DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL* * OBS: SYNSPUNKTENE VÅRE ER IKKE NØDVENDIGVIS SAMMENFALLENDE MED NORGES BANKS!
DAGENS AGENDA Hva er penger? Digitale valutaer Betalingstrender Digitale sentralbankpenger
Bakgrunn Fra Tones bestilling: «Hensikten med kurset er å lære hvordan man kan bruke faget på aktuelle økonomiske problemstillinger. På seminarene trener de på å skrive fagtekst. Det legges vekt på presentasjon av gode økonomiske resonnementer mer enn å bruk av formell modellanalyse.» Noen fagtemaer vi kommer inn på: Pengers funksjoner i økonomien Insentiver Innovasjon/teknologiutvikling Konkurranse, «industrial organization» Rollefordeling privat/offentlig Litt om finansiell stabilitet Fagtemaer i praksis - ingen formelle modeller
Oppvarmingsspørsmål Hvilke egenskaper synes du penger bør ha? Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!)
HVA ER PENGER?
Pengenes funksjoner Betalingsmiddel Verdioppbevaring Verdimål
Pengenes historie Byttehandel Første penger (mynter) 700 BC Første sedler 1000 AD
Tre hovedformer av penger Varepenger Representative penger Fiatpenger
Tillit viktig i dagens pengesystem Liten kredittrisiko Stabil kjøpekraft Kan brukes overalt Byttes i andre typer penger én til én Beredskapssystemer
Hva betaler vi med i dag? Kontanter Kontopenger (bankinnskudd) Elektroniske penger (e-penger) Mobilpenger/kreditt Digitale valutaer
Pengemengdebegreper M0 basispengemengden Kontanter Bankenes innskudd i sentralbanken (reserver) M1 det smale pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto) M2 det litt bredere pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto, tidsinnskudd)
Pengemengder M0, M1 og M2 (mrd. kr.) 2 200 2 000 M2 1 800 M1 1 600 M0 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0
DIGITALE VALUTAER
Digitale valutaer - generelt Både en egen valuta og et eget betalingssystem Privat utstedt valuta Desentralisert betalingssystem Helelektronisk og internettbasert Bitcoin først og størst Over 600 digitale valutaer
Oppgjør av betalinger Norges Bank A B Bank A Bank B E C A B D Sentralisert Desentralisert
Digitale valutaer (Bitcoin) Satoshi Nakamoto (2008): A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution. Eksisterende teknologi satt sammen på ny måte Teknologien gjør mellommenn overflødige
Bitcoin hovedtrekkene Deltakerne er knyttet sammen i et nettverk Transaksjonshistorien (Blockchain) er spredt ut i nettverket (Distributed Ledger) Bitcoin er knyttet til adresser i nettverket Disponeres med digitale nøkkelsett
Bitcoin hovedtrekkene (2) Minere samler nye transaksjoner i blokker og knytter dem kronologisk til resten av blokkjeden gjennom å løse et kryptografisk problem Nettverket godkjenner blokker som inneholder gyldige transaksjoner og som det ligger en bestemt mengde arbeid bak Utvinning av nye blokker belønnes med nyutstedte Bitcoin
Evaluering av Bitcoin og digitale valutaer Valutaen Bitcoin Betalingssystemet Bitcoin Digitale sentralbankpenger (DSP)
Oppvarmingsspørsmål - II Hvilke egenskaper synes du penger bør ha? Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!) Er det viktig å kunne betale anonymt? Spiller det noen rolle hvem som utsteder pengene?
BETALINGSTRENDER
Betalingsmidler og -instrumenter Betalingsmiddel Bankinnskudd Kontanter E-penger Digitale valutaer (Bitcoin ) Betalingsinstrument Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett 22
Betalingsløsninger basert på kontopenger mange endringer nå! Apper på mobiltelefoner Vipps, MobilePay Underliggende betalingsinstrument? Stordriftsfordeler i felles underliggende infrastruktur Konkurranse på toppen, i grensesnittet mot kundene Men hva når bankene samles om et fåtall løsninger? Standardisering på flere måter også i butikkene Realtidsbetalinger
Betalingsløsninger basert på kontopenger mange endringer nå! EU-regulering åpner for nye betalingsaktører Betaling direkte konto-til-konto, utenom kortsystemer/banker Nye betalingsaktører: Globale plattformselskaper: Apple, Samsung, Google, Facebook, Amazon Hvordan blir konkurransen mellom dem og mer «lokale» apper av typen Vipps/MobilePay? Treffer kundene på flere måter, har mer data om dem? Hva gjør varehandelsaktørene?
