Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Like dokumenter
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

Solsystemet, trinn

AST1010 En kosmisk reise

De vikdgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

En reise i solsystemet trinn minutter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

De vikcgste punktene i dag:

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

Verdensrommet. Ola Normann

Historien om universets tilblivelse

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

Verdensrommet. Ola Normann

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

2/6/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Bestemmelse av jordas alder

Vi ser på verdensrommet

En reise i solsystemet

EksameniASTlolo 13 mai2

De mindre kjente stedene i solsystemet

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

AST1010 En kosmisk reise

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Fasit for AST1010 høsten 2004.

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise

Last ned. Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Createspace Independent Publishing Platform) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

Store og små planeter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

AST1010 En kosmisk reise

Kometen vagabonden i Solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

UNIVERSITETET I OSLO

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 En kosmisk reise

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Melkeveien sett fra jorda

ESERO AKTIVITET Grunnskole

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

UNIVERSITETET I OSLO

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Oppgaver. Tall og algebra i praksis Vg2P

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag

AST1010 En kosmisk reise

Løsninger. Tall og algebra i praksis Vg2P

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

UNIVERSITETET I OSLO

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Transkript:

Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

De indre planetene

De ytre planetene

Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette linja fra sola til planeten sveiper over like store arealer i like tidsrom Omløpstid 2 : middelavstand 3 = konstant

Merkur Merkur Diameter 4.880 km Størrelse i forh. til jorda 0,4 x Avstand til sola 0,38 AU Årets lengde 88 dager Dagens lengde 58 dager Temperatur på overflaten - 180 450

Merkur Kjent fra 3000 f. kr Vanskelig å se mot sola Mangler atmosfære Store temperaturforskjeller Kratere Kjerne av jern Ingen måner Sett fra Mariner

Merkur Bilde fra Messenger Merkur foran Sola Caloris-bassenget

Venus Venus Diameter Størrelse i forh. til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 12.140 km 0,95 x 0,72 AU 224 dager 243 dager 740 K

Venus I ekte farger

Lyssterk Venus Sirkulær bane Roterer sakte og motsatt Tett atmosfære (CO2) Høy temperatur (740 K) Trykk på 90 atmosfærer Tykke skyer, sannsynligvis av svovelsyre Vulkansk Ingen måner

Venus jordas tvilling

Venus

Jorda - Tellus Jorda Diameter Størrelse i forh. til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 12.756 km 1 x 1 AU 365 dager 6 t 23 t 56 min 14 C i snitt

Jorda 4,5 milliarder år. Men jordskorpa bare 500 millioner år Eneste planet med kjent liv Den blå planeten Vann Atmosfære av N2 og O2 Overflata i stor forandring -70 til + 50 C Fast indre kjerne, flytende ytre kjerne, mantel og skorpe av 8 plater En måne

Jorda Jorda sett fra Månen

Jorda Jorda sammenlignet med sola Jorda i sin barndom? Jordas magnetfelt tar av for solvinden

Jorda Kontinentalplatene

Jorda Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe Fordelingen av antall atomer i hele jorden.

Mars Mars Diameter Størrelse i forh. til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 6.778 km 0,5 x 1,52 AU 687 dager 24 t 37 min 140 300 K

Mars Lett å observere, men liten Tynn atmosfære (CO2) Trykk på 0,006 atmosfærer Store vulkaner og dype daler Full av kratere To små måner

Mars Litt av et landskap! Olympus Mons En 24.000 m høy vulkan Høyeste fjell i solsystemet Hellas Planitia 6000 m dypt krater Valles Marineris En 4000 km lang kløft opp til 7000 m dyp

Mars Litt av et landskap! Olympus Mons En 24.000 m høy vulkan Høyeste fjell i solsystemet Hellas Planitia 6000 m dypt krater Valles Marineris En 4000 km lang kløft opp til 7000 m dyp

