JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 9 2010 44. ÅRGANG Innocence Network åpen for norsk samarbeid Hvem kan kalle seg «juridisk rådgiver»? Siri S. Frigaard med internasjonalt blikk Curt A. Lier om sin nye jobb Barnevernet og private saksbehandlere Advokatforeningen slakter glattcellebruk Næringslivsleder Frode Preber Ettesvoll Stiller opp som mentor for studentene
Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Gjør Lovdata til ditt personlige verktøy. Du blir mer effektiv og er alltid oppdatert innenfor ditt fagområde. Andre fordeler: www.lovdata.no Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no
Innhold 5 6 Leder Siri S. Frigaard 6 Siri S. Frigaard Det Nasjonale Statsadvokatembetet har verden som arena. 11 Stein Vale og PFU 12 Siden sist 14 17 18 Studentutveksling Bruk av glattceller Innocence Network 14 Utveksling Rekordmange jusstudenter tar et utenlandsopphold. 26 Mentorene 33 34 36 Bruk av juristtittel Barnevernet og konsulenter Politiet og studenter 18 Innocence Network Jusprofessor Keith Findley maner til bevisskepsis. 37 Nobelbok på engelsk 38 42 44 Curt A. Lier Arbeidslivet Magne Skram Hegerberg mener 26 Mentorene Martine Løvold er en av mange mentorer som stiller opp for studentene. 45 54 Fag / Meninger / Debatt Sverre Blandhol Georg Einar Bellesen Ragnhild Tønnesen Gilje Carl Bore Charlotte Bayegan Stilling ledig 38 Curt A. Lier Lederen av Juristforbundet tilbake på jobb i politiet. 63 Nytt om navn Professor Husk at i sakene med DNA-frifinnelser har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke Keith Findley i Innocence Network
Lederkonferansen 2011 På sporet av det gode lederskap Norges Juristforbund inviterer til spennende konferanse hvor utøvelse av ledelse står på dagsorden. Sett av en halv dag for faglig påfyll, diskusjoner og nettverksbygging med andre jurister i ulike lederroller og fra ulike sektorer. Lederkonferansen vil bli fulgt opp med ytterligere tilbud til ledere. Tid: Onsdag 16. februar 2011 kl 13.00-17.00 (kaffe og registrering fra kl 12.30) Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet, ønsker velkommen. Børge Brende, generalsekretær i Norges Røde Kors, om lederollen i Norges Røde Kors og lederskapserfaringer fra andre roller og posisjoner. Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, om evidensbasert ledelse. Hva er det som beviselig «virker» i ledelse? Marianne Andreassen, direktør ved Statens Senter for Økonomistyring, om viktige styringsmetoder for ledere i staten. Tarjei Thorkildsen, advokat i BA-HR, om arbeidsgivers styringsrett. Hva kan en arbeidsgiver foreta seg innenfor styringsretten? Kåre Valebrokk, tidl. sjefredaktør i Dagens Næringsliv og TV2, med et skråblikk på ledelse. Avslutning, fulgt av fingermat og sosialt samvær. Gratis adgang. Begrenset antall plasser. Påmelding innen 17. desember 2010 til aw@jus.no. Vi ber deg oppgi navn, arbeidssted, valg av parallell sesjon og om du har tid til en matbit på veien hjem. NORGES JURISTFORBUND
Det private barnevernet En sak vi tidligere har skrevet om, og som fikk oppmerksomhet, var NAVs bruk av private saksbehandlere. Dette ble av flere problematisert i et rettssikkerhetsperspektiv. I denne utgaven kan du lese en oppfølging av samme temaet. Denne gang handler det om barnevernet. Også her skjer privat saksbehandling på samme måte. Omfanget ser ut til å være stort. Det ser man av en sak Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser (KOFA) har behandlet angående Fredrikstad kommune. Kommunen har kjøpt barnevernstjenester fra private selskap for flere millioner uten å legge dette ut på anbud, ifølge KOFA. Også i Oppegård kommune har man i de siste årene brukt millioner av kroner på private firmaer som leverer barnevernstjenester og saksbehandling. en klagesak til Fylkesmannen i Oslo I og Akershus, peker advokat Grete Larsen på det hun mener er rettssikkerhetsmessig betenkelig ved utstrakt bruk av private selskaper til dette. «Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis også klage på barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent til å utføre saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert i vedtaksfatting», heter det i klagen. Fylkesmannen svarer at det ikke er noe forbud mot barnevernets praksis med private saks- behandlere, men at «forutsetningen er imidlertid at barnevernleder har det fulle ansvar både formelt og reelt, og at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å utføre sine lederfunksjoner overfor den eksterne konsulenten», svares det. Men hva betyr det å aktivt utføre lederfunksjoner? Og å ha også det reelle ansvaret for saksbehandlingen? Bruken av privatisert saksbehandling bør åpne opp for interessante rettssikkerhetsmessige diskusjoner. Det er selvfølgelig ikke slik at det automatisk blir «god rettsikkerhet» når offentlig ansatte saksbehandler og «dårlig rettssikkerhet» når private selskaper gjør det samme, men det er en del prinsipielle ved dette. Det ville for eksempel være ille hvis økonomiske egeninteresser skulle bli drivende i saksbehandlingen. Og er det greit at private fremstår som offentlig tjenestemann? Det bør uansett bli full åpenhet om hvordan barnevernet organiserer arbeidet sitt. Leser man lokalavisene som har forsøkt å nøste opp i dette, ser man at de ikke akkurat har blitt møtt med åpne dører og velvilje. Året går mot slutten, og det er tiden for oppsummeringer. Juristkontakt har vært på en rekke spennende juristarbeidsplasser i 2010. Vi har fått vite at sjefsjuristen i Norges Automobilfor- bund er tidligere Formel1-kjører og har konkurrert i europeisk motorsport. At juristene i Røde Kors driver nybrottsarbeid innenfor Røde Korsbevegelsen når det gjelder menneskerettighetsarbeid. At juristene i Norsk pasientskadeerstatning behandler over fire tusen saker i året. At juristene i Vinmonopolet gjerne stiller opp på utsalgene i julestria. At juristene i Trafikketaten i Oslo kommune jobber med langt mer enn klager på parkeringsgebyrer. At juristene i Norsk Tipping er sentrale når selskapet legger strategien for å beholde din del av spillmarkedet. At juristene ved Oslo universitetssykehus arbeider ved en av Norges største landbaserte arbeidsplasser. At juristene ved Ullersmo fengsel må gjøre vanskelige vurderinger om sikkerhet og rømningsfare når det gjelder permisjoner. For å nevne noe. Det er flott at så mange vil ta seg tid til å fortelle om hva de arbeider med og at det er godt lesestoff for andre jurister, ser vi av de positive reaksjonene vi får. Jeg håper vi kan fortsette med å presentere flere juristarbeidsplasser neste år. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. januar 2011. Redaksjonen avsluttet 30. november 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
Hverdagskriminelle er ikke hennes gebet Verden som arena 6 Juristkontakt 9 2010