DIGITALE SENTRALBANKPENGER
Sentralbanker og tillit Sentralbank garantist for pengeverdi Gullstandard/Bretton Woods I dag gjennom inflasjonsmål Holder det at alle er enige om at noe har verdi? Hvor stabilt er det? Mulig å få til tillit over tid, uten sentralbank? 26
Betalingsmidler hvem er fordringen på? Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Sentralbanken Kontanter E-penger E-pengeforetak Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Digitale vautaer (Bitcoin ) Ingen Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett 27
Sentralbankpenger og privatbankpenger Fordring på sentralbank har (normalt) ingen kredittrisiko Fordring på privat bank er i utgangspunktet ikke uten kredittrisiko Litt renteforskjell, men pari kurs en krone er en krone 28
Sentralbankpenger og privatbankpenger II Hvorfor pari kurs? Publikum har tillit Innskuddssikring. Privat fondert, men antar at staten backer Bankregulering Gir private banker anledning til å skape penger Banken kan fritt jekke opp saldoen på kontoene til låntakerne, så lenge den oppfyller reguleringer Ikke avhengig av å få inn kundeinnskudd først 29
Elektroniske/digitale sentralbankpenger «Elektroniske sentralbankpenger» Ikke-fysiske penger utstedt av en sentralbank Norske kroner i en annen form «Digitale sentralbankpenger» Egentlig ekvivalent med «elektroniske sentralbankpenger» Men virker som flere aktører tenker på det som en undermengde: Elektroniske sentralbankpenger basert på desentralisert teknologi 30
Elektroniske/digitale sentralbankpenger For hvem? Alle: privatpersoner, bedrifter, banker, Konto i sentralbanken? Oppladbare kort? Eller «bare» flytte bankoppgjøret til et desentralisert system? Resten av presentasjonen: Første varianten 31
Betalingsmidler og -instrumenter Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Sentralbanken Kontanter E-penger E-pengeforetak Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Digitale penger (Bitcoin ) Ingen Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett Elektroniske/digitale sentralbankpenger? Sentralbanken? 32
Hvorfor kommer dette opp nå? Kunne vel diskutert dette alt for 30-40 år siden? Trolig to viktige drivkrefter Kontantene marginaliseres Teknologisk utvikling Det får oss i tenkeboksen Men for å endre må vi ha en begrunnelse 33
Hva vil vi oppnå? Først og fremst et spørsmål om hvilke egenskaper vi ønsker at betalingsmidlene og betalingssystemet skal ha Kan vi oppnå alt vi ønsker med utelukkende «private penger»? (ingen «markedssvikt») Hvis ja, er det da behov for/ønskelig med sentralbankpenger? Uansett behov for å hjelpe fra dårlige til gode likevekter (for samfunnet) med private løsninger? 34
Hva vil vi oppnå? II Er det noe viktig som går tapt hvis kontantene marginaliseres, som vi ikke får til med private penger? Noen kontantegenskaper: Anonymitet Umiddelbart og endelig oppgjør Ikke avhengig av teknologi eller tredjeparter «Alle» kan bruke dem Ingen kredittrisiko Tilbyr et alternativ, en «vei ut» av private systemer Tvungent betalingsmiddel 35
Potensielt viktige konsekvenser Hva ville konsekvensene være for Bankenes forretningsmodell (finansiering, kredittformidling) Finansiell stabilitet Skaper vi «the mother of all bank runs», og hva skjer da? Pengepolitikk Viktige og kompliserte spørsmål! 36
Mulige teknologier, hvis aktuelt Bruke dagens betalingsinstrumenter og -systemer? Lage noe eget? Størrelse ift parallelt (eksisterende) system? 37
Status Flere sentralbanker også Norges Bank analyserer nå problemstillingene Komplekst Vet ikke hva som kommer ut av dette, men verd å tenke på 38
Hvis du vil lese mer Kapittelet «Finansiell infrastruktur» i NB-memoet «Det norske finansielle systemet» http://www.norges-bank.no/publisert/publikasjoner/norges-bank- Memo-/2016/Norges-Bank-Memo-22016/ Rapporten «Finansiell infrastruktur 2016» http://www.norges-bank.no/publisert/publikasjoner/finansiellinfrastruktur---rapport/
DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL