1 Fagplan for ergoterapeututdanningen Kull 2003-06 Bachelorstudium i ergoterapi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo
2 Innledning Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig ergoterapeututdanning, fastsatt av Utdanningsog forskningsdepartementet 01.07.2004, i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag 12.06.02 med siste endring 03.08.04. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som ergoterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i ergoterapi og utgjør 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Rammeplanen for ergoterapeututdanning har en felles innholdsdel på 30 studiepoeng som omfatter samfunnsfaglige emner. Ettersom denne generelle delen er felles for alle helsefagutdanningene, organiseres den som felles studium for alle studentene ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Fellesdelen ble frem til 2004 kalt VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, mens S står for stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fellesinnholdet har egen plan som er delvis integrert i og delvis kommer i tillegg til denne fagplanen for ergoterapeututdanningen. Planen er siste del av dette dokumentet. Ergoterapistudiet er et 3-årig høgskolestudium der målet er å utdanne ergoterapeuter til arbeid innen behandlende, rehabiliterende, habiliterende og helsefremmende og forebyggende arbeid. I sitt arbeid møter ergoterapeuter brukere i alle aldere, både enkeltpersoner og grupper. Ergoterapeutisk virksomhet har som mål å fremme det enkelte individs mulighet til å fungere i sine omgivelser i samsvar med egne evner, ønsker og behov. Osloregionen har mange kompetansemiljøer og spesielle faglige utfordringer. Dette åpner for store muligheter når det gjelder variasjon og mangfold i valg av praksisplasser for studentene. Det betyr også at utdanningen har god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Mål Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne velkvalifiserte og brukerorienterte ergoterapeuter som vil være i stand til å møte utfordringene i fremtidens helsearbeid, både innenfor og utenfor det offentlige helse- og sosialvesen. Høgskolen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet. Høgskolen vil legge til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med samfunnets behov for ergoterapifaglige tjenester. Studentene skal stimuleres til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse i ergoterapifaglige arbeidsoppgaver hvor samhandling med bruker er i fokus. Høgskolen skal: a) utdanne ergoterapeuter som er ansvarsbevisste, brukerorienterte og godt kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet gjennom metodisk bruk av aktivitet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, framtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Studentene skal etter endt utdanning ha nådd følgende kvalifiseringsmål. De skal:
3 - ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte brukere med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet - ha kunnskap og erfaring til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon - kunne vedlikeholde etablerte aktiviteter og ferdigheter - kunne habilitere til nye ferdigheter og aktiviteter - kunne behandle for å gjenopprette funksjoner som er grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter - være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall av sykdom - kunne fremme helse og aktivitet - kunne utføre pedagogiske oppgaver, drive fagutvikling og administrere eget arbeid - kunne utvise en kritisk og reflekterende holdning Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Innholdet i studiet er delt inn i fem temaer som alle har "virksomhet og helse" som et gjennomgående fokus. Temaene er: Tema 1: Ergoterapi fundament Tema 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom Tema 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre Tema 4: Ergoterapi metode og teori Tema 5: Ergoterapi fagutvikling Innholdet har et livsløpsperspektiv. Menneskelig virksomhet varierer i forhold til kultur og samfunn, alder, sosiale roller, kjønn, livssituasjon og interesser. Ergoterapi vektlegger sammenhenger mellom menneskelig virksomhet, utvikling, menneskets forutsetninger for mestring, og samfunnets og miljøets påvirkning. I første studieår er barn og ungdoms virksomhet og helse i fokus, mens det i andre studieår er voksnes og eldres virksomhet. I tredje år er hovedtemaet ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling. Oversikt over hoved- og delemer i fagplanen står på siste side i fagplanen. 1. studieår TEMA 1: Ergoterapi fundament Læringsmål Studentene skal: - ha kunnskap om ergoterapiens grunnleggende idéer og historie - ha kunnskap om sammenhengen mellom menneskelig virksomhet og helse - kunne dokumentere ergoterapifaglig yrkesutøvelse og arbeidsområder