Det heter Det Nasjonale Statsadvokatembetet, men selv mener Siri S. Frigaard at hele verden er hennes arena. Jurisdiksjon har hun bare i Norge, men etter hvert som internasjonale konvensjoner og avtaler brer om seg, kan hun kanskje ha rett i påstanden. Selv har hun blant annet vært engasjert av FN for å etterforske overgrep i Øst- Timor. Tekst Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Der ligger fjorden og det er det beste en Vestlending kan skue, sier Siri S. Frigaard på avslepent bergensk, og peker inn i lave skybanker, mette av regn. Fra sin kommandopost i sjette etasje på Bryn i Oslo vil det selv på skyfrie høstdager umulig kunne være mye vannspeil å se mellom høyhus og åser, men er hun fornøyd skal ikke fotografen og jeg helle malurt i begeret. Det nasjonale statsadvokatembetet ble opprettet 1. august 2005 i forbindelse med opprettelsen av Nye Kripos. Nye Kripos var etablert av daværende justisminister Einar Dørum et halvt år tidligere for selv å kunne etterforske og bekjempe organisert kriminalitet, overgrep mot barn på internett og datakriminalitet. Dessuten var det viktig å få et organ som har ansvaret for internasjonale forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Eller som det står på de offisielle hjemmesidene: Et av formålene med opprettelsen av embetet var å sikre at Norge ikke blir et fristed for personer som kan mistenkes for å ha begått slike alvorlige forbrytelser i utlandet. Eksklusiv kompetanse Hele ideen med Nye Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet er at vi skal kunne etterforske på tvers av politidistriktene og samtidig kunne ha et internasjonalt perspektiv på arbeidet. Det er altså ikke hverdagskriminaliteten som står i fokus hos oss, sier Frigaard, men de store sakene som kan være for ressurskrevende, og som ikke naturlig hører hjemme i et enkelt distrikt. Når sakskomplekset havner for domsstolen, bruker våre statsadvokater kanskje syv til ni uker i retten på det enkelte aktorat Juristkontakt 9 2010 7
Hun viser i den forbindelse til den såkalte Broken Lorry-saken, der 37 personer til sammen er dømt til 299,5 års fengsel. To av hovedmennene fikk 21 år, som er de strengeste straffer noen hittil er pådømt i en narkotikasak i Norge. Den siste av delsakene har påtalemyndigheten anket, og Frigaard sier hun har et berettiget håp om at den samlede straffeutmålingen i denne saken dermed vil komme på over 300 år. Men det er i krigsforbrytersaker og forbrytelser mot menneskeheten at embetet har eksklusiv kompetanse. Dette er spesielle saker å etterforske og iretteføre fordi man faktisk må kjenne til kulturen, historien og samfunnsforholdene i det landet der forbrytelsen er begått, for å kunne gjøre en ordentlig jobb under etterforskningen, sier Frigaard. Hun viser til at en etterforskning, med eventuell påfølgende titale, kan bli helt feil hvis etterforsker og aktor ikke har forståelse for, og begreper om, hvilke normer og regler som gjelder innenfor den kulturen der den mistenkte krigsforbrytelsen eller folkemordet har skjedd. Mye av tiden for de fire statsadvokatene hun administrer går derfor med til å lese seg opp om forholdene i de landene der siktede kommer fra, i tillegg til å sette seg inn i internasjonal strafferett, som også er viktig å kunne. To saker fra PST Frigaard selv er ikke like mye i retten som de andre statsadvokatene ved embetet. Tre dager etter at vi er på besøk, skal ankesaken fra en norskbosnier opp for Høyesterett etter at vedkommende er dømt både i Tingretten og Lagmannsretten for krigsforbrytelser. I den saken er det imidlertid Riksadvokaten selv som har valgt å ta rattet. I følge Frigaard fordi saken har stor prinsipiell betydning siden det er snakk om å gi loven tilbakevirkende kraft. I tillegg er to av statsadvokatene i ferd med å avslutte aktoratet i Tingretten i en sak hvor en norsk-somalier står tiltalt for finansiering av terrorvirksomhet til fordel for Al-Shabaab. Etterforskningen av denne saken er det Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som er ansvarlig for. Det nasjonale statsadvokatembetet har nemlig fra 2008 fått det overordnede påtaleansvaret for saker som blir etterforsket av Den sentrale enhet i PST. Å være påtalemaktens eksekutør i PST-saker er kanskje ikke det mest belastende ved stillingen, sånn kapasitetsmessig betraktet? Det er et tett og godt samarbeid mellom mange land, og ofte er både Europol, Interpol og Eurojust inne i bildet Det har nå vært to saker siste år som har krevd en hel del arbeid, svarer Frigaard og sikter til saken om terrorfinansiering i Somalia og sommerens føljetong med de tre siktede som skal ha planlagt terrorhandlinger i Norge. Og hvor mange saker har dere hatt i forhold til organisert kriminalitet? Det dreier seg om ni, ti avsluttede saker, men her er det snakk om sakskomplekser med flere aktorater og mange involverte i hvert kompleks, så antallet tiltalte er selvfølgelig mye større. Skal man få gjort noe i forhold til organisert kriminalitet, der for eksempel narkotikasmugling og omsetning er en vesentlig del av lovbruddet, nytter det ikke bare å ta den ene kuréren man kommer over. Det er nødvendig at vi også får tak i bakmennene, så vel som mottakerne, sier Frigaard. Lang tid i retten Hun vedgår at den høye oppklaringsprosenten til nye Kripos langt på vei skyldes at organisasjonen selv kan velge hvilke saker den vil etterforske. Kripos har ikke etterforskningsressurser til å gå inn i alle saker de får kjennskap til. Det er derfor helt nødvendig at det blir gjort strenge prioriteringer. En etterforskning kan gå over to, tre år, og når sakskomplekset havner for domsstolen, bruker våre statsadvokater kanskje syv til ni uker i retten på det enkelte aktorat. Da bør vi selvfølgelig ha en mest mulig vanntett sak, sier Frigaard. Dere arbeider internasjonalt, men det er vel ikke mange land som utleverer egne borgere for straffeforfølgelse, eller som lar innbyggerne sone på grunnlag av utenlandske rettsavgjørelser? Utsagnet ditt er langt på vei riktig, men også her skjer det forandringer. I en sak som omhandlet organisert kriminalitet og narkotika, utleverte Nederland en nederlandsk statsborger til rettsoppgjør i Norge. Etter domfellelse blir mannen tilbakeført til Nederland for soning, men da slik at straffeutmålingen blir vurdert av nederlandsk rett, slik at lengden på soningen blir etter nederlandske lovbestemmelser, forteller Frigaard. I flere såkalte barnepornosaker på internett har politiet i en rekke land slått til samtidig for å sikre beslag. Vi hører ikke om tilsvarende razziaer når det gjelder organisert kriminalitet? Men de skjer. Du får bare ikke høre om dem. Det er et tett og godt samarbeid mellom mange land, og ofte er både Europol, Interpol og Eurojust inne i bildet. Innenfor EU har man dessuten en kontaktmannsgruppe der man informerer hverandre om pågående etterforskning av mulige krigsforbrytere. Her er jeg med, riktignok som observatør, men med den samme tilgangen til informasjonsutveksling som de andre, sier hun. 8 Juristkontakt 9 2010
