A Til kommentar til oppdragsgiver RWN Khme IvS. A Til kommentar til oppdragsleder RWN Khme

Like dokumenter
Samfunnssikkerhetsvurdering omregulering Rv 7, kryss Ørgenvika

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Statens vegvesen REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 171 SØRUMSAND - MONSRUDVEGEN. Risiko, sårbarhets- og tiltaksvurdering

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord

Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Supplerende ROS-analyse

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

HEGGEN BOLIGFELT ROS-ANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. E39 Hp 34/35. Klettelva - Otneselva. Halsa kommune. Region midt Molde R.vegkontor April 2014.

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Reguleringsforslag for Brugatakvartalet og Prinds Christian Augusts Minde, Oslo kommune

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse

Oppdragsgiver. Brandbu Tingelstad Almenning / Lygnalia Grunneierlag. Rapporttype. ROS-analyse. Dato xx-xx ROS-ANALYSE

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid:

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Detaljreguleringsplan Gamle Kirkevei 29, Askim kommune

Oppdragsgiver. Lemminkainen Norge AS /Kolo Veidekke AS. Rapporttype. ROS-analyse. Dato ROS-ANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Idrettsveien 11 i Ski kommune Dato

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ÅS SKOG VEST ROS- ANALYSE

AquaGen AS. Reguieringspian AquaGen AS. emne kommune. Kyrksæterøra, Norconsult

RISIKO- OG SÅRBARHETSHETSANALYSE (ROS). NATURBASERT VIRKSOMHETSBASERT. Dato:

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Hommelvik Panorama as

Risiko- og sårbarhetsanalyse

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBYVEGEN 88, 90, 92, 94, 96, 98 og 100

ROS-analyse, Detaljreguleringsplan for Eidslunden

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Tønnevold Base AS Horvneset, område I3, I5 og K3 Sårbarhetsanalyse med tiltaksvurdering

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

1. BAKGRUNN 2. METODE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Områdeplan for Litlgråkallen Kobberdammen - Fjellsætra

Reguleringsforslag for Spikkestad terrasse Røyken kommune

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Temaveileder (2011). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

ROS-ANALYSE VEDLEGG 1. REGULERINGSPLAN Lagerbru over Landbruksvegen. Tiltakshaver: IKEA Eiendom. Konsulent: Selberg Arkitekter. Dato:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

GRESSHOLMAN, GNR.37, BNR. 1 OG 2

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE

REGULERINGSPLAN FOR SELJESTADVEGEN 69 HARSTAD KOMMUNE

Kommunedelplan Østgreina

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN ROS ANALYSE

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Samfunnsikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7

Ny pbl og samfunnssikkerhet

ROS-analyse reguleringsplan

Detaljregulering for FRIARFJORDVANNET til utløp Friarfjorden.

Kommuneplanens arealdel

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

Bekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato:

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Kommuneplanens arealdel

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

Transkript:

Risiko og sårbarhetsanalyse 26. oktober 2010

A03 2010-10-26 Til kommentar til oppdragsgiver RWN Khme IvS A02 2010-10-19 Til kommentar til oppdragsleder RWN Khme A01 2010-10-12 Til fagkontroll RWN Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Statens vegvesen Sak Risiko og sårbarhetsanalyse 2010-10-26 Reguleringsplan E134 Grungedal- Dato Utarbeidet av Roy W. Norborg Fagkontrollert av Kevin H. Medby Godkjent av Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon ROS A02

Side 3 av 12 INNHOLD 1 INNLEDNING...4 1.1 Generelt...4 1.2 Bakgrunn...4 1.3 Forutsetninger, begrensninger og antakelser...4 1.4 Definisjoner...4 1.5 Styrende dokumenter for prosjektet...5 1.6 Underlagsdokumentasjon...5 1.7 Øvrige referanse...5 2 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET...6 2.1 Om analyseobjektet...6 3 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING...7 3.1 Innledende farekartlegging...7 3.2 Overordnet sårbarhetsanalyse...8 3.2.1 Skred/ ras (snø, is, stein, leire, jord))... 8 3.2.2 Flom/ ekstremnedbør... 9 3.2.3 Trafikksikkerhet... 10 3.2.4 Drikkevannsforsyning... 10 3.2.5 Kulturminner... 11 3.2.6 Natur (områder med særskilt naturverdi)... 11 4 KONKLUSJON...12

Side 4 av 12 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Norconsult AS har på oppdrag for Statens veivesen, utført en fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering i forbindelse med reguleringsplan for E134 Grungedal-. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder stiller krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder. Målsetningen til analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø i forbindelse med endring av veitrasé og bygging av en ny vei i området. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 Bakgrunn Tiltaksområdet ligger i Vinje kommune, om lag 30 km vest for Åmot, som er administrasjonssenter i kommunen. Vegen er en del av stamvegnettet rute 5a., men standarden er langt under normale krav til denne type anlegg. Tiltaket ligger på strekningen mellom Grungedal og. Ny veg planlegges som utbedring av eksisterende veg hvor traseen i hovedtrekk beholdes. Målet er en bedre og sikrere trafikkavvikling. Siktforhold, kurvatur, sideareal og vegens bæreevne skal forbedres. 1.3 Forutsetninger, begrensninger og antakelser Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Vurderingen er en overordnet sårbarhetsanalyse (ikke en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse). Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omhandler det aktuelle planområdet (se figur 1). Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til utilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet. 1.4 Definisjoner Tabell 1 - Definisjoner Begrep Definisjon

Side 5 av 12 Begrep Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. (NS5814) Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. (NS5814) Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. (NS5814) Tiltak som påvirker sannsynligheten eller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. (NS5814) I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi) (NS5814) 1.5 Styrende dokumenter for prosjektet Tabell 2 Styrende dokumenter for prosjektet Ref. Beskrivelse Utgitt av nr 1.5.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Norsk Standard 1.5.2 Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Miljøverndepartementet 1.5.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) (plandelen) 1.5.4 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) DSB 1.5.5 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker DSB etter plan og bygningsloven 1.5.6 Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet (Rundskriv GS-1/01) DSB 1.6 Underlagsdokumentasjon Analysen er basert på informasjonen som fremkommer av følgende dokumenter og tegninger: Tabell 3 - Underlagsinformasjon Intern Navn Dato Utgiver ref. 1.6.1 Notat- vurdering av rasfare langs ny vegtrase E134 30.april 2010 Norconsult Grungedal- 1.6.2 Div tegningsgrunnlag 12.okt. 2010 Norconsult 1.6.3 Planbeskrivelse reg.plan E134 Grungedal- 3.sept. 2010 Norconsult 1.7 Øvrige referanse Tabell 4 Øvrige referanser Intern Navn Utgitt av ref. 1.7.1 SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk.

Side 6 av 12 2 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Om analyseobjektet Planområdet for E134 ligger nord for Tveitevatnet og Grungevatn like øst for Edland i Vinje. Strekningen er 8,3 km lang. E134 har en årsdøgntrafikk på 1400 (2008) og en tungtrafikkandel på 12 %. De generelle prognosetallene for Telemark (NTP 2010 2019) indikerer en trafikkøkning på årlig 1,2 % fram til 2015 (ÅDT 1520) og videre årlig 0,9 % fram mot 2019 (ÅDT 1575). Fartsgrensa er 80 km/t. Strekningen er ulykkesbelastet. I løpet av de siste 8 år har det vært 19 ulykker, hvorav to dødsulykker. Av de 19 ulykkene er det 14 utforkjøringsulykker. Figur 1 Kartutsnitt av planområdet. Kartkilde: www.atlas.no

