslo Telefon: 23 19 61 00 Mandag fredag: 07.30-09.30, 11.00-13.00, 15.00-22.00 (13-19 år) Leksehjelp (13-23 år) ORKIS Ressurssenter (ORKIS) Christian Krohgs gate 15 0186 Oslo Telefon: 21 02 32 00 Mandag fredag: 15.00 22.00 (15-23 år) ORKIS leksehjelp Norbygata Motzfeldtsgate 10 (inngang fra Norbygata) 0187 Oslo 13

Årsrapport Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø Den nasjonale Ungdata-undersøkelsen som omfatter ungdomsskoleelever og videregående skole-elever i første klasse fra 2013 gir et bilde av en hjemmekjær, veltilpasset, men kanskje litt stressa ungdomsgenerasjon. Omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold minsker. Færre unge skulker skolen nå sammenliknet med tidligere, og flere er fornøyd med foreldrene sine. Ett område gir, slik det fremkommer i rapporten, derimot særlig grunn til bekymring. Et økende antall ungdommer, og da i særlig grad jenter, rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen sin. Til tross for store forskjeller mellom ulike bydeler og etniske grupper i Oslo utrykker forskerne at det er forbausende små forskjeller mellom det nasjonale bildet fra 2013 og NOVAS Ung i Oslo rapport fra 2012. Samtidig skiller Oslo seg ut sammenliknet med resten av landet på noen områder. 14 Unge i Oslo ser ut til å bruke mer tid på lekser og skårer høyere på funn vedrørende prioritering av skole og utdanning. Samtidig bruker unge i Oslo hasj og marihuana oftere enn andre. Ungdom i Oslo rapporterer i mye større grad om ulike psykiske plager og problemer sammenliknet med resten av landet. Hele 51 prosent av jentene som svarte på undersøkelsen oppga at de den siste uken hadde vært veldig mye eller ganske mye plaget av følelsen av at alt er et slit. Minst like mange har bekymret seg for mye om ting. Årsakene til at stadig flere jenter rapporterer om psykiske problemer er mange og komplekse. Forskning viser blant annet at jenter tilskriver sosiale medier større viktighet enn det guttene gjør. Forskere ved Nova hevder at eksponering for-, og krav om vellykkede fasader på sosiale medier og i samfunnet generelt, kan være en logisk forklaring på opplevelsen av økt prestasjonspress blant unge. Sosiale medier påvirker psyken og får for mange unge konsekvenser for eget selvbilde. De fleste unge opplever sin egen mobil- og nettbruk som en positiv ting. De bruker nettet i skolesammenheng, til underholdning, for å søke opp informasjon, spille spill og holde kontakten med venner og bekjente. Mange ungdommer har brukere eller profiler på ulike sosiale medier. Noen opererer i tillegg med flere profiler innen samme nettsamfunn slik at identiteten kan tilpasses ulike målgrupper. Én profil er kanskje åpen for familie, kolleger og bekjente. En annen profil kan være lukket og henvender seg til et miljø man har tilhørighet til, eller kun til de nærmeste vennene. Noen benytter seg også av dette for helt og holdent å kunne være selv på nett og for å unngå sosial kontroll. Det finnes dessverre også de som bruker nettet for å såre andre. Noen oppretter anonyme eller falske profiler som et verktøy for å utsette andre for mobbing, seksuelle krenkelser og hatytringer uten å kunne bli gjenkjent. Norge ligger på verdenstoppen i nettmobbing, skriver Elisabeth Staksrud i boka «Digital Mobbing» fra 2013. Mobbing, konflikter, trusler, intriger og stygg språkbruk på nettet har innvirkning på skolemiljøet og skaper store vanskeligheter i hverdagen for enkelte. Men utenforskap i sosiale medier kan også skyldes noe så enkelt som fraværet av-, eller få likes personer som liker det du publiserer på Facebook eller Instagram. Når antall likes på «selfien» på Instagram avgjør populariteten din, oppstår det fort et skille