Fordi en påstand om krigsforbrytelse eller forbrytelse mot menneskeheten som oftest omfatter svært mange ofre og vitner, er det, i følge Frigaard, viktig at etterforskningen koordineres med andre europeiske land. Vi arbeider gjerne med de samme hendelsene, og da kan vi for eksempel avhøre vitner for hverandre. Ofrene for krigsforbrytelser er ofte svært traumatisert, så det er en stor fordel for dem at de slipper å gjenta forklaringen flere ganger. Selv har Frigaard vært både på Balkan og i Øst-Timor for å etterforske overgrep, på oppdrag fra henholdsvis den norske stat og FN. Indonesia avviste FN Første utenlandsoppdrag for Frigaard var i Albania i 1999 på oppdrag fra den norske stat, som ble bedt om å bistå i etterforskningen av et drap på en politiker. Det ble hevdet at både landets statsminister og riksadvokat stod bak drapet, men konklusjonen var at så ikke var tilfellet. Fem personer ble imidlertid stilt for retten, hvorav fire ble dømt. Tre år seinere reiste hun til Øst- Timor. Denne gang som anklager for Det er ikke mulig å skape fred uten justis FN. Der ble det reist tiltale mot omtrent 400 personer, deriblant både timoresere og indonesiere, hvorav i overkant av 80 ble dømt til fengselsstraffer. Alle disse var imidlertid østtimoresere som befant seg i Øst-Timor og som må karakteriseres som «småfisk». 309 av de som ble tiltalt befinner seg i Indonesia, blant annet den tidligere forsvarsministeren og general, samt mange andre høytstående offiserer. Sakene mot disse ble aldri pådømt i rettsapparatet i Øst-Timor fordi Indonesia nektet å samarbeide med FN og utlevere dem til Øst-Timor for å møte i retten der. Indonesia hadde dessuten etter avtale med FN etablert en egen domstol i Jakarta som skulle pådømme dem som hadde begått forbrytelser mot menneskeheten i Øst-Timor og som befant seg i Indonesia. Av 19 anklager som endte med tiltale og rettssak i Jakarta, ble 17 frifunnet. De to som ble dømt var fra Øst-Timor, og ble senere frifunnet i den indonesiske høyesterett. Frigaard legger ikke skjul på at hun er skuffet over at det internasjonale samfunnet sviktet ofrene for Indonesias brutale styre av Øst-Timor. Bakmennene slapp fri, og sånn burde det ikke være, sier hun lakonisk. I tillegg til hennes egen erfaring fra tidligere krigsområder, har også flere av statsadvokatene ved kontoret og etterforskere ved Kripos vært i blant annet Rwanda i forbindelse med etterforskning av mulige krigsforbrytere som skal ha søkt tilflukt i Norge. Prioriterte ikke Gaza Det er avgjørende at du forstår åstedet og situasjonen når du som aktor står i retten, og dette er ikke noe du bare kan sitte å lese deg til, selv om også den delen er viktig. Hvorfor er straff så viktig? I Sør- Afrika hadde man den såkalte Sannhetskommisjonen som skulle slå fast hva som skjedde, men ikke nødvendigvis utpeke skyldige. Forsoningen der later til å ha gått lettere enn i svært mange andre land. Det er ikke mulig å skape fred uten justis. I Øst-Timor sa myndighe- Juristkontakt 9 2010 9
tene at man ville se framover og ikke bakover når de ikke ville presse på for å få utlevert de tiltalte indonesierne. Dette kan man forstå politisk, men hvem er det som bestemmer at vi vil se framover, folket eller de styrende? At vi tok ut tiltale gjorde at vi om ikke annet plasserte skyld, selv om det aldri ble noen rettssak, og det ble vi takket for av vanlige folk. Fra egen erfaring, og også ut fra hva andre har fortalt, har ofrene det mye vanskeligere med å komme videre i livet hvis gjerningsmennene går fri. Dessuten er det større fare for at folk tar justisen i egne hender. Enten det er på Balkan, i Rwanda, Øst- Timor eller i Norge for den saks skyld, så er det grunnleggende for rettsfølelsen at de som utfører grove forbrytelser blir straffet. Behovet for tiltale og straff blir naturligvis ikke mindre ved at det dreier seg om krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, sier Frigaard. I fjor sommer anmeldte et knippe norske forsvarsadvokater flere israelske politikere og militære ledere for krigsforbrytelser i Gaza. Den saken ble henlagt av Frigaard uten at det ble innledet etterforskning. Hvorfor? I henhold til regelverket, slik vi ser det, har vi en juridisk rett, men ikke plikt til å etterforske krigsforbrytelser begått i andre land, når ingen av de impliserte har noen tilknytning til Norge. Vi vurderte det slik ut fra den informasjon vi innhentet at mulighetene for å etterforske i Israel og Gaza var minimale. Med ti etterforskere på Kripos som arbeider med krigsforbrytelser, og med fire statsadvokater i tillegg til meg, så mente jeg at vi var nødt til å prioritere annerledes. Etter at vi 1. januar 2008 også overtok saker fra PST, har vi i tillegg til alle de sakene som etterforskes av Kripos, også det overordnede påtaleansvar for de sakene som etterforskes der. Når det så ligger godt i overkant av 100 saker som er potensielle krigsforbrytelser eller folkemordsaker, og hvor de mistenkte befinner seg i Norge, mener jeg det var riktig å prioritere disse sakene, også ettersom det kan være mulig å iretteføre noen av disse sakene i Norge. Så du avviser ikke advokatenes rett til å anmelde de israelske myndighetspersonene? Overhode ikke. I følge FN-rapporten av Richard Goldstone anbefales alle land som har undertegnet Genevekonvensjonene om å starte etterforskning av hendelsene i Gaza for snart to år siden, sier Frigaard. I henhold til regelverket, slik vi ser det, har vi en juridisk rett, men ikke plikt til å etterforske krigsforbrytelser begått i andre land, når ingen av de impliserte har noen tilknytning til Norge Fritt fram for hackere Inntil 7. mars 2008 hadde ikke Norge konkrete straffebestemmelser som rammet internasjonale krigsforbrytelser spesielt. Man kunne altså ikke bli dømt for overgrep som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelser, bare etter de mer generelle bestemmelsene som for eksempel drap under særskilt skjerpende omstendigheter. Det helt spesielle med loven, var at den ble gitt tilbakevirkende kraft, noe Høyesterett nå altså vurderer om er i strid med Grunnloven. I en høringsuttalelse sist sommer kritiserte du politiets manglende koordinering av arbeidet med å etterforske datakriminalitet, og skrev at hackere kan bryte seg inn i private og offentlige nettverk uten risiko for å bli etterforsket. Dette skapte vel begeistring i etaten? Dette bygger på en gammel inspeksjonsrapport, og jeg har forståelse for at etterforskning av datakriminalitet er komplekst, særlig fordi mye av kriminaliteten foregår fra andre land. Jeg oppfatter imidlertid at politiet tar dette på alvor, og at situasjonen er blitt bedre. Er ikke dette uansett en ganske håpløs kamp? Jeg synes ikke man skal gi opp selv om det kan virke slik. Det har og vært et problem at lovverket ikke har greid å følge opp den rivende utviklingen vi har sett på datasiden, men vi har etter hvert fått flere internasjonale konvensjoner, og vi utvikler et stadig tettere samarbeid med utlandet på flere områder, for eksempel gjennom International Association of Prosecutors, sier Frigaard. Tilhører påtalemakten Siri Strøm-Erichsen Frigaard (svigerinne av helseministeren) ble jurist forholdsvis seint. Da hadde hun først siktet seg inn på en karriere i Utenriksdepartementet, og arbeidet blant annet i den norske delegasjonene til OECD i Paris, og seinere ved den norske ambassaden i Rabat for en kortere periode. Så ble det ektemann, barn og fransk mellomfag, før hun i en alder av 40 år kunne titulere seg cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Med unntak av ett år som juridisk rådgiver ved Likestillingsombudet rett etter embetseksamen, har Frigaard hoppet og danset på påtalemaktens banehalvdel. Oslo-politiet, Kripos og Statsadvokatembetet i Oslo har alle hatt Frigaard på lønningslista. Slik sett har det vært en rød tråd gjennom hennes virke som jurist. Med ektemann og to sønner og sju barnebarn, også de bosatt i Oslo, innrømmer hun at også fritiden er aktiv. Om vinteren er det fjellet som gjelder, mens sommerne gjerne tilbringes ved Vestlandets fjorder. Dessuten spiller hun tennis. Og det er kanskje ingen dårlig motvekt til folkemord og krigsforbrytelser. 10 Juristkontakt 9 2010
