SNO. i 1940 kjente sakens rette sammenheng, enda i 1947 får servert. Avskrift. Oslo, 2. august 1947, Fru Marta Steinsvik, 105399. Oslo.

Like dokumenter
Alterets hellige Sakrament.

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Et lite svev av hjernens lek

1. mai Vår ende av båten

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr og fabler Æsops fabler

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

Preken i Lørenskog kirke 6. september s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Henrik Ibsen ( ) Et dukkehjem

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Kapittel 11 Setninger

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Kan du Løveloven...?

Brev til en psykopat

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Menigheten kalles til oktober

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Rusmidler og farer på fest

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

LØVELOVEN VI ER VENNER.

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Velg å bli FORVANDLET

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

Hvem er Den Hellige Ånd?

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

S.f.faste Joh Familiemesse

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst


Lisa besøker pappa i fengsel

Drevet av Guds kjærlighet

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Mann 21, Stian ukodet

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Glede av Elias Aslaksen

Plan for dagen: JS Mill Bibelen: Hvem er min nabo? Menneskesyn

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kjære unge dialektforskere,

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Transkript:

Avskrift Oslo, 2. august 1947, Fru Marta Steinsvik, 105399 Oslo. Takk for brev av 4. juli. De sier i Deres bok s. 6 og 7 at biskopen "med høyttaler gjennomstreifet Nordmarka og landet like opp til Ringerike og advarte fortrinsvis ungdommen mot å sette sig til motverge mot tyskerne", Vi er naturligvis enige om at en slik formulering bare kan forståes om en ~ilitær aksjon, og at det er meningen at biskopen har brukt en høyttaler for å advare mot" en slik. Det er ikke en tysk løgnhistorie at biskopen drog til Ri'okkleiva med høyttaler. Det er et fakt'lull. Men det er l~at han un...::.9-_s':::-:' denne turen advarte mot militær innsats, og det er løgn åt hen til G.ette formål brukte høyttaler. (Som det fremgår av Berggravs bok ble høyttaleren brukt til annet formal), Det var tyskerne som først lanserte denne løgnhistorien. Den gikk først i endel blad i utlandet. Her i Norge har jeg sett både bilde og tekst i et blad som hette Signal. D0 Berggrav kup~e føre fram vidner ~å at det var løgn, bl~tli~ blader her i landet beslaglagt, ikke pa grunn av tyskernes sannhetskjærlighet men på grunn av frykt for amerikansk presse. De ville nødig at amerikansk presse skulle sette fingeren på tyske løgnhistorier. 1:en denne tyske løgnhistorien gikk over hele landet. Jeg tror at endog London bet på den. Den ble avlivet så godt som det under de daværende forhold lot sig gjøre. Ikke desto mindre serverte en Oslo-avis - vistnok kottiilunistavisen Friheten - den like etter freden.. Da kunne Berggrav rykke ut med full forklaring, hva han har gj ort i sin bok "Da kampen kom". På side 200 vil De kunne se at biskopens fremstilling er vitnefast. De kan nok, fru Steinsvik, forstå min forferdelse da jeg, som allerede i 1940 kjente sakens rette sammenheng, enda i 1947 får servert den tyske løgnhistorien. Hva Deres brev angår er å bemerke at De der bygger Deres bevisførsel på biskopens uttalelser til ivilbefolkningen. De har altså enda ikke bevist at biskopen hex advart mot militær,motstand. De har heller ikke bevist at han har brukt h~ttaleren til noe annet for Bål enn det han selv oppgir i sin bok. Og nå venter jeg av Dem ut De ubetinget retter Deres fremstilling og ber biskopen offentlig om unnskyldning. Isåfall vil jeg med glede peke også på de andre feil~e som jeg kjenner til. Saken er ~t både jeg og de andre prestene i Oslo fulgte ganske godt med i det biskopen gjorde av innsats l 1940~ Vi vet at det l/ilde De tegner av hnm i den tiden er ge.nske skj evt. Jeg kan f... eks. i'orsikre Dem 2.t biskopen aldri har sagt til noen prest eller noen. o.nnen at det ikke ville være noe å si på at de stod i N.So, forutsatt at det har vært tale om tidcn etter 9. april. Det må bero på en misforståelse.. Det hyrdebrev som De omtaler var et rundskriv ~ijl~est~f og bare dem. Vi prester var så god t orientert e,v biskopen at ingen av oss kunne være i tvil om hva han mente når han snakket om å følge sin overbevisning, I ethvert fall Br det opplagt gnlt når De sier at mnnge meldte sig inn i N.S. som følge av dette brev. Det ble nemlig offentlig kjent først ettsr freden, og siden da har N. S.folkene flittig brukt det for domstolene. Med venlig hilsen (sign,) Dagfinn Hauge

