Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.03.2017 Tid: 09:00 møtet vil starte etter valgstyrets møte Evt forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon 740 48257 eller på epost: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling Notat bolyst prosjektgruppe er vedlagt på side 3. Dette drøftes i møtet. Etter sak 26/17 vil det bli fortsettelse på arbeidsøkt Nye Verdal kommune. Etter formannskapets møte, kl. 11.30, vil det bli lunsj og omvisning på Nord-Trøndelag Teater. Verdal, 23. februar 2017 Bjørn Iversen Ordfører (S) Side 1 av 11
Sakliste formannskapets møte 2. mars 2017 Saksnr PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Høringsuttalelse - Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister Nærpolitireformen Orientering Side 2 av 11
Formannskapet Deres ref: Vår ref: JSGR 2017/1456 Dato: 22.02.2017 Notat til formannskapets møte 2. mars - verbalforslag prosjektgruppe bolyst Kommunestyret behandlet økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 i møte 12. desember 2016. I det samlede vedtaket for økonomiplanen er følgende punkt 12 vedtatt: Bolyst. Det settes ned en prosjektgruppe som har som formål å foreslå tiltak for å gjøre hele kommunen mer attraktiv for barnefamilier og som øker bolysten i kommune. I arbeidet med gjennomføring av verbalpunktene i vedtaket finner rådmannen det nødvendig å etterspørre mer utfyllende om intensjonene som ligger til grunn for dette vedtatte punktet. Dette slik at de politiske forventninger om innhold kan søkes etterlevd best mulig fra administrasjonen. Notatformen velges slik at formannskapet med dette utgangspunktet kan gjennomføre en retningsgivende diskusjon før formell saksutredning. En kommunes vesen er at «alt» som blir gjort egentlig gjøres for å skape bolyst. Det være seg kvalitet i tjenesteproduksjon, planmessig og praktisk tilrettelegging for bosetting, infrastruktur, kulturtiltak, kommuneplan, kommunedelplaner, temaplaner, strategier o.s.v. Riktig nok må kommunen, som organisasjon med rammer og helhetlig ansvar, gjøre prioriteringer. Disse medfører fort at ikke alt som er ønskelig å gjøre kan bli gjort. I tillegg er frivillighetens, næringslivets og innbyggernes ressursbruk i samfunnslivet viktige aktører for gode samfunn og bolyst. Innsatsen til disse ligger utenfor kommunens egen organisering, og fordrer samhandling. Vi finner igjen den kommunale sammenhengen i årshjulet for kommunen. Side 3 av 11
Hvor er «plassen til» en prosjektgruppe i denne strukturen? Hva er hensikten med prosjektgruppen og prosjektets mandat? Hvem er deltakerne? Hvem oppnevner gruppen og hvem leverer denne til? Dette er noen av spørsmålene som gjerne må diskuteres, slik at en videre etablering kan ha noen retning. I samarbeid med en bank deles det årlig ut en bolystpris. Statuttene for denne er i størst grad rettet mot byggeskikk og/eller formgiving av bygg og arealer, men er også en del av mange tiltak innen bolyst. Komite Plan og samfunn er det folkevalgte organet som forvalter denne. Kanskje kan Komite Plan og samfunn være den komiteen som «holder tak i» intensjonen for prosjektet, for eksempel i form av temamøter hvor flere blir invitert? Slik kan det folkevalgte organet tematisere bolyst og invitere med andre aktører i settinger for diskusjoner og utvikling. Med slik tilnærming, som da blir en litt annen enn rent prosjektorganisering, kan dette gi muligheter for samskaping mellom folkevalgt organ og innbyggere. Jostein Grimstad Rådmann Side 4 av 11
Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo ragnhild.holmberg.aunsmo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/9427 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 02.03.2017 24/17 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Verdal gir høringsuttalelse til forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister for å poengtere at godt personvern er en forutsetning for at registeret etableres. Det er videre helt nødvendig at opplysningene kan høstes fra journalsystem uten at ytterligere registreringsarbeid påføres tjenesteutøverne, og det er avgjørende at det etableres et fagråd med tilstrekkelig innsikt til å vurdere kvalitet på data, betydningen av indikatorene og konsekvensene av å planlegge, styre, finansiere og evaluere på grunnlag av disse. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat fra HOD Saksopplysninger: HOD har sendt på høring forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister, jf. lov av 17. juni 2016 om endringer i helseregisterloven 11, hvor Stortinget har vedtatt at det skal etableres et slikt register. Innen rammene av et godt personvern skal KPR bidra til å gi pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester og andre helsetjenester utenfor spesialisthelsetjenesten bedre kvalitet på diagnostikk og behandling, og styrke kunnskapsgrunnlaget for forebyggende arbeid. Norsk pasientregister (NPR) har denne funksjonen for spesialisthelsetjenesten. Departementet vil fornye, forenkle og forbedre helse- og omsorgstjenesten med utgangspunkt i pasientenes og brukernes behov, og KPR skal gi kunnskapsgrunnlag til dette. Side 5 av 11
Vurdering: Verdal kommune har følgende kommentarer: Personvern Dette vil bli en sammenstilling av store mengder sensitive og detaljerte personopplysninger, og risiko og sårbarhet i tilknytning til dette må vurderes svært grundig. Rapporteringsarbeid Opplysningene virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal rapportere inn i hht forskrift må kunne høstes enkelt fra de respektive journalsystem og ikke medføre vesentlig tidsbruk. I praksis må det foreligge tekniske løsninger som muliggjør slik datahøsting før meldingsplikten inntrer. Klassifikasjonssystemer, kodeverk og standardiserte meldingsformater til innmelding må være utformet slik at virksomhetene ikke pålegges å registrere flere opplysninger enn det som er hensiktsmessig for å utføre den helsehjelpen som søkes. Fagrådet som opprettes må hente inn kunnskap fra tjenestenivåene hva innføring av KPR-register fører til mht registreringsarbeid og byråkratisering. Datakvalitet og tilbakemelding I hht høringsforslaget til forskrift skal kvalitetskontrollerte helseopplysninger rutinemessig tilbakeføres til kommunen og andre virksomheter som har meldt inn opplysningene. Det er avgjørende for lokalt kvalitetsarbeid at denne tilbakemeldingen er tilstrekkelig detaljert til at virksomhetene kan plukke ut relevante indikatorer og nivå for sammenligning. Registeret som grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Kommunene er positive til at det gjøres grundig kunnskapsinnhenting på dette svært omfattende og kompliserte feltet. Erfaringene lokalt fra innføring av IPLOS-registrering tilsier at det er svært viktig at resultatene fra KPR-registrering gjøres tilgjengelig for evaluering lokalt og sammenligning med andre kommuner/kommunegrupper/geografiske områder over tid, før det trekkes konklusjoner på sentralt hold for styring og finansiering. Senere vil evt økonomiske konsekvenser av registreringer kunne medføre både tilsiktede og utilsiktede endringer i helsetjenestene. Et fagråd som opprettes må være særlig oppmerksom på at opplysninger og indikatorer som etterspørres får fokus, og gjennom dette kan få en større/annen betydning enn de har i tjenesteutøvelse. Det må også hentes inn kunnskap fra tjenestenivåene hva innføring av KPR-register fører til mht registreringsarbeid og byråkratisering. Fagrådet som opprettes må være særlig oppmerksom på at opplysninger og indikatorer som etterspørres får fokus, og gjennom dette kan få en større/annen betydning enn de har i tjenesteutøvelse Side 6 av 11