Mars Valles Marineris Olympus Mons

Mars Den røde planet 2006

Mars Mars Pathfinder

Jupiter Jupiter Diameter 142.700 km Størrelse i forh til jorda 11 x Avstand til sola 5,2 AU Årets lengde 12 år Dagens lengde 10 timer Temperatur på overflaten -120 C

Jupiter Den største planeten Mest lyssterk etter Venus En gassballong uten overflate Toppen av det tykke skylaget er ordnet i bånd Temp. i kjernen 20.000 K Sterke vinder vises som bånd Vinder over 600 km/t langt ned i atmosfæren Over 60 kjente måner: Io Ganymedes De store gallileiske Io Europa Ganymedes Callisto Europa Callisto

Jupiter Den røde flekken: Observert i over 300 år Like stor som to jordkloder Består av gass som stiger opp og sprer seg Callisto

Jupiter

Saturn Saturn Diameter 120.200 km Størrelse i forh. til jorda 9 x Avstand til sola 9,54 AU Årets lengde 29,5 år Dagens lengde 10 t 14 min Temperatur på overflaten -180 C

Saturn Minner på mange måter om Jupiter Minst tetthet av planetene (0,7) 75% hydrogen, 25% helium Karakteristiske ringer, kun 1 km tykke 34 navngitte måner

Saturn

Saturn

Saturn

Uranus Uranus Diameter 51.800 km Størrelse i forh. til jorda 4 x Avstand til sola 20 AU Årets lengde 84 år Dagens lengde 16 timer Temperatur på overflaten -210 C

Uranus Aksen snur mot sola 11 ringer Atmosfære med H og He Blå fordi det røde lyset tas opp av metan Nesten 30 måner

Uranus

Neptun Neptun Diameter Størrelse i forh til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 49.500 km 3,8 x 30 AU 165 år 18 timer

Neptun Sammensetning lik Uranus Kraftige vinder i bånd. Opp i 2000 km/t Ringer 13 kjente måner. Titan den største Neptun i ekte farger

Neptun og Triton

Neptun Den store, mørke flekken The Scooter

Pluto en dvergplanet Bildet fra Hubbel Merkur Diameter Størrelse i forh. til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 2400 km 0,18 x 40 AU 248 år 6 dager 9 t 35-40 K

Pluto Degradert i 2006 Eksentrisk bane Banen krysser med Neptun sin. Tynn atmosfære Tre måner: Charon størst

Pluto og måner 2005 1978

Pluto og Charon

Planet Måner Atmosfære Jupiter Ingen Nei Venus Ingen Ja. Hovedsakelig CO2. Skylag av svovelsyre. Stort trykk (90 atm) Jorda En Ja, Mest O2 og N2 Mars To små Tynn. Mest CO2 (95%) og Nitrogen og Argon Jupiter 63 kjente (2004) De Gallileiske: Io, Europa, Ganymedes, Callisto Saturn 34 navngitte Ja. Ingen jordskorpe. Men gass ytterst ( H og He) Uranus Minst 27 Ja (H, He, metan) Neptun Pluto 13 kjente Triton størst Tre: Charon og to små, Nix og Hydra Ja Ja, men tynn og lite trykk. Sammensetning usukker

Månen Merkur Diameter Størrelse i forh. til jorda Avstand til sola Årets lengde Dagens lengde Temperatur på overflaten 4.880 km 0,4 x 0,38 AE 88 dager 58 dager 90 700 K

Andre legemer i rommet Astroider Steinblokker som går i bane rundt sola. Over 4000. Flest mellom Mars og Jupiter Den største nesten 100 mil i diameter. Kometer Liten kjerne og stor sky av gass og støv. Skyen reflekterer lys. Lange baner rundt sola. Gjerne tusenvis av år. Meteorer (stjerneskudd) Skyldes små partikler (avfall fra kometer) som treffer atmosfæren i stor fart Skaper ei lysende stripe av glødende luft Brenner opp i atmosfæren Meteoritter Legemer som er for stor til å brenne opp og treffer jorda