Tonstad, den 25/8-1947. Herr pastor TIagfinn Hauge, Oslo. I 2ll1edning TIeres brev 2V 2. ds., som hnr fartet omkring fr~ Kvål i Sør-Trøndel~g til Tonstad i Sirdalen, via Oslo, skal jeg få bemerke: Jeg h2.r ikke lest den "tyske løgnhistorie" som skal he.. stått i bladet "Signal". Jeg h2.dde overhode ingen 2,nelse om [~t dette blad eksisterte; før TIe nevnte det i TIeres forrige brev. Jeg hor heller ikke lest artikler i "Friheten" eller 2_nO.re bl8.de om Berggravs ferd til Ringerike. Heller ikke 2.nte jeg at tyskerne h2dde omtalt dette emne i pressen eller at de, således som TIe forteller, hadde beslgglagt de blade, hvori saken sto omtalt. Jeg gjorde i mitt forrige bre~ rede for de kilder som jeg bygget min beretning på, og da TIe ikke synes helt å ha oppfattet dette, skal jeg her gjenta det. TIet er først og fremst Berggr2vs egen radiotale, inntatt i "Kirke og KultUI'" for 1940, s.315, jeg har gått ut fra. TIe ord jeg spesielt har festet meg ved fra d~nne tale er som tidligere nevnt: "Under en reise som jeg igår gjorde oppover landet for å se til sivilbefolkningen og bistå med oppk12ring av unødige misforståelser slo det meg at enkelmikke er klar over noen vesentlig ting. De tror at det å skyte på "en soldat er fri sak for 2.11e og enhver, j2. kcmskj e noen mener det er plikt. De vet ikke 2.t i krig er det meget bestemte regler og c.vtc,ler og at bare krigere kcm føre krigo Sivilbefolkningen må avholde seg fra enhver innblanding. Hvis noen fra sitt vindu ser en tropp mersjere forbi, og så løsner et skudd mot den, så h2x han ikke bare brutt krigens lov, men han har utfo:,'dret til den verste gjengjeldelse mot usk-yldige som tenkes kan. Et slikt skudd h~r i krigene ofte kostet 100 uskyldige mennesker livet. Sivile som voldelig m12nder seg inn i krigen ved sabotasje eller c.nnet, gjøt den største forbrytelse mot sine landsmenn. La oss vise disiplin. ----- Sivile må aldri bære våpen. Etter krigsloven er de da franktirører og blir skutt. Alle krigshandlinger er forbeholdt uniformerte og organiserte tropper. Legg merke til disse ting. Riks2.dvokc.ten opplyste om dem i avisene forleden ved å vise til Haagerkonvensjonen. Uniformerte og organiserte soldater er det som er under krigens lovs beskyttelse om de blir tatt til fange eller overgir seg. ", Jeg har nettopp t2it med Høyesterettsjustitinrius om disse forhold. Vi v['.r enige om Ett det burde bli gjort oppmerksom på dem i rndio, fordi vi ser det som vår plikt å redde menneskeliv. Mange hex også meget av ridderlighet å fortelle om tyskerne. Til den fulle s2ilnhet hører også dette." Som TIe vil erindre, ['.nførte jeg i mitt forrige brev professor Skeies skorpe kritikk over denne Berggravs rcdiotale. Professoren påviser i sin brosjyre flforh2ndlingene med tyskerne 1940", s. 9, at det på ingen måte er stridende mot folkeretten at folk flest, selv om de ikke er i militær uniform, forsverer seg mot en innrykkende fiende før distriktet Gr Okkupert, og at selv på et okkupert område ko.n sivilbefolkningen ikke trekkes til ensvar for hva enkeltpersoner måtte begå av krigs-handlinger. Proff Skeie konkluderer, som anført i mitt forrige brev, med å si: "Tyskerne hadde nok interesse D-V at begge disse vr2.nglærer ble forkynt og det aven biskop i den norske kirke". TIot fremgår ['.ltså, såvel nv biskop Berggravs egen rgdio-