Verdal kommune Sakspapir Nærpolitireformen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no 74 04 82 59 Arkivref: 2015/6594 - /X31 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 02.03.2017 25/17 Rådmannens forslag til vedtak: Reformens fokus på vakt- og patruljetjeneste kan utmerket godt medføre forbedringer innen denne delen av politiets oppgaveportefølje. De øvrige delene av politiets samfunnsoppdrag, jf. Politiloven 1, er etter vår vurdering ikke beskrevet slik at vi har grunnlag for å konkludere med at den foreslåtte løsning vil ivareta de forebyggende perspektivene på minimum samme nivå som i dag for en kommune på Verdals størrelse. En avvikling av eget lensmannskontor (tjenestested) i Verdal kommune ansees heller ikke som å være i tråd med samledokumentet for enighet i Justiskomiteen vedrørende Prop. 61 LS for partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Verdal kommune benytter seg derfor av klagemuligheten og hevder at det skal opprettholdes tjenestested i Verdal kommune, og rollehaver Lensmann i Verdal. Verdal kommune vil samtidig peke på behovet for flere offentlige arbeidsplasser for økt mangfold og balanse i arbeidslivet i kommunen. Verdal formannskap viser til saksutredningen og vedlegg 1 og 2 for ytterligere vurderinger og begrunnelser. Vedlegg: 1. Innspillsbrev fra Verdal kommune, datert 6. september 2016. 2. Formannskapets sak (PS 124/16), høringsuttalelse om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt. 3. Politidirektoratets beslutningsbrev om endringer i struktur i Trøndelag politidistrikt, datert 13. januar 2017. 4. Politimesteren i Trøndelag sin tilrådning om organisering. Side 7 av 11
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samledokument for enighet i Justiskomiteen om Nærpolitireformen. Saksopplysninger: I likhet med norske kommuner er politiet underlagt en rikspolitisk styring, og må søke å nå politiske målsettinger gjennom hele styringslinjen. Men der kommunene har handlingsrom for lokalpolitisk skjønnsutøvelse, gjennom kommunestyret (og fylkestinget for fylkeskommuner), har politiet en direktoratstyring som legger premissene for lokal politimester sitt styringsrom. Den folkevalgte politiske styringen av politiet er derfor på Stortinget. Samledokumentet for enighet i Justiskomiteen ansees derfor som viktig konkretisering av den politiske viljen vedrørende Prop. 61 LS for partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I komiteens samledokument kan vi lese (side 4): «vil understreke at lokal forankring, tett kontakt med nærmiljøene og godt samarbeid med kommunale myndigheter er en forutsetning for politiets legitimitet og autoritet.» Dette er etter Verdal kommunes skjønn en treffende presisering av noe som har vært kritisk viktig i de store endringsprosessene Verdalssamfunnet, med sine nesten 15.000 innbyggere, har gjennomgått de siste 10 15 år. Politiets lokale forankring, tilstedeværelse og kunnskapsdannelse gjennom flere år er viktig for å endre samfunnet positivt sammen med flere aktører. Dette langsiktige arbeidet i partnerskap gjør at vi nå har helt andre forhold, og overskrifter i Verdalssamfunnet enn da «verdalske forhold» var et negativt begrep. Komiteens understreking av dette er godt i tråd med Politiloven 1: Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Hva har så samfunnet behov for? Og hvem definerer hva samfunnet har behov for (og for så vidt hva samfunnsbegrepet skal inkludere)? Erfaringsbasen i Verdal er at politiet er en viktig partner til det folkevalgte kommunestyret og kommuneadministrasjonen for å utvikle et godt samfunn. I dette er det lokale lensmannskontoret en viktig medaktør. Det er flere ukentlige møtepunkter på forskjellig nivå mellom Verdal kommune og lokalt politi blant annet. I tillegg vil kommunen understreke betydningen av at «Verdalslensmannen» har et lokalt institusjonelt innhold og betydning. Dette helt lokale samspillet har også vært viktig i forståelsesrammen når vi for eksempel har vært først ute av kommunene i fylket med 16 år som absolutt nedre grense for adgang til offentlige Side 8 av 11