r skrevet bok om Treholtsaken Statsadvokat Ikke brudd på god presseskikk Statsadvokat mot Aftenposten i PFU Denne høsten er det flere eksempler på at Aftenposten i sin dekning av Treholtsaken ikke gir tidligere ansatte i POT/PST en saklig og redelig omtale, mener statsadvokat Stein Vale. Men Aftenposten ble ikke felt for brudd på god presseskikk i klage fra Vale. Av Ole-Martin Gangnes I en lederartikkel i Aftenposten fra september, fikk statsadvokat Stein Vale gjennomgå for boken han har skrevet om Treholtsaken Teppefall i Treholtsaken. På lederplass skriver avisen blant annet at: Boken Teppefall i Treholt-saken er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken. Stein Vale reagerte, og klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). I klagen skriver han at Aftenposten ikke på noe tidspunkt har påpekt hvilke feil og misforståelser hans bok skulle innholde. Aftenposten avviser klagen, og skriver blant annet at som det fremgår av vårt første tilsvar, mener Aftenpostens politiske redaktør at Vale umulig kan kjenne hele historien, og at hans taushetsplikt gjør at han ikke kan bruke alt han vet. Dette alene er grunn nok til på lederplass å stille spørsmål ved hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken. Aftenposten må kunne karakterisere boken uten å være forpliktet til å åpne opp for en detaljert debatt om enkeltfeil i den ett år gamle boken. Profilert person Pressens Faglige Utvalg behandlet klagen 23. november. I sin avgjørelse skriver utvalget blant annet: I det foreliggende tilfellet har utvalget vanskelig for å akseptere avisens anførsel om at påstanden om at klagerens bok er «full av feil og misforståelser» er en ren meningsytring. Når det er sagt, er utvalget likevel av den mening at klageren må akseptere formuleringen i lederartikkelen. Det legges vekt på at klageren er en profilert person som selv har stått fram i debatten knyttet til Treholt-saken ved å skrive og utgi en bok om saken. Videre vektlegges det at klageren allerede påfølgende dag ble intervjuet om at han trekker seg fra granskningen på grunn av den påklagede lederartikkelen, samt at avisen også publiserte hans tilsvar. Utvalget mener imidlertid Aftenposten med fordel kunne ha gitt en begrunnelse for hvorfor det på lederplass ble hevdet at klagerens bok var full av feil og misforståelser, og samtidig gjort det klart at dette var avisens egen mening. 24 Juristkontakt 8 2009 Det er ikke vanlig at statsadvokater skriver bøker om saker de selv har vært involvert i og flere har reagert på at statsadvokat Stein Vale er ute med sin bok om Treholt-saken. Noen mente visst at ytringsfriheten ikke skal gjelde for en statsadvokat, sier Vale. Av Ole-Martin Gangnes Byråsjef Treholt, De er arrestert siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen». Med politiinspektør Ørnulf Toftes ord til Treholt ved arrestasjonen på Oslo lufthavn Fornebu 20. januar 1984 begynner statsadvokat Stein Vales bok «Teppefall i Treholtsaken». Stein Vale er statsadvokat i Oslo, og jobbet våren 2008 med påtalemyndighetens tilsvar til Arne Treholts tredje og siste gjenopptakelsesbegjæring. Han har også vært nestsjef i Politiets sikkerhetstjeneste. Boken han er ute med denne høsten, kommer etter at Gjenopptakelseskommisjonen i desember i fjor avgjorde at Treholt-saken ikke skulle gjenåpnes. Vale sier han har villet gi en samlet fremstilling av norgeshistoriens største spionsak. Allerede før boken ble utgitt, var det negative reaksjoner på Vales bok og at den var skrevet av en person med bakgrunn fra påtalemyndigheten og PST. 25 år etter at Arne Treholt ble arrestert, er det fortsatt sterke meninger om saken. Enten det er fra Treholts støttespillere eller fra de som er enig i domstolenes og gjenopptakelseskommisjonens konklusjon. med spionhistorie Dette er den viktigste hendelsen i Norge under den kalde krigen og jeg har villet skrive hele historien, sier statsadvokat Stein Vale som har fått kritikk for å ha skrevet boken. (Foto: Fredrik Arff) Før boken ble utgitt var det noen negative bemerkninger på kronikkplass og kommentarplass. Noen ser ut til å ha hatt en ryggmarksrefleks som sa at dette var negativt. Enkelte mente visst at ytringsfriheten ikke skulle gjelde for en som jobber som statsadvokat. Jeg var forberedt på at noen kom til å være skeptiske allerede i utgangspunktet. Men det er interessant å registrere at da boken kom, ja da forholdt grinebiterne seg tause, sier Vale til Juristkontakt. Hva sa dine kolleger i påtalemyndigheten da de hørte at du skrev bok om saken? Jeg valgte å fortelle om bokprosjektet til svært få. Det er min personlige fremstilling som jeg har skrevet på fritiden. Det er nok litt uvanlig at statsadvokater skriver om saker en har vært borte i. Taushetsplikten vår gjør at vi vanligvis ikke kan skrive om kriminalsaker, men i dette tilfellet har jeg ikke vært hindret av taushetsplikt. Jeg hadde for øvrig ikke noen befatning med Treholtsaken da jeg arbeidet i PST mellom 1999 og 2002. Hvorfor har du skrevet boken? Jeg fikk i oppgave å skrive tilsvaret til Treholts siste gjenopptakelsesbegjæring, og forstod etterpå at det burde skrives en samlet fremstilling av historien om spionen Arne Treholt - skrevet av andre enn den domfelte selv. Treholt har jo selv skrevet to bøker og holdt liv i saken i et kvart århundre. Dette er den viktigste hendelsen i Norge under den kalde krigen og jeg har villet skrive hele historien, sier Vale. Avgradering Er det noe som overrasket deg under arbeidet med boken? Det må være i hvilken grad Treholt og hans støttespillere har klart å holde liv i myter og konspirasjonsteorier, knyttet til for eksempel pengebeviset. Det samme med teoriene om forfalskning av dommen. Selv ikke den kriminaltekniske rapporten fra Sverige, som viste at forfalskningsteorien ikke holdt vann, var nok. Alt blir tilbakevist, men likevel ser man at man klarer å drive opinionspåvirkning gjennom media. Det har nok overrasket meg litt. Jeg skriver da også litt om medias behandling av saken i boken og hvordan media fort kan bli et rent mikrofonstativ for domfelte. Når blir hele dommen nedgradert? Det er kun seks sider som ikke er offentliggjort i dag. Min personlige mening er at det bare er noen setninger derfra som bør være gradert. Men det er de som har gitt informasjon som eventuelt kan godta en avgradering. Det er ikke sikkert samarbeidende utenlandske tjenester er villig til det. Jeg tviler på at de vil det. Mener du at Treholt var unik, eller er saken mer et resultat av fronter under den kalde krigen? Juristkontakt intervjuet i fjor Stein Vale om boken han har skrevet. Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk, konkluderer utvalget bestående av Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre, Henrik Syse, Eva Sannum og Georg Apenes. Ikke saklig og redelig Selv om jeg ikke fikk medhold i at Aftenposten opptrådte i strid med god presseskikk, er det i hvert fall positivt at PFU kritiserer Aftenposten for ikke å ha gitt en begrunnelse for hvorfor lederskribenten mente boken var «full av feil og misforståelser». Jeg ba om en slik begrunnelse, og når den aldri kom, kan det bare tolkes som en erkjennelse fra avisens side av at det ikke var dekning for påstanden i lederartikkelen, sier Vale til Juristkontakt. Denne høsten er det for øvrig flere eksempler på at Aftenposten i sin dekning av Treholt-saken ikke gir tidligere ansatte i POT/PST en saklig og redelig omtale dersom de har et syn på saken som avviker fra Aftenpostens oppfatning eller fra opplysningene fra de anonyme kildene som har ytret seg om bevisene i saken, sier Vale. Juristkontakt 9 2010 11
