Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Norsk Spesialolje AS, Bamble

Norsk spesialolje Bamble Asdalstrand 295 3960 STATHELLE Oslo, 29.03.2016 Deres ref.: Elin Måleng Tingstad Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/217 Saksbehandler: Marit Jerpseth Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Norsk Spesialolje AS, Bamble ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om tillatelse til utslipp av PFAS. Vi har besluttet å gi virksomheten tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser. Miljødirektoratet har vurdert dette til å være den mest miljømessig gunstige løsningen så lenge perfluorerte stoffer sirkulerer i avfallsstrømmene. Vi anser ikke dette å være en tillatelse til økte utslipp, ettersom det er sannsynlig at disse utslippene fra bransjen har funnet sted over lengre tid. Miljødirektoratet kan endre grensene når vi har mer kunnskap om stoffene og utslippene. Vi har i tillegg endret kravet om finansiell sikkerhet i tråd med slik vi nå stiller dette kravet. Vedtaket kan påklages innen tre uker. Vi viser til: Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven gitt 19. august 2014. Søknad om endret tillatelse datert 30. april 2015, endret 12. oktober 2015. Krav om vannovervåkning etter vannforskriften av 20. juni 2014. Finansiell garanti datert 12. september 2014. Beregningsgrunnlag for finansiell garanti datert 15. april 2015. Bedriftens kommentarer til utkast til endret tillatelse datert 17. mars 2013. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Ajourført tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18 første ledd nr. 5. I forbindelse med endringene har vi også inkludert i tillatelsen krav som tidligere fulgte av separate pålegg samt foretatt presiseringer og justeringer i ordlyden i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

1. Sakens bakgrunn Ut fra informasjon Miljødirektoratet har fått kan noen behandlingsanlegg for farlig avfall ha hatt utslipp av (PFAS) i lengre tid. PFAS er organiske forbindelser der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med fluor. Felles for disse stoffene er at de ikke brytes ned i det marine miljø, og selv ved lave konsentrasjoner i miljøet kan de oppkonsentreres i individer og næringskjeder til høye og potensielt toksiske nivåer. Studier har vist at noen av stoffene kan gi reproduksjonsskadelige effekter og kan være kreftfremkallende, men kunnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse- og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og for mange av forbindelsene er kunnskapen begrenset. Det pågår kontinuerlig arbeid for å øke kunnskapen om disse stoffene. Det er rimelig å anta at utslippene som har pågått fra behandlingsanleggene har vært lave, og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. Norsk Spesialolje AS (NSO), Bamble tar imot og behandler farlig avfall i form av oljeforurenset vann. Bedriften har søkt om tillatelse til utslipp av PFAS. 2. Saksfremstilling Om bedriften Bedriften startet med drift i desember 2014 og har tillatelse til å lagre 40 000 tonn avfallsvann og til å behandle olje og oljeforurenset vann. Per i dag driver bedriften kun behandling av oljeforurenset vann, men jobber med optimalisering av renseprosessen for å kunne behandle olje. Bedriftens vannrenseteknologi består av inndamping, biologisk rensetrinn og slamfelling. Analyser som er gjort ved NSOs avdeling på Kambo viser at renseteknikken som benyttes fører til at den klart største andelen av PFAS innholdet går over til konsentratet og at PFAS oppkonsentreres i konsentratet. Etter biologisk rensetrinn og slamfelling går det meste av resterende PFAS over til bioslammet og kun en liten mengde blir igjen i utslippsvannet. Slammet blir videresendt til destruksjon eller kompostering. Konsentratet fra inndampingen går til destruksjon. Bedriften er lokalisert i Bamble i Telemark ved Ineos Bamble og har felles utslippsledning med denne bedriften. Utslippet fra bedriften går til Frierfjorden på 6-9 m dyp 70 meter fra land. Bedriften har i dag tillatelse til utslipp av TOC, suspendert stoff, nitrogen, fosfor, olje PAH, fenol, krom, kobber, sink, bly og nikkel. Utslippsgrensene er gitt basert på en vannmengde på 8 m 3 per time. Søknaden Bedriften søker om tillatelse til utslipp av PFAS fra sitt behandlingsanlegg. Bedriften søker om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelsene 6:2 FTS, PFOS og PFOA og sum PFAS. Bedriftens virksomheten ble startet opp i desember 2014 og de hadde derfor noe begrenset 2

