30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 36
Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Ramme for aktiviteten... 6 3 Generell informasjon... 7 3.1 Beliggenhet og lisensforhold... 7 3.2 Målsetting for boreaktiviteten... 9 3.3 Boring og brønndesign... 10 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks... 16 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 16 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 16 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 17 4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder... 18 4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier... 19 4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer... 20 4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 21 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 22 4.5.1 Sementkjemikalier... 22 4.5.2 Beredskapskjemikalier... 22 4.5.3 Riggkjemikalier... 23 4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 23 4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann... 24 4.6 Utslipp av borekaks... 24 5 Planlagte utslipp til luft... 25 5.1 Utslipp ved kraftgenerering... 25 6 Avfallshåndtering... 26 6.1 Håndtering av borekaks... 26 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 26 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 27 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp... 28 9 Konklusjon... 29 10 Referanser... 30 Vedlegg A... 31 Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 36
1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 30/11-14 Slemmestad, i PL272/PL035. Det søkes om opsjon for boring av to, 30/11-14 A Slemmestad nedflank og 30/11-14 B Haraldsplass. Hovedformålet med letebrønn 30/11-14 er å bekrefte kommersielle ressurser i Slemmestad-prospektet. Hovedreservoaret i Slemmestad er sandstein av Jura-alder. Dersom resultatene fra hovedbrønnen ikke er konklusive med hensyn til hydrokarbonfylling i reservoaret, vil 30/11-14 A bli boret. For i tillegg å bekrefte kommersielle ressurser i det nærliggende Haraldsplass-prospektet er det opsjon om å bore 30/11-14 B ut fra Slemmestad hovedbrønn. Hovedreservoaret i 30/11-14 B Haraldsplass er sandstein av Jura-alder. Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta med tidligst borestart medio mai 2016. Estimert maksimal varighet er satt til 57 døgn for hovedbrønnen, 17 døgn for 30/11-14 A og 30 døgn for 30/11-14 B. Totalt gir dette en estimert maksimal varighet på 104 døgn. Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 107 m MSL. Brønnen er lokalisert ca. 130 km fra nærmeste land som er Sund Kommune i Hordaland. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på lokasjonen. Brønnen er lokalisert i underkant av 5 km utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Statoil vurderer at planlagte utslipp knyttet til operasjonen ikke vil medføre negative konsekvenser for tobisområdet. Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner; 36, 26, 17 1/2, 12 ¼ og 8 ½. 17 1/2" seksjonen vil først bli boret med et 12 1/4" pilothull for å optimalisere datainnsamling i denne seksjonen. Etter at datainnsamling er gjennomført vil hullet åpnes til 17 1/2", og foringsrør vil bli installert. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36 - og 26 -seksjonene, oljebasert borevæske i 17 ½ -, 12 1/4 - og 8 ½ -seksjonene. For 36 - og 26 -seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra 17 ½ -, 12 ¼ - og 8 ½ -seksjonene vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Dersom det blir besluttet å bore et 30/11-14 A, vil dette bli boret med en 8 ½ -seksjon ut fra 9 5/8 forlengelsesrør på Slemmestad med oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjonen vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Sidesteget 30/11-14 B vil ved beslutning om boring, bli boret i to seksjoner, 12 ¼ og 8 ½. Det er planlagt å bruke oljebasert borevæske i begge seksjonene. Borekaks fra 12 1/4 - og 8 ½ -seksjonene vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 2458 og 7,7 tonn gult stoff, og det søkes om tillatelse til bruk av 87 tonn rødt stoff. Det søkes i tillegg om tillatelse til bruk av sorte kjemikalier i lukkede systemer. Det det planlegges ikke for utslipp av røde eller sorte kjemikalier. Miljørisiko forbundet med boring av letebrønnen er vurdert som akseptabel gjennom hele året. Det er beregnet behov for totalt fem NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid på 5 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere 1 og 2. Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 36
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 36
2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 36
