LILLEHAMMER KOMMUNE KARTLEGGINGSRAPPORT - 2007 KARTLEGGING AV BOLIGER MED INNVENDIG STØYNIVÅ OVER 35 FRA MOTORISERT TRAFIKK LANGS KOMMUNALE VEGER. JUNI 2007
side 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag av rapporten side 2 Krav i henhold til forskrift 3 Beregning av trafikkstøy 3 Grunnlagsdata 3 Beregning av utvendig støy 4 Beregning innvendig støy 4 Beregning av hvilke boliger som skal kartlegges 5 Kvalitetssikring 5 Kartleggingens omfang 6 Forhold til andre planer 6 Sammenstilling av antall boliger som er kartlagt 7 Vedlegg 9 1. Skjema (1 11) med fortegnelse over: gater / veger boliger/gateadresseer som er kartlagt med hensyn til: ÅDT utvendig støy ved fasade fasadedemping innvendig støy 2. Kort orientering om lydnivå.
side 2 Kartlegging av boliger langs kommunale veger i Lillehammer kommune, med et innendørs støynivå fra vegtrafikk ned til kartleggingsgrensen på 35 A. Kort sammendrag av rapportens innhold. Frist for kartlegging av innendørs støy ned til kartleggingsgrensen på 35, er 30.06.2007. Kommunen har valgt å lage en prognose for vegtrafikkstøy langs kommunale veger fram til år 2022 (15år). Det er i alt 39 gater/veger, 1 institusjon og 247 boliger som er med i kartleggingsrapporten. 160 boliger og 400 personer langs kommunal veg er utsatt for vegtrafikkstøy på 35 42 på kartleggingstidspunktet. Herav 4 boliger og 10 personer der det kommer støy fra to kilder (kryss riksveg / kommunal veg), dvs. delt ansvar mellom kommunen og Statens vegvesen. Totalt 169 boliger og 423 personer er kartlagt til å være er utsatt for vegtrafikkstøy på 35 42 i denne kartleggingsrapporten ( kommunale veger + riksveg) på kartleggingstidspunktet. 176 boliger og 440 personer langs kommunal veg er utsatt for vegtrafikkstøy på 35 42 i 2012. Herav 4 boliger og 10 personer der det kommer støy fra to kilder (kryss riksveg / kommunal veg), dvs. delt ansvar mellom kommunen og Statens vegvesen. 206 boliger og 516 personer langs kommunal veg er utsatt for vegtrafikkstøy på 35 42 i 2017. Herav 3 boliger og 8 personer der det kommer støy fra to kilder (kryss riksveg / kommunal veg), dvs. delt ansvar mellom kommunen og Statens vegvesen. 1 bolig (3 personer) vil antakelig overstige tiltaksgrensen på 42 i 2017, der det kommer støy fra to kilder (kryss riksveg / kommunal veg), dvs. delt ansvar mellom kommunen og Statens vegvesen. 225 boliger og ca. 563 personer langs kommunal veg vil være berørt av vegtrafikkstøy på 35-42 i løpet av framskrivningsperioden mot 2022. Herav 3 boliger og 8 personer der det kommer støy fra to kilder (kryss riksveg / kommunal veg), dvs. delt ansvar mellom kommunen og Statens vegvesen.