4 - bli kjent med egen kommunikasjonsform i samhandling med medstudenter, medarbeidere og brukere - ha kjennskap til ulike kommunikasjonsteorier - ha kunnskap om egne og andres holdninger til brukere og pårørende - bli klar over egne forventninger til faget ergoterapi og eget yrkesvalg - ha kunnskap om studiets oppbygning, innhold og arbeidsformer Følgende emner inngår i tema 1: Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag - ergoterapifagets historie - ergoterapiens grunnleggende idéer - sentrale begrep som virksomhet og helse, deltaking, mestring, utvikling Ergoterapi yrkesutøvelse - helsefremmende og forebyggende arbeid - habiliterende og utviklende arbeid - behandlende arbeid - rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid - almennhelse - folkehelse - arbeidshelse - mental helse - somatisk helse - ergoterapiutøvelse med ulike brukergrupper - klinisk arbeidsmodell - empatisk kommunikasjon og samhandling - refleksjon og klinisk resonnering Psykologi og pedagogikk - pedagogiske arbeidsformer i studiet - formidlingsmetoder - veiledning og rådgiving - gruppedynamikk TEMA 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom Læringsmål Studentene skal - kunne utføre aktivitetsanalyse - kunne kartlegge, analysere og reflektere over forholdet mellom barns forutsetninger, virksomhet, aktivitetsproblemer og omgivelser som rammebetingelser for mestring og helse - ha kjennskap til ergoterapeutisk intervensjon med barn og ungdom med vekt på tiltak som fremmer utvikling og helse - kunne gjøre rede for metodisk bruk av aktivitet i ergoterapeutisk arbeid., utføre aktivitetsanalyse - kunne utføre aktivitetsanalyse - kunne gjøre rede for systematisk ergoterapeutisk arbeid med basis i fag- og arbeidsmodeller med vekt på problemløsning, empati, yrkesetikk og refleksjon - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om barns og ungdoms virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på lek, utdanning og utvikling av ADLferdigheter
5 - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om barn og ungdoms sosiale omgivelser og sosialisering med basis i sosiologi, sosialantropologi og psykolog med vekt på barn og ungdoms roller i samfunn og familie - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om menneskets psykiske funksjon med basis i psykologi med vekt på kognitiv og emosjonell utvikling - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om kropp og bevegelse med basis i anatomi og bevegelsesvitenskap med vekt på utvikling og funksjon - kunne gjøre rede for sykdommer og funksjonshemninger som spesielt opptrer hos barn og ungdom med vekt på tilstander som påvirker vekst og utvikling - utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk yrkesutøvelse, fortrinnsvis i forhold til barn og ungdom innenfor områdene helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering - kunne delta i systematisk ergoterapeutisk arbeid og beskrive dette ut fra en arbeidsmodell - resonnere faglig og kunne begrunne handlinger med utgangspunkt i teori - vise evne til kommunikasjon og samhandling - kunne dokumentere og formidle sitt arbeid skriftlig og muntlig - kunne beskrive og diskutere holdninger og verdier ut fra yrkesetiske retningslinjer - ta initiativ og vise ansvar - kjenne til praksisstedets og veileders organisatoriske plassering i helse- og sosialtjenesten Følgende emner inngår i tema 2: Idé, teori og erfaringsgrunnlag - begrepsavklaringer: virksomhet, aktivitet, ADL og lek/leketeori - barn og unges livsroller - barn og unges virksomhet i hjem, barnehage, skole og fritid - barn og unges motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter - barn og unges opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter - fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av barn i virksomhet - ergoterapi; teorier og modeller - historikk og ergoterapi - samfunnssyn og ergoterapi - menneskesyn og ergoterapi - barns virksomhet ved sykdom, skade, og/eller funksjonshemning - syn på sykdom og helse i ergoterapi - sammenheng mellom mennesket, virksomhet og omgivelser - problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse - aktivitetsanalyse - empatisk kommunikasjon - klinisk arbeidsmodell i ergoterapi - ergoterapi metode - ergoterapi: helsefremmende og forebyggende arbeid - ergoterapi: habilitering og rehabilitering - ergoterapi: vedlikehold av funksjon - klinisk resonnering Sosiologi og sosialantropologi - normer og verdier - familieinstitusjonen i dagens samfunn - sosiale systemer - roller - nettverk - kontroll og makt
6 - sosial ulikhet - kontekst - kultur - etnisitet - identitet - emisk og etisk perspektiv - nasjonalitet - symboler og myter - ritualer og magi - feltarbeid Psykologi og pedagogikk - utviklingspsykologiske teorier - personlighetsutvikling - sosialiseringsteorier - læring og læringsproblemer - kognitiv og emosjonell utvikling - motivasjon og motivasjonsproblemer - kommunikasjon - formidlingsmetoder - veiledning og rådgiving Anatomi og fysiologi - muskel- og skjelettsystemets struktur, utvikling og funksjon - sentralnervesystemets struktur, utvikling og funksjon - det perifere og autonome nervesystemet - motorisk utvikling, læring og kontroll - sanseorganenes oppbygning og funksjon - sanseintegrasjon og sansemotorikk - begreper og prinsipper i biomekanikk - bevegelsesanalyse - funksjonell anatomi og overflateanatomi - indre organer; hjerte og lunger Sykdomslære og funksjonshemning - atferdsforstyrrelser - emosjonelle forstyrrelser - psykosomatiske sykdommer - barn i utsatte livssituasjoner - medfødt eller ervervet fysisk funksjonshemning - ortopediske og reumatiske lidelser - nevrologiske lidelser - konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning - forebygging av ulykker i hjem, barnehage, skole og fritid 2. studieår Tverrfaglig modul 2- Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Se egen plan i siste del av dette dokumentet.
7 TEMA 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre Læringsmål Studentene skal - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser med vekt på konsekvenser for deltakelse i virksomhet - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om ulike sykdommer og skader i bevegelsesapparatet hos voksne med vekt på konsekvenser for deltakelse i virksomhet - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på ADL og aktiviteter knyttet til arbeids- og familieroller - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes psykologiske og sosiale utvikling og funksjon - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om kognitive funksjoner og prosessferdigheter i utførelse av aktivitet - kunne anvende funksjonell anatomi, bevegelsesvitenskap og ergonomi for å analysere og fremme fysisk aktivitet med vekt på arbeid - kunne integrere og anvende kunnskap for å planlegge og iverksette tiltak som fremmer deltakelse i voksnes virksomhet med vekt på forebyggende og rehabiliterende tiltak - kunne integrere kunnskap for å kartlegge og vurdere forholdet mellom individets forutsetninger, omgivelser og individets evne til å delta i aktiviteter knyttet til voksnes virksomhet - kunne integrere kunnskap for å gjennomføre ergoterapi med eldre med vekt på rehabilitering og vedlikehold - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres virksomhet med utgangspunkt i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på ADL- og fritidsaktiviteter - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres roller i samfunnet og konsekvensene for virksomhet og helse - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om aktuelle sykdommer og skader i bevegelsesapparatet hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om utviklings- og aldringsprosesser fysisk, psykisk og sosialt hos eldre - utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk yrkesutøvelse - kunne beskrive og utøve ergoterapi under veiledning, fortrinnsvis i forhold til voksne - vise ferdigheter og forståelse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og vedlikehold, og innen behandling - kunne resonnere klinisk og begrunne sine handlinger med utgangspunkt i teori - kunne kommunisere og samarbeide med brukere og samarbeidspartnere - kunne dokumentere sitt arbeid skriftlig og muntlig - kunne handle ut fra yrkesetiske retningslinjer og kunne begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier - ta initiativ og ansvar - kunne reflektere og vise klinisk skjønn Læringsmål i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i tema 3. Følgende emner inngår i tema 3: Idé, teori og erfaringsgrunnlag - mestring av roller og daglige aktiviteter - voksnes og eldres roller - voksnes virksomhet i hjem, arbeid og fritid - voksnes og eldres motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter
8 - voksnes og eldres opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter - fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av voksne og eldre i virksomhet - ergoterapi teorier og modeller - voksnes og eldres virksomhet ved sykdom, skade og/eller funksjonshemning - eldres virksomhet ved tap av roller - sammenheng mellom mennesket, virksomhet og omgivelser - problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse - empatisk kommunikasjon - ergoterapi metode - ergoterapi utøvelse med ulike brukergrupper - ergoterapi: helsefremmende og forebyggende arbeid - ergoterapi: habilitering og rehabilitering - ergoterapi: behandling og vedlikehold av funksjon - ergonomi og belastningslidelser - samfunnsplanlegging og boligutforming - funksjonshemmedes og kronisk sykes livsvilkår - klinisk resonnering - metodisk bruk av aktivitet i ergoterapi med voksne og eldre - geriatri og eldres livsvilkår Anatomi og fysiologi - ergonomi og arbeidsfysiologi - funksjonell anatomi: overflateanatomi og bevegelsesanalyse - sentralnervesystemet med nevroanatomi og bevegelsesanalyse - fysisk aktivitet og opptrening - fordøyelsesorganer, urinveier, ansiktets muskler og årer - endokrine systemer - aldring Sykdomslære og funksjonshemning - ulike typer av psykiske lidelser - personlighetsforstyrrelser - organiske personlighetsforstyrrelser - psykodynamiske grunnbegreper - forebyggende psykiatri - psykiatri og samfunn - forebyggende helsevern - ortopediske og reumatiske lidelser - nevrologiske lidelser - belastningslidelser - indremedisinske lidelser - psykosomatiske lidelser - ervervet fysisk funksjonshemning som følge av skade - konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning - alderssykdommer; symptomer og prognose - kroniske lidelser - komplekse og diffuse sykdomsbilder Sosiologi og sosialantropologi - stemplingsteori - normer og verdier - verdsetting av sosial rolle - nettverksteorier
9 - arbeidsbegrepet i historisk og kulturelt perspektiv - rolletap - selvhjelpsgrupper - forståelse av helse og livskvalitet Psykologi og pedagogikk - sosialpsykologiske perspektiver på familie og arbeidsliv - interaksjon og gruppedynamikk - kriseteorier - personlighetsutvikling - normalitet og avvik - motivasjonsarbeid med vekt på kompetanse og mestring - kognitiv og emosjonell endring - pedagogisk tilrettelegging i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid - veiledning og rådgiving i forhold til helseopplysning Sentrale tema i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i tema 3. 3. studieår Tverrfaglig modul 3 - Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Se egen plan i siste del av dette dokumentet. Tema 4: Ergoterapi - metode og teori Læringsmål Studentene skal - kunne selvstendig beskrive og utøve systematisk ergoterapeutisk arbeid - kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen helsefremmende og forebyggende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid - kunne resonnere klinisk og begrunne og evaluere sin yrkesutøvelse opp mot teori fra temaene 1-4 - kunne kommunisere og samhandle med brukere og samarbeidspartnere - kunne dokumentere skriftlig og muntlig og formidle sitt arbeid - kunne handle ut fra yrkesetiske retningslinjer og begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier - kunne ta initiativ og vise ansvar - kunne delta aktivt i tverrfaglig og/eller tverretatlig arbeid - kunne reflektere og vise klinisk skjønn - kunne gjøre rede for, kritisk reflektere og drøfte ulike ergoterapiteorier og modeller - kunne vise en analytisk og konstruktiv tilnærming til ergoterapifagets utøvelse og utvikling Følgende emner inngår i tema 4: Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag - ergoterapifagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk - det teoretiske og metodiske grunnlaget i ergoterapi - anvendelse av teorier og modeller i ergoterapi - rehabiliterende og vedlikeholdende ergoterapi - habiliterende og utviklende ergoterapi - behandlende ergoterapi - helsefremmende ergoterapi
10 Ergoterapi yrkesutøvelse - tema knyttet til arbeidsoppgaver og problemstillinger i praksisperioder; kartlegging, vurdering og/eller intervensjon etter en klinisk arbeidsmodell - ergonomi og belastningslidelser - samfunnsplanlegging og boligutforming - universell utforming - administrasjon Sykdomslære og funksjonshemming - samfunns- og livsstilssykdommer Sosiologi og sosialantropologi - kulturforståelse med fokus på ulike brukeres bakgrunn og virkelighetsoppfattelse til helse og livskvalitet - identitetsforståelse i det moderne samfunn Vitenskapsteori og forskningsmetode Se Tverrfaglig plan/veks. Psykologi og pedagogikk - veiledning og rådgivning - interaksjon og gruppedynamikk - pedagogisk tilrettelegging og formidling Tema 5: Ergoterapi fagutvikling Læringsmål Studentene skal - kunne anvende grunnprinsippene i forskningsmetoder - kunne gjøre rede for ulike kunnskapssyn, herunder erfaringsbasert og vitenskapsbasert kunnskapssyn - kunne skriftlig dokumentere, formidle og gjennomføre ergoterapeutisk fagutviklingsarbeid - kunne anvende og integrere kunnskap fra de ulike hoved- og delemnene - drøfte ulike problemstillinger - analysere eget og andres arbeid - reflektere over eget arbeid Følgende emner inngår i tema 5: - prosjektarbeid og fagfordypning - rapportering og dokumentasjon - kvalitetssikring og kvalitetsutvikling - interaksjon og gruppedynamikk - pedagogisk tilrettelegging knyttet til formidling av fagutvikling og prosjekter - evaluering av eget og andres arbeid Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er organisert etter et livsløpsperspektiv i fem tema over tre år. Det første året er barn og ungdoms virksomhet og helse i fokus, gjennom tema 1 og 2. I andre år inngår tema 3, med fokus på voksnes og eldres virksomhet. I tredje år inngår tema 4 og 5 hvor hovedtema er ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling.
11 Organiseringen av studiet legger vekt på fagintegrasjon og at læring og oppgaver skal ha en sammenheng med senere yrkesutøvelse. Innholdet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten. Studiet er i utstrakt grad organisert slik at studentene kan arbeide etter den pedagogiske arbeidsmåten som kalles problembasert læring (PBL). Problembasert læring gjenspeiler arbeidsformen i klinisk arbeid, som er problemløsende og teambasert. Metoden legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet. Dette kan foregå ved å samarbeide, reflektere over, diskutere, ta stilling til, formulere muntlig og skriftlig og praktisere øvelser. Studentene vil derfor bli organisert i grupper. Se Gruppearbeid under Arbeidsmåter. Ved studiestart organiseres studentene i studieveiledningsgrupper med egen veileder. I den grad det er mulig, følger samme studieveileder studentene gjennom hele studiet. Oversikt over organiseringen av studiet for kull 2003-06 Tema 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet for barn og ungdom 2. Tema 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre inkl. Tverrfaglig modul 2 - Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis 3. Tema 4: Ergoterapi metode og teori Studiekrav 1 Studiekrav Tverrfaglig modul 2 År Tema Studiekrav Praksis Eksamen 1. Tema 1: Ergoterapi fundament Introduksjons praksis Ergoterapi 1 - Fundament og pedagogikk 18 sp VEKS I: Helsefagstudenten i dag VEKS I 7,5 sp Praksisstudier I Praksisstudier II, 15 sp Praksisstudier III, 18 sp Ergoterapi II - Bevegelse, anatomi og fysiologi 15 sp Ergoterapi III - Virksomhet og helse - barn og ungdom 19,5 sp Ergoterapi IV Virksomhet og helse voksne 20 sp Ergoterapi V Arbeidsliv og arbeidshelse 10 sp Ergoterapi VI Virksomhet og helse - eldre 15 sp Ergoterapi VII - Ergoterapi fundament, metode og teori 15 sp Tverrfaglig modul 3 - Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Tema 5: Ergoterapi fagutvikling og fordypning Tverrfaglig modul 3 12 sp Ergoterapi VIII - Fordypningsoppgave 15 sp Praksisstudier Studentene skal gjennom praksisstudiene tilegne seg ergoterapifaglige metoder og gjøre erfaringer med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Gjennom praksisstudier skal studentene anvende og fordype seg i teori og tilegne seg ny kunnskap, ferdigheter og holdninger. Praksisstudiene har egne læringsmål. Det er viktig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Erfaringer fra praksisperiodene skal knyttes til teorigrunnlaget. Til praksisstudiene hører obligatoriske arbeider som refleksjons- og fagnotater.
12 I praksisstudier får studentene veiledning av ergoterapeut eller annen fagperson. Arbeidsmåter Verdigrunnlaget i ergoterapi legger vekt på egenaktivitet, samarbeid og læring gjennom handling. Organisering og arbeidsmåter skal fremme læringsprosesser som gjør studentene ansvarlig for egen læring. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom arbeidsoppgaver og studiekrav. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evne både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og i praksis. Arbeidsoppgaver underveis i studiet er et viktig grunnlag for å kunne følge forventet studieprogresjon. Arbeidsoppgavene samles i studentens arbeidsmappe og kan inngå som hjelpemiddel til eksamen og/eller være gjenstand for tilbakemelding fra veileder eller medstudenter. Arbeidsoppgaver kan være rapporter, kartlegginger, evalueringer og ferdighetstrening. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er sentralt i utdanningen. Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte mestrer og utfører etter trening. Ferdighetene forutsetter sansing og praktisk utprøving. Den terapeutiske bruken av aktiviteter trenes ved høgskolen for å dyktiggjøre studentene i ulike metoder og danner et nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen for at studentene skal erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også reflektert og diskutert over teori, aktiviteter og ferdigheter for å utvikle evne til vurdering av egen praksis. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Studentene vil bli organisert i grupper, både basisgrupper, PBL-grupper, storgrupper og studieveiledningsgrupper. Mye av gruppearbeidet er problembasert. Studentene skal klargjøre problemer samt velge og begrunne en problemstilling for videre arbeid. Videre må studentene sette læringsmål for seg selv og gruppen og utarbeide plan for sitt eget og gruppens arbeid. Arbeidet kan avsluttes med en presentasjon, i form av en demonstrasjon, forelesning, video, rollespill og lignende, og/eller en skriftlig oppgave/notat. Presentasjonen blir vurdert av medstudenter og/eller lærere. Prosjektoppgaver og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.
13 Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelor-grad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Ergoterapeututdanningen tilrettelegger for utveksling i 4., 5. og 6. semester. Det gis mulighet for utenlandsopphold for 3 9 mnd. Utdanningen arbeider med tilrettelegging av en modul på engelsk i 2. studieår og prosjektarbeid på engelsk i 6. semester. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Ergoterapeututdanningen følger felles bestemmelser for utdanningene ved Avdeling for Helsefag vedrørende krav om frammøtepliktig studiedeltakelse. Det kreves frammøte på minst 80 % i klinisk praksis, ferdighetstrening samt de deler av studiet som organiseres som problembasert læring. Også studietur i 3. studieår er obligatorisk, da den er knyttet til læringsmålene i tema 4. Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. Det vises til fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å kunne gå opp til eksamen, må følgende være oppfylt: - Krav til frammøtepliktig studiedeltakelse - Bestått forutgående eksamener og praksis - Studiekrav 1. studieår Introduksjonspraksis Tidspunkt: 1. semester Introduksjonspraksis må være godkjent før praksisstudier I. Eksamen i VEKS I 7,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra VEKS 1 Eksamensform: Skriftlig prosjekt i gruppe, muntlig presentasjon i gruppe og gruppeopponent på annen gruppes prosjektoppgave. Tidspunkt: 1. semester for alle utdanninger Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier.