3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 30/11-14 Slemmestad med tilhørende mulige er planlagt i posisjon 60 '11.29.90"N og 02 35'11.37"Ø. Brønnen er lokalisert ca. 20 km sør for Osebergfeltet og ca. 130 km fra nærmeste land som er Sund Kommune i Hordaland. Et områdekart for den planlagte brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 107 m MSL. Avstanden til nærmeste tobisområde er i underkant av 5 km, figur 3.2 viser planlagt brønnlokasjon sett i forhold til tobisområdet på Vikingbanken. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL272/PL035. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Figur 3.1: Områdekart for prospektene Slemmestad og Haraldsplass Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 36
Figur 3.2: Oversiktskart over avstand til tobisområdet på Vikingbanken for 30/11-14 samt tidligere omsøkte brønner i borekampanjen. Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL272/PL035. Selskap Prosentandel Statoil (operatør) 50 % Det Norske 50 % Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 36
3.2 Målsetting for boreaktiviteten Hovedformålet med letebrønn 30/11-14 er å bekrefte kommersielle ressurser i Slemmestad-prospektet. Hovedreservoaret i Slemmestad er sandstein av Jura-alder (Tarbert-formasjonen). Dersom resultatene fra hovedbrønnen ikke er konklusive med hensyn til hydrokarbonfylling i reservoaret, vil et nedflanks bli boret, 30/11-14 A. For å i tillegg bekrefte kommersielle ressurser i det nærliggende Haraldsplass-prospektet er den en opsjon om å bore et, 30/11-14 B, til dette fra Slemmestad-brønnen. Også i Haraldsplass er hovedreservoaret sandstein av Jura-alder (Tarbert-formasjonen). Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 36
3.3 Boring og brønndesign Brønn 30/11-14 Slemmestad er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, oljebasert borevæske i 17 ½ -,12 ¼ - og 8 ½"-seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2 (a-c). Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til worst case forbruk og utslipp. Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Songa Delta (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Delta er 29 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 107 m MSL. Den videre planlegging kan føre til endring i brønndesign da borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen per dags dato ikke er ferdigstilt. Endringen vil i tilfellet ikke føre til økt utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: 36 - og 26 -brønnseksjonene De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 30 lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 17 ½"-brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Seksjonen vil først bli boret med et 12 1/4" pilothull ned til 1200m for å optimalisere datainnsamling i denne seksjonen. Etter at datainnsamling er gjennomført vil hullet åpnes til 17 1/2" og boret ned til omlag 1620m hvor foringsrør blir installert og sementert til 400 m over settedyp. Kaks og overskuddsvæske bli returnert til overflaten, separert over shaker og sendes til land for behandling. 12 ¼ -brønnseksjon Seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Et 9 5/8" forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 300 m over settedyp. 8 1/2"-brønnseksjon Seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake. Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i figur 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 36
Sidesteg 30/11-14 A Dersom det påvises hydrokarboner i Slemmestad-prospektet er det en opsjon om å bore et dersom resultatene fra hovedbrønnen ikke er konklusive med hensyn til hydrokarbonfylling i reservoaret. 8 ½" seksjonen på Slemmestad vil da plugges tilbake og en avboringsrampe vil bli satt inni 9 5/8" forlengelsesrør. Sidesteget vil bli boret i en 8 ½ -seksjon. 8 1/2"-brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget tilbake permanent. Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i figur 3.4. Sidesteg 30/11-14 B Ved beslutning om boring av et vil 8 ½"-seksjonen i hovedbrønnen plugges tilbake og en avboringsrampe vil bli satt inni 13 3/8" foringsrør. Sidesteget er planlagt med to seksjoner, 12 ¼ og 8 ½. 12 ¼" brønnseksjon Denne seksjon er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Et 9 5/8" forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert 300 m over settedyp. 8 1/2"-brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget tilbake permanent. Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i figur 3.5. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 36