Ressurssentrene for ungdom mellom innenfor og utenfor. Kanskje kan dette være med å forklare hvorfor tall fra Ungdata viser at hver fjerde hovedstadsungdom i den videregående skolen har følt seg «veldig mye plaget» eller «ganske mye plaget» av ensomhet den siste uka. Å føle seg ensom kan virke inn på opplevelsen av egen psykisk helse og føre til stress, søvnproblemer og dårlig selvbilde. Vi har alle et grunnleggende menneskelig behov for å bli sett. Det å ikke bli bekreftet positivt, enten det er i sosiale medier eller i livet for øvrig, kan oppleves tungt og sårt. Oppvekstvillkår og levekår varierer fra bydel til bydel i Oslo. Grovt sett går det imidlertid et sosialt, økonomisk og kulturelt skille mellom øst- og vestkant. En overvekt av ungdommene som besøker oss kommer fra Oslos østkant eller områder med tilsvarende demografisk sammensetning. Flere av ungdommene vi møter i hverdagen opplever utfordringer med å skaffe seg jobb. Mange har fullført skole og utdanning, men opplever likevel store problemer på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet stiller stadig høyere krav til kompetanse og effektivitet. Og faktorer som globalisering, økonomiske konjunkturer og arbeidslivsreguleringer virker inn på unges muligheter på arbeidsmarkedet. Mange unge faller dessverre utenfor arbeidslivet og faktorer forbundet med sosial ulikhet virker inn på unges jobbmuligheter. Dette kan inkludere variabler som lav utdanning og/eller avbrutt skolegang, lite eller ingen arbeidserfaring, vanskelige familieforhold, minoritetsbakgrunn og helseproblemer. Slik forsterkes følelsen av utenforskap for en gruppe som også på andre arenaer enn arbeidsmarkedet opplever å bli marginalisert. Langvarig utenforskap i ungdomsårene bidrar til å svekke ungdoms livskvalitet og gir økt risiko for marginalisering og sosial ekskludering i voksen alder. De som ikke klarer å følge skoleundervisningen på grunn av språkvansker og har droppet ut av videregående skole risikerer å bli stående helt på sidelinjen av det norske arbeidslivet. I en FAFOrapport fra basert på tall fra 2000-2009 fremkommer det at 40.000 unge i alderen 18 til 30 år verken studerer, får hjelp fra NAV eller har registrert inntekt. En antar at disse menneskene overlever takket være penger hjemmefra, svart arbeid eller andre former for kriminalitet Fagbegrepet som brukes i rapporten er NEET Not in Employment, Education or Training. Det er altså snakk om 40.000 unge helt på utsiden av det norske storsamfunnet. Disse menneskene representerer et stort potensial i form av ressurser og arbeidskraft Norge dessverre går glipp av. I 1950 var det syv arbeidstakere bak hver pensjonist i Norge. I 2060 forventes det å kun være 1,7 arbeidstaker bak hver pensjonist. Dette forutsetter at alle som er i arbeid må jobbe heltid. Ifølge Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen, må de også regne med å ta del i arbeidsmarkedet på et mye tidligere tidspunkt i livet, samt arbeide lenger enn det de gjør i dag. Det er i overgangen mellom viktige faser i livet at flest sliter med dårlig psykisk helse. Overgangen fra ung til voksen oppleves i dag som svært vanskelig for mange. Å gå fra ungdomsskolen til videregående er en typisk slik overgang. Overgangen fra videregående og ut i en tilværelse der den unge må foreta avgjørende valg, likeså. Utdanning eller arbeid? Hvilken utdanning, hvilket arbeid? I tillegg må disse valgene tas i en tid og et samfunn preget av krysspress mellom ulike generasjoner, kulturer og øvrige sosiale grupperinger. I et mangefasettert samfunn som det norske, med alle sine muligheter, krav og forventninger, ligger det med andre ord et stort potensial både for sosial deltagelse og inkludering, men også nederlag og tapt tilhørighet. Forebyggende arbeid rettet mot barn og unge handler først og fremst om å tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø, slik at ungdommene kan gjøre de rette valgene. Forebyggende ungdomsarbeid handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape trygge, gode lokalsamfunn. I tett samspill med nærmiljø, offentlige aktører, familie og andre krefter i lokalsamfunnet kan lavterskeltilbud som ressurssentrene legge til rette for sosialt fellesskap for hovedstadens unge og grupper med særskilte behov. På Røde Kors ressurssentre for ungdom blir alle deltagere sett og lyttet til. Det er ikke fokus på å være noe, bare være. Ungdommene får også tilbud om deltakelse i mange spennende, utviklende og inspirerende aktiviteter. De frivillige til stede fungerer som trygge voksne forbilder. Det er vanskelig å måle verdien av forebyggende arbeid, men vi vet at det kan fremme deltakelse og hindre sosial eksklusjon. Derfor er vi til stede år etter år for ungdom i hovedstaden. 15

Årsrapport 16

Ressurssentrene for ungdom 17

Årsrapport 18 i korte trekk Antall besøk og registrerte deltakere har vært et av de travleste årene for ressurssentrene i Oslo siden oppstarten i 2001. Aldri før har så mange ungdommer tatt turen innom et av sentrene, og antallet aktivitetstimer har heller aldri vært så høyt som nå. Det har med andre ord vært et hektisk, men spennende år. Totalt har ressurssentrene i hatt 11020 unike brukere som har avlagt til sammen 95049 besøk. 1 Dette er et tegn på at vi fortsatt fremstår som et attraktivt tilbud for unge, og er en av Oslos største aktører hva angår fritidstilbud for ungdom. Kjønnsfordeling Sett under ett er kjønnsfordelingen på ressurssentrene relativt jevn: 48 % gutter og 52 % jenter. Om en ser på hvert enkelt senter er kjønnsfordelingen imidlertid mer ujevn. På Café Condio er det flere jenter enn gutter som bruker både aktiviteten Møteplassen og Leksehjelpen. På de andre tre sentrene er jenteandelen minst på Møteplassen og størst på Leksehjelpen. Dette har vært en tydelig trend de siste årene. Ressurssenteret på Grorud er senteret med skjevest kjønnsfordeling, med 59,4 % gutter og 40,6 % jenter. Det jobbes kontinuerlig med å oppnå en jevn kjønnsfordeling i aktivitetene på ressurssentrene. Andre besøk Hvert år er det flere personer innom ressurssentrene som ikke tilhører målgruppen. Dette kan skyldes utlån av lokaler, studenter i praksis, foreldre som kommer innom for en prat eller omvisning, søsken utenfor målgruppe eller andre som av ulike årsaker er innom sentrene i løpet av et år. Dette antallet telles som «andre besøk». I tillegg inkluderer dette tallet større arrangementer for målgruppen på ressurssentrene, slik som vinterfester, konserter eller andre ting. Tallet i kategorien «andre besøk» inkluderes i det totale besøkstallet, men telles ikke som unike deltakere. Betraktninger Gjennom har vi jobbet mye med hvordan vi rekrutterer og lærer opp våre frivillige. I 2013 ble det etablert en egen rekrutteringsgruppe, bestående av ansatte fra alle ressurssentrene og én ansatt fra Gatemegling. Denne gruppen har fortsatt arbeidet i, og vi ser at et enhetlig fokus på opplæring og kompetanseheving i den frivillige staben har styrket kvaliteten på våre aktiviteter. Fokuset på videreutvikling av gruppelederordningen har også gitt gode resultater. Aldri før har så mange frivillige hatt gruppelederansvar og deltatt i oppfølgingen av andre frivillige.

19 Ressurssentrene for ungdom I tillegg til våre faste aktiviteter har året båret preg av flere store enkeltstående arrangementer. Like før sommeren deltok nærmere 60 ungdommer og 20 frivillige fra alle de fire ressurssentrene på «Til Topps». Dette er et prosjekt der deltakere fra hele Norge går sammen til toppen av Galdhøpiggen. Turen bød på fantastiske naturopplevelser i et fjellandskap som var helt ukjent for de fleste av ungdommene. Det også arrangert flere fotballturneringer i aktiviteten Puls hvor det deltok flere lag fra alle sentre. Høsten var ORKIS ressurssenter så heldige å vinne «Lørdagsløftet». Premien bestod i gratis arbeidskraft fra Bunde- Gruppen. En lørdag i september fikk ORKIS besøk av 60 håndverkere som forvandlet ressurssenteret til et moderne lokale med ny kaffebar og eget danserom, til stor glede for deltakere og frivillige. Vinteren 2013/14 mottok ORKIS Ressurssenter pengestøtte fra Gjensidigestiftelsen til å etablere aktiviteten Bandrom for unge på Grønland. Disse midlene er brukt til innkjøp av musikkinstrumenter og bygging av et lydisolert musikkrom. ORKIS så at det lå et større potensial i lokalene og har videreutviklet bandrommet til et musikk-, film- og fotostudio for unge, under navnet ORKIS Medialab. Denne aktiviteten har blitt et springbrett for ungdommer med musikk-, video- eller filminteresse for å få skape, utforske og fremføre ulike kulturog mediainnslag. To av sentrene, ORKIS og Café Condio, holdt sommer- og juleåpent, hvor frivillige fra ressurssentrene på Grorud og Mortensrud også bidro. Ikke alle har råd til å dra på ferie, og kun de færreste av våre ungdommer feirer jul i norsk, tradisjonell forstand. Derfor er det fint å kunne tilby aktiviteter til de ungdommene som kanskje føler seg ekstra utenfor i akkurat disse periodene av året. I løpet av feriene dro vi blant mye annet på kino, stod på skøyter og tilberedte store fellesmiddag. I desember markerte ressurssentrene avslutningen på et flott år med en heidundrende vinterfest på alle fire sentre. Rapartisten Kaveh gjennomførte en liten miniturne og opptrådde på alle sentrene. I tillegg gjorde hvert senter sin egen lokale tilpasning. Noen hadde lokale artister som fremførte egenkomponert musikk, ungdommene på Cafè Condio fikk prøve kanefart til Frognerparken, mens Mortensrud fikk besøk av Addicted Dance Crew. Det ble servert masse god mat, konkurranser ble arrangert og morsomme premier delt ut. 1 Hver aktivitet teller unike brukere. Én og samme deltager kan derfor være registrert som unik bruker ved flere av våre aktiviteter/ressurssentre. Kjønnsfordeling på sentrene TOTALT 11.020 UNIKE BRUKERE BESØKTE SENTRENE I 52 % JENTER Antall besøk TOTALT 95.049 48 % GUTTER CONDIO 47.819 GRKR 11.654 MRKR 10.746 ORKIS 24.830

Årsrapport 20 Øvrige arrangementer og hendelser 10-års jubileum hos ORKIS Young Wood for skoleungdom (CC) Åpning av «ballbinge»/ flerbruksbane m/vifspillere (MRKR) Premiere på Colosseum kino for den egenproduserte filmen «Løsninger» (CC) Back 2 School-party (GRKR) Spring fling (GRKR) Gatemegling sommerverksted (GM) ORK frokostseminar: Hvordan forebygge vold blant ungdom? (GM + avdelingen) Gled en frivillig med besøk fra statsminister Erna Solberg i borggården (ORKIS) Klassisk konsert på alle sentrene med Ensemble Allegria Spring bash (CC) Karrieredag på CC m/jobbsøkerkurs og CV-workshop NM i fossball (GRKR) Unge & Rus-samlinger med elever fra ulike skoler (CC) Åpne lørdager med ulike samlinger for ungdom (CC) Norges musikkorpsforbund/konsert med Fredskorpset (GRKR) Åpning av kunstgalleriet Galleri MR (MRKR) Konsert med Bands Crossing Borders fra Sør-Afrika (GRKR og ORKIS)