Siden sist Politijurister på dugnad Justispolitisk dugnad» var betegnelsen Politijuristene i Ju- sin side at hun ikke var interessert i øre- Politidirektør Ingelin Killengreen sa på ristforbundet brukte da Politijuristenes leder Jan Olav linger, men at driftsmidlene må være stomerkede «juriststillinger» eller andre stil- Frantsvold (bildet), under foreningens tillitsmannskonferan- selv og få til den bemanningen som trengs. re nok til at politimestrene kan prioritere se og landsmøte i slutten av Vi trenger penger til drift og ikke november, hadde invitert politidirektør Ingelin Killengreen, Når det gjelder kriminalitetsbekjem- stillinger, sa hun. justisministerens statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) og Knut Kallerud fra Riksadvokaten til å oppleve økt internasjonal kriminalipelse, sa Killengreen at Norge kommer for å snakke om endringer i kriminalitetsbekjempelse. i forhold til tidligere. tet, noe som vil være en betydelig endring Bemanningssituasjonen i politiet var et Både kriminalitet og kriminelle er mobile. Det er blant annet konsekvenser av av temaene, og Lønseth opplyste at man fra departementets side var oppmerksom på nedbygging av grenser og et åpent Europa. at behovet for mer bemanning ikke bare Dessuten gir også Norge som et flerkulturelt samfunn mer mobilitet og også nye ty- handlet om polititjenestemenn, men også om påtalejurister. Men det er ikke lagt opp per kriminalitet. Det er betydelige endringer til flere juriststillinger neste år. Lønseth ville heller ikke love noe for 2012, men sa at kommer til å trenge mer spesialkompetanse over kort tid, sa hun, og så for seg at politiet man jobbet med spørsmålet. og flere med akademisk bakgrunn. Menn med lange arbeidsuker topper advokatkåring De beste advokatene jobber i snitt var Christian Fredrik Michelet, partner i 50-timers uker, og tjente til gjengjeld Arntzen de Besche, mens partner i Schjødt Nils Henrik Pettersson ble årets 11,6 millioner. Det skriver Dagens Næringsliv om resultatet av advokatkåring beste advokat på bygg og anlegg. «Best Lawyers» i 2009. Tre partnere i Bahr tok titlene i skatt, eiendom og arbeidsrett, med henholdsvis Jan Kun én kvinne kom på listetoppen. Partner Siri Teigum i Thommesen blir regnet som landets beste på konders Arnkværn på 42 år var kåringens yngste. Jansen, Stig Bech og Tarje Torkildsen. Ankurranserett. Thommesen, Bahr og SAS sitt oppkjøp av Braathen, Rockneshavariet, Statoil i Snøhvitutbyggingen, for- Wiersholm er selskapene som får flest titler, med tre advokater hver på toppene. Fra søket på å stenge TVNorge og delprivatiseringen av Statoil var blant de mest Thommesene blir partner Anders Arnkværn, kåret til best i fusjoner og oppkjøp, og partner Kim Dobrowen, som best trakk frem i intervjuer med avisen. utfordrende sakene noen av advokatene på kapitalmarkeder og selskapsrett. Alle hadde i 2009 en inntekt på cirka 13 millioner Best Lawyers er en advokatkåring som kroner. startet i USA for 25 år siden. Den baserer Finn Bjørnstad, partner i Wikborg Rein, seg på spørreskjemaer advokatene selv fyller ut om kolleger og konkurrenter, men tok premien for finans, mens en annen Wikborg Rein-partner, Trond Eilertsen, tok premien for shipping. Erik Keiserud ble best på Chambers & Partners, PLC Which Lawyers ikke seg selv. Andre kåringer er blant annet voldgift og megling, Jens Brede i Kvale & Co og Legal 500. den beste olje- og gassadvokaten. Vi ser at slike kåringer er blitt viktigere og viktigere. Før var det personlige kon- Fra Wiersholm fikk tre partnere listetoppkåringer: John Gulbrandsen i opphavsrett, Magnus Hellesylt i prosedyre og Erik skal skaffe en advokat å sjekke ham, sier takter, men nå er det første du gjør når du Ramm på bank. Årets beste energiadvokat Finn Bjørnstad i WikborgRein til DN. Juristforbundets svenskehjelp Da den svenske jusstudenten fikk problemer med arbeidsgiver under sommerjobb på et hotell i Norge, hjalp Juristforbundet henne med å løse saken. Det forteller advokatfullmektig Birgitte Marie Formo i Juristforbundets bistandsavdeling. Juristforbundet tilbyr arbeidsrettslig bistand til sine studentmedlemmer, og takket være en avtale mellom de nordiske juristorganisasjonene gjelder medlemstilbud for jurister på jobb i hverandres naboland. Den svenske studenten havnet i en konflikt om overtidsbetaling hotellet mente hun ikke hadde rett til slik betaling fordi de definerte jobben som en særlig ledende stilling. Arbeidsgiver mente hun ikke var omfattet av overtidskapittelet i arbeidsmiljøloven. Vi var ikke enig i dette og pekte på hvorfor. Saken endte med at vi kom til enighet, forteller Formo. Vi har en del saker fra studenter og ser at de ofte ikke kjenner til arbeidstidsbestemmelsene. Mange kvier seg selvfølgelig for å gå inn i en konflikt. Det er også mangel på kontrakt i flere tilfeller. Se også Formos artikkel «Er du ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling?» på side 42 All makt i denne rettssal Domstolene har vunnet makt på bekostning av statene, skriver Christoffer C. Eriksen fra Wikborg Rein i nyeste utgave av Internasjonal Politikk, et tidsskrift som utgies av NUPI. Eriksen analyserer rettsliggjøringen av internasjonal politikk de senere år og trekker frem at de institusjoner som tolker rettsregler får makt på bekostning av statene, og at dømmende og utøvende makt styrker seg på bekostning av lovgiverorganene. 12 Juristkontakt 9 2010