side 3 Krav i henhold til forskrift. Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy ble fastsatt 30.5.1997. Grenseverdiforskriften for støy ble i 2004 inkludert som kapittel 5 i forurensningsforskriften. Nytt kapittel 5 trådte i kraft 1.1.2005. Etter denne forskriften har kommunen (anleggseier) plikt til å kartlegge støyforholdene langs kommunale veier, der gjennomsnittlig støynivå innendørs overstiger 35 dba. Dette tilsvarer kartlegging av utendørsnivåer fra 60-65 db og oppover, avhengig av type støykilde og antatt fasadedemping. Frist for kartlegging av innendørs støy ned til kartleggingsgrensen på 35 er 30.6.2007 og deretter oppdatering hvert femte år. Kartleggingen skal i tillegg til dagens situasjon, beskrive en prognosesituasjon som dekker støysituasjonen i tiden fram til neste kartlegging i 2012. Dette er for å sikre at tiltaksgrensen på 42 A ikke overskrides innen neste kartlegging (2012). Forskriften anbefaler å ha en lengre tidshorisont, som 10 år eller lengre. Beregning av trafikkstøy. Grunnlagsdata. Kommunen gjennomførte allerede i 1994/95, støyberegninger for eiendommer langs de fleste kommunale veger med stor trafikk. På grunn av økte trafikkmengder og nye fartsgrenser, ble det i 2004-2006 foretatt nye trafikktellinger. Trafikktallene for kommunale veger er på 2007 nivå. Enkelte veier har oppjusterte tall fra forutgående år, hvilke kommer fram i rapporten. Der det har vært usikkerhet om tallene, er det foretatt ny trafikktellinger i april/mai 2007. På grunn av stenging av Nordsetervegen hele våren 2007, har kjøremønsteret i Lillehammer by blitt helt annerledes enn til vanlig. Kommunen har derfor ikke fått tatt alle de målinger som hadde vært ønskelig. De målinger som er blitt utført er gjennomført ved automatisk trafikktelling, hvor apparatet har stått ute minst en uke for å få med alle virke- og helgedager. Tellingene har foregått i begge retninger med utskrift for hver time i døgnet. På enkelte vegstrekninger er det også foretatt manuelle tellinger. Både den automatiske og manuelle tellingen viser andel lette og tunge kjøretøyer. Tellingene er omgjort til tallverdier for årsdøgntrafikk ÅDT som er gjennomsnittlig antall kjøretøyer i døgnet i løpet av et år. ÅDT er utgangspunktet for beregninger av trafikkstøy.
side 4 Beregning av utvendig støy. Trafikkstøy langs en veg avhenger av antall kjøretøyer, fordelingen av lette og tunge kjøretøy, hastighetsnivå, stigningsforhold, refleksjonsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene, samt terrengets beskaffenhet mellom veg og bolig. Beregningene er utført ved bruk av beregningsprogrammet NBSTØY (Sintef), som bygger på Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy fra 1996, komplett og forenklet metode, Håndbok 064 utgitt av Statens vegvesen. Beregningsmetoden tar hensyn til forannevnte punkter, men i tillegg kommer boligens avstand fra veg, om boligen ligger fritt eller blir utsatt for refleksjon fra bygg på andre siden av vegen eller ligger i gaterom med tett bebyggelse på begge sider. Med hensyntagen til alt dette kan en med utgangspunkt i ÅDT, beregne trafikkstøy ved en husfasade i en viss avstand fra veg. Andelen av tunge kjøretøyer er av vesentlig betydning for beregning av utvendig støynivå. Der man ikke kjenner andelen av tunge kjøretøyer, er andelen satt til 10 %, som nok er for høyt på de kommunale vegene i Lillehammer.. Når det gjelder selve bykjernen i Lillehammer, viser både de automatiske og manuelle tellingene at andelen tunge kjøretøyer er meget liten, godt under 1 % av alle kjøretøyer. For å være på den sikre siden har vi benyttet 3 % tung trafikk, også der vi ikke har målinger men med stor sikkerhet kan gå ut i fra at gatestrekninger er sammenlignbare. Beregning av innvendig støy. For å få en nøyaktig beregning av innvendig støy er en avhengig av en nøyaktig beregning av utvendig støy ved fasade. En korrekt måling av avstand fra senterlinje veg og bolighøyde (mottakerhøyde) i forhold til vegbanen er påkrevet. Beregning av innvendig støy krever enn grundig innvendig inspeksjon og oppmåling av boligen. I rom mot støykilden, beregnes gulvareal, romvolum, vegg- og vindusareal og evt. skråtak, samt en nøye vurdering av veggtype, vindustype og ventiler. Ved beregningen tas også hensyn til etterklangstid i rommet. Lydgjennomgang i fasade skal i henhold til støyforskriftens 5-6 beregnes med faglig forsvarlige standardiserte metoder. Det benyttes derfor et dataprogram fra Byggforsk som bygger på NBI-Håndbok 47, som skal benyttes for å finne dempingen i vegger og vinduer. I tillegg benyttes Håndbok 248 utgitt av Statens vegvesen og Riksantikvaren. En nøyere utregning av innvendig støy for boliger gjelder kun for de som kommer på eller over tiltaksgrensen på 42 A, og omfattes ikke av denne rapporten, men vil komme i en evt. senere tiltaksrapport.