Ressurssentrene for ungdom 21

Årsrapport Møteplass Møteplass er en kjerneaktivitet som i sin helhet også utgjør den største og mest besøkte. Møteplass er fylt med en stor variasjon av tilbud for unge i Oslo. Det er tilrettelagt for flere sosiale aktiviteter som biljard, shuffleboard, bordtennis, foosball, sjakk og andre brettspill. Det finnes dessuten PCer, tilgang til internett, Tver, TV-spill og mye annet. Dette kan alle deltakerne bruke fritt til enhver tid, og det kreves ingen form for påmelding. På møteplass kan man komme og gå som man vil. Denne åpne formen gir frivillige og deltakere mulighet til å påvirke innholdet. Kreativitet, tanker, ønsker og ideer blir ofte satt ut i live gjennom ulike aktiviteter som filmkvelder, karrieredager, åpent hus, quiz, rebusløp og papirflykonkurranser. Møteplass ønsker å tilby høy voksentetthet gjennom den frivillige staben som sørger for et trygt, inkluderende og hyggelig miljø der de voksne etterstreber gode og oppbyggelige relasjoner til ungdommene. 22

Ressurssentrene for ungdom I har det blitt fokusert på det relasjonelle, med et ønske om å oppnå enda bedre relasjoner mellom frivillige og deltakere. Frivilligheten på møteplass består av trygge voksenpersoner med et ønske om å bidra til en meningsfull tilværelse for ungdom i Oslo. De ønsker deltagerne velkommen på en varm og imøtekommende måte, introduserer nye deltakere til de ulike aktivitetene sentrene tilbyr, og sørger for at alle sitter igjen med en følelse av å ha blitt sett og hørt. Det skal være en like fin opplevelse å komme alene som sammen med andre. I var temaet for FNs internasjonale ungdomsår, unge og mental helse. En rapport fra Verdens helseorganisasjon viser at depresjon er den største årsaken til nedsatt funksjonsevne og sykdom blant ungdom i alderen 10-19 år, mens tall fra Ungdata i Oslo viser at hver fjerde ungdom i den videregående skolen har følt seg «veldig mye plaget» eller «ganske mye plaget» av ensomhet den siste uken. Ressurssentrene forsøker alltid å legge til rette for at aktivitetene på møteplassen forebygger ensomhet og andre former for utenforskap. De frivillige er derfor alltid tilgjengelige for gode og vonde samtaler, sjakk eller kortspill, og tilrettelegger daglig for fellesaktiviteter som biljard, bordtennis, basketball- og fotballkamper. På denne måten skaper en samhold både blant ungdommer og frivillige. Selv om de alvorlige konfliktene på sentrene er fåtallige, kan utfordrende adferd være en del av hverdagen i aktiviteten Møteplass for ungdom. Oslo Røde Kors har utarbeidet systemer for å kartlegge utfordrende adferd og tilbyr opplæring for frivillige gruppeledere i håndtering av denne typen adferd. Sikkerheten til frivillige og ansatte skal ytterligere ivaretas gjennom sikkerhetsutvalget i Oslo Røde Kors, som både kartlegger og vurderer risikoen i aktivitetene, men også yter støtte i risikosituasjoner. Håndtering og oppfølging av konflikter, alvorlige hendelser og ungdommer i sårbare situasjoner krever gode rutiner, både når det gjelder interne prosedyrer og eksternt samarbeid. Ressurssentrene har drevet aktiviteten Møteplass for ungdom i mer enn ti år og jobber kontinuerlig for å sikre best mulig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. En konflikt som oppstår i ungdomsmiljøet følges i første omgang opp gjennom strukturerte samtaler med de involverte partene i etterkant, og eventuell megling via Gatemegling i Røde Kors. Når alvorlighetsgraden krever det iverksettes dessuten tiltak i samarbeid med politi, barnevern, skoler og fritidsklubber via SaLTonettverk. SaLTo er Oslo kommune og Oslo politidistrikts modell for tverrfaglig samarbeid der målet er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Når frivillige er vitne til bekymringsverdig adferd eller får kjennskap til alvorlige forhold i deltagernes liv, for eksempel vold i nære relasjoner, melder senteret bekymring til barnevern eller politi. I tilfeller der barnevernet foretar utredninger kan ansatte ved ressurssenteret bidra med informasjon slik at eventuelle tiltak i størst mulig grad tilpasses ungdommens behov og situasjon. Det er nødvendig med en kontinuerlig evaluering og kritisk refleksjon rundt denne praksisen for å sikre best mulig ivaretagelse av deltagerne. Møteplass for ungdom Antall besøk TOTALT 39.251 CONDIO 18869 GRKR 5938 MRKR 6048 ORKIS 8396 23