fester, kvaliteten i politirådets arbeid og legitimitet når vi sammen står fram i for eksempel forkant av større arrangement og mot uønsket MC-klubbetableringer/-aktivitet. Et av de viktige elementene i snuoperasjonen i Verdal har vært at vi har hatt institusjonen Lensmann i Verdal som del av samfunnets og ikke minst innbyggermobiliseringen mot uønsket adferd og samfunnsforhold. I samledokumentet (side 4) uttrykkes dette forholdet slik: Disse medlemmer understreker at en arbeidsform basert på informasjonsdeling på tvers av etater er viktig å ta vare på og å videreutvikle, særlig dersom antall tjenestesteder blir redusert, fordi den både bidrar til økt legitimitet og økt trygghet. Verdal kommune har nesten 15.000 innbyggere og sin spesielle historikk. I dette ligger at vi er vert for det som nok er landets 3. største industripark, med de gleder og utfordringer dette gir. Det arbeider mellom 3.000 og 3.500 mennesker i en og samme industripark, og «plutselig» hadde vi bortimot 700 fremmedarbeidere sysselsatt i 2012. Dette krever noe av samfunnet, og Verdal kommune må arbeide annerledes både politisk og administrativt enn de øvrige kommuner i fylket. Rett og slett fordi vi er det sykliske samfunnet vi er. Vi har blant annet ca. 75% av sysselsettingen i privat sektor, mens våre nabokommuner har ca. 75% i offentlig sektor. I tillegg til at Verdal er det nye politidistriktets 6. mest folkerike kommune, og ikke har noen storby vi kan «lene oss på», er vi også blant de større arealmessig med drøye 1500 kvadratkilometer. En følge av størrelse, innbyggertall, struktur og aktivitet er også at vi nok oftere enn flere andre har hendelser som krever at vi setter kriseledelse (i større eller mindre omfang) enn flere andre kommuner. Lokalt politis betydning i dette er som kjent stor. Det samme viste seg for øvrig når vi i fjor høst ble den første kommunen i Nord-Trøndelag som får «sertifiseringen» Trafikksikker kommune. I det ovenstående er det på overflatenivå berørt noe av det som er viktig for Verdal kommune med hensyn til nærpolitireformen. Dette er momenter som medfører at vår forventning er at det fortsatt skal være tjenestested i Verdal, og en eksplisitt rollehaver Lensmann i Verdal. Dette er ikke uttrykk for noen sentimental omsorg for lensmannen eller rollene ved lensmannskontoret, men et uttrykk for samfunnets behov sett fra kommunens side og behovet for kapasitet og kompetanse hos vår samarbeidspart. Vi kan ikke se at det er gjort vurderinger som gir grunnlag for endring i tjenestestrukturen for Verdal kommunes del, jf samledokumentet side 7: Bedre kunnskapsgrunnlag for endringene Endringene må bygge på informasjon som ivaretar forholdet mellom forebygging og beredskap. Politimesteren har ansvar for å utarbeide risiko- og Side 9 av 11
sårbarhetsvurderinger for hele politidistriktet og for eventuelle endringer i lokal tjenestedsstruktur. Risiko- og sårbarhetsvurderingen skal være utgangspunktet for styringsgruppens forslag om endringer i tjenestestedsstrukturen. Beredskap og evne til forebygging skal vektlegges. Verdal kommune har framført argumentasjon med innspillsbrev og høringsuttalelse innenfor reformens frister, samt ved deltakelse i alle styringsgruppemøter. Men vi opplever at vår innspill i liten grad har blitt gjort til gjenstand for vurderinger, og at de forebyggende perpektiver har blitt for lite drøftet. Det som imidlertid synes klart er at politimesteren i vårt distrikt, som i andre distrikt, har klare føringer for effektivisering og en mer ovenfra styrt ramme for organisering av eget distrikt. Politimesterens handlingsrom er begrenset, men forventningene store fra Politidirektoratet. Verdal kommune er opptatt av at politidistriktet skal lykkes det er de samme innbyggere og samfunn vi skal levere til. Vi ser at vakt-og patruljetjenesten (VPS) blir mer sentral og skal løse mer av oppgavene. Og med unntak av oppmøtested/base vil denne være mer uavhengig av de stedlige tjenesteenheter enn tidligere. Det betinger igjen at den lokale lensmann har god forankring i eget lokalsamfunn når vi snakker om en kommune på Verdals størrelse ikke minst når det gjelder alle andre oppgaver et stedlig kontor skal ha. Denne forankringen anser vi også som viktig for å formidle samfunnets behov og bestillinger til VPS, slik at aktiviteten blir så godt som mulig styrt og i tråd med politiloven 1. Vi ser også at fokuset i VPS kan