grunnlag å basere søknaden på. Ettersom bedriften behandler samme type avfall som anlegget på Kambo er resultater fra målinger ved anlegget på Kambo også lagt til grunn i søknaden. Det er utført målinger av avløpsvannet fra bedriften hvor det er målt innhold av 6:2 FTS, PFOS og PFOA med sum 2,16 µg/l og 3,49 µg/l. Ved NSOs anlegg på Kambo er det målt verdier for sum PFAS (6:2 FTS, PFOS og PFOA) opp til 7,41 µg/l og med en gjennomsnittsverdi på 3,62 µg/l. NSOs anlegg i Bamble har samme type vannrenseteknologi som anlegget på Kambo. Basert på dette datagrunnlaget søker bedriften om konsentrasjonsgrenser for enkeltstoffer og sum av disse, samt mengde årlig utslipp av sum PFAS som gitt i tabellen under. Utslippskomponent Utslippskilde Konsentrasjonsgrense (ukesmiddel) (µg/l) Langtidsgrense (g/år) 6:2 FTS Renseanlegg 2 PFOS Renseanlegg 1 PFOA Renseanlegg 1 Sum PFAS Renseanlegg 4 300 Resipientforhold Frierfjorden har tidligere mottatt betydelig utslipp av næringssalter og miljøgifter fra Herøya og andre bedrifter i Grenlandsområdet. Over mange år har bedrifter og kommunale utslipp som benytter Frierfjorden som resipient påført vannforekomsten store belastninger sammen med tilførsel via Skienselva. Frierfjorden er som en av Grenlandsfjordene en av de mest undersøkte fjordsystemene i Norge. Det foreligger derfor gode tidsserier med data for blant annet klororganiske forbindelser. Bedriften er pålagt overvåking etter vannforskriften og har gått inn i et samarbeid med ti andre bedrifter om overvåking i Grenlandsfjordene. Overvåkingen blir koordinert med andre pågående overvåkingsprogrammer i området. Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Økologisk tilstand er basert på en vurdering av biologiske-, hydromorfologiske- og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Den økologiske tilstanden for Frierfjorden er satt til «moderat». Kjemisk tilstand for Frierfjorden er satt til «oppnår ikke god» på grunn av nivåene av dioksiner, PAH og krom. 3. Høring Forhåndsvarslinger og uttalelser Saken ble kunngjort i Telemarksavisa, Varden og Norsk Lysningsblad og direkte varsel ble sendt til Bamble kommune, Fylkesmannen i Telemark, Vest-Viken vannregion (Buskerud Fylkeskommune), Skien- og Grenlandsfjordene vannområde (Porsgrunn kommune) Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet og Mattilsynet. Vi mottok høringsuttalelser fra Fylkesmannen i Telemark, Vest-Viken vannregionmyndighet, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. 3

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen informerer om at økologisk status er satt til «moderat» og kjemisk tilstand er satt til «ikke god» for Frierfjorden. De mener at søknaden er grundig og opplysende og regner med at Miljødirektoratet vil vurdere prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikk (BAT) i behandling av søknaden. Fylkesmannen mener at de ikke har grunnlag for å vurdere påvirkningen av PFAS på resipienten, men antar at det omsøkte utslippet ikke vil ha betydning for at vannforekomsten skal nå miljømålet om god tilstand. Fylkesmannen påpeker at vannforekomsten i seg selv ikke et beskyttet område, men at det er flere naturreservater og fuglefredningsområder i fjorden. Høringsuttalelse fra Vannregionmyndighet Vest-Viken (Buskerud Fylkeskommune) Buskerud Fylkeskommune kommenterer at informasjon om vannforekomsten er tilgjengelig i Vann-nett og henviser til Fylkesmannen i Telemark som miljøfaglig ansvarlig i arbeidet med regional vannforvaltningsplan. Vannregionmyndigheten har forslag om at god økologisk tilstand skal oppnås i 2033. Vannregionmyndigheten forventer at søknaden vurderes etter vannforskriften 12. De påpeker om at dersom Miljødirektoratet fraviker den godkjente regionale planen er det viktig at dette begrunnes og at det må foreslås tiltak som gjør at miljømålet nås. Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet påpeker at det er et nasjonalt mål å stanse utslipp av PFAS innen 2020. De mener at det er viktig å sette krav til substitusjon og bruk av BAT for å stanse utslippet eller redusere det til et minimum. Høringsuttalelse fra Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region sør trekker fram den nasjonale målsettingen om å stanse utslipp av PFOA, PFOS og relaterte forbindelser innen 2020. Det er svært negativt at miljøgifter slippes ut i miljøet hvor de akkumuleres i næringskjeden og kan utgjøre en potensiell fare for mennesker og dyr med tanke på mattrygghet og helse. Fiskeridirektoratet mener at det ikke bør gis tillatelse til utslipp av PFAS for å oppnå nasjonal målsetting for prioriterte stoffer. Hvis det omsøkte utslippet tillates, må det settes krav om et overvåkingsprogram for å dokumentere utviklingen av miljøtilstanden i utslippsområdet. Bedriftens kommentarer til uttalelsene Bedriften har ingen kommentarer til høringsinnspillene. 4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensingsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper dette for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. For å lempe på allerede 4