Årsrapport Leksehjelp Alle skoleelever bør få tilgang til høyere utdannelse, uavhengig av geografisk tilhørighet, foreldres utdanningsnivå eller andre sosiokulturelle faktorer. Dette var også visjonen som lå til grunn da Oslo Røde Kors startet en leksehjelpaktivitet i 1992 og det er fortsatt visjonen for arbeidet i. Besøkstallene for er gode, og svært ofte er det de fysiske lokalene som setter begrensninger for hvor mange som kan bruke oss på en dag. Selv om vi totalt sett har et høyere besøkstall enn det vi hadde i 2012, har vi opplevd en liten nedgang sammenlignet med rekordåret 2013. Antall unike deltakere er også lavere og vi er avhengig av en jevn tilstrømning av nye deltakere. Dette skyldes i stor grad at mange av deltagerne våre går siste året på videregående skole. Oslo Røde Kors er støttet av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Leksehjelpen er en del av det offisielle tilbudet til byens skoleelever. Samarbeidet med utdanningsetaten gir Oslo Røde Kors tilgang til skolene for å fortelle om leksehjelptilbudet til elevene. Vi har deltakere fra mange ulike skoler. ORKIS leksehjelp i Norbygata har for eksempel 717 unike deltakere og blant dem er det registrert hele 83 ulike skoler. Vi har til og med ungdommer som kommer fra flere steder i Akershus for å bruke våre leksehjelptilbud i Oslo. I dag har vi fem fysiske leksehjelptilbud i Oslo Røde Kors. I 2001 åpnet ressurssenteret på Grorud med eget leksehjelptilbud. I 2003 fulgte Mortensrud og Majorstuen etter. ORKIS ble eget ressurssenter i 2004. I 2007 utvidet 24

Ressurssentrene for ungdom 25 ORKIS ressurssenter leksehjelptilbudet med en ny enhet som det femte leksehjelpssentret i Oslo. ORKIS leksehjelp i Norbygata er et samarbeid med Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, og springer ut av et ønske om å forsterke dialogen mellom Oslo Røde Kors og de muslimske miljøene i Oslo. Alle elever i Osloskolen er velkomne. Moskeen stiller med lokaler og Oslo Røde Kors er ansvarlige for de frivillige og innholdet i aktiviteten. Akkurat som i de andre aktivitetene, ligger styrken til leksehjelpen i de frivillige. Alle frivillige hos oss må være over 20 år og ha påbegynt eller fullført høyere utdannelse. Vi har i dag frivillige fra de fleste yrkesgrupper som krever høyere utdanning. Variasjonen i yrkes- og utdannelsesbakgrunn gjør leksehjelpen til et godt supplement til ordinær undervisning. Frivillige på leksehjelpen forplikter seg til å komme én fast dag i uken slik at vi sikrer kontinuitet. Ved hjelp av mange frivillige klarer vi i dag å tilby hjelp i alle fag på ungdomsskole og den videregående skole på våre leksehjelpssentre. Å kunne tilby gratis én til én-leksehjelp i en tid der slike tjenester i stadig større grad omsettes på det private markedet, og dermed tilfaller de kjøpesterke, er kanskje særlig viktig. Vi er derfor stolte over å kunne vise til over 20 år med leksehjelp ved våre ressurssentre. Leksehjelp Antall besøk TOTALT 16.369 CONDIO 4254 GRKR 1723 MRKR 2526 ORKIS 7866

Årsrapport 26 Digital leksehjelp er et supplement til vår ordinære leksehjelpaktivitet, og er en tjeneste hvor elever i ungdomsskolen og videregående kan få hjelp til leksene på internett. Aktiviteten har vært drevet av Oslo Røde Kors siden 2010, med et opphold i 2013. I løpet av ble aktiviteten tatt opp som nasjonal aktivitet i Røde Kors, og tilbyr dermed leksehjelp til elever over hele landet. Elevene klikker seg inn på nettsiden og kan velge mellom å få hjelp direkte via vår videochat, eller sende inn spørsmål som frivillige svarer på. Nettsiden krever ikke innlogging fra elevenes side. Digital Leksehjelp var et begivenhetsrikt år for Digital leksehjelp, med nasjonal lansering som den viktigste hendelsen. En helt ny versjon av tjenesten stod klar 24. februar, etter at vi brukte høsten 2013 til å videreutvikle aktiviteten. I mai ble det besluttet at Digital leksehjelp skulle bli en nasjonal aktivitet i Røde Kors. Dette betyr at aktiviteten har tatt steget videre ut av Oslo og at vi nå tilbyr leksehjelp til elever i hele landet. Trafikken på nettsiden økte jevnt i løpet av året, og vi ser frem til å hjelpe enda flere i 2015. Med Digital Leksehjelp ønsker man å nå elever som av en eller annen grunn er forhindret fra å møte opp på de allerede eksisterende leksehjelptilbudene våre. Dette kan være ungdommer med fysiske eller psykiske begrensninger, ungdommer som bor langt unna et leksehjelplokale, ungdommer som opplever sosial kontroll i hjemmet eller ungdommer som foretrekker å jobbe hjemmefra, men som fortsatt behøver leksehjelp. Digital leksehjelp er derfor en naturlig videreføring og et fint supplement til vårt allerede eksisterende leksehjelptilbud. Røde Kors fokuserer på at den ordinære leksehjelpen, som i de øvrige omsorgsaktivitetene, inneholder et fysisk møte mellom mennesker, og at aktiviteten skal være en sosialiseringsarena ved siden av det faglige fokuset. For leksehjelpen får disse møtene og samtalene mellom frivillige og deltagere positive ringvirkninger utover den konkrete leksehjelpen som gis til ungdommene. Dette