- 2 - M. S. skriv til Hr.uge 25/8-47. fort s. to.le som e.v prof. Skeies kritikk 2.V den et biskopens formål med sine ord gj8nnom høytt2.1eren nettopp vet å 2.dvo.re 8.11e som ikke VElr i uniform mot å sette seg til ~otverge mot de innrykkende tyskere. Da det lå i S2.- 1{:8ns nc.tur 2.t befolkningen i disse distrikter vc.r bli tt helt overrumplot og ikke kunne hi?, ho-tt 2.nledning til å skaffe seg uniformer, er det innlysende et Berggre.vs edvarsel måtte r2mme ikke 2.1ene den normc.le sivilbefolkning men også vernepliktige, som på grunn e.v omstendighetene ikke hedde h2.tt tid og c.nledning til å få t2..k i uniformer. De fleste uniform-depoter ver jo c.llerede te.tt e.v tyskerne. I min fremstilling moner ~eg derfor å ha truffet presis de rette uttrykk. Jeg sier uttrykkelig ikke at han 2.dverte militære, d.v.s. soldeter i uniform. Min henvisning til prof. Skeies brosjyre viser tydelig nok at det ver mc~ge~en på uniformer som var pointet i Berggravs 2.dvc.r sler. ' Dersom De mener 2.t min kortf2.ttede omt2.1e av s2.ken ko..n misforståes, er det intet iveien for Elt jeg i et eventuelt nytt bpplc.g 2.V min brosjyre ko..n innta en mere utførlig fremstilling ev se,ken, ledss.get av de utdrc.g e.v prof. Skeies brosjyre som jeg siterte i mitt forrige brev. Jeg vil isåfc.ll selvsagt også omt21e mine andre kilder, øyenvitners beretning, fotogrc.fiet 2.7 Berggrav og den omte.lte direktørs fremstilling. Det kunne dessuten nevnes [tt jeg er gjort bekjent med c.t direktøren h2t gitt en skriftlig fremstilling nv saken og personlig innlevert den til biskop Berggr8.v på hems kontor og fått ho.ns kvittering for Bottc.gelsen. En e.v våre andre biskoper var også tilstede ved nevnte leilighet, Direktørens beretning var fremkoitillet delvis som protest mot Berggrc.vs fremstilling og skiller seg på vesentlige punkter fra biskopens. Det er en bekj ent se.k 2. t Berggrc.vs bok tlde. krunpen kom ll ikke r..nsees som pålitelig. Biskopen har, som De sikkert vet, på flere punkter måttet gjøre tilbaketog. De påstår i Deres siste brev at De kan "forsikre" nt "biskopen aldri har sagt til noen prest eller noen annen nt det ikke ville værg noe å si på at de sto in, S., forutsatt 2.t det V2.r t8.1e om tiden etter 9. april It Nevnte prest sc.t i r::tin egen stue og fortalte meg personlig hva biskopen hadde sagt til ham. Det var selvsagt etter 9. april 1940. At De tør tlforsik.re" at dette ikke er så vil med endre ord si et De beskylder nevnte prest, som De altså ikke knn ha fjerneste kjennskap til, forå h2. løyet. Skal det være en fornuftig mening i Deres tlforsikring lt, må De dermed he. villet si Gt biskopen til Dem har benektet episodens riktighet, men i så fall sko.l jeg b2.te tillo.te meg å bemerke at når jeg h2.r vc.lget mellom å tro biskop Berggrc..vs "dobbeltbunnede" ord og en hederlig prests ~førsler er jeg, således som jeg n~rmere redegjorde for i mitt forrige brev, ikke i tvil om hvem jeg skal feste lit til. De sier videre i Deres siste brev at Berggravs hyrdebrev bare var bestemt for prestene, som på forhånd var orientert om biskopens mening, og nt hyrdebrevet først ble kjent etter frigjøringen. Hvis hyrdebrevet b2te.hndde vært bestemt for prestene, måtte biskopen utvilsomt i c.ll stillhet kunnet ha sagt med rene ord at ingen måtte slutte seg til N.S., men ssken er nok tvertom den c.t hyrdebrevet var ment å skulle bli offentlig kjent. Biskopen sier jo selv i sin artikel i "Morgenb18det" [l.v 31/7-45: "Offentlig kunne vi bare si (23. okt. 1940): "Enhver måtte følge sin overbevisning. Hyrdebrevet vox således ifl. B. nettopp ment å skulle ~orville c..lmenheten, og kopier av det spredtes ut over landet i okkupasjonstiden, Diverse eksemplerer har t.eks. jeg selv mottatt fra forskjellig hold, At også medlemmer av N.S. og mange andrelikeledes har vært bekjent med hyrdebrevet er det vistnok ingen grunn til å tvile på. Og adskillige personer som leste hyrdebrevet ikke oppfattet biskopens dobbeltbunnede uttrykk men trodde at han ærlig og redelig mente'det han skrev og f'.v den grunn meldte seg inn i N.S. er ikke usl:.nnsynlig o Når så

