ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Faglærere: Rolf Eide (8a), Odd Morten Skår (8b) og Lars Gytre (8c). Lærebok: Kosmos 8

Like dokumenter
ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

Formål og hovedinnhold samfunnsfag Grünerløkka skole

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

Mal lokallæreplan ved Froland skole. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Utforskeren 2. Historie 3. Geografi 4.

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Årsplan Samfunnsfag

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN UKE TEMA MÅL INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Høsten Bestemme sammen

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2018/2019

Grunnleggende ferdigheter

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle menneske er fødde like (den amerikanske revolusjon)

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Rettferdig handel pensum i skolen

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Læreplan i klima- og miljøfag

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020

Samfunnsfag 8. trinn

Årsplan. Samfunnsfag. 7.klasse. Byskogen skole 2012/2013. Agnete Lyssand

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1 OG 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: CUMULUS 1

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Transkript:

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Faglærere: Rolf Eide (8a), Odd Morten Skår (8b) og Lars Gytre (8c). Lærebok: Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon.

Føremål I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er òg viktig. Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar. Som reflekterande og handlande individ og fellesskap kan menneska bidra til å forme seg sjølve, og både påverke og bli påverka av omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for handlingane sine, også for handlingar som andre har teke initiativ til. Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig ein føresetnad for demokratisk deltaking. Kunnskap om det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet gjer at ein blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påverknad og bruk av makt i ulike former. Gjennom samfunnsfaget får elevane verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar. For å oppnå berekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Samfunnsfaget skal stimulere til auka medvit omkring samanhengar mellom produksjon og forbruk, og konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding kan ha på natur, klima og ei berekraftig utvikling. Gjennom arbeid med faget vil elevane lettare forstå verdien av og utfordringar knytte til teknologi og entreprenørskap, og dei vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og global, nasjonal og personleg økonomi. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar. Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring. 34 40 Tema/kap Hovedområde Kompetansemål (K06) Materiell Kap. 3 bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar Geografi Globus og kart lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske Kap. 4 hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Jordas indre krefter lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og Kap.5 kartteikn reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av Store katastrofer Kap.6 Forvitring og erosjon

41 Høstferie 42 Kap.7 Isen arbeider 44 Kap. 8 Luftlaget rundt oss Kap. 9 Høytrykk, lavtrykk og vind Geografi bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av 45 47 48 50 Kap.10 Regn og snø Kap. 11 Det livsviktige vannet Kap. 12 Natur og samfunn på kollisjonskurs Kap.13 Klimasoner og planteliv Geografi bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av Geografi bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Juleferie

1 2 3 5 Innledning: Sporene fra fortiden. Kap. 1 Hvem skal ha makt i et land? Kap. 2 Den amerikanske revolusjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer 6 8 Kap. 3 Den franske revolusjonen 9 Vinterferie

10 12 13 14 Kap. 4 Napoleon Kap. 5 Norden under napoleonskrigene finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800talet og første halvdelen av 1900talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag 15 Påskeferie 15 Kap. 6 Grunnloven finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800talet og første halvdelen av 1900talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag 16 18 Kap. 7 Den industrielle revolusjon interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar

gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen 19 20 21 25 Kap. 10 Den fjerde statsmakt Kap. 7 Demokrati som styreform Kap. 8 Kommunen og fylkes kommunen formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Samfunnskunnskap Samfunnskunnskap formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Media Organisering og arbeidsmåter: I undervisningen har vi arbeidet med å se sammenhenger, finne løsninger på sammensatte tekstoppgave og prøve å lage seg strategier for å lære fagstoffet best mulig. Gjennomgang av nytt fagstoff i plenum: Bruk av oppgaver som løses og diskuteres i klassen sammen med faglærer, arbeidsoppgaver på skolen og hjemme ( gitt på ukeplan hver uke ) etter en differensiert periodeplan der elevene velger sitt eget nivå. Bruk av egenvurderingsark etter hvert kapittel. Noe bruk av læringsressurser fra nettet, ulike kapittelprøver og heldagsprøver høst og vår.

Arbeidsmåter gjennomgang av nye emner i hel klasse individuelt arbeid knyttet til oppgaver som krever ulike lesestrategier trening av muntlige ferdigheter oppgaveløsning samarbeidsøvelser og samarbeid i grupper innføring i bruk av ulike kilder og kildekritikk Elevvurdering Elevene orienteres om mål og kriterier i starten av nytt emne på en periodeplan Elevene vurderer sin egen måloppnåelse underveis i arbeidet Elevene vurderes i forhold til muntlig aktivitet i timene Elevene vurderes i forhold til måloppnåelse ved skriftlige emneprøver/kapittelprøver der elevene får en framovermelding Muntlig aktivitet i timene Hjemmearbeid Skriftlig prøve Muntlig samtale / diskusjon Forelesning Fremføring Læresamtale med utgangspunkt i kap.tekstene. Ind.arb. knyttet til oppg. ang. lesestrategier og tema. Forelesning Innføring i kildebruk. Ulike læringsstrategier, bli bedre lesere.