14 Eksamen i Ergoterapi I - Fundament og pedagogikk 18 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 1 og 2. Eksamensform: Skriftlig individuell eksamen 4 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene. Studiekrav 1 - Bevegelse og anatomi Bevegelsesanalyse med presentasjon Tidspunkt: 2. semester Studiekravet må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i Ergoterapi II. Eksamen i Ergoterapi II - Bevegelse, anatomi og fysiologi 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 1 og 2 Eksamensform: Muntlig individuell eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Praksisstudier I Innhold: Læringsmål fra tema I og 2 Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Eksamen i Ergoterapi III - Virksomhet og helse - barn og ungdom 19,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema I og 2 Eksamensform: Muntlig individuell eksamen med utgangspunkt i arbeidsoppgaver i mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Alle eksamener, studiekrav og praksis i 1. studieår må være bestått/godkjent før 2. studieår kan påbegynnes. 2. studieår Eksamen i Ergoterapi IV Virksomhet og helse - voksne 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema I, 2 og 3 Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 3 dager Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelse av eksamensoppgavene og vurderingskriterier. Eksamen i Ergoterapi V - Arbeidsliv og arbeidshelse 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 1, 2 og 3 Eksamensform: Skriftlig prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Praksisstudier II - 15 sp Innhold: Læringsmål fra tema I, 2, 3 og tverrfaglig modul 2 Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke-bestått Tidspunkt: 4. semester
15 Studiekrav 2 Tverrfaglig modul 2 Innhold: Læringsmålene for modulen Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Ergoterapi VI. Eksamen i Ergoterapi VI - Virksomhet og helse eldre 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema I, 2 og 3 Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaver og vurderingskriterier. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Praksisstudier III 18 sp Innhold: Læringsmål fra tema 1, 2 og 3 Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Eksamen i Tverrfaglig modul 3 12 sp Eksamensinnhold: Læringsmål for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 5. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier og vurderer 10 % av kandidatene. Eksamen i Ergoterapi VII Ergoterapi, fundament, metode og teori 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 1, 2, 3 og 4 Eksamensform: Individuell skriftlig oppgave med muntlig høring Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i Ergoterapi VIII - Fordypningsoppgave 15 sp Eksamensinnhold: Fra tema I, 2, 3, 4 og 5 Eksamensform: Skriftlig prosjekt i gruppe med presentasjon og muntlig høring Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Pensum For oppdatert pensumliste i 3. studieår se Classfronter. Litteratur til Tverrfaglig plan/veks på ca. 2000 sider kommer i tillegg. Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten. Borg, T., Runge, U. & Tjørnov, J. (red.) (2003) Basisbog i ergoterapi: aktivitetet og deltagelse i hverdagslivet. København, Munksgaard.
16 Bredland, E. et al (2002) Det handler om verdighet. Oslo, Universitetsforlaget. Bunkholdt, V. (2002) Psykologi. Oslo, Tano. Case-Smith, J. (2001) Occupational Therapy with Children. St. Louis, Mosby. Creek, J. (2002) Occupational Therapy and Mental Health. Edinburgh, Churchill Livingstone. Cullberg, J. (1999) Dynamisk psykiatri. Oslo, Tano Aschehoug. Dahl, H.A. & Dahl, H.P.M. (1999) Kroppen, delene og helheten. Oslo, Cappelen. Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk. Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving. 3.utgave. Oslo, Universitetsforlaget. Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget. Davies, P. (1991) Fokus på midten. København, FADL. Davies, P. (1994) Veien frem. København, FADL. Dekkers, M. (1995) Ergoterapeutiske undersøkelser av somatiske pasienter. København, FADL. Edvardsen, P. (1993) Ortopedisk kirurgi. Oslo, Cappelen. Ellertsen, B. (2001) Hjerne og atferd. Oslo, Gyldendal Akademisk. Engedal K. (2000) Urunde hjul alderspsykiatri i praksis. Nasjonalt Kompetansesenter for aldersdemens. Engstrøm, B. (2002) ERGONOMI sittande & rullstolar- Analysera, upplev och förstå. Hässelby, Posturalis Books. Ergoterapeuten (1997/13) Temahefte: Teorier om aktivitet. NETF. Fortmeier, S. & Tanning, G. (2003) Set med patientens øjne. 2. udg. København, FADL. Gjærum, B. & Ellertsen, B. (2002) Hjerne og atferd. Oslo, Gyldendal Akademisk. Grøholt, B., Sommerchild, H. & Garløv, I. (2001) Lærebok i barnepsykiatri.3. utg. Oslo, Universitetsforl. Handal, G. & Lauvås, P. (1999) På egne vilkår. 3. utg. Oslo, Cappelen. Hagedorn, R. (1995) Occupational Therapy Perspectives and Processes. Edinburgh, Churchill Livingstone. Hagedorn, R. (2001) Foundations for practice in Occupational Therapy. 3 rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Hernes, T. et al (red.) (2003) Veien til en vanlig jobb. Nytt perspektiv på attføring. Oslo, Pensumtjeneste. Jerlang, E. (2000) Utviklingspsykologiske teorier. 3.utg. Oslo, Gyldendal. Juhler, M. et al (1998) Nevrologi og nevrokirurgi. 5. utg. København, Munksgaard. Kielhofner, G. (2002) A Model of Human Occupation. 3. ed. Baltimore, Lippincott, Williams & Wilkins.
