Universitetet i Oslo OPPHAVSRETT Høst 2012 Grunnleggende oversikt, sammendrag om undervisningen UiO-stipendiat Irina Eidsvold Tøien (i.e.toien@jus.uio.no 22 85 97 83) Advokat Rune Opdahl (rop@wiersholm.no 21 02 11 34) Advokat Stine Helén Pettersen (shp@binghodneland.no 21 05 66 01) Undervisning: Ekstraundervisning: Hovedlitteratur: Støttelitteratur: Rom DN 202, DA 229, og DA teol., kl. 12.15 14.00; 8. oktober, 9.oktober, 11. oktober, 15. oktober, 18. oktober, 22. oktober, 25. oktober, 29. oktober, 1. november, 5. november, 8. november Rom DA teol. eks. sal, 25. september kl. 12.15-14; Opphavsrettens historie, Stine Helén Pettersen Rognstad, Ole-Andreas, i samarbeid med Birger Stuevold Lassen: Opphavsrett, Universitetsforlaget, Oslo 2009 Lassen, Birger Stuevold: Knophs oversikt over Norges rett, 11. utg. Oslo 1998 (Universitetsforlaget) 70-75 Schönning, Peter: Ophavsretsloven med kommentarer, 3. udg. København 2003. Schovsbo, Jens, Rosenmeier, Morten: Immaterialret, København 2008, kap.ii Læringskrav: Denne litteraturlisten er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet på 10 studiepoeng eller bachelor-emnet på 10 studiepoeng. Læringskrav for JUS5810 - master-emnet på 10 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister). Studentene skal tilegne seg en oversikt over : det norske og det internasjonale regelverket for beskyttelse av åndsverk og nærstående prestasjoner
skal kunne vite hva som er gjenstand for beskyttelse og på hvilke vilkår hvilke rettigheter som tilligger rettighetshaveren-herunder hvor grensene for rettighetene går og hvor lenge de varer, hvordan krenkelsesvurderingen foretas, samt kjenne til hovedprinsippene for rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Videre skal de kjenne til hovedreglene for anvendelse av åndsverkloven på utenlandske verk og prestasjoner samt hvilke lands domstoler som er kompetente og hvilke lands regler som får anvendelse i opphavsrettslige tvister. studentene må kjenne til hvordan den internasjonale retten, herunder EU-retten, griper inn i norsk opphavsrett. skal kunne analysere og redegjøre for hovedtrekkene i rettstilstanden i norsk opphavsrett løse praktiske problemstillinger som belyser disse hovedtrekkene. Læringskrav for JUR1810 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng: (for studenter på bachelor-nivå, dette emnet kan ikke inngå i en Cand.jureller mastergrad.) Det kreves kjennskap til følgende emner: Opphavsretten til åndsverk med nærstående rettsområder Reglene om opphavsmannens beføyelser og om avgrensning og overgang av opphavsrett. De opphavsrettslige naborettigheter, eksempelvis vernet for utøvende kunst. Vernet for tekniske beskyttelsessystemer. Opphavsrettens historiske utvikling.
Hovedlinjene i sanksjonsapparatet ved overtredelse av opphavsrett Hovedlinjene i det internasjonale vernet Hovedlinjene i reglene om lovvalg og jurisdiksjon Oversikt I det 20. århundrede var opphavsrett et felt som i størst grad ble praktisert og forstått av en knippe advokater ved de store advokatfirmaene i Oslo og noen spesielt interesserte professorer ved universitetene. Opphavsrett har etter den digitale revolusjon, blitt et sterkt omtvistet og debattert tema innen juss og samfunnliv; - bakgrunn for rettssaker, opphetete diskusjoner blant politikere og et emne ved forhandlinger i internasjonale fora. Feltet er også interessant fordi det behandler juridiske problemstillinger med sterk tilknytning til filosofiske perspektiver, både gjennom at selve begrunnelsen for opphavsretten delvis er filosofisk forankret, og gjennom at avgrensningene av begrepene utfordrer en slik tenking. Hva er immateriellt og hva er et åndsverk? Hvor går grensen mellom uttrykk og ide? Hva er en frembringelse? Samtidig har opphavsrett blitt et kommersielt felt som medfører at studenter med en slik fagbakgrunn etter endt studietid vil stille med en kompetanse som er attraktiv for arbeidsgiver. * * * Temaer for forelesningene høsten 2012 8. oktober Introduksjon. En innføring i grunnstrukturene og begrunnelsen for opphavsretten. Forholdet til andre rettigheter og regler. Vernets internasjonale forankring. Åndsverklovens rekkevidde. Les side 13 54 (kap. 1 og 3-5) og side 417 426 (kap. 31) 9. oktober Opphavsrettens historie Internasjonal komparativ opphavsrettshistorie. Opphavsrettens begrunnelse og utvikling. Les side 17 34 (kap. 2) 11.oktober Hva er et åndsverk?