30/1 1-14 Slemmestad med opsjonelle AU- TPD DW ED- 001 06 Figur 3.3 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 8 ½ -seksjonen er 3321 m RKB MD. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 36
30/1 1-14 Slemmestad med opsjonelle AU- TPD DW ED- 001 06 Figur 3.4 viser brønnskissen for nedflank fra Slemmestad.Planlagt boredyp på 8 ½ -seksjonen er 3529 m RKB MD. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 36
30/1 1-14 Slemmestad med opsjonelle AU- TPD DW ED- 001 06 Figur 3.5 viser brønnskissen for til Haraldsplass. Planlagt boredyp på 8 ½ -seksjonen er 3685 m RKB MD. Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 36
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hull- seksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av bore-væske til sjø Kaks generert (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] Kakshåndtering 36" 136-184 48 BENTONITE SPUD MUD 112 32 83 Utslipp til sjø 36" displace 0 0 BENTONITE SPUD MUD 63 0 0 Utslipp til sjø 26" 184-409 225 BENTONITE SPUD MUD 378 77 200 Utslipp til sjø 26" displace 0 0 BENTONITE SPUD MUD 154 0 0 Utslipp til sjø 12 1/4'' pilothull 409-1570 1161 OBM 0 43 112 Sendt til land 17 1/2" 409-1620 1211 OBM 0 188 489 Sendt til land 12 1/4" 1620-2880 1260 OBM 0 97 252 Sendt til land 8 1/2" 2880-3321 441 OBM 0 16 42 Sendt til land 12 1/4" Sidesteg 30/11-14 B 8 1/2" Sidesteg 30/11-14 B 8 1/2" Sidesteg 30/11-14 A 1570-2790 1220 OBM 0 100 260 Sendt til land 2790-3685 895 OBM 0 34 87 Sendt til land 2300-3529 1229 OBM 0 44 115 Sendt til land Totalt* - - 707 588 1529 - * Kaksmengder generert fremkommer av 17 ½ -seksjon da pilothullet vil åpnes opp til en 17 ½ -seksjon Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 36
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV. Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for Songa Delta. Måleprogrammet er en del av Statoil sitt styringssystem, ARIS. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 36
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og to. Worst case doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Delta. Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2. Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Slemmestad med opsjonelle Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp til sjø Total mengde grønt stoff 5877 385 Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 2400 7,2 Total mengde gult Y2 stoff 58,0 0,50 Total mengde rødt stoff 87 0 Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 36
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde. Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Utslipp stoff Gul Y1 Gul Y2 BOP kjemikalier 28,3 28,3 25,6 2,2 0,5 0,0 25,6 2,2 0,5 0,0 Vaskekjemikalier 20,8 20,8 16,9 3,9 0,0 0,0 16,9 3,9 0,0 0,0 Gjengefett 1,9 0,2 0,0 1,9 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 Sloprensing 0,9 0,9 0,8 0,1 0,0 0,0 0,8 0,1 0,0 0,0 Vannbasert borevæske (36''- og 26''-seksjonene) 318 318 318 0,0 0,0 0,0 318 0,0 0,0 0,0 Oljebasert borevæske i hovedbrønnen (17 1/2'', 12 1/4''- og 8 1/2''- 3889,4 0,0 2549,5 1254,5 34,0 51,4 0,0 0,0 0,0 0,0 seksjon samt pilothull) Oljebasert borevæske nedflank Slemmestad (8 1/2'' seksjon) 990,0 0,0 613,8 357,0 7,2 12,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Oljebasert borevæske Haraldsplass (12 1/4''- og 8 2207,0 0,0 1399,8 768,0 15,2 24,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1/2''-seksjon) Sementering hovedbrønn og begge 970,0 24,3 953,0 12,9 1,0 0,0 23,4 0,8 0,0 0,0 Totalt 8426 392 5877 2400 58,0 87,4 385 7,2 0,50 0,0 Rød Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 36
4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Samtlige produkter i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Oljebasert borevæske: Totalt tre gule kjemikalier er planlagt benyttet, ett i Y2-kategori (Duratone E). Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke ni kjemikalier i gul kategori, ett i Y2-kategori (SCR-100 L NS). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ett riggkjemikalie i Y2-kategori er planlagt brukt ifm. BOP-testing (Stack Magic ECO-F v2). Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 36
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.5 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Delta, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 13 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 4.5 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (kg) Estimert forbruk ved utskiftning av system (kg) HydraWay HVXA 46 Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje 64 36 0 0 13000 Sverige AB Hydraulikkolje/ Opsjon ved utskifting* 100 25000 væske Sum 13000 25000 *Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 36