M_S. skriv til H~ugG 3 25/8-47, forts. mange N,S.nedlemmer bestemt hevder dette i retten, bør de vistnok stå til troende. De sier c..t jeg hr-i tegnet et skjevt billede av biskop Berggrav og at De venter jeg skal be biskopen om unnskyldning. Jeg finner selvsagt ingen grunn til å gjøre noe sånt, tvertom finner jeg at biskopen snclrere burde være Il18g tc.kknemmelig fordi jeg hc.r gjort min kortfattede fredstilling sa lemfeldig som skjedd er, men som c.llerede nevnt skal jeg sa gjerne i neste opplc.g mere utførlig gjøre rede for biskopens berønnelige ferd til Ringerike i o.pril 1940. Jeg er imidlertid ikke viss på at biskopen ville like en sådan utførlig og detaljert frelj.stilling bedre er1n den jeg Clllerede h2.r gitt. Jeg fc.nt det riktig å omtc.le i min brosjyre denne Berggro.,vs ferd varen 1940. Den er jo nu blitt historisk. Men det VC'X selvscgt ikke Din mening å ville skade biskopen. Jeg synes tvertom hjertelig synd pa h2m, for jeg føler T.1eg viss på at før eller se'nere vil "FolkedoWBen over N. S." bli forv2.ndlet til Il folkedoij.l1en over Eivind Berggr~v" og den tør bli hårdere enn mange for tiden tenker seg. Det er jo leit at De nekter å åpne skrinet med de rere IIfeilcme" SOD De kjenner til i min brosjyre. Brosjyren her sa lenge vært gjennedlyst med lys og lykte både av politi og andre, som har lett etter feil uten å ho. funnet dem, at jeg får prøve å forsone Deg med å rrø tte unnvær eder e s velvillige rettelser. Der som de er av sc.itjne e..rt s om dell De hittil hor fr eijkof:1tiet med, blir sd-vnet e.v dem neppe særlig følelig. Det er forøvrig pent av Dem at De sa varmt hor prøvet å forsvare Deres overordnede. Jeg går ut fro. at De hor gjort dette på eget initiativ og ikke etter høyere ordre. Med beste hilsen (sign. )M2xta Steinsvik

.Avskrift. Oslo, den 27. ~ug. 1947. Fru Marte. Steinsvik. Deres brev av 25/8 hg~ jeg mottatt. L~ DGg ninne on hv2 jeg hnr hevdet i nine tidligere brev: 1. Biskop Berggrav h2.i"2'ldri 2dveTt mot raili tær motst211d. Men de som leser Deres bok kan ikke u~~gå å få det inntrykk at han har rettet slike adv2rsler til folket.- De prøver å berge Den i lend med å utviske forskjellen nello~ sivil og militær motstclnd. Uniformer kunne jo ikke skaffes. Følgelig ble 211 motstand sivil! De er tydeligvis ikke oppmerksom på at :elan godt k2.n gjøre nili tær motstc.nd uten uniformer. Det er noe som heter armbind.- Hvorvidt Skeie eller Berggrav hc::.r rett i sin tolking 8.V folkeretten h2l' liten interesse i denne sq~enhengen, 2. BergfSr2.v hc.r ikke brukt høytto'leren slik som De nevner, Dette er vitnef2.st. De k8.n ikke føre fr2d et eneste vitne som ho..r hørt Berggr2.v si noe annet enn det hc.n selv forteller i sin bok,- Jeg er veldig skuffet over at De ikke engang vil bøye Dem for så enkelt et fc.ktun, filen freeldeles sno.kker om at hem "med sine ord gjennom høyttaleren 2.dV2.rt8 osv. 3. Eundskriv 8.V 23/10 1940 er stilet til prester og sendt til'prester. HeT De interesse c.v det, k2.n])e gjerne fa se sort pa hvitt. Det finnes nemlig i 2.rkivene.- Jeg er ikke L1indre skuffet over [lt De også på dette punkt nekter å bøye Den for et så enkelt faktun. Noen videre drøftelse av disse ting er dg g2nske nytteløs. På den Båten vil mo..n kuy1~e "bevise" 2kk~at hva llian vil. Men De må hc:'c takk for Deres strev med å sve.re på Bine brev. Jeg er tilfreds forsåvidt SOB jeg hnr fått en forklaring på hvordan de E1enge påst2nder i Deres bok kc.n være koellnet ist8.nd. Vår lille "debatt" belyser jo det g,e.nske greit. Så bc.re et per mindle vesentlige ting: Jeg beskylder ikke noen prest for løgn. (Jeg synes ikke De heller burde gjøre det, fru Steinsvik!) DeriBot er det for meg gc~nske opplo'gt c.t det på en eller C'liI.nen måte må være en mj,sforståelse nenlom biskopen og vedk. prest. Mine brever skrevet. ~ helt på eget initiativ og ikke etter "høyere ordre". Er det biskop Berggrc.v De sikter til, kc.n jeg gjerne fort elle Dem c:,t TIer es nc:.:.vn ::;,ldri ho..r vært nevnt mellot1 hclll og meg. Jeg vet ikke eng~ng om hen ho..r lest Deres bok. Men TIeres Dist8.nke på det punkt er jo gc~nske interessent, forsåvidt son den kaster lys over 2.ndre ting., La Deg så tilslutt bcxe få be om ::;,t hvis ])e viser noe e.v vår korrespondcnse til undre, da å vise frem d le mine tre brev. Jeg synes ikke det er i sin orden nt De sender kopier til o.,ndre før vår debatt er Lvsluttet Jeg hc.r nemlig et p2r ganger i det siste fått oppringninger fr::;, folk som hc,r fått kopi av mitt første brev, SQDt Deres svar. Sist ble jeg oppringt even mee ukjent professor, som ikke engang visste hvem som hadde sendt ham kopiene. HO-n ville ikke høre på nin redegjørelse, TIen innledet Gt hatsk 8IDl. Grep på Berggrav i anledning andre ting. Jeg måtte jo si til ham at j eg ikke ville høre på ham og sa farvel. Med venlig hilsen ])2gfinn Hauge