fastsatte vilkår, må de fordeler forurenseren eller andre får ved dette være vesentlig større enn de skader og ulemper det vil føre til for miljøet, jfr. forurensningsloven 18 første ledd nr. 5. 4.1 Vurdering av konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, Vedlegg I pkt. 3., skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes ved nye tiltak. Endringer i eksisterende tiltak som faller inn under forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven vedlegg I, skal konsekvensutredes dersom endringen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg I nr. 24, jf. vedlegg III. Miljødirektoratet vurderer at søknaden om utslipp av PFAS ikke er å anse som en endring av utslippet. Søknaden dreier seg om en regulering av forbindelser som er oppdaget i avfallet som behandles ved anlegget, og som derfor kan følge med i utslippet til vann. Miljødirektoratet vurder derfor at det ikke er å anse som en endring av et tiltak i forskriftenes forstand, og at saken derfor ikke utløser noe krav om konsekvensutredning. 4.2 Regulering av utslipp av PFAS PFAS har helse- og miljøskadelige egenskaper og det et nasjonalt mål om at utslipp av stoffer på prioritetslista kontinuerlig skal reduseres med hensikt om stans av utslipp i 2020. Miljødirektoratet arbeider mot dette på ulike nivå. Ettersom farlig avfall fra offshoreindustri inneholder PFAS er det viktig at dette avfallet tas hånd om på en forsvarlig måte. Det er mye avfallsvann av denne typen som fraktes til land i Norge fra offshorevirksomhet, og det finnes per i dag ingen tilfredsstillende behandlingsløsninger for dette avfallet offshore. Miljødirektoratet vurderer at den miljømessige beste løsningen er å behandle avfallet med PFAS i behandlingsanlegg på land, og at bransjen får strenge vilkår i tillatelsen. Ved å regulere disse utslippene i tillatelsen vil utslippene ikke bli større enn nødvendig og vil gi en mindre miljøbelastning. Det er i samsvar med vannforskriften 7, som sier at det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Miljødirektoratet mener derfor at høringsuttalelsene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet om at det nasjonale målet om å stanse utslipp av PFAS innen 2020, er ivaretatt gjennom kravstillingen i tillatelsen. 4.3 Rensemetoder og beste tilgjengelige teknikk Dataene som foreligger fra rensemetoden som brukes ved bedriften viser en reduksjon av PFOS og PFOA på 70-99%. Bedriften har ikke vist renseeffekten for andre PFASforbindelser. På grunnlag av dette, anser Miljødirektoratet renseteknologien som anvendes ved bedriften som beste tilgjengelige teknikk og godt egnet for rensing av PFAS. Som en del av internkontrollsystemet skal bedriften ha rutiner for vedlikehold og kontroll av renseanlegget slik at nødvendig rensegrad opprettholdes. PFAS forbindelser kan ha stor miljømessig betydning, også i små mengder. På bakgrunn av stoffenes egenskaper, og at 5