side 5 Beregning av hvilke boliger som skal kartlegges / tiltaksvurderes. Støyforskriften sier at en bør foreta kartlegging i avstander fra senterlinje veg så langt ut som der støyen ved bygningsfasade er 60 A. Det er også et krav at det skal kartlegges der innendørs støynivå overstiger kartleggingsgrensen på 35 A. Der kartleggingen viser at innendørs støy overstiger 42 A, er det krav om tiltaksvurdering og her må det foretas nøyaktige beregninger. Eksempel: La oss anta at vi har en trafikkert boliggate med ÅDT 5000 biler. I en avstand av 6,5 m fra midt veg beregnes trafikkstøyen til å ligge på 69 ved bygningsfasaden (Nivå ute ekv.) Denne verdien innholder alle korreksjoner inkl. refleksjonsbidrag fra boligfasaden på 3.. Forskriften sier at ved kartleggingen kan støydempingen på en vegg settes til mellom 25 og 30. Det er relativt lave verdier, men det er for å fange opp alle boliger innenfor grensen. Det er sjelden dempingsverdien for en yttervegg er under 30. Hvis en setter dempingsverdien til 27, vil verdien for innvendig støy bli: Støynivå ved fasade (69) dempingsverdi vegg (27) = innvendig støy (42 ). Dette betyr at alle boliger på denne gatestrekningen og som ligger innenfor en avstand på 6,5 fra senterlinje veg, må vurderes nærmere (tiltaksutredes). Ved beregningene er det kun tatt hensyn til støy fra kjøretøyer i vegen. Ved boliger som ligger i vegkryss er det tatt hensyn til at støyen kommer fra to sider (kilder). Kvalitetssikring. Våre inngangsdata og beregninger er kvalitetssikret i det omfang som vårt kvalitetssikringssystem gir rom for, og som vi mener er tilfredsstillende. Ved forrige kartlegging, som førte til en tiltaksutredning (levert 03.05.2007), ble benyttet et konsulentfirma til kartleggingen. Kommunens kvalitetssikring av disse dataene la for dagen en god del feil og mangler. Kommunen valgte i den rapporten å benytte konsulentens verdier for utvendig støy, som var høyest, for å være på den sikre siden. For gjennomføring av denne nye kartleggingen, valgte kommunen å kjøpe sitt eget dataprogram NBSTØY fra Sintef (det samme som konsulenten har benyttet). Det viser seg da at inngangsverdien for utvendig støy ved beregning av innvendig støy, benyttet i tiltaksutredningen, var 3 for høye. Beregningsprogrammet NBSTØY beregner også innvendig støy og forskjell i støynivå inne og ute. Ved bruk av eksakt samme inngangsverdier i dette programmet og de som blir benyttet for nøyaktig beregning av innvendig støy i programmet fra BYGGFORSK, kom en til samme resultat for innvendig støy. Vi har vært i dialog med Sintef. vedr dataprogrammet NBSTØY og er så langt det er mulig, sikre på at våre inngangsdata er riktige ut i fra ÅDTverdier. Våre inngangsdata og beregninger er lagret i vår database og er tilgjenglig for innsyn.
side 6 Kartleggingens omfang. Støyforskriften pålegger anleggseier å inkludere en framskrivning/prognose som minimum dekker perioden fram til neste kartlegging (5 år). Kommunen har valgt å lage en prognose for vegtrafikkstøy langs kommunale veger fram til år 2022 (15år). I vurderingen av hvilke gater/veger som kunne være aktuelle å ta med i kartleggingen, er det ÅDT-verdiene sammen med vegen/ gatens stigningsforhold og bebyggelsens gjennomgående avstand fra veg, som har vært utslagsgivende. Gater eller deler av disse, som var med i forrige utredning, er beregnet på nytt og tatt med i oppstillingen, selv om støyverdiene ikke kommer opp mot kartleggingsgrensen på 35. Det er også foretatt testberegninger langs kommunale hovedveger som ble vurdert å ligge i grenseland, men som heller ikke kommer over tilgangsgrensen innen 2022. De fleste av disse er ikke tatt med i oppstillingen. Lillehammer sykehjem er i kartleggingsoppsettet tatt med som en vanlig bolig. Det hjørnet av sykehjemmet som ligger mot krysset Sigrid Undsets veg og Gudbrandsdalsvegen, er beregnet for innvendig støy med dempingsverdier for eksisterende fasader ( meget høy dempingsverdi) og vil ikke bli utsatt for innvendig støy opp mot 35 i løpet framskrivningsperioden eller i overskuelig framtid.. I kartleggingen er også med to boliger som det er foretatt tiltaksutredning på og som får tiltak som avsluttes i løpet av 2007. Dette er Anders Sandvigs gate 8A og Jernbanegata 12. Disse er beregnet med nye dempingsverdier for fasade. Forhold til andre planer. I Lillehammer kommune er det flere utbyggingsområder som vil generere mer trafikk og mer trafikkstøy. Denne trafikken mener vi det er tatt høyde for i våre prognoser. Ny avkjøring fra E-6 ved Storhove vil føre til mer trafikk i nordre del av Sigrid Undsets veg og Gudbrandsdalsvegen, men vil neppe føre til noen økning i støynivået opp mot tiltaksgrensen. Økningen vil bli fanget opp i neste kartleggingsperiode (2012).