Avskrii't. Tonstad den 5/9-1947. Herr pe.stor De.gfinn Hsuge, Oslo. De sier i Deres brev o.v 27. o.ug. e..t De ikke synes det var i sin orden å sende ut kopier e.v vår brevveksling før den var o.vsluttet. -Dengo..ng jeg lo] kopier cv Deres første brev og mitt SV2.I' 'På dette sende til endel interesserte, o.nså jeg fo.ktisk vår brevveksling for 2.vsluttet. Det vet gått så lc.ng tid siden j eg send te Den mitt svor uten o.t De ho.dde 12.tt høre fro. Den e.t jeg h2dde oppgitt å vente flere skrivelser fre.. Dem. Jeg hadde ingen betenkeligheter ved å ta klipi ev IJeres brev og la endre lese det, da tonen i det gjorde det klo.rt Gt De ikke kunne ha Dent det skulle være konfidentielt. Siden De selv ønsker o.t Deres sengre skrivelser skal komme dem ihende som o.llerede er gjort bekjent Ded Deres første brev, skal dette selvsagt bli ordnet. Ja, jeg hor virkelig strevet svært for å få gjort-dem begripelig 2.t jeg o.bsolutt ikke har gjort det De beskyldte meg for. Je~ ho.r ikke kolportert noen "tysk løgnhistorie!! om Berggro.v eller 2ndre. Jeg h2.r b2..ro ut fro. Berggravs egen r2diotc.le, fra øyenvitners beretning, fre.. et fotogrc.fi D.V Berggrnv med høytto..ler og endelig fra den før nevnte direktørs autentiske beretning gitt en kort og nøktern ont2.1e 2.V det som i realiteten passerte. Det ville følgelig være likefr eb 2.bsu..rd e.v neg å be biskop Berggrnv om unnskyldning, når j eg Bente og frendeles mener å være i min gode rett til å uttrykke meg son jeg ho.r gjort fer derded å pointere det fo.ktiske forhold. Av Deræ s'enere brever ser Jeg jo at det ikke er lykkedes meg å overbevise Dem om dette, og da skylden herfor ko.nskje er min, idet jeg :r:mligens ikke kl8..i't nok hnr gjort rede for Ditt sto.ndpunkt, vil også jeg skrive et t~ie brev og prøve å få pointet i so.ken bedre fren, - Også aven o.nnen grunn skriver jeg dette tredie brev. Det skal jeg senere komtie tilbake til. S~enhengen med biskop Berggravs ferd til Ringerike våren 1940 er o.ltså i korthet denne: Av riksadvokaten og justitiarius hadde Berggrav fått den vr2.ngforestilling, som ho.n ytterligere fikk befestet ved henvendelse til tyskerne; at bare uniformerte og organiserte soldo.ter ho.dde lov til å bære våpen og sette seg til motverge not en innrykkende fiende. Biskopen se. uttrykkelig i sin radiotale: "Sivile nå o.ldri bære våpen. Etter krigsloven er de da franktirører og blir skutt. Alle krigshandlinger er forbeholdt unifornerte og org2.niserte tropper". -- IfUniforLlerte og organiserte soldater er det SOl:1 er under krigens lovs besky tteise om de blir tatt til fo.nge eller overgir seg". " Jeg for min 'Part ~ fullt oppmerkson på at man k~n gjøre nilitær motsto.nd uten uniformer, t.eks. - som De sier - ned armbind, nen pointet her er at Berggrav ikke var oppmerksom på dette me~ arnbindene (etnbind synes forøvrig ikke å være komnet i bruk hos oss før Heimefronten etter ftfrigjøringen" i 1945 gjorde der.j. moderne). Berggr[~' mente altså at Uniformer vc.r 8.bsolutt nødvendige for krigførende. TIen ne lære var, son tidligere enført, ifølge prof. Skeie og nndre juridiske eksperter, fullstendig feilc.ktig og stridende mot Hangerkonvensjonens reglement OD landkripens lover og sedvaner. Det var denne sin feilp.ktige fortolkning av fclkeretten biskopen etter eget sie;ende aktet å bringe befolkningen i de strøk han ville reise igjennen.!lunder en reise som jeg igår gjorde oppover landet for a se til sivilbefolkningen og bistå med oppklaring av unødige misforståelser slo det Deg at enkel te ikke er klar over noen vesentlige ting ll sier han i sin radiote.le den 16. april 1940. Og så følger hans ovenfor nevnte belæring OD uniformene.