Ressurssentrene for ungdom mellommenneskelige aspektet ønsker vi å ivareta også når vi møter ungdommer på internett. Ved hjelp av webkamera og chat ønsker vi å legge til rette for at ungdommene ikke bare får hjelp med leksene, men også en hyggelig samtale og brukeropplevelse. Digital leksehjelp når ut til nye grupper av ungdom vi ellers ikke ville møtt. I første rekke betyr dette at vi kan hjelpe langt flere elever med skolearbeidet. Videre fremstår aktiviteten også som et viktig verktøy for å nå målsettingen om å minske frafall fra skolen og viske ut sosiale forskjeller i skolegangen. Selv om majoriteten av den norske befolkningen bor i byer og sentrale strøk, finnes det likevel mange som bor på mindre tettsteder hvor det ikke alltid finnes tilbud for ungdom etter skoletid. En av våre deltakere oppsummerte dette på følgende måte: «Jeg bor så langt unna biblioteket, og på skolen har vi ikke leksehjelp. Men på Google så jeg at dere hadde leksehjelp på internett». Digital leksehjelp har i hele sin historie, frem til sommeren i fjor, kun blitt markedsført ut mot skoler i Oslo. Dette, sammen med oppholdet i 2013, gjorde at vi i måtte starte helt på nytt med markedsføring ut mot brukermassen for å gjøre tilbudet kjent. I perioden fra oppstart i februar frem til påske var det derfor svært lite aktivitet på nettsiden. Trafikken tok seg opp rundt eksamenstider i mai, før det igjen var stille etter sommerferien. Det var først på senhøsten at ordet igjen hadde spredd seg, og flere tok kontakt. Oktober og november ble derfor de klart travleste månedene, hvor vi hadde et langt høyere trykk enn tidligere på året. Totalt landet vi på 424 unike leksehjelpsesjoner i. Besøkstallene for nettsiden henger tett sammen med antall frivillige. Vi startet året med 11 frivillige, et tall som økte til 21 da vi avsluttet året i desember. I 2015 er målet å øke antall frivillige betraktelig, slik at vi kan hjelpe langt flere elever med leksene. Besøk oss gjerne på www.digitalleksehjelp.no Videochaten er åpen man tors 17.00 21.00. Spørsmål kan sendes inn når som helst. 27 Digital leksehjelp Antall besøk TOTALT 424 CONDIO 0 GRKR 0 MRKR 0 ORKIS 424

Årsrapport Gatemegling er et kriminalitets- og voldsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i Oslo. Grunntanken er at ungdom er best egnet til å løse konflikter i eget miljø. De er der når noe skjer, og det er ungdommene selv som har størst mulighet til å påvirke og dempe konfliktnivået på et tidlig stadium. Gjennom ulike workshops og kurs får ungdom verktøy som de kan bruke for bedre å håndtere egne og andres konflikter. Undervisningen er i stor grad basert på praktiske øvelser, rollespill, refleksjoner, og deltagernes egne erfaringer. Hensikten er å øke bevisstheten rundt hvordan konflikter kan oppstå og utvikle seg, samt øke troen på egen mestringsevne i vanskelige situasjoner. Gatemegling Målgruppen er først og fremst barn og unge i alderen 13-25 år. Fokuset ligger i stor grad på de som befinner seg i risikosonen for vold og kriminalitet. Dette gjelder ikke bare ungdom som står i fare for å begå vold og annen kriminalitet, men også de som risikerer å bli utsatt for slike handlinger. Gatemegling arbeider i stor grad forebyggende ved å gi ungdom kompetanse i konflikthåndtering, kommunikasjon og megling. Gatemegling tilbyr et ferdig utdanningstilbud i tre deler: konfliktverksted, meglingsverksted og instruktør UNG. Hvert verksted er på totalt 12 timer og holdes gjerne over 4-8 kvelder. Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningen av ungdomsmiljøene i Oslo, med stor variasjon i kulturell og sosial tilhørighet. Gatemegling Antall besøk 28 CONDIO 50 TOTALT 243 GRKR 69 MRKR 80 ORKIS 44 Gatemegling har i dag et operativt meglingsteam av erfarne instruktører i beredskap som kan gå inn og gjennomføre megling eller andre forsoningsprosesser (stormøte, dialogsirkel etc.) når konflikten allerede er et faktum. Forsoningsprosesser gjennomføres i samarbeid med og på oppdrag av gatemeglingsenhetene og andre samarbeidspartnere. Gatemegling samarbeider tett med SaLTo, politi, uteseksjonen, utekontakter, fritidsklubber og skoler i kartleggingen og håndteringen av pågående og byomfattende konflikter. I mindre konflikter og spontan konflikthåndtering brukes meglingsmetodikk ofte av både voksne og unge gatemeglere. I ble det gjennomført flere meglinger/stormøter for ressurssentrene. Gatemegling i Oslo er et samarbeid mellom Oslo Røde Kors, SaLTo og kommunale instanser i bydelene. Det utdannes kontinuerlig voksne gatemeglingsinstruktører i regi av Oslo Røde Kors. Instruktørverkstedet for voksne