Side 7 av 12 3 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 3.1 Innledende farekartlegging Farene i tabellen nedenfor er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging og ROSsjekkliste gitt i SIGVe-veiledningen. Her følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for den etterfølgende analysen: Tabell 5 Innledende farekartlegging Fare med tilhørende hendelse Vurdering om tema skal inngå i denne analysen NATURBASERTE farer er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at et areal kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Temaet vurderes i analysen. Flom i vassdrag Temaet vurderes i analysen. Springflo Ikke relevant tema Vind/ekstremnedbør Temaet vurderes i analysen under flom i vassdrag Havnivåstigning Ikke relevant tema Skog- / lyngbrann Tiltaket er en vei, ikke relevant tema Radon Tiltaket er en vei, ikke relevant tema VIRKSOMHETSBASERT fare omfatter både de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk og hendelser knyttet til fremtidig arealbruk av planområdet Brann/eksplosjon ved industrianlegg Tiltaket er en vei og det er ikke lokalisert industrianlegg inntil veien, ikke relevant tema Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Tiltaket er en vei, ikke lokalisert industrianlegg inntil veien, ikke relevant tema Tiltaket er en mindre endring og forbedring av Transport av farlig gods E134. Endringen har ingen påvirkning av eksisterende risikoforhold for transport av farlig gods. Temaet vurderes ikke videre. Forurensning i grunn Ikke relevant tema Elektromagnetisk stråling Tiltaket er en vei, ikke relevant tema Dambrudd Ingen lokalisert i umiddelbar nærhet som kan påvirke veien i dette området. Ikke relevant. FARER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Er ikke offentlig ledningsnett i området. Ikke relevant tema Trafikksikkerhet Temaet omtales. El-forsyning Tiltaket påvirker ikke eksisterende el-forsyning. Ikke relevant tema Avløpsanlegg Tiltaket påvirker ikke avløpsanlegg. Ikke relevant tema Det er ikke offentlig drikkevannsforsyning i Drikkevannsforsyning området, men tiltaket kan påvirke private brønner mv. Temaet vurderes i analysen. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Ingen lokalisert i nærheten av fremtidig vei, ikke relevant tema. Viktige offentlige bygg Ingen lokalisert i nærheten av fremtidig vei,

Side 8 av 12 Fare med tilhørende hendelse Kulturminne Natur (områder med særskilt naturverdi) Vurdering om tema skal inngå i denne analysen ikke relevant tema. Temaet vurderes i analysen. Temaet vurderes i analysen. På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: 1. Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) 2. Flom i vassdrag/ekstremnedbør 3. Trafikksikkerhet 4. Drikkevannsforsyning 5. Kulturminner 6. Natur (området særskilt naturverdi) 3.2 Overordnet sårbarhetsanalyse I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart 3.2.1 Skred/ ras (snø, is, stein, leire, jord)) Det er utarbeidet et notat 1 fra Norconsult angående vurdering av rasfare langs ny vegtrasé /1.6.1/. Notatet er lagt til grunn i vår analyse. I forbindelse med utredning av ny vegtrasé for E134 Grungedal - er det identifisert mulige rasutsatte områder langs Tveitevatnet. Vurderingene som er gjennomført, er basert på kart og flyfoto, og det er ikke er gjennomført befaring på stedet eller gjort andre undersøkelser med hensyn til å vurdere rasfaren langs denne veien Den eksisterende veistrekningen følger nordsiden av Tveitevatnet, og passerer under en bratt skrent ved Tveiteberget og Tveitenuten. Det er utarbeidet aktsomhetskart for både steinsprang/fjellskred og snøskred for dette området. Det bemerkes at aktsomhetskartene som regel er basert på studie av terrengform, og ikke nødvendigvis har sammenheng med registrerte hendelser. Det er vurdert fare for både snøskred og steinsprang/fjellskred langs vegstrekningen. Notatet vurderer faren for snøskred på bakgrunn av bl.a. Forsvarets skredkart. Kartet viser mulig løsneområder langs fjellsiden nord for den aktuelle vegstrekningen. Utløpsområdet indikerer at 1 Notatet er vedlegg til reguleringsplanforslaget.