Juristmangel og kommunesammenslåing Juristforbundets debattserie Juristforum arrangerte nylig debatt om «konsekvenser av mangel på juridisk kompetanse i kommunene». Leder av Juristforbundet Kommune, Susanne Eliassen (bildet) fastslo at to av tre kommuner ikke har egen jurist og at store deler av regelverket forvaltes av andre enn jurister. Tallene kommer fram i en undersøkelse foretatt av Juristforbundet Lærte kommunikasjon som mener rettsikkerheten er i fare. Ap-politiker Håkon Haugli (bildet), som selv er jurist, sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og deltok i debatten. Han mener kommunesammenslåinger er veien å gå dersom kommunene skal sikre seg tilstrekkelig kompetanse i fremtiden. Det er bare to veier å gå: Enten mer forpliktende samarbeid mellom kommuner eller sammenslåing. Jeg går selv inn for det siste. Dagens samarbeidsformer, med en enorm mosaikk av interkommunal selskaper, er problematisk. Det er dårlig lokaldemokratisk forankret og det er lite kontroll. Svaret er heller kommunesammenslåinger, sier han. Populært foredrag i Bergen Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Bank- og forsikringsgruppene har nå avholdt 2 lunchmøter for sine medlemmer i Oslo. Man møtes over smørbrød og kaffe i restaurant Qvarten hvor et egnet lokale stilles til disposisjon. Prisen for serveringen har vært kr. 10,-. (Juristene skal bli bedre kjent og få drøftet faglige problemer) Juristkontakt for 30 år siden Det må gå an å lage bladet både bokstavlig og i overført betydning mer farverikt. Tenk om dere kunne gjøre bladet såpass attraktivt at ektefellen kunne ha interesse av å se på det og ikke bare bære støvet fra postkassen og inn.» ( Vi er ikke bare interessert i juridiske spesialspørsmål og fagforeningsnytt», skriver Juristkontakt-leser) Da tillitsvalgte i jurister var på kurs i «kommunikasjon og påvirkning» i oktober stod bevissthet om kommunikasjon i rollen som tillitsvalgt på programmet. Dette ble belyst ved oppgaver og diskusjoner ved antropolog Long Litt Woon, Long Olsen og advokatfullmektig Roar Thun Wægger fra Juristforbundet. Andre temaer var påvirkning, konflikthåndtering og hersketeknikk, forteller Juristforbundet. Juristforbundets kvinnenettverk Justitias Døtre hadde i oktober samling i Urdihuset i Bergen, med foredraget «raushetens økonomi» av Irene Nygårdsvik. Hun viste oss at tradisjonell økonomisk tenkning har alvorlige og store beskrankninger og ga oss innsikt og innblikk i andre måter å forstå økonomi på, andre måter å forstå det nyttige på, forteller Beate Helle i kvinnenettverket. Tenk hvis vi kan få til en årlig høstkveld på Urdihuset for alle jurister, det er noe å vurdere, sier en begeistret Beate Helle. Juristkontakt for 20 år siden Fare nærmer vi oss når det er tale om registrering av egenskaper hos enkeltpersoner: Genetiske mønster eller fingeravtrykk. Da vil Staten sitte med et identifikasjonssystem som omfatter alle borgere og som vil være på linje med de tatoverte nummer som fangene i Auschwitz ble utstyrt med.» (Professor Knut S. Selmer advarer) Juristkontakt for 10 år siden På spørsmål om forsvareren var overbevist om at en uskyldig klient var blitt dømt i løpet av de siste 10 årene, var det 50 advokater, eller 40 pst. av dem som utfylte skjemaet, som svarte ja. De fleste hadde hatt én slik sak, noen hadde hatt flere og to hadde hatt over 16 slike saker i løpet av de siste 10 årene. (Anders Bratholm og Ulf Stridbeck har foretatt en undersøkelse om mulige uriktige straffellesler) Juristenes Utdanningssenter ønsker alle medlemmer av Juristforbundet en god jul og et godt nytt år. JUS ønsker velkommen til en ny spennende kurssesong i 2011. www.juskurs.no Juristkontakt 9 2010 13
Rekordmange drar på utveksling Av jusstudentene som ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 2010, hadde hele 35 % utenlandsopphold i graden sin. Det er langt over den nasjonale målsettingen som er satt. Det kan komme spennende alternativer som gjør at enda flere velger et år i utlandet, sier dekan Asbjørn Strandbakken. Av Emil Lorch-Falch 14 Juristkontakt 9 2010
Jussen beveger seg i større og større grad ut over landegrensene, og studentene følger etter. I følge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) var det i underkant av 130 studenter som i 2009 dro på utveksling fra Det juridiske fakultet i Bergen. Mye tyder på at antallet utvekslingsstudenter fra Det juridiske fakultet i Bergen vil være tilsvarende for inneværende år. Dermed drar nå omtrent en tredjedel av jusstudentene fra Bergen på utveksling i løpet av utdanningen sin. Vi er godt fornøyd med å få sendt ut hver tredje student til utlandet. Den virkelighet som møter jusstudentene ute i arbeidslivet er preget av internasjonale relasjoner, enten de jobber i forvaltningen, domstolene eller det private. Hele samfunnet er preget av internasjonalisering og globalisering. Da er det viktig at vi har en utdanning som ikke er statisk knyttet opp mot nasjonale forhold, sier Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen. De fleste studentene velger å dra til engelsktalende land, særlig USA, Storbritannia og Australia. Men også Tyskland og Frankrike er forholdsvis populære studiemål. Ved Det juridiske fakultet i Oslo var det, i følge DBH, 94 studenter som valgte utveksling i 2009. Også her er det ventet at tallene blir noenlunde like for inneværende år. Ved Universitetet i Tromsø har det de to siste årene vært en økning i antall studenter som reiste til utlandet. Mens tallet har ligget stabilt på seks siden 2005, økte det til 12 i 2008, og 18 utreisende studenter i 2009, i følge DBH. Vi ser på avtaler som i større grad retter seg mot arbeidslivet. Dessuten har vi planer om å få i stand avtaler østover, blant annet Russland Over nasjonal målsetting Av jusstudentene som ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 2010, hadde hele 35 % utenlandsopphold i graden sin. Den høye prosentandelen ligger langt over den nasjonale målsettingen som er satt, hvor det ønskes at 20 % av studentene som tar høyere utdanning har et utenlandsopphold i løpet av endt studium. Dekan Strandbakken mener den høye prosentandelen er positiv, og fakultetet jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for mer utveksling. Antallet studenter som drar på utveksling skal ikke bli mindre enn det vi har i dag. Vi har mange ideer for tilrettelegging av studiet i utlandet. Det kan komme spennende alternativer som gjør at enda flere velger et år ute. Blant annet ser vi på avtaler som i større grad retter seg mot arbeidslivet. Dessuten har vi planer om å få i stand avtaler østover, blant annet Russland, sier han. Allerede i dag har fakultetet i Bergen over 100 utvekslingsavtaler med andre fakulteter, og hvorvidt det skal opprettes flere avtaler er det studentene som er med på å bestemme. Utvekslingstilbudet vårt er rimelig greit utbygd, men vi ser alltid på hvordan vi kan bli bedre. Studentenes ønsker blir avgjørende i så måte. Dette er styrt av etterspørsel. Så lenge det er aktivitet på de ulike avtalene våre, blir de opprettholdt, sier Strandbakken. Markant økning Fakultetet har de siste åtte årene kunnet vise til en oppadstigende kurve i forbindelse med utveksling. Mens det i 2003 kun var 20 studenter som valgte å ta utveksling, har antallet steget jevnt fram til i dag, hvor altså i overkant av 120 studenter velger ett år, eller deler av året, ute. Strandbakken tror den markante økningen skyldes prioriteringer fra fakultetet sin side. Vi har prioritert dette høyt, ved å bruke betydelige ressurser i forhold Juristkontakt 9 2010 15