Utdannede instruktører Ressurssentrene for ungdom 29 Utdannede ungdommer Utdannede voksne instruktører 320 2012 2013 48 41 35 253 307 Utdannede ung-instruktører 2012 2013 23 20 8 Gatemeglingsverksteder Andre aktiviteter Konfliktverksteder Miniworkshopper (og annet) 2012 2013 25 19 19 2012 2013 0 6 8 Meglingsverksteder Meglingsprosesser 2012 2013 11 8 9 2012 2013 3 8 5 Konfliktverksteder Forumteater 2012 2013 8 6 5 2012 2013 0 6 4 er en intensiv gjennomgang av de tre utdanningstrinnene for ungdom, med et spesielt fokus på det å lede lignende verksteder for ungdom. Både Røde Kors-frivillige og kommunalt ansatte som jobber med ungdom utekontakter, forebyggende politi, fritidsklubbledere, miljøarbeidere ved skoler osv. kan delta. Verkstedet går over seks hele dager/kvelder, fordelt på tre uke. Det tilbys instruktørverksted gratis til frivillige i Røde Kors og samarbeidspartnere 3-4 ganger i året. Forumteatergruppen ble opprettet i slutten av 2011. Forumteater er en interaktiv teaterform som anvendes over hele verden. Forumteater brukes til å utforske konfliktsituasjoner eller andre viktige problemstillinger i større eller mindre grupper. Flere av øvelsene vi bruker i Gatemegling i dag har blitt inspirert av forumteater. Ungdommene og de frivillige i forumteatergruppen er med på å skape diskusjon og dialog, og ikke minst vise at det finnes ulike tilnærminger og løsninger på vanskelige situasjoner. Den interaktive undervisningsformen har vist seg å være svært nyttig i arbeidet med å skape trygghet og oppbyggelige selvbildet til ungdommene. I ble det gjennomført fire forumteaterspill med til sammen 120 deltagere, samt flere workshops for ressurssentrene. bar ellers preg av en rekke eksterne forespørsler om ulike kurs i konflikthåndtering, og Gatemegling la til rette for et rekordstort antall deltagere som ikke tilhørte ordinære gatemeglingsenheter. Store deler av gikk også med til å planlegge og klargjøre overgangen til nye gruppelederordninger, og økt bruk av frivillige i den daglige driften. 29

Årsrapport 30 Frivilligheten De frivillige er Røde Kors gull og bærebjelke, og som med aktivitetene er frivilligheten i stadig utvikling. Det er ikke lenge siden hele kveldsdriften av våre aktivitetstilbud ble overlatt frivilligheten, og med tiden har enda fler ansvarsområder blitt lagt over på de frivillige. Dette skyldes at vi også i har hatt fokus på å styrke frivilligheten generelt, og gruppelederordningen spesielt. Målet er at alle vakter skal være bemannet med én til to gruppeledere, slik at ikke aktiviteten er avhengig av å ha ansatte tilretteleggere til stede. En sterk gruppelederordning fører til kontinuitet i aktivitetene, god informasjonsflyt mellom frivillige og tilretteleggere, samt trygghet og stabilitet for hver enkelt frivillig. Slik frigjøres samtidig tid for koordinatorene, slik at de i større grad kan ivareta det organisatoriske arbeidet til grunn for aktivitetene. Som nevnt er målet at alle skift skal være bemannet av minst én gruppeleder et mål som i større eller mindre grad er nådd på samtlige sentre. For bedre å tåle frafall søker vi å bemanne hver vakt med én gruppeleder, samt én varagruppeleder som automatisk blir øverste ansvarshavende om gruppeleder hindres i å komme. Med en slik ordning står frivilligheten stabilt på egne ben, og gir en betraktelig mer forutsigbar hverdag noe vi vet har positive ringvirkninger for deltager- og besøkstall. I har det vært totalt 657 frivillige ved de fire ressurssentre, tilknyttet én fast aktivitet én fast dag i uken. Sammenlagt har disse jobbet 71102 timer (inkludert jule- og sommerfrivillige), noe som tilsvarer i overkant av 41 årsverk. Dette er en gledelig oppgang i antall årsverk fra 2013, på 14,75 %. De frivillige i avdeling oppvekst representerer et bredt spekter av kulturer og erfaringer. Frivilligheten gjenspeiler på mange måter mangfoldet i samfunnet for øvrig, og ungdommene som benytter seg av ressurssentrene får møte trygge, voksne rollemodeller fra alle lag av samfunnet og arbeidslivet. Mangfoldet i frivilligheten stimulerer dessuten til respekt og aksept på tvers av kultur, kjønn, alder, religion og seksuell legning et mål som gjelder i hele organisasjonen. Frivillig har med seg viktige ressurser, egenskaper og visjoner. Vi søker derfor alltid å være fleksible og legge til rette for at frivillige kan starte aktiviteter basert på egen kompetanse og personlige egenskaper. Det har blant annet blitt gjennomført kurs i programmering, og et pilotprosjekt i kreativ skriving ble igangsatt på tampen av året. En frivillig fra ORKIS leksehjelp i Norbygata turnerte ressurssentrene med kurs i oppgaveskriving, en annen gjennomførte to workshops med individuell coaching for totalt 16 ungdommer. Det er viktig å kunne tilby de frivillige kreativt handlingsrom og personlige utviklingsmuligheter. På denne måten kan vi dessuten utfordre ungdommene våre i stadig nye aktiviteter, på