Side 9 av 12 snøskredene ikke når fram til vegen. Dersom det ikke finnes registreringer eller lokal erfaring med hensyn til snøskredproblematikk, er det med bakgrunn i dette grunnlaget ikke grunn til å anta at vegen er utsatt for snøskred. Aktsomhetskart for steinsprang og steinskred, viser mulig løsneområder langs fjellsiden nord for den aktuelle vegstrekningen og mulig utløpsområde ned til, og over vegen langs hele strekningen. Figur 2 viser aktsomhetskartet inkludert registreringer fra Statens Vegvesens skreddatabase. Det er registrert totalt 4 hendelser langs denne vegstrekningen i perioden 2000-2007. De registrerte hendelsene dreier seg om relativt små steinsprang. Tre av dem var mindre enn 1 m 3 (inkludert et løsmasseskred), og én hendelse var opp til 10 m 3. Alle hendelsene stammet fra vegskjæringen fra 0-50 m høyde, og representerer i denne sammenhengen den lokale stabiliteten i selve skjæringene. Det bemerkes at databasen over registrerte hendelser ikke er komplett, og at det ventelig vil finnes flere uregistrerte hendelser fra før 2000. Videre bemerkes at registrerte hendelser kun omfatter steinsprang/skred som når helt ned til vegen. Observasjoner av terrengform indikerer at vegstrekningen kan være utsatt for potensielle større fjellskred fra stor høyde. Grunnet det store arealet for potensielle kildeområder for ras langs vegstrekningen, vil det ikke være praktisk eller økonomisk hensiktsmessig å sikre eller renske berget i løsneområdene. Det er tre områder langs vegtraseen som er vurdert som mest utsatt for mindre ras. Planområdet vurderes med bakgrunn i dette som svært sårbart overfor ras/skred. Figur 2 Aktsomhetskart steinsprang/fjellskred - inntegnet registrerte hendelser etter 2001 (fra Vegvesenets skreddatabase). Det er to områder langs planlagt vegtrase der stabiliteten er usikker. Tiltaket kan forårsake ustabile grunnforhold. Områdene er markert inn i reguleringsplankartet på profil 17600 og 19300. På disse områdene er det regulert et større område utenfor vegskulderen, for mulig masserensk. Dette gjør det mulig å eventuelt kunne fjerne masser fra disse stedsspesifikke områdene for å redusere sannsynligheten for ras. I den videre byggeplanfasen av E134, må det vurderes ytterligere behov for slike sannsynlighets reduserende tiltak, og eventuelt planlegge fjerning av masser. 3.2.2 Flom/ ekstremnedbør Høy vannstand i Tveitevannet eller i vassdraget, er ikke vurdert som en mulig risiko for E134. Flom og høy vannstand i bekker fra fjellet ovenfor Tveitevannet, vil kunne påvirke vegen. Nedbør påvirker

Side 10 av 12 allerede i dag E134, der utsatte stikkrenner er dimensjonert for store nedbørsmengder. Eksisterende dimensjoner på stikkrenner og grøfter vil bli videreført i ombygging og oppgradering av vegen. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor ekstremnedbør. Ved prosjektering av ny vei må endring i nedbørshyppighet og -mengde som følge av fremtidige klimaendringer legges til grunn for utforming av overvannhåndteringssystem. Det må tas høyde for korte og sterke nedbørsperioder, som kan gi stor belastning på stikkrenner knyttet til veganlegget. 3.2.3 Trafikksikkerhet I følge trafikksikringsplanen for Vinje kommune 2008-2011, er relativt tettbygde områder langs E134 med 80 sone overrepresentert i ulykkesstatistikken. Av typiske ulykkesstrekninger nevnes E134 Grungedal og Tveitstrondi. I trafikksikringsplanen foreslås det utbedring av eksisterende trasé for E134 mellom Grunge kyrkje og. Ny veg planlegges som utbedring av eksisterende veg, der målet er en bedre og sikrere trafikkavvikling, siktforhold og kurvatur. Dette vil således bety bedre trafikksikkerhet langs vegen. Tiltaket fører ikke til økt sårbarhet for trafikkulykker. 3.2.4 Drikkevannsforsyning Vinje kommune opplyser at det ikke er kommunalt vann eller avløp i planområdet. Kommunen har ikke oversikt over private drikkevannskilder knyttet til bebyggelsen i området. Det må antas at det er relativt små, og spredte drikkevannskilder i området. Dette ut fra at det ikke er registrert godkjenningspliktig vannverk i området etter drikkevannsforskriften 8, den krever at et vannverk skal være godkjent av myndighetene når det bl.a. forsyner minst 20 husstander eller hytter. Det er ikke kjent om det foreligger drikkevannskilder i nærhet til E134. Det må forventes at eventuelle drikkevannskilder i nærhet av vegen vil kunne bli påvirket av tiltaket. Eventuelle drikkevannskilder kan bli påvirket både i anleggsfasen og ved fremtidig drift og vedlikehold av vegen. Sprengig, graving og endring av trase vil kunne påvirke drikkevannskilden og vannkvaliteten i denne. Fremtidig salting og avrenning fra vegen vil også kunne påvirke drikkevannskvaliteten til brønner som ligger nedstrøms vegen. I følge kart fra NGU, er det registrert noen grunnvannsbrønner i området. Det er ikke kjent om disse brønnene benyttes til drikkevannskilde, og eventuelt i hvilket omfang de benyttes. Det er stor usikkerhet angående private drikkevannsklider både med hensyn til antall og lokalisering, men klare indikasjoner på at det finnes blant annet ut fra at det ikke er kommunal vannforsyning i området. På bakgrunn av dette vurderes planområdet som svært sårbart overfor negativ påvirkning av drikkevannskilder i området. Det anbefales at alle drikkevannskilder i nærheten av vegen, og spesielt nedstrøms vegen, blir registrert og kartlagt mht. mulig skade.