til tilrettelegging. Dessuten søker vi å finne attraktive steder å inngå bilaterale avtaler og spesialavtaler til våre studenter, sier Strandbakken. Han peker også på viktigheten av å ha et godt internasjonalt nettverk, og å følge opp studentene som sendes ut. De siste tre årene har det blitt arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske fakulteter fra hele verden får promotere seg. Utvekslingskoordinator Ingrid Tøsdal trekker fram dette arrangementet som en viktig brikke i å få sendt studentene ut. Internasjonal dag er et forholdsvis nytt tiltak, som vi har fått gode tilbakemeldinger på fra fakultetene som promoterer seg, men også fra studentene som får anledning til å få førstehåndsinformasjon. Dette gjør at studentene tar mer kvalifiserte valg om hvor de vil reise. Jo bedre og mer informasjon studentene får, jo lettere er det å reise på utveksling, sier hun. Må bli flinkere til å ta imot Det er ikke bare en økning i antall studenter som reiser ut. Det kommer nemlig stadig flere studenter fra utlandet, som ønsker å studere ved Det juridiske fakultet i Bergen. Strandbakken mener det er en vel så viktig oppgave å ta imot utenlandsstudenter. Og på dette punktet mener han fakultetet har et større forbedringspotensial. En viktig oppgave for fakultetene er å ta imot studenter som kommer utenifra. Og her er vi ikke fornøyd med den servicen vi yter i dag. Internasjonalisering her hjemme er også viktig, og vi må i større grad få en effekt ut av studentene som kommer til Norge, blant annet ved at studentene her hjemme kan lære av de som kommer hit. Derfor vurderer vi om vi skal arrangere internasjonale seminarer, med interessante akademiske diskusjoner. Det hadde også vært en fordel å fått både norske og utenlandske studenter med på de spesialfagene vi tilbyr, sier han. De siste tre årene har det blitt arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske fakulteter fra hele verden får promotere seg, forteller utvekslingskoordinator Ingrid Tøsdal ved UiB. Antallet studenter som drar på utveksling skal ikke bli mindre enn det vi har i dag. Vi har mange ideer for tilrettelegging av studiet i utlandet, sier dekan Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet i Bergen. 16 Juristkontakt 9 2010
Advokater krever radikal endring i bruk av glattceller Det var nærmere 52 000 innsettelser i politiarrest i fjor. Men mer enn 90 prosent av alle frihetsberøvelser blir aldri prøvet av retten. Av Ole-Martin Gangnes Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes Mindre enn 10 prosent av dem som innsettes i politiarresten fremstilles for retten, ifølge tall Advokatforeningen har innhentet i forbindelse med sin årstale om politiarrest og varetekt. I dag sitter alt for mange mennesker altfor lenge under forhold som er unødvendig hensynsløse. Det store paradokset er at dette i tillegg skjer på et tidspunkt da disse menneskene ikke er dømt. Dagens omfattende bruk av glattceller rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett på den norske rettsstaten, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen i en pressemelding. Spesielt alvorlig mener Advokatforeningen det er når barn havner i politiarrest og på glattcelle. Tall foreningen har innhentet, viser at det var 2056 innsettelser av barn i politiarrest i 2009. 49 av barna var under 15 år. Under fire prosent av barna blir senere varetektsfengslet og også for barna er det slik at kun en liten del av de som settes i arrest blir kontrollert av domstolen. Sitter for lenge Etter regelverket er det en grense ved maksimalt to døgn på glattcelle. Kriminalomsorgen registrerer brudd på denne regelen, men bare for dem som senere settes i fengsel og kommer inn De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer, krever Merete Smith i Advokatforeningen. under deres ansvar. I fjor satt nesten halvparten av disse lenger i politiarrest en regelverket tillater, ifølge Advokatforeningen. Advokatene peker også på at dette ikke gir et fullstendig bilde av bruddene. Også blant dem som løslates uten å bli satt i fengsel forekommer det slike brudd. Tall Advokatforeningen har innhentet fra Oslo Politidistrikt, viser at det i fjor var til sammen 1322 «oversitterdøgn» i Oslo og at tallet allerede i september i år var nesten like høyt som i fjor. De lengste oppholdene i politiarresten i Oslo så langt i år, strekker seg helt til åtte døgn over fristen det vil si totalt ti dager på glattcelle. Må stanses Dagens bruk av glattceller må stanses. De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer. Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes. Målet må i imidlertid være å bygge ut den ordinære fengselskapasiteten. Personer som er pågrepet for straffbare forhold, bør settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest, sier Merete Smith. Advokatforeningen ber i tillegg om en lovendring for å korte ned tiden politiet kan holde en pågrepet i arrest uten fremstilling for dommer. I dag er fristen tre døgn, Advokatforeningen krever at fristen kortes ned til to døgn. Det kreves også tiltak som sikrer at antallet barn i politiarrest reduseres. Det må etableres alternative tiltak i hvert enkelt politidistrikt, slik at barn og ungdom som pågripes slipper å gå veien om glattceller. Juristkontakt 9 2010 17
Leder av Innocence Network på norgesbesøk Maner til å lære av DNA-frikjennelser Jusprofessor Keith Findley er leder av Innocence Network og driver et Innocence Project ved University of Wisconsin. De siste årene har vist at strafferettsystemet gjør feil uskyldige har blitt dømt. I USA har DNA-testing i ettertid vist dette tydelig. Vi må være skeptiske til alle bevis, husk at i sakene med DNAfrifinnelser har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke, sier den amerikanske jusprofessoren Keith Findley. Takket være Innocence Project har flere uskyldig dømte blitt satt fri. Av Ole-Martin Gangnes 18 Juristkontakt 9 2010
Før vi fikk alle frifinnelsene i sakene med DNA-testing var de fleste amerikanske jurister sikre på at vi hadde et meget godt strafferettssystem. Men sakene viser at denne nærmest absolutte tilliten var feil. Men det kan godt være at systemet i Norge er mye bedre det vet jeg ikke, sier jusprofessor Keith Findley. I november var Findley i Norge for å holde foredrag ved Det Norske Videnskapsakademi om rettssikkerhet. Han besøkte også Universitet i Oslo for å se om det er interesse for å starte opp et Innocence Project i Norge. Selv er han leder for Innocence Network, sammenslutningen av flere forskjellige Innocence Project mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Det er slike prosjekter i femti stater i USA, samt i Canada, Australia og Storbritannia. Det var advokatene Barry Scheck og Peter Neufeld som startet det første Innocence Procect i New York i 1991. De jobbet da kun med saker der man kunne teste DNA spor. Etter hvert ble det startet opp liknende prosjekter også andre steder. Keith Findley etablerte prosjektet ved University of Wisconsin i 1998, som det femte. Jusstudenter jobber med å etterforske og undersøke om uskyldig straffedømte egentlig er uskyldige basert på nye bevis. Findley underviser og rettleder studentene som arbeider ved prosjektet. I likhet med flere andre prosjekter begrenser de seg ikke til kun saker der det foreligger DNA-bevis. Enkelte prosjekter tar faktisk kun saker der det ikke foreligger DNA materiale. De fleste saker har ikke DNA. Saker der det ikke foreligger DNA er imidlertid veldig etterforskningsintensive, men vi finner en rekke feil i disse sakene også, sier Findley til Juristkontakt. Tunnelsyn Men i mange av sakene har frifinnelser kommet som et resultat av DNA teknologien. Det har vært 261 frifinnelser i USA ved DNA-tester i ettertid. Til sammen har det blitt sonet 3000 feildømte år i fengselet. 