Vilkårene for opphavsrettslig vern. Les side 75 117 (kap. 6) Relevant rettspraksis er bl.a: Rt 2007 s. 1329 (Huldra), Rt 1997 s. 199 (Cirrus), Rt 1962 s. 964 (Wegners sybord), EUD sak C-5/08 (Infopaq) og sak C-393/09 (BSA), Dom Oslo Byrett 4.7 1984 (Kon Tiki-saken), Rt 1940 s. 327 (Hallo Hallo), Stockholm tingsrätt 28.11 2000 (Ulf Lundell), UfR 1951 s. 725 (Hvem ringer klokkerne for?), UfR 1979 s. 388 V (lille Havfrue suvenir), UfR 1938 s. 338 V (lille Havfrue broderi), NJA 1921 s. 579 (Gustav Frödings brev) 15.oktober Hva er et åndsverk forts? Nærmere om verkshøyde, EU-praksis. Hvem er opphavsmannen? Les side 75-147 (kap. 6,7 & 8) Relevant rettspraksis er bl.a: Rt. 1997 s. 199 (Cirrus), RG 1994 s. 270 (TRIPP TRAPP), RG 2005 s. 1627 (Direct connect), NIR 1968 s. 323 (Lykketroll), Drammen tingrett 5. 12 2001 (Torill Isachsen), NJA 1998 s. 563 (Byggemoduler), RG 1983 s. 886 (Mesterhus), 19. september 2011 (Globalknivene), NJA 1996 s. 712 (JAS), NJA 2004 s. 149 (Gulvskivedommen). EU-dommer: Infopaq (C-5/08), BSA (C-393/09), Football Assosiation Premier League(C-403/08 og C-429/08), Painer Standard (C-145/10), Football Dataco(C-604/10) og SAS-dommen (C-406/10) 18. oktober Hvilke økonomiske rettigheter har opphavsmannen? Opphavsmannens rådighetsrett: Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Les side 150 196 (kap. 9) og side 407 410 Relevant rettspraksis er bl.a: Rt. 1995 s. 95 (Piratkort), NJA 2000 s. 292 (Tommy O.), Rt 2005 s. 41 (Napster), Bundesgerichtshof 17. juli 2003 (Paperboy), se IIC 2004 s. 1097, Hovrätten för Nedra Norrland, 20.06.2011 (Canal +), RG 2005 s. 1627 (Direct Connect), svensk Pirate Bay-sak (ikke rettskraftig avgjort), NJA 1980 s. 123 (Mornington), NJA 1986 s. 702 (Demonstrasjonsmusikk), EUD i sak C-306/05 (Rafael Hoteles), sak C-5/08 (Infopaq), sak C-302/10 (Infopaq II), sak C-456/06 (Peek Cloppenburg) og sak C-403/08 and C-429/08 (FAPL), Rt. 1953 s. 633 (Bedriftsmusikk), Rt. 1970 s. 1172 (Roys Place), Rt. 1991 s. 1296 (Pornovideo), UfR 1999 s. 2011 (Ungdomsklubb), UfR 2004 s. 2134 (Gymnastikforeninger), UfR 2007 s. 1581 (Søppelbil), UfR 2009 s. 1930 (Fengsel)
22. oktober Hva er nærstående rettigheter og hvem har slike rettigheter? Vern etter åvl. kap. 5. Utøvende kunstneres rettigheter. Produsentrettigheter. Databasevern. Rett til fotografisk bilde. Andre nærstående rettigheter. Les side 289 334 (kap.13-20) Relevant rettspraksis er bl.a: Rt 2010, s. 366 (Mauseth), Rt 2007 s. 1329 (Huldra), Trondheim tingrett 17.03.06 (Supersøk), RG 2003 s. 868 (Elling), RG 1995 s. 151 (Bjøro Håland), EUD i sak C-203/02, (William Hill), C-338/02 (Fixtures/Svenska Spel), jf. NJA 2005 s. 924 og C-545/07 (Lakorda). 25. oktober Hvilke avgrensninger gjelder for opphavsretten? Om rettighetsforvaltning; organisasjonene, avtalelisens. Les side 223-288 (kap. 12) og side 37 40 Relevant rettspraksis er bl.a: Rt 2010, s. 366 (Mauseth), Rt 1995 s. 1948 (Diana Ross), UfR 1987 s. 882 (Onlineavisen), NIR 1983 s. 138 (Shere Hite), UfR 2007 s. 280 SH (Mads Mikkelsen). 