17 Kjeldsen, S.E. (1994) Indremedisin og kirurgi. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kristensen, H. K. & Egmont Nielsen, G. (2003) Ergoterapi og hjerneskade. 2. udg. København, FADL. Kunnskap om aktivitet (2003) NETF's temahefte nr. 11, 2003/46. Kvale, S. (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad Notam. Lie, I. (1996) Rehabilitering og habilitering: prinsipper og praktisk organisering. Oslo, Gyldendal. Mæland, J.G. (1999) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo, Tano. Mossige, H. & Schjetlein, E. (1997) Fra menneskekryp til gående barn. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Parham, L.D. & Fazio, L.S. eds. (1997) Play in Occupational Therapy for Children. St. Louis, Mosby. Svabø, A. (2000) Sosiologi og sosialantropologi. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Statens Helsetilsyn (1998) Veiledning i habilitering av barn og unge, Statens Helsetilsyns Veiledningsserie, nr. 1/98. Sumsion, T.(ed.) (1999) Client-Centred Practice in Occupational Therapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. Townsend, E. (ed) (2002) Enabling Occupation. An Occupational Therapy Perspective. Ottawa, Canadian Association of Occupational Therapists. Tyldesley, B. & Grieve, J.I. (2002) Muscles, nerves and movement. Oxford, Blackwell Science. von Tetzchner, S. & Schiørbeck, H. (1992) Habilitering. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Aadland, E. (2004) Og eg ser på deg. Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo, Tano. Annen aktuell litteratur Chapparo, C. & Ranka, J. eds. (1997) Occupational Performance Model, Monograph 1. Sydney. Meyer, A. (1977) The Philosophy of Occupational Therapy (1922) Artikkel fra American Journal of Occupational Therapy, Vol. 31, no.10. Ness, N.E. (1999) Temahefte nr.1: Helse gjennom aktivitet fagprofil og yrkesfunksjoner for ergoterapeuter, NETF. Opsahl, K. (1997) Klinisk arbeidsmodell for ergoterapi, kompendium. Ergoterapeututdanningen, Høgskolen i Oslo.
18 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 30 felles studiepoeng for bachelorstudiene i ergoterapi, fysioterapi, fysioterapi-mensendieck og radiografi VEKS Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kull 2003-06 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo
19 Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Fagplanen gjelder for bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Den er hjemlet i rammeplaner og forskrifter for ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1.juli 2004, i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag 12.06.02 med siste endring 12.05.04. Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet som frem til 2004 ble kalt VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for statsog kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen inngår som del av avdelingens profesjonsutdanninger og er organisert som felles del av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner
20 Innhold Vitenskapsteori og forskningsmetode Læringsmål Studentene skal - tilegne seg kunnskap om vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - lære seg å begrunne sine handlinger overfor brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere - forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Læringsmål Studentene skal - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - utvikle forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvenser for levekår og velferd - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Læringsmål Studentene skal utvikle sine ferdigheter i - kommunikasjon og samarbeid - å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Læringsmål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om - forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser - velferdssamfunnet og helse- og sosialpolitikken - relevante lover, om lovgrunnlag og rettssikkerhet - rammene for eget arbeid og oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene - hvordan prioriteringer i samfunnet generelt, og i helse- og sosialsektoren spesielt får konsekvenser for ulike brukergrupper - hvordan de selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken VEKS I, Tverrfaglig modul 2 og Tverrfaglig modul 3 Fellesinnholdet består av tre deler, VEKS I, Tverrfaglig modul 2 og Tverrfaglig modul 3. Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale tema fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen gjennom et 3- årig studieforløp.
21 VEKS I heter "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Tverrfaglig modul 2 heter "Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis" for å tydeliggjøre at innholdet er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante i forhold til praksis. Tverrfaglig modul 3 heter "Perspektiver på helse- og sosialpolitikk" for å tydeliggjøre at innholdet er en integrering av kunnskap, erfaringer, refleksjoner, ferdigheter og handlingskompetanse knyttet til yrkesutøvelse. VEKS I - Helsefagstudenten i dag - 7.5 sp Læringsmål Studenten skal - gjennom handling vise at de har relasjonskompetanse og respekt i forhold til andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe - dokumentere begynnende ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i én vitenskapelig metode - kunne beskrive hverdagslig viten og vitenskapelig viten - ha innsikt i etiske grunnbegreper - beskrive etiske dilemmaer i forhold til taushetsplikt - vite hva taushetsplikt innebærer Sentrale temaer Vitenskapsteori og metode/vitenskapelige arbeidsmåter - vitenskapsteori - tradisjon og tenkemåter i helsefagene - én vitenskapelig metode - krav til et skriftlig arbeid - kilder og referanser Etikk - etiske grunnbegreper - etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - dagsaktuelle etiske dilemmaer - lovverk for helsepersonell - taushetsplikt Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - kommunikasjon - relasjoner - flerkulturell kommunikasjon Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis 7,5 studiepoeng som er en del av følgende enhet på utdanningene: Ergoterapeututdanningen Fysioterapeututdanningen Mensendieckutdanningen Tema 3 Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre Studieområde II Behandling og rehabilitering Grunnleggende handlingskompetanse - behandling, rehabilitering og habilitering
22 Radiografutdanningen Rad IV Radiografi med vekt på behandling Læringsmål Studenten skal - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til samarbeidspartnere i helsetjenesten - reflektere over og fremme forslag som ivaretar brukermedvirkning - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og kunne avsløre verdikonflikter i tilknytning til praksis - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - ha ferdigheter i konfliktløsning - ha kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom aktuelle samarbeidspartnere Sentrale temaer Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning Vitenskapsteori og metode - Intervju som metode - Faglig formidling og kildekritikk Etikk - Etiske dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Normer for helsefaglig arbeid Tverrfaglig modul 3 Perspektiver på helse- og sosialpolitikk 12 studiepoeng Læringsmål Studenten skal - vise kunnskap og innsikt i praksisfeltets rammebetingelser og organisering - ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler - kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer - ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken - ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode Vitenskapsteori og forskningsmetode tilhører i fagplanen til den enkelte utdanning.