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk Topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 17 ½ -seksjonen vil riser installeres. Ved boring med oljebasert borevæske vil borekaks separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 17 ½ - 12 ¼ - og 8 1/2"- seksjonenene, både i hovedbrønnen og ene. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske: 17 ½"-seksjonen inkludert pilothull vil ha relativt lang eksponeringstid grunnet datainnsamling, og brønnen vil bli boret gjennom formasjoner som er kjent for å være ustabile ved eksponering i vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske vil gi høy faktor av inhibering, mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen og loggestrengen da det forventes tykke permeable sandsoner i denne seksjonen. Bruk av oljebasert borevæske vil også gi høyere kvalitet på vannprøvetaking under datainnsamlingen. 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet: Geltone II er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 36
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier 4.5.1 Sementkjemikalier Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For hovedbrønnen er det tatt høyde for 30" lederør, 20 overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. For ene er det tatt høyde for sementjobb knyttet til 9 5/8" forlengelsesrør (et til 30/11-14 B) samt skillevæsker og tilbakeplugging av begge brønnene. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 200 % av teoretisk ringromsvolum Foringsrør: 100% av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. 4.5.2 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1 Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 36
4.5.3 Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6 Sloprensekjemikalier Songa Delta har installert et sloprenseanlegg som benytter to kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Det er forventet at en andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet. En oversikt over sloprensekjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7 4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 36
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte skite områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under oerasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av er vist i kapittel 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 36
5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Delta er estimert til 20 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 104 døgn dersom begge blir boret. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering er gitt i tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOxutslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmvoc nmvoc Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp motorer [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 20 3,17 63 0,007 0,14 0,054 1,08 0,0028 0,06 0,005 0,10 Totalt ved 104 døgn 2080 6594 14,56 112,32 5,82 10,40 Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 36
6 Avfallshåndtering Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø. Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 36
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 36
8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp En miljørisiko- og beredskapsanalyse er utarbeidet for den planlagte aktiviteten [1]. Miljørisikoanalysen for 30/11-14 Slemmestad med mulige, er gjennomført som en skadebasert analyse for antatt mest sårbare ressurser innen analyseområdet, dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav. Det er benyttet nyeste versjon av SINTEF OSCAR modell MEMW 7.0.1, med oppdaterte vind- og strømdata. Miljørisikoen er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for både sjøfugl kystnært og i åpent hav i alle fire sesonger. Høyeste utslag i miljørisiko er beregnet til å være 61 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for Alkekonge på åpent hav i vintersesongen. For å vurdere miljørisikoen for strandhabitat, marine pattedyr og fisk er miljørisikoanalysen for letebrønn Krafla Main Statfjord fra 2014 [2] benyttet som referanse, og miljørisikoen knyttet til disse VØKene er lav. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 30/11-14 Slemmestad er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer i alle fire sesonger, og høyeste utslag i miljørisiko er beregnet til å være 61 % av akseptkriteriet om vinteren. Statoil har fått gjennomført et studie som gir en mer detaljert beskrivelse av miljørisiko for tobis knyttet til en potensiell sjøbunnutblåsning fra leteaktivitet i området utenfor tobisområdet på Vikingbanken. Studiet baserer seg på en enkeltsimulering fra havbunn med rate 8200 m3/d (oseberg øst-olje), lokalisert ca. 4 km utenfor tobisområdet. Avstand til tobisområdet er for 30/11-14 i underkant av 5 km. 30/11-14 er lokalisert ca. 3 km nord for definert utslippspunkt i analysen, dermed er avstanden sammenlignbar. Analysene viser at ved en sjøbunnsutblåsning med rate 8200 m3/d over 14 døgn, vil den berørte andelen av tobislarvepopulasjon være lav. Det er beregnet en sannsynlighet på 1-3 % for at det oppstår en dødelighet større eller lik 1 % av populasjonen. Selv om høyeste sjøbunnutblåsningsrate for letebrønn 30/11-14 Slemmestad er høyere enn rate modellert i analysen, antas det at hovedkonklusjonen i forhold til miljørisiko for tobis er lik da det er forventet at oljeplumen stiger til havoverflaten med sammenlignbar hastighet (54 sekund i gjennomført analyse) samt at avstanden til tobisområdet er lengre for 30/11-14. Statoil vurderer at risiko for tobis forbundet med en oljeutblåsning fra letebrønn 30/11-14 Slemmestad er lav og akseptabel. Miljørisikonivået forbundet med boring av letebrønn er vurdert å være akseptabelt sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 5 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 10 kystsystemer og 14 fjordsystemer, med responstid på 6 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 53 strandrenselag med initiell responstid på 7 døgn og fullt utbygd barriere 5 innen 18 døgn. Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 36
9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 36
10 Referanser [1]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass (Statoil, 2016) [2]: Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord i PL035 i Nordsjøen. Rapport Nr.: 2014-0823, Rev 00, (DNV 2014) Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 36
Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Utslipp per kjemikalie % av stoff Forbruk Utslipp Grønn gul Grønn gul Grønn gul SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 4,1 4,1 100 0 4,1 0,0 4,1 0,0 BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 58,3 58,3 100 0 58,3 0,0 58,3 0,0 BARITE Weighting material Grønn 244,9 244,9 100 0 244,9 0,0 244,9 0,0 DEXTRID E Fluid Loss agent Grønn 3,2 3,2 100 0 3,2 0,0 3,2 0,0 PAC RE Viscosifier Grønn 7,4 7,4 100 0 7,4 0,0 7,4 0,0 SUM 317,9 317,9 317,9 0,0 317,9 0,0 Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 36
30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Tabell A-2 a Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i hovedbrønn 30/11-14 (inkl. pilothull) Forbruk per Miljø- Handelsnavn Funksjon kjemikalie klassifisering % av stoff Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite Weighting agent Grønn 1432,0 100 0 0 1432,0 0,0 0,0 Calcium Chloride OBM Brine Grønn 1064,0 100 0 0 1064,0 0,0 0,0 DURATONE E Filtration Control Agent Gul 47,0 18 82 0 8,5 38,5 0,0 EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul 71,0 0 100 0 0,0 71,0 0,0 GELTONE II OBM Viscosifier Rød 51,4 0 0 100 0,0 0,0 51,4 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 45,0 100 0 0 45,0 0,0 0,0 XP-07 Base Oil Gul 1179,0 0 100 0 0,0 1179,0 0,0 SUM 3889,4 2549,5 1288,5 51,4 Forbruk Tabell A-2 btotalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i 30/11-14 A Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie % av stoff Handelsnavn Funksjon Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite Weighting agent Grønn 400,0 100 0 0 400,0 0,0 0,0 Calcium Chloride OBM Brine Grønn 202,0 100 0 0 202,0 0,0 0,0 DURATONE E Filtration Control Agent Gul 10,0 18 82 0 1,8 8,2 0,0 EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul 16,0 0 100 0 0,0 16,0 0,0 GELTONE II OBM Viscosifier Rød 12,0 0 0 100 0,0 0,0 12,0 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 10,0 100 0 0 10,0 0,0 0,0 XP-07 Base Oil Gul 340,0 0 100 0 0,0 340,0 0,0 SUM 990,0 613,8 364,2 12,0 Forbruk Security Classification: Open - Status: Final Page 32 of 36
30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Tabell A-2 ctotalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i 30/11-14 B Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie % av stoff Handelsnavn Funksjon Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite Weighting agent Grønn 953,0 100 0 0 953,0 0,0 0,0 Calcium Chloride OBM Brine Grønn 422,0 100 0 0 422,0 0,0 0,0 DURATONE E Filtration Control Agent Gul 21,0 18 82 0 3,8 17,2 0,0 EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul 33,0 0 100 0 0,0 33,0 0,0 GELTONE II OBM Viscosifier Rød 24,0 0 0 100 0,0 0,0 24,0 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 21,0 100 0 0 21,0 0,0 0,0 XP-07 Base Oil Gul 733,0 0 100 0 0,0 733,0 0,0 SUM 2207,0 1399,8 783,2 24,0 Forbruk Security Classification: Open - Status: Final Page 33 of 36