29. oktober Hva er en opphavsrettskrenkelse? Ideelle rettigheter Les side 133 149 (kap. 8) og side 197 213 (Kap. 10) Relevant rettspraksis er bl.a: Rt. 1957, s. 275 (Flaggermusdommen), NIR 1968 s. 323 (Lykketroll), NIR 1972 s. 185 (Lappo-operaen), UfR 1997 s. 691 (Pengesedler), UfR 1938/338V (lille havfrue broderi), NJA 2005 s. 905 (Albert Åberg), NIR 1983 s. 138 (Shere Hite), RG 2006 s. 1302 (Skiglede), Rt. 2010 s. 366 (Mauseth), NIR 1989 s. 381 (Heitkøtter), NJA 1989 s. 315 (Evert Taube), EUD i sak C-304/07 (Directmedia) og sak C-545/07 (Lakorda), NJA 1996 s. 354 (Torgny Björk), NJA 1975 s. 679 (Sveriges Flagga), NJA 2008 s. 309 (Eriksson & Sjöman). 1. november Overdragelse av opphavsrett; Knophregelen, datamaskinprogrammer Les side 337-374 (Kap. 22, 23) Relevant rettspraksis er bl.a: Rt 2001 s. 872 (Løkke-Sørensen), Rt 2006 s. 752 (Jul i Blåfjell), RG 2003 s. 168 (Løberg), RG 2006 s. 760 (Kokkin), Borgarting lagmannsrett 4.12 2001 (Motorpsycho), Borgarting lagmannsrett 20.10 1998 (Henning Kvitnes),Rt 1876 s. 433(Henrik Ibsens Hermænd), UfR 2002 s. 1224 (Jacob Gade), UfR 2003 s. 23 (Tintin), NJA 2010 s. 559 (Åhléns), UfR 1978 s. 901 (Politiken) 5. november Håndheving av opphavsrettigheter. Lovvalg og jurisdiksjon
Les side 375 412 (kap. 24 29) og side 427 431 (kap. 32) Relevant rettspraksis er bl.a: 2010 s. 774 (Max Manus), EUD i sak C-275/06 (Telefónica) og C-557/07 (Tele 2), RG 2010, s. 171 (Telenor), UfR 2010 s. 2221 (Pirate Bay), Generaladvokaten i sak C-70/10, Rt 2004 s. 1639 (Rød ungdom), Rt 1995 s. 35 (Piratkort), Rt 1961 s. 611 (Munch), RG 1982 s.932 (Treskjærer), RG 2008 s. 198 (Pitbullterje), Rt. 2005 s. 41 (Napster), RG 2006 s. 1302 (Skiglede), Rt 2010 s. 366 (Mauseth), Uf R 2011 s. 1736 (Direct Connect), EUD i sak C-68/93 (Shevill), Generaladvokaten i sak C-509/09 (edata), Football Dataco (C-604/10) jf. sak C-173/11 ( pending ). 8. november Oppgaveløsning Vi går gjennom eksamensoppgavene Høst 2007 med tanke på de problemstillingene oppgavene reiser. *** De fleste av dommene som er angitt ovenfor står nevnt i pensum (Rognstads bok, Opphavsrett), men de mest sentrale bør leses i sin helhet. Hvilke dommer dette er vil fremgå av pensum, eller dere blir informert om dette under forelesningene. Dere må lese det som skal behandles på forelesningen - i forkant. Slik får vi muligheter til en mer interaktiv undervisningsform, også på forelesningene. På den måten får dere også gått igjennom stoffet tre ganger: (1)Når dere leser selv, (2)på forelesningen og (3)ved gjennomgang av foiler dere får utdelt fra gang til gang og som også vil bli lastet opp på Fronter. På Fronter vil også de fleste dommene bli lagt ut, slik at dere kan hente de ned herifra i stedet for selv å måtte lete dem frem. Vel møtt! Irina, Rune og Stine