endre kravspesifikasjonen for utforming av tjenesteenhet og tjenestested, som generelt «mindre politioperative» (og følgelig mer vektet på forebyggende samfunnsarbeid). I disse endringsprosessene har Politiet i Trøndelag også en prismessig svært gunstig husleieavtale, som kan gå fram til 2025 uten ytterligere forhandlinger, i Verdal sentrum. Plasseringen midt i sentrum, blant annet svært nær jernbanestasjon og kommunale funksjoner, gjør at betingelsene for nærhet til både publikum og medaktører er gode. Partiene bak samledokumentet skriver også (side 7): «..vil understreke betydningen av at kompetanse og politikraft spres i det enkelte politidistrikt og at dette ikke bare sentraliseres nært politimesteren. Disse medlemmer viser til at flere politidistrikter allerede har godt fungerende driftsenhetene som er tilpasset geografiske forhold, bosetting mv, og legger til grunn at dette hensyntas når nærpolitireformen skal iverksettes.» Verdal kommune har ønsket å bidra til samtaler om spesielt tilrettelegging for både kriminalteknisk kompetanse og hundetjeneste med hundestall for en effektiv spredning av kompetanse og tjenesteutøvelse. Dette er fagområder som det lokale lensmannskontor Side 10 av 11
i Verdal har hatt deler av politiets distriktskompetanse innen, men vi har ikke opplevd at dette har vært åpent for å diskutere. Vurdering: «Staten skal sørge for den polititjeneste samfunnet har behov for». Dette er første setning i Politiloven 1. Reformprosessen må kunne omtales som å ha vært fokusert på struktur, og vesentlig mindre på kvalitet, samhandling og (samfunnets) behov. Erfaringsbasen i Verdal er at det lokale lensmannskontoret er en viktig medaktør til det folkevalgte kommunestyret og kommuneadministrasjonen for å utvikle et godt samfunn. Det er flere faste møtepunkter på forskjellig nivå mellom Verdal kommune og lokalt politi, som for eksempel: Politiråd møter 4 ganger i året. Med politirådets ressursgruppe to ganger av møtene. Koordineringsgruppe, 6 møter i året (politi, virksomhetsledere, videregående skole, Nav og kommunalsjefer. Næringslivet deltar ved behov.) Tiltaksnivå: Ukentlige møter hver onsdag på tiltaksnivå (Politiet, Ungdomskontakten, Rustjenesten, Barnevernstjenesten og NAV. ) Tiltaksnivå: Miljøteam ungdomsskole deltar noen ganger sammen med Miljøteam vgs, men har ellers sitt faste møtepunkt hver uke med lensmannen. (Dette pga forskjellig lovverk). I tillegg er det tett og godt samarbeid med frivillighet og næringsliv med tema som ansvarlig alkoholhåndtering, generelle skjenkebestemmelser, aldersgrense, gjennomføring av ulike arrangement osv. Og i tillegg til faste møtepunkter, som det ovenfor er eksempler på, deltar politiet på ulike tiltak og arenaer gjennom året. Bunnlinjen i dette samarbeidet er jevnlig kontakt på ulike nivå for å skape nødvendige relasjoner og tillit mellom aktørene i en kommune av vår størrelse. Reformens fokus på vakt- og patruljetjeneste kan utmerket godt medføre en forbedret del av denne delen av politiets oppgaveportefølje. Det avhenger ikke bare av ressurstilgang, men også av kvalitets- og kulturforbedringer. De øvrige delene av politiets samfunnsoppdrag er etter vår vurdering ikke utredet og beskrevet slik at vi har grunnlag for å konkludere med at den foreslåtte løsning vil ivareta de forebyggende perspektivene på samme nivå som i dag. Vi ser ikke at en ordning med politikontakt, slik det så langt er beskrevet, vil ivareta de samfunnsbehov vi ser fra kommunen sin side. Ytterligere, og det er på siden av politireformen isolert sett, vil vi påpeke at Verdal kommune har svært få offentlige arbeidsplasser utenom kommuneorganisasjonen. Lensmann i Verdal er sammen med NAV og Verdal fengsel stort sett det vi har av statlige arbeidsplasser, og det er viktig for oss å søke kompletterende tilbud lokalt. Dette selv om det er korte pendlingsavstander til andre kommuner og andre arbeidsmiljøer i disse. Politiet har i denne saken mulighet til å bidra til viktig bredde i mangfold av arbeidsplasser i kommunen. Side 11 av 11