side 7 Sammenstilling av antall boliger og personer som er kartlagt til å være utsatt for innvendig støy over 35. Tabellen under viser en sammenstilling av kartleggingsskjemaet som er vedheftet som et vedlegg til denne rapporten. Den viser antall boliger ut av 247 kartlagte boliger, som blir utsatt for innvendig vegtrafikkstøy på mer enn 35 A på kartleggingstidspunktet, og 15 år framover i tid. Tabellen viser også antall personer som blir utsatt for innvendig støy på mer enn 35 A i samme tidsperspektiv. Her er benyttet en standardverdi på 2,5 personer for hver boenhet. Tabellen viser også noen boliger som ligger ved Riksveg, pga at de var beregnet i forrige utredning. Traseen for riksvegen er delvis lagt om siden den gang. Trafikkstøy lang riks- og fylkesveger er statens ansvar. Oker gul Oransje Gul Rød -delt ansvar -Statens ansvar 35-42 42 Boliger 2007 2012 2017 2022 Personer (boliger x 2,5) Antall boliger langs kommunale veger. Kommunens ansvar. Antall boliger med delt ansvar med Statens vegvesen Antall boliger som ligger langs riksveg/ fylkesveg. Statens ansvar. Antall boliger totalt Antall personer langs kommunale veger (boliger x 2,5) Antall personer langs veger med delt ansvar med Statens vegv. Antall personer langs Riks-/fylkesveg Antall personer totalt (boliger x 2,5) 35 42 42 35 42 42 35 42 42 35-42 156 172 203 222 4 4 3 1 3 1 9 9 10 11 169 185 216 1 236 1 390 430 508 555 10 10 7 3 7 3 23 23 25 28 423 463 540 3 590 3 42
side 8 Ut fra tabellen leser en følgende: Totalt 169 boliger og 423 personer i Lillehammer kommune er kartlagt å ha over 35 A innvendig støy fra vegtrafikk i 2007. Kommunen er anleggseier der: 156 boliger og 390 personer har støy mellom 35-42 i 2007. 172 430 2012 203 508 2017 222 555 2022 Kommunen har delt ansvar med Statens vegevesen der: 4 boliger og10 personer har støy mellom 35-42 i 2007 4 10 35-42 i 2012 3 8 35 42 i 2017 1 3 42 i 2017 (Tiltaksutredning) 3 8 35 42 i 2022 1 3 42 i 2022 (Tiltaksutredning) Statens vegvesen er anleggseier der: 9 boliger og 23 personer har støy mellom 35-42 i 2007. 9 23 2012 10 25 2017 11 28 2022 Kartleggingen viser at det er fare for at minst 1 bolig vil overskride tiltaksgrensen på 42 i 2017 ( samme som i 2022). Dette er 10 år fram i tid og vil bli nøyaktig vurdert og beregnet ved neste kartlegging i 2012. Det vil da vise seg om boligen vil trenge tiltak eller ikke.
side 9 Vedlegg Innhold Vedlegg nr. 1: Skjema med fortegnelse over: gater / veger boliger/gateadresser som er kartlagt med hensyn til: ÅDT utvendig støy ved fasade forskjell støynivå ute og inne innvendig støy Vedlegg nr. 2: Kort orientering om lydnivå.