M.S. skriv til I-L:~uge, - 2-5/9-4J_._Jort~ Den egentlige foranledning til Berggravs reise var dog SOD bekjent en Qnnen enn den her Qnførte. I nitt første brev h2r jeg allerede f18rc utførlig omtalt at en flokk unge nenn, deri bl2.ndt BerggrQvs egen sønn, i de første hektiske aprildage 1940 h2dde drqdd oppover Nordnarken og Ringerike for å slutte seg til de norske tropper, SOD nordenfra he.dde s2i1let seg i Ho.delandsdistriktet. Der vnr blo.ndt de førnevnte unge nenn både vernepliktige og frivillige, Ingen av den V2.r iført uniforn, og de k2n heller ikke ha vært utstyrt TIed 2rnbind eller 2.ndre nili tære kjennellerker Ifølge Berggrevs terninologi ti 1- hørte de således sivilbefolkningen og Dåtte etter hens oppfqtning betro.ktes SOLl franktirører og risikere å bli skutt, hvis de ble fc.nget c.v ty skerne. Jeg hor tidligere gjort rede for hvordan det lykkedes BerggrQv å få tyskernes tillc.telse til å bile oppover distriktet for OD Dulig å redde de før odt21te unge Denn fra fr2nktirørdøden. BerggreV bruker i sin r2diotale diverse pene ord OD tyskerngs ridderlighet. Disse ord får stå for Berggravs egen reg~ing. Der er svært del te Deninger OD tyskernes ridderlighet Vi andre na h2. lov til å tro Qt tyskerno neppe ville ha vist den sei1tj.e lf ridderlighet" overfor BerggrQv, hvis hen ikke under sin santale Ded cenerc.l Engelbrecht hc.dde forklext at hem på sin tur også 2,ktet å belære befolkningcm on f2.i'en ved å gripe til våpen uten å vs?re unifornerte og org2.niserte soldc.ter. At tyskerne ned glede sendte en sådc,n 2.nb:::,sseldør oppover lqlldet sier seg selv. Nå vil jeg ikke nisforståes. Jeg er overbevist OD Gt biskopen hgddlet i god tro og ikke selv forsto hvilket utnerket redskc.p hen på denne nåte ble for de frenrykkende tyskere. På den strekning biskopen hjeosøkte på sin ferd fnntes der nenlig ingen, hverken vernepliktige, frivillige eller endre, SOD V8X ist2nd til å skeffe seg uniforoer. Alle depoter V2.r son nevnt 21lerede erobret e.v tyskerne. Befolkningen ble helt overrujlplet ev biskopens eiendonnelige folkerettsbelæring og unnlot fektisk i disse trnkter å cripe til våpen. Der hnr senere fnl t De.nge bitre uttc,lelser not Bergt;rc:'.v i den c.nledning fre. Denn, SOD 2.ngret c.t de hndde lntt seg tele rundt 2.V biskopen. Betegnende er også den tidligere c.nførte uttelelse fre et øyenvitne on et h8.dde hen "hatt Skytevåpen, ville han ha skutt biskopen ned SOD en hund fl On biskopen g2 sin belæring GjenneD høytt2.1eren eller på cnnen Dåte forekormerrrieg å være nokså uvesentlig, hovedseken er jo et den overhode b~o gitt. De sier ~t jeg ikke hnr bevist nt den ble gitt gjennod høyttelleren~ Hvis De vil lese Din ontele 2V sc.ken i brosjyren nøy2.ktig igjennod, vil De se at jeg slett ikke nevner noe OD på hvilken Dåte Berggr2.vs 2.dversler ble gitt. Jeg sier jo bc.re nt "Berggro..vs i bil og Ded højtic.ler gjennedstreifet Nordnnrken helt opp til Ringerike og advc.rte fortrinsvis ungdoonen etc, Il At heln ikke bare hcæ brukt høyttaleren til å rope ut nt han kod fro. Røde Kors og etterlyste nulige sårede Den også Sel 2ndre ting gjennod den er etter Din Dening nokså t;ivet og kunne vistnok forholdsvis lett konstateres, hvis noen gnd bry seg Ded det. Men den side ev snken hnr jeg SOD sngt ikke uttalt Lleg on i brosjyren og ho.,r selvsngt ingen plikt på Deg til å bevise noesonhelst nv den o..rt. I Deres brev nv 27. 2.ug. hdi De belært neg OD at hyrdebrevet ev 23/10-1940 ve.r et "rundskriv", son vox stilet til prester og s~ndt til prester. Det ve.r en nokså overflødig opplysning. Ikke rettere enn jeg vet pleier jo hyrdebrevene være rundsy~iv SOD er stilet til prestene og sendt til prestene i et bispedørlde fre. deres biskop,' Jeg har hdler.nljri bellektct nt hyrdebrevet av 23/10-40 vox et sådnnt rundskriv. Hva jeg derinot bestent benekter er at dette rundskriv først ble kjent utenfor prestenes kreds etter IIfrigjøringen". Det et et ubestridelig faktun nt kopier nv dette hyrdebrev i okkupo.sj onsårene ble spredt viden OD, så både leg or lærd kunne