det finnes tilgjengelig renseteknikk til å begrense utslippene, har Miljødirektoratet satt lave grenseverdier for PFAS i tillatelsen til Norsk Spesialolje. Miljødirektoratet mener at høringsuttalelsene fra Fylkesmannen i Telemark og Havforskningsinstituttet om bruk av beste tilgjengelige teknikk er ivaretatt. 4.4 Vurdering etter naturmangfoldloven og vannforskriften Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap jf. 8, eller dersom dette ikke finnes, på "føre var-prinsippet" jf. 9. Vest for Norsk spesialolje sitt anlegg ligger Ringsholmane som består av to holmer og et par småskjær 150-300 meter fra land. Holmene er et fuglefredningsområde med verneplan for sjøfugl. Foreløpig er det et begrenset kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan utslipp av PFAS til vann vil påvirke naturmangfoldet. Fordi det er noe usikkerhet hvordan utslippet påvirker denne resipienten, får føre var-prinsippet anvendelse, jf. natur-mangfoldloven 9. Dersom utslippet fra bedriften fører til at vannforekomsten Frierfjorden endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene i vannforskriften 12 for å gjøre unntak er oppfylt. Vannforskriften 12 sier at nye inngrep kan gjennomføres selv om miljømålene ikke nås, dersom det skyldes at nye endringer i de fysiske egenskapene til en vannforekomst eller er ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra «svært god» til «god» tilstand. I høringsuttalelsen fra Vannregion Vest-Viken kommenterer de at søknaden bør vurderes etter vannforskriften 12. Bedriften har allerede tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven og endringen dreier seg om en tillatelse til utslipp av stoffer som allerede er tilstede i utslippsvannet fra bedriften. Miljødirektoratet vurderer derfor at det ikke er relevant å vurdere søknaden etter vannforskriften 12. I vannforskriften er det satt miljøkvalitetsstandard for PFOS marint vann, sediment og biota (AA-EQS). Disse grenseverdiene er satt for å ta hensyn til langtidsvirkninger av PFOS i miljøet som bioakkumulering og videre opphopning i næringskjeden. PFOS er blant de nye prioriterte stoffene i vannforskriften og vil inngå i vurdering av kjemisk tilstand fra 2018. God kjemisk tilstand for dette stoffet skal oppnås innen 2027 ifølge vannforskriften. Det er ikke utarbeidet tilsvarende grenseverdier for andre PFAS, men det er kjent at blant annet PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (PFCA) har liknende egenskaper. I vann-nett er det registrert målinger av PFOS i torskelever i Frierfjorden med verdier som ligger under miljøkvalitetstandarden på 9,1 µg/kg. Miljøkvalitetstandarden for PFOS i sediment er 0,23 µg/kg. Det er gjort målinger av PFOS i sediment i Frierfjorden med verdier mellom 0,17 og 0,63 µg/kg (tørrvekt) og sistnevnte verdi overskrider gjeldende miljøkvalitetstandard for sediment. Målinger i sediment skal ifølge vannforskriften ikke tas 6

med i fastsettelse av kjemisk tilstand, men verdiene sier noe om tilstanden i resipienten og tas med i vurderingen. Det er ikke registrert målinger av PFAS-forbindelser i vann i Frierfjorden i databasen Vann-Miljø. Bedriften har målt verdier av PFOS i sitt utslippsvann på 0,48 µg/l. Dette er over verdien for årlig gjennomsnitt miljøkvalitetstandarden for PFOS verdien for vann på 0,13 ng/l. Bedriften har begrenset kunnskap å basere sin søknad på, og det er ikke oppgitt noen konkret informasjon om spredning av utslippet eller fortynningsgrad, men bedriften mener at vannutveksling og strømningsforhold, samt at utslippet ledes 70 meter ut i fjorden, fører til minimale ringvirkninger for naturen rundt Ringsholmane. Overvåkingsprogrammet som ble utført i 2015, etter krav fra Miljødirektoratet, skal inkludere alle utslippskomponenter som bedriften slipper ut til vann, deriblant PFAS. Dette kravet vil sikre en god overvåking av utviklingen i resipienten slik at miljøtilstanden ikke forverres i vannforekomsten. Dette er i samsvar med høringsinnspill fra Fiskeridirektoratet om at det må gis krav om overvåking av resipienten hvis tillatelse til utslipp av PFAS forbindelser gis. Med de strenge utslippsgrensene som settes, forventer vi ikke at utslippene vi gir tillatelse til skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. Når resultatene fra vannovervåkingen foreligger, vil resipientens tilstand være bedre kartlagt og tillatelsen vil eventuelt endre tillatelsen. 4.5 Grenseverdier for utslipp av PFAS til vann Så langt det lar seg gjøre ut i fra resipientforhold, ønsker Miljødirektoratet å gi noenlunde like vilkår til bedrifter i samme bransje, slik at vi gir like konkurransemessige vilkår og forutsigbare betingelser. Bedriftens søknad er vurdert opp mot prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker og miljøtilstanden i resipienten. Ved fastsettelsen av de krav som fremkommer av tillatelsen, mener vi at utslippene fra bedriften gir en akseptabel belastning på resipienten. PFAS er en stor gruppe forbindelser, og for enkelte av forbindelsene finnes det lite informasjon om miljøeffekter. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS som en totalsum for forbindelsene. Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de stoffene på prioritetslisten, stoffer som brytes ned til stoffer på prioritetslisten, eller er oppført på kandidatlisten i kjemikalieregelverket REACH. Dette gir en liste på 15 forbindelser (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2FTS, C9 PFNA, C10PFDA, C11PFUnA, C12PFDoA, C13PFTrA, C14PFTeA, PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE) som reguleres med en grenseverdi for sum PFAS. Bedriften kommenterer på utkastet til endret tillatelse at de kun søker om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, på bakgrunn av at de ble bedt om å søke om dette for Norsk Spesialolje Kambo. Vi har allikevel valgt å gi tillatelse med grenser for de 15 PFAS-forbindelsene som er nevnt over, fordi disse forbindelsene kan forekomme i avfallet som bedriften behandler og for å gi like vilkår innen bransjen. Miljødirektoratet 7