18 av de frikjente var dødsdømt. Rett person bak ugjerningene ble funnet i 107 saker. Bare i fjor ble det frikjent 27 personer. Prosjektene har vært en suksess. Dette dreier seg om svært alvorlige saker, som drap og voldtekt, sier Findley. Gjennom årene har nettverket lært mye om hvilke feil som gjøres i strafferettssystemet. Ikke minst om tunnelsyn, noe som ifølge Findley kan ramme alle. Det kan godt være at systemet i Norge er mye bedre det vet jeg ikke Alle momenter i saken filtreres gjennom tunnellsynet og beviser som peker i en annen retning blir ignorert. Det var feil øyenvitneobservasjoner i 79 prosent av sakene som er endt med frikjennelse. Falske tilståelser i 15 til 24 prosent av sakene. Feil ved kriminalteknikken bidrar i 60 prosent av sakene. I 18 prosent av sakene var dommen basert på falske forklaringer fra en medinnsatt. Vi må lære fra DNA-sakene. De fleste saker er ikke basert på DNAbevis. Lærdommen er at vi må være skeptiske til bevis. I alle sakene har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke. Øyenvitnefeil er det mye av. Kriminalteknikken svikter og det gjøres dårlig politiarbeid ved avhør. Vi ser at det har blitt gjort feil hos politiet, påtalemyndigheten og dårlig arbeid fra forsvarere. Noe av det kan henge sammen med juristers frykt for annen vitenskap. Hva er løsningen? Det trengs blant annet kunnskap om både falske tilståelser og feil øyenvitneforklaringer. Vi kommer med forslag til hvordan man kan forbedre dette. Om hvordan domstoler tillater øyevitneforklaringer og hvordan politiet kan arbeide for å unngå falske tilståelser. Det handler om kunnskap om mentale prosesser og hvordan man kan bli manipulert. Etterforskere må trenes. Det må være mest mulig transparens underveis i etterforskningen og alt må dokumenteres skikkelig. Ved for eksempel videoopptak osv. Dette arbeidet beskytter jo politiet og påtalemyndighet også. Det hjelper domstolene og det kan bli færre diskusjoner. Kriminalteknisk arbeid må ha objektivitet og nøytralitet. Det har kommet nye prosedyrer for vitnekonfrontasjoner og utpeking av mistenkte på fotografier. I hvor mange saker kan det være feil person som er dømt? Det kan vi ikke vite, men vi har noen indikasjoner. Én undersøkelse har vist at det kan være feil i helt opp til 6 prosent av straffesakene; det kom fram da guvernøren i Virginia beordret undersøkelse av et tilfeldig utvalg av voldtektssaker. Andre studier viser en mulig feilfrekvens på 3,3 til 5 prosent. I Wisconsin har det blitt vedtatt en lov som skal sikre straffedømte rett til å få utført en DNA-test dersom en slik test hadde hatt potensial til å komme positivt ut for den dømte under rettssaken. Dette har ført til flere frifinnelser og igjen åpnet opp for bevissthet om blant annet vitnepsykologi. Jusstudenter Alle de forskjellige prosjektene har ulike modeller. Det kan være samarbeid mellom private aktører og juridiske fakulteter der man arbeider på et eget senter eller opplegg utenfor fakulteter der advokater arbeider gratis. Noen prosjekter er offentlig drevne mens andre er helt selvstendige. Finansieringen skjer også på flere ulike måter penger kommer fra universiteter, private donasjoner, fra staten, fra fengsler osv. Etter hvert som antallet prosjekter har økt, kom beho- Juristkontakt 9 2010 19
vet for å ha et felles nettverk som en koordinator av felles interesser Innocence Network. Dessuten arrangeres det en stor felles konferanse hvert år. Neste år foregår konferansen i Cincinnati i april. I en del av prosjektene arbeider man tverrfaglig. Journalister og journaliststudenter arbeider for eksempel sammen med advokater og jusstudenter. Universitetene som har slike såkalte «clinical programs» arbeider etter «lerning by doing». Studentene får både erfaring og studiepoeng underveis. Jusstudentene som deltar får være med på alt. De får også, under veiledning, gå i retten. Det hele er svært populært blant studentene. Og det er effektiv læring, forteller Findley. Hvordan etterforsker dere? Vi forsøker å spore opp vitner og skaffer oss tilgang til åpne registre og dokumenter fra politiet. De siste ti årene har det i USA blitt et pålegg om å oppbevare biologisk materiell, men i gamle saker der det mer tilfeldig hva som finnes. Men vi forsøker å spore det opp flere steder. Hvordan velger dere saker? Prosjektene mottar tusener av henvendelser hvert år, men kan bare noen av sakene. Vi opererer med en del kriterier for hva som til for at vi tar saken. For det første må personen selv hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi om personen har tilgang til annen juridisk bistand og hjelp. Noen av sakene sender vi videre til advokatkontorer. Deretter ser vi på mulighetene for å finne nye bevis og momenter i saken. Hvis vi finner at vi kan sette i gang, finner vi fram til alle dokumenter i saken, snakker med vitner og forsøker å finne biologiske spor fra saken. Hvilken rolle har dere i forhold til den dømte? Er det som et advokat klient forhold? Ikke helt, men vi har samme etikk som advokater. Vi går ikke videre med en sak dersom vi finner bevis for skyld. Vi kan da ikke representere personen lenger og stopper all etterforskning. Vi opplyser ikke påtalemyndigheten om funnet i så fall, men ofte kan jo påtalemyndigheten selv være med i prosessen. Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske Hvordan reagerer ofre og ofres pårørende på arbeidet? Det kan variere, men de er i alle fall opptatt av at den rette gjerningspersonen blir tatt. Men når rett gjerningsperson ikke blir tatt hvor sikker er dere på at den «dere frikjenner» likevel ikke er gjerningspersonen? Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske. Vi kan ta feil både en ene og den andre veien. Derfor må vi se på fakta. Når vi snakker om skyld og uskyld og hva som er sannheten i saken, så dreier det seg jo om bevisene holder. Hvor skal grensen gå? Og hva sier jussen om det? Men man skal være klar over at i de sakene vi har fått tatt opp igjen i USA er bevisbyrden om uskyld høyere enn ved den originale behandlingen av saken og det holder ikke med kun tvil om skyld. Rapport peker på problemer i kriminalteknikk I fjor publiserte det amerikansk vitenskapsakademiet National Research Council, som er en del av National Academy of Sciences (NAS), en oppsiktsvekkende rapport utarbeidet etter et mandat fra den amerikanske kongressen. Rapporten peker på store problemer med uvitenskapelig kriminalteknikk. Kriminaltekniske «bevis», som har fått dømt tusener av mennesker i USA, er ofte resultat av slurvete og tvilsom vitenskaplig praksis, skriver NAS i rapporten og det etterlyses både en oppgradering og standardisering på området. Kongressen bevilget 1,5 millioner dollar til prosjektet, som gikk over to år. Rapporten har vakt oppsikt fordi det er et fagtungt akademi som står bak. NAS ble etablert i 1863 og består av 2100 medlemmer hvorav 200 er Nobelprisvinnere. En av akademiets viktigste oppgaver er å gi råd 20 Juristkontakt 9 2010