30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) % av stoff Forbruk stoff (tonn) Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn 213,59 0,00 100,00 0,00 213,59 0,00 0,00 0,00 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 4,46 0,06 100,00 0,00 4,46 0,00 0,06 0,00 Cement Class G Cement Grønn 460,74 18,74 100,00 0,00 460,74 0,00 18,74 0,00 CFR-8L Dispersant Gul 5,82 0,05 64,00 36,00 3,73 2,10 0,03 0,02 D-AIR 1100L NS Defoamer Gul 1,24 0,02 0,41 99,59 0,01 1,24 0,00 0,02 ECONOLITE LIQUID Extender Gul 2,87 0,75 0,41 99,59 0,01 2,86 0,00 0,75 GASCON 469 Gas-Control Grønn 10,88 0,09 100,00 0,00 10,88 0,00 0,09 0,00 Halad-300L NS Fluid Loss Gul 6,97 0,04 91,35 8,56 6,36 0,60 0,04 0,00 Halad-350L Fluid Loss Gul 4,49 0,02 84,95 15,05 3,81 0,68 0,01 0,00 Halad-400L Fluid Loss Gul 8,753 0,07 76,47 23,53 6,693 2,060 0,055 0,017 HR-4L Retarder Grønn 1,57 0,14 100,00 0,00 1,57 0,00 0,14 0,00 HR-5L Retarder Grønn 3,84 0,03 100,00 0,00 3,84 0,00 0,03 0,00 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 4,57 0,06 100,00 0,00 4,57 0,00 0,06 0,00 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 2,98 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cement Class G with EZ-Flo II and SSA-1 Cement Grønn 222,71 4,15 100,00 0,00 222,71 0,00 4,15 0,00 RM-1NS Cement Additive Grønn 0,70 0,00 100,00 0,00 0,70 0,00 0,00 0,00 SCR-100 L NS Retarder Gul 5,23 0,04 80,00 20,00 4,18 1,05 0,03 0,008 SEM 8 Emulsifier Gul 3,38 0,00 0,00 100,00 0,00 3,38 0,00 0,00 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 5,19 0,00 100,00 0,00 5,19 0,00 0,00 0,00 Sum 970,0 24,25 - - 953,0 13,9 23,4 0,82 Security Classification: Open - Status: Final Page 34 of 36
30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Microsit Polar Vaskemiddel Gul 20,8 20,8 81,2 18,8 16,89 3,91 16,89 3,91 Sum 20,8 20,8 - - 16,9 3,9 16,9 3,9 Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Miljø- % av stoff kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Grønn gul Grønn gul Grønn gul Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett Gul 0,98 0,098 1,1 98,9 0,011 0,964 0,001 0,096 Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett Gul 0,89 0,089 2,4 100,0 0,000 0,891 0,000 0,089 Sum 1,87 0,187 - - 0,011 1,855 0,001 0,186 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Miljø- % av stoff kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske Gul 11,1 11,1 76,1 23,9 8,5 2,7 8,5 2,7 Pelagic Stack Glycol V2 Antifrysemiddel Grønn 17,2 17,2 100,0 0,0 17,2 0,0 17,2 0,0 Sum 28,3 28,3 - - 25,6 2,7 25,6 2,7 Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikalie Utslipp kjemikalie % av stoff Forbruk Utslipp til sjø Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul PAX XL-60 Emulsjonsbryter Gul 0,42 0,42 99,6 0,4 0,42 0,00 0,42 0,00 NaOH Flokkuleringsmiddel Grønn 0,47 0,47 80,0 20,0 0,37 0,09 0,37 0,09 Sum 0,89 0,89 0,79 0,09 0,79 0,09 Security Classification: Open - Status: Final Page 35 of 36
30/11-14 Slemmestad med opsjonelle Vedlegg B Tabell B-1 Beredskapskjemikalier Handelsnavn Function Miljøklassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn Gul Rød kg/m3 Baracarb (All grades) Lost Circulation/bridging Grønn 100 0 0 0.1-800 material Barofibre F/M/C Lost circulation material Grønn 100 0 0 0.1-150 Citric Acid ph regulator Grønn 100 0 0 0.1-10 Mica Lost circulation material Grønn 100 0 0 15-115 NF-6 defoamer Gul 7,43 92,57 0 0.1-0.5 PAC (all grades) Viscosifier/Fluid Loss Grønn 100 0 0 0.1-10 Sodium Bicarbonate cement contamination/ph Grønn 100 0 0 0.1-10 regulater Sourscav H2S scavenger Gul 0 100 0 0.1-6 Starcide Biocide Gul 0 100 0 0.1-1.5 STEELSEAL (All grades) Lost circulation material Grønn 100 0 0 10-300 Lime Alkalinity Grønn 100 0 0 0.1-15 WALLNUT Lost circulation material Grønn 100 0 0 15-115 Baro-Lube NS Lubricant Gul 0 100 0 2-5% BDF 578 Viscosifier Gul 0 100 0 5-20 SUSPENTONE Viscosifier Gul 0 100 0 4-8 Barolift Hole cleaning Grønn 100 0 0 0.7-1.4 Driltreat wetting agent Grønn 100 0 0 1-7 Sugar cement contamination Grønn 100 0 0 2-5 OMC-3 OBM thinner Gul 0 100 0 1-4 BARAKLEAN Gold detergent Gul 70 30 0 20% V/V BARAKLEAN DUAL detergent Gul 43 57 0 20% V/V Oxygon Oxygen scavenger Gul 0 100 0 0.3-3 Geltone II Viscosifier RED 0 0 100 5-40 ESTICLEAN AS-OF Dope remover Gul 0 100 0 1-5% CFS 511 Brine lubricant Gul 78,05 21,95 0 1-3 CFS 476 Corrosion inhibitor Gul 20 80 0 7.5% V/V DURATONE E Filtration loss additive Gul 18,1 81,9 0 5-60 GEM GP Inhibition Gul 0 100 0 3-6% Security Classification: Open - Status: Final Page 36 of 36