Side 11 av 12 Figur 3. GRANDA- nasjonal grunnvannsdatabase. Arealis: http://www.ngu.no/kart/arealisngu/) 3.2.5 Kulturminner Det er observert og registrert noen båter og gjenstander i Tveietvannet, som kan representere kulturminner. Videre vil det bli gjennomført en registrering av kulturminner på land i planområdet. Planområdet vurderes derfor som moderat til svært sårbart overfor kulturminner. I den videre byggeplan for vegprosjektet, må det tas stilling til om hvordan de registrerte kulturminnene skal håndteres og eventuelt vernes. 3.2.6 Natur (områder med særskilt naturverdi) Det er ikke registrert verneområder ved planområdet. Det er ikke kjent om tiltaket kan gi negativ betydning på biologisk mangfold i området, men i den videre byggeplan vil det gjennomføres en nærmere vurdering av biologisk mangold. Det må også vurderes i den videre planleggingen om det skal gjennomføres en biologisk registrering og kartlegging i felt. Tveitevatnet vil berøres av noen fyllinger. Fyllingene er resultat av bedre linjeføring og en avveining mellom skjæringer og fyllinger. Fyllingene kan skade biota og deres leveområder i vannmiljøet. Dette må vurderes i den videre planlegging og byggeplanfasen til tiltaket. E134 er ei sentral trafikkåre og betydelig landskapselement ved Tveitevatnet og Grungevatnet. Den påvirker dyrka mark, kulturlandskapsmiljø og hensyn til vann og vassdrag. Det er stedvis liten eller ingen kantsone mot vassdraget, noe som gir stor sårbarhet mot forurensing. Vassdrag kan motta forurensning i anleggsperioden, ved drift av vegen og ved uhellsutslipp. Tiltak for å beskytte vannforekomster mot forurensning i anleggsperioden bør innarbeides i planene for anleggsarbeidet. Driften av vegen vil gi utslipp til vann både i form av utslipp fra kjøretøyene, partikler fra vegslitasje og vegsalt. Den lave trafikkmengden gjør at utslippene fra kjøretøyer og vegslitasje blir små. Det er kjent at vegsalt har gitt uheldige virkninger i vassdrag under spesielle forutsetninger, samt at grunnvann som mottar store mengder avrenning kan bli påvirket.

Side 12 av 12 De uhellsutslippene som har størst konsekvenser er der forurensende last havner i vassdraget ved for eksempel ulykker der tankbiler er involvert. Ved å gjennomføre utbedringstiltakene i denne planen vil heving av vegstandarden bidra til redusert sannsynligheten for at slike ulykker inntreffer. Tiltaket vurderes ikke som sårbart overfor negativ påvirkning av områder med registrert artsforekomster. Den nye veien vurderes som moderat sårbar overfor negativ påvirkning av vannmiljøet rundt Tveitevatnet. Veiens påvirkning av vannmiljøet i området er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. 4 KONKLUSJON På bakgrunn av gjennomført sårbarhetsanalyse og vurderingen av ras/skred som er gjort av Norconsult, er det ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en mer detaljert, hendelsesbasert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for dette analyseobjektet. Planområdets sårbarhet fremstår samlet sett som moderat. For hendelsene ras/skred og drikkevann fremstår den som svært sårbar. På bakgrunn av dette bør det vurderes å gjøre en enda grundigere skredutredning i byggeplanfasen basert på den endelige veggeometrien samt derigjennom vurdere å etablere ekstra skredsikringstiltak. Det bør også gjennomføres en registrering av private drikkevannskilder i nærhet av vegen og spesielt nedstrøms vegen. I den videre byggeplanfasen bør det utformes en plan for beskyttelse eller erstatning av vannkilder som blir berørt av tiltaket.