M.S. skriv til H~uso, 3 519-47. forts. gjøre seg kjent Dod det. Av Bercgr2.vs o.rtikel i Morgenbladet den 31. juli 1945 far ~'J2.n dessuten det bestente inntrykk ett biskopen så lc'nc;t fr~ å ho. he.tt noe El. innvende not en siide.n publisering tv0rton gjerne nå he. sett e.t hyrdebrevet ble offentlig kjent. Son jog i ni tt forrige brev :".nførte, skrev hem jo i nevnte nrtikel bl.r:..: "Offentlig l\:unne vi bo..re si (23/10-40): Enhver D3. tte følge sin overbevisning". Jeg gjent2.r hva jeg tidligere hc,r sagt: M2.ngo nordnenn ho..r utvilsont ikke.:forstått et Berggro..v - son hnn selv opplyser i IVIorgenbl2.det - i dette hyrdebrev brukte ord ned "dobbelt bunn". At D~0e lesere son ikke tilhørte de inviddes kreds V2.r enfoldige nok til El tel Bergcsr2.vs ord bokstevelig og i tillit til biskopenb fornodode bedre skjønn Doldte seg inn i N.S. letr seg ikke benekte. SOIl jeg tidligere ho.r pekt på, h2.t såd2.nne N.S.nedlenner derfor utvil SODt ned full rett påberopt SOC; c'.t det vc,r Berggravs hyrdebrev nv 23/10-40 son hetdde bregt den til å Delde seg inn i N.S. Det gleder Deg forsåvidt o.t De ikke he.r konferert Ded Berggr2_V under ccmne V2x brevveksling. Det lå jo nær for IleG å tro dotte, siden De så bestgdt kunne forsikre ett "biskopen o.ldri hc..r S2.gt til noen pr G st eller noen 21ll1en, r:.t det ikke ville vær e noe Ct si på nt de sto i N.S.tI. Men når De ikke hetr'konferert Ded Berggr2.V, hvordnn tør De d~ gå God for 2.t biskopen 2.1dri he.r S2.gt noe sådo..nt? De prøver ri bortforkl2ie det hele eed å si 2t det D3. være en nisforsto.else, Den sel lettvint er sr.ken ikke. Enhv.er nisforsto'else er nenlics i dette tilfelle utelukket. Berggrnv har S2.gt disse ord til e.ngjeldonde prest og Cl et vox i okkup2.s j onstiden-.- Ved ei resonnere nærnere over sc.ken hnr jeg inidlertid tenkt neg en fork12rinc, son nuligons tør være den rette, uten e.t jeg dob tør p&stå ~t den er korrekt. Jeg er ikke son Den freidig nok' til å turde fors ilae ting, jeg udulig keen he. bestent kj ennsko..p til. Jeg kunne tonlce Dog 2.t Berggro..v nuligens hnr innbilt seg 2. t oncj oldende prost hc.dde synpo..ti for N. S., og S3. tok h2.n chansem på at prosten ke.nskje ville bringe hons velvillige ont2.le av N.S. videre til rette vec1kormende. En såd2.n t8.ktikk ville,' etter 2.1 t hve. der ellers foreligger, være helt i stil Ded Berggro.vs politikk forøvrits. Men den side e.v se.ken sk2.1 vi helst forbigå i tc:',ushet. Jeg for Din pe.rt hnr ihvertf2.11 ingen lyst til å trekke biskop Berggr:::vs politiske forsyndelser fron i d:::gens lys. Bnre en enkelt e.v den 18.r seg ikke så lett hviske ut. Jeg sikter her til Berggretvs grusodtie og hjerterå skrift "FolkedoIllJ.en over N.S.", son i så høy gre.d helr bidratt til å opphisse folkeopinionen DOt do e.v våre l:::ndsnenn son tilhørte N.S Skriftet ~nr dog etterhånden fått tilb2.kevirkende krnft og h2.r så snått begynt å vende seg not Berggr2.v selv. Bitterheton not biskop Borggr~v hetr i c.ll stillhet øket og tør før vi 2.ner det frodknlle høyst uønskede renksjoner hos hans ofre,~ La oss håpe ut Berggrav forlengst hc.r 2.llgret 2.t h2.n sendte ut dette ulykkeligo sy...rift, son har voldt så necen elendighet i tusener av hjen utdver hele vart lend. K~nskje ønsker hon nå 8t det hndde vært uskrevet. Isåf2.11 er det forhåpentlig ennå ikke for sent for han å prøve å gjøre godt igjen i2.1fc.ll litt nv den ulykke dette skrift h2x forvoldt. Jeg h2x :fatt det inntrykk nv Den, pastor Hnuge, o..t De holdor o.v Deres biskop. Ellers hndde De vel neppe :for hc.ns skyld begynt denne brevveksling. Jeg go'r derfor ut fra at De so. neget heller vil gjøre h~ en' betydelig større tjeneste på den n&te jeg na vil foreslå Don.