Ressurssentrene for ungdom stadig nye kultur- og samfunnsfelt. Å forvalte de frivillige ressursene på denne måten bidrar til å holde aktivitetene og frivilligheten i kontinuerlig utvikling, og fører dessuten til eierskap og motivasjon hos den enkelte frivillig. I var gjennomsnittlig fartstid blant frivillige ved ressurssentrene 1,63 år, og utviklingen har vist en jevn oppgang fra år til år. Tilsvarende tall var i 2013 1,45 år. Kompetanseheving for frivillige har alltid vært et fokusområde i Oslo Røde Kors. I har det blant annet blitt foretatt endringer i opplæringsgangen for frivillige. Tidligere har man kunnet starte som frivillig i aktivitet etter introduksjonssamtale med gruppeleder/ansatt tilrettelegger. Nytt i er at alle frivillige må igjennom Innføring til Røde Kors-kurset før introduksjonssamtale og oppstart i aktivitet. Introduksjonskurset er en sammenslåing av allerede eksisterende kurs: Grunnkurs omsorg og Røde Kors historie og verdier. Tanken er at alle frivillige skal ha et minimum av kjennskap til organisasjonen, våre verdier og ulike tilbud før de begynner i aktivitet. Et annet kompetansehevingstiltak er det nylig oppstartede leksehjelpkurset. Dette kurset dekker innholdet i det tidligere grunnkurs omsorg, samt en del metodikk og casearbeid spesifikt tilknyttet leksehjelpaktiviteten. Kurset ble innført i Oslo Røde Kors høsten og er i dag obligatorisk for nye leksehjelpfrivillige. Seks kurs ble gjennomført i løpet av høstsemesteret. Totalt 58 leksehjelpere tok kurset. Kursholderne består av en gruppe frivillige fra de ulike leksehjelpenhetene, samt en gruppeleder. Ønsker du å bli frivillig? Gå inn på: www.rodekors.no/rekruttering/bli-frivillig/ 31

3 32 Årsrapport

3 Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport Samarbeids partnere og bidragsytere Næringsliv: Coca Cola Enterprises Microsoft Norge Stiftelser og fond: Gjensidigestiftelsen Stiftelsen Scheibler Bergesens allmennyttige stiftelse Hartners fond Stat og Kommune: Oslo Kommune Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet SaLTO Utdanningsetaten NAV Bydel Frogner Velferdsetaten Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Bydel Alna Bydel Grorud Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Gamle Oslo Bydel Grünerløkka Barnevernet og barnevernets ungdomsteam

35 Ressurssentrene for ungdom Andre: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Oh! Mama Crew Mental Helse Young Wood Canon Norge Nielsen Global Møllergruppen Enhet for mangfold og integrering FRIGO Høyskolen i Oslo og Akershus Politihøyskolen IMDI OBOS Sisterhood STOLT-prosjektet Uteseksjonen Iterate Lions Club Universitet i Stavanger (Master Industriell Økonomi) Rotary Club

36 Årsrapport

Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport Redaktør: Andres R. Diaz Medredaktør: Jo Morten Weider Tekst: Andres R. Diaz Håvard Ellingsen Yasir Islam Jo Morten Weider Børre Frydenlund Solveig Krokan Mirko Fulanovic Mehrnaz Bozorgi Christina Helene Møller Jallow Emily Rebecca Ellis Marte Skjerping Stein Viggo Moe Trygve Skarpeteig Kontakt: Oslo Røde Kors Andres Rafael Diaz Avdeling Oppvekst Postboks 3, Grønland 0133 Oslo T 22 05 40 00 E andres.diaz@redcross.no Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles Korrektur: Håvard Ellingsen Design: Anti 38

39

Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og ett av 19 distrikter i Norges Røde Kors. Vårt oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Oslo Røde Kors utfører, med utgangspunkt i et felles handlingsprogram og hovedstadens ulike behov, en rekke oppgaver. Røde Kors-prinsippene: Humanitet Upartiskhet Nøytralitet Uavhengighet Frivillighet Enhet Universalitet