presiserer at vi ikke gir tillatelse til et nytt utslipp av PFAS, men fastsetter en grense for utslipp av disse stoffene i prosessvannet som sannsynligvis finnes i prosessvannet som bedriften har tillatelse til å slippe ut. Utslippsgrensene for PFAS til vann er satt ut fra hvor stor grad av rensing det er vist at det er mulig å oppnå for disse forbindelsene, og er tilsvarende den grensen andre avfallsbehandlingsbedrifter som har søkt om utslipp av PFAS har fått i sin tillatelse. Utslippsgrensene for maksimalt årlig utslipp PFAS er beregnet ut fra en avløpsstrøm på 75 000 m 3 per år. En eventuell reduksjon av produksjonsnivået skal medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene, jf. punkt 2.3 i tillatelsen. Grenseverdiene for PFAS er satt ut fra et begrenset kunnskapsgrunnlag, og vil derfor bli vurdert på nytt når vi har mer informasjon om disse utslippene. En eventuell reduksjon av produksjonsnivået skal medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 5. Andre vurderinger Oljeavskiller Bedriftens oljeavskillere blir kun benyttet for overflatevann. Oljeavskillerne blir tømt på tank og behandlet. Tømming av oljeavskillere blir rapportert til kommunen. Bedriften har ikke utslipp fra oljeavskillere til vann og Miljødirektoratet har derfor kommet frem til at det ikke nødvendig å fastsette en egen utslippsgrense for olje fra oljeavskillere i tillatelsen. Finansiell sikkerhet Bedriften har sendt inn et forslag til finansiell garanti på 5 000 000 kr, datert 12. september 2014. Den 15. april 2015 sendte dere inn et forslag til et beregningsgrunnlag for en felles finansiell garanti for anleggene på Kambo og Bamble på 15 000 000 kr. Beregningsgrunnlaget er ikke dekkende for rammekravene tillatelsene og spillolje er ikke tatt med i beregningen. Bedriften skal sende inn oppdatert finansiell sikkerhet med beregningsgrunnlag. Den finansielle garantien skal dekke mengdene som er gitt i rammekravene i tillatelsen og spillolje skal også tas med i beregningen. Krav om finansiell sikkerhet som stilles til farlig avfallsbedrifter har blitt oppdatert med nye krav i forhold til det som er gitt i tidligere versjon av tillatelsen. Tillatelsen vil bli oppdatert med endret tekst i 2.6 Finansiell sikkerhet. Nye krav er: Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Miljødirektoratet kan også stille krav om ytterligere sikkerhet. Den innsendte dokumentasjonen skal også inneholde en beregning av kostnadene forbundet med kravet om økonomisk sikkerhet. Bedriften skal hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt 8

farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. 6. Vedtak Miljødirektoratet endrer tillatelsen til Norsk spesialolje Bamble. Vi gir bedriften tillatelse til utslipp av PFAS på bakgrunn av funn av stoffene i avfallet som behandles. Tillatelsen gis med grenser for konsentrasjon og totalt utslipp per år. I avgjørelsen er det lagt vekt på beste tilgjengelige teknikk, belastning på resipienten og kunnskap om stoffenes egenskaper. Kravet i punkt 2.6 om finansiell sikkerhet i tillatelsen er oppdatert slik vi nå stiller kravet. Vedtakene er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18 første ledd nr. 5. Under følger oversikt over krav og frister i den endrede tillatelsen. Følgende krav er endret i dette vedtaket: Punkt 5.1 «Utslippsbegrensninger» er oppdatert med konsentrasjonsgrense og grense for totalt utslipp av PFAS. Punkt 2.6 Finansiell sikkerhet er oppdatert med endret tekst og nye krav Teksten i tillatelsen vil nå være: «Virksomheten skal stille økonomisk sikkerhet for kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Sikkerheten skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå sett i lys av hvilke typer farlig avfall som anlegget kan motta og de mengder farlig avfall som lovlig kan lagres, jf. pkt 1. Ved eventuell stans eller mislighold av tillatelsen skal garantibeløpet dekke kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg. Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av panterett til fordel for Miljødirektoratet i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en løpende påkravsgaranti fra bank utstedt til Miljødirektoratet på tilsvarende beløp. Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet kan direktoratet etter en konkret vurdering akseptere annen form for sikkerhetsstillelse. Bedriften skal så snart som mulig etter at tillatelsen er oversendt virksomheten, og senest innen 1. juli 2016, sende dokumentasjon for økonomisk sikkerhetsstillelse til direktoratet for godkjenning. Den innsendte dokumentasjonen skal også inneholde en beregning av kostnadene forbundet med kravet om økonomisk sikkerhet. Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas farlig avfall ved anlegget, med mindre direktoratet har innvilget en midlertidig utsettelse av kravet. 9

Bedriften skal hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering. Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Miljødirektoratet kan også stille krav om ytterligere sikkerhet.» 7. Andre endringer Følgende vilkår har blitt oppdatert, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. Disse endringene kan derfor ikke påklages. Punktet 13.2 Måleprogram har blitt endret med å erstatte «ringtest» med «sammenlignende laboratorieprøve» da dette er begrepet som nå brukes. Punktet 15.1 «Søke om tillatelse til utslipp av PFAS» er tatt ut av tillatelsen da dette er gjennomført med denne endringen. Vedlegg 2 med oversikt over typer avfall som kan mottas, lagres og behandles er oppdatert. Stoffnummer 7141 «Mineraloljebasert boreslam og borekaks» er fjernet da dette stoffnummeret er erstattet med andre stoffnumre. 8. Frister Tabellen under gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever. Frister for gjennomføring av tiltak Tiltak Frist Vilkår i tillatelsen Innsendelse av beregningsgrunnlag finansiell sikkerhet 1. juli 2016 2.6 9. Gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Vedtaket om endring av tillatelse til Norsk Spesialolje Bamble er å betrakte som en middels endring. Bedriften er plassert i gebyrklasse 2 som medfører et gebyr på kr 23 400 for vår saksbehandling, jf. forurensningsforskriften 39-5. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 10

10. Klageadgang Dette vedtaket endrer punkt 2.6 og 5.1 i tillatelsen. Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima og miljødepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Enkelte øvrige vilkår har nå fått endret ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. De er derfor ikke påklagbare, men tidsfrister for gjennomføring av tiltak, program etc. kan påklages. Enkelte øvrige vilkår har blitt oppdatert, fått ny ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. Disse endringene kan derfor ikke påklages, men tidsfrister for gjennomføring av tiltak, program etc. kan påklages. Dette gjelder vilkår 15.1 og vedlegg 2. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Det blir også kunngjort på Miljødirektoratets nettside og i lokalavisen. Hilsen Miljødirektoratet Ellen Margrethe Svinndal seksjonsleder Marit Jerpseth senioringeniør Vedlegg: Endret tillatelse etter forurensingsloven- NSO Bamble Kopi til: Bamble Kommune Fylkesmannen i Telemark Vannregionmyndighet Vest-Viken Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet 11