- 4 - M.;:3. skriv til Haug~9-47. forts. Man forteller m~g at De skal ha skrevet en vidunderlig bok med titel "Slik dør menn". Jeg har ikke ennå fått den opplest men vil se å få det gjort ved første leilighet. - De skal i denne bok på en gripende måte ha lagt for dagen stort hjertelag og den varmeste medfølelse med de ulykkelige fanger under okkupasjonen. Jeg går ut fra som selvsagt at De ikke har innshevret Deres medfølelse til bare å gjelde okkupasjonstidens fanger men at De som en Kristi tjener føler den samme medynk med alle fanger, også de ulykkelige N.S.medlemmer, som etter "frigj øringen" er anbragt i norske fengsler., Av min brosjyre vil De kanskje ha fått et lite innblikk i den nød og elendighet, som for tiden råder i N.3.kredser. Det er selvsagt bare en liten brøkdf.::l av elendigheten jeg har kunnet peke på. Nøden er fakti~k så stor at ethvert menneske med hjertet på rette sted må føle den største medlidenhet og gripes av trar~ til å forsøke å lindre den. Tanken på CJnesti for politiske fanger er således gang på gang ko~æet til uttrykk også hos oss~ I alle andre europeiske land er ~ nesti for politiske fanger som bekjent forlengst innført. Her i Norge har imidlertid alle bestrebelser i den retning hittil vært forgjeves, men for hver tid som går vokser ønsket om amnesti. Det er formelig blitt til et folkekrav, som før eller senere r.rb bli rc:alisert9 Jeg k2.n ikke godt tenke meg at ikkeogså De, pastor Hauge, skulle høre med blandt dem, som ønsker et sådant amnesti, ikke bore av Dedlidc:nhet med de politiske fanger men også som en rettferdighetshandling overfor dom. Har N.S. syndet politisk, er såvisst ikke de f~åkalte "gode nordmenn" heller uten skyld. Her, om noensinne, passer Kristi ord til de fariseere, som ville fullbyrde en rettferdig dom over en synderinne: "Den som selv er ren, han kaste den første sten". Kirkens menn har vel neppe, de mere enn andre, rett til å kaste sten. Ikke engang deres øverste ledere. Og nå kommgr j eg med en stor bønn til Dem, pastor Hauge; Prøv å få nettopp biskop Berggrav til å stille seg i spissen for en bevegelse for å få innført amnesti for våre politiske f2.nger.. H20ns ill.'1flytclse er så stor <-:,t h:::n sikkert ville få sågodtsom alle norske prester mgd seg i dette. En sådrrn bestrebelse, ikke minst fra kirkelig hold, ville utvilsomt virke forsonende og mildne bitterheten, ikke bue hos ofrene for det nåværende rettsoppgjør men også hos utenforstående, som ikke ken finne rettsforholdene i vårt 12.nd forenlige med de:res oppf2:.tning av rett og rettferdighet.. At en sådan 2.ksjon også ville være til gavn for biskopen selv og bidra til å forsone dem som mener seg forurettet av h2ill, er innlysende, men selvsagt bør ikke personlige hensyn spille inn som motiv for en eventuell Lunne sti -aks jon. Kjære p2,stor H2.uge, prøv å få biskopen til å sette en såd2.11 ccksjon igang. Den vil sikkert bli til velsignelse både for vårt folk og ham selv personlig. Med venlig hilseri Marta Steinsvik