23 Etikk - Etikk og prioriteringer i helsesektoren - Etikk og kultur Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk - Lovverk og rammebetingelser - Beslutningsstrukturer og forvaltningsnivåer - Helse- og sosialproblemer - Politiske føringer og prioriteringer - Nasjonal og internasjonal helse- og sosialpolitikk - Påvirkningsmuligheter - Helseøkonomi Organisering og arbeidsmåter Organisering Felles innholdsdel er fordelt på de ulike studieårene og integrert med utdanningsspesifikke emner på ulike måter. I VEKS1 legges det vekt på at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Modulen har et omfang på 7,5 studiepoeng og avsluttes med eksamen. VEKS I går over de første 7,5 uker av studiet for alle studentene. Tverrfaglig modul 2, som inneholder 7,5 studiepoeng fra felles innholdsdel, er ikke en selvstendig modul, men er integrert inn i en større enhet eller modul i den utdanningsspesifikke del av fag-/studieplanen. Innholdet i modulen er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante for praksis. Tverrfaglig modul 2 er organisert som 1 fellesuke etterfulgt av en periode på ca. 12 uker der studentene kombinerer arbeid med studiekravet og utdanningsspesifikke studier i 2. studieår. Tverrfaglig modul 2 avsluttes med studiekrav og opponentarbeid. Tverrfaglig modul 3 vektlegger at innholdet er en integrering av kunnskap, erfaringer, refleksjoner, ferdigheter og handlingskompetanse knyttet til rammer som påvirker yrkesutøvelse. 3 studiepoeng fra fellesdelen er integrert i fordypningsoppgaven i det enkelte studium. Tverrfaglig modul 3 går over 6 uker i 5. semester og avsluttes med eksamen. Oversiktene på neste side viser fordelingen og omfanget av de ulike delemnene i de tverrfaglige modulene.
24 Oversikt over organiseringen av fellesinnholdet for kull 2003-06 VEKS I Tverrfaglig modul Tverrfaglig modul 2 3 1. studieår 2. studieår 3. studieår Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 1,5 Etikk 3 3 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Utdanningsspesifikt innhold Sum omfang i modul 3 3 0 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan* 7,5 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan* 9 12 * 7,5 sp fra Tverrfaglig modul 2 integreres i ulike enheter av ulik størrelse på utdanningene. Arbeidsmåter Innholdet stiller krav både til tilegnelse av faktiske kunnskaper og til refleksjon, modning og egenutvikling. Det er lagt vekt på arbeidsmåter som utfordrer studentene både til problemløsning, til en aktiv og utforskende tilnærming til faglige problemstillinger og til samarbeid på tvers av yrkes- og utdanningsretningene. Ut fra dette er det valgt både problembaserte og prosjektorganiserte tilnærminger. Studiet forutsetter at studentene er aktive og selvstendige deltakere. Trening i samarbeid og samspill med andre er både et mål og en arbeidsmåte. Det legges stor vekt på gruppearbeid ut fra en problembasert læringsmodell. I VEKS I er gruppene på 9-10 studenter med veileder. For å legge til rette for tverrfaglig samarbeidslæring omfatter hver studentgruppe studenter fra minst fire utdanninger. Gruppearbeidet er knyttet nært opp til og kombinert med selvstudier. Studentene må lære seg både informasjonsferdigheter og selvstendig arbeid, samarbeid og utveksling av informasjon. Undervisningstilbudet består av forelesninger, biblioteksøk, veiledning til gruppene samt generell oppfølging og tilbakemeldinger fra veileder. Vurdering Studentene blir vurdert gjennom studiekrav og eksamen. Fag- og studieplanene for studiene har bestemmelser om progresjon i studiet som også knyttes opp mot de tverrfaglige modulene. Det henvises til vurderingskapitlet i den enkelte fag- og studieplan.