Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 7325/1-1 Atlantis AU-EPN D&W EXNC-00614

Transkript

1 letebrønn 7325/1-1 Atlantis

2

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold Boring og brønndesign Biologiske ressurser Bunnforhold og bunnfauna Fiskeressurser Sjøfugl og sjøpattedyr Miljøovervåkning Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkte sorte kjemikalier Omsøkte røde kjemikalier Omsøkte gule kjemikalier Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Oljeholdige brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Annet avfall Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 31

4 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko Beredskap mot akutt oljeforurensning Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 31

5 1 Sammendrag Boringen skal utføres med en halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean der BOP er plassert på havbunnen. Tidligst borestart er satt til medio juni 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 44 døgn inkludert permanent plugging. 36 og 17 ½ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). Ved kobling av nytt borerør, og før uttrekning av hullet, vil det bli pumpet vannbasert borevæske tilsatt KCl for å stabilisere reaktiv leire. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Havdypet ved 7325/1-1, Atlantis er 446 m (MSL). Fra sedimentovervåkning utført på Atlantis i 2012 [2] er det dokumentert at bunnforholdene er homogene og bestående av silt og leire. Visuell overvåkning [3] utført med hjelp av ROV på samme tokt i 2012 viste at det ikke er forekomster av bløtkoraller eller revbyggende koraller i området, heller ikke rødlistearter. Lokasjonen og bunntypen den representerer karakteriseres å være artsfattig med hensyn til megafauna. Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle rater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. Miljørisikoanalysen er utført for hele året og gir også en oversikt over miljørisiko beregnet for hver måned. I perioden juni-oktober er høyeste utslag i miljørisiko for sjøfugl i åpent funnet for Alkekonge med under 1,2 % av akseptkriteriet i kategori Moderat. For de polare marine pattedyrene finnes det ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse og derfor er en kvalitativ vurdering av observasjoner av artene innen influensområdet foretatt. Iskanten er det viktigste området for marine pattedyr, samt trekkruter gjennom Barentshavet på vei mot iskanten. Det forventes svært lite konfliktpotensial med de analyserte marine ressursene for Atlantis. Det forventes også meget lavt konfliktpotensiale for iskanten også i den perioden med størst overlapp mellom oljedriftssimuleringene og utbredelse av iskant. Miljørisiko for kysthabitater kunne ikke kvantifiseres, da strandingssannsynligheten er < 1 %. Miljørisikoen for er, for alle undersøkte VØKer, innenfor Statoil sine operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriene). Det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av er akseptabel. Krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av 7325/1-1 Atlantis er oppsummert i Tabell Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 2 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 17 timer. Det settes krav til at det skal være utstyr for både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering i beredskapsløsningen. Det settes ikke spesifikke krav til beredskap mot oljeforurensning for barriere 3 til 5 da det ikke forventet stranding av olje. Ytterlige ressurser utover barriere 1 og 2 kan mobiliseres ved behov. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 31

6 2 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 7325/1-1 Atlantis i lisens PL 615. Boringen skal utføres med en halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean der BOP er plassert på havbunnen. Tidligst borestart er satt til medio juni 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 44 døgn inkludert permanent plugging. Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbakepluggingen av. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på i Barentshavet fått gjennomført en full miljørisikoanalyse utført av AkvaplanNiva [1]. 2.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge ISO standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet. 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Atlantis ligger om lag 300 km fra nærmeste fastland som er Knivskjellodden i Nordkapp Kommune. Se oversiktskart i Figur 3-1. Letebrønn 7325/1-1 Atlantis har posisjon bredde 73 54' 49.5" N og lengde 25 06' 59.7" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 615. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 446 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 615 fremgår av Tabell 3.1. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 31

7 Figur 3.1 Lokasjon for, samt letebrønnen Atlantis Tabell 3.1: Rettighetshavere på Atlantis Selskap Andel Statoil ASA 35 % ConocoPhillips Scandinavia AS 25 % OMV (Norge) AS 20 % Petoro 20 % 3.2 Reservoarforhold Primært formål med letebrønn 7325/1-1 er å påvise hydrokarboner i Kobbe formasjonen, som er av trias alder. Top Kobbe er prognosert på 1842 m TVD RT ± 70 m. Reservoartrykket estimeres til å ligge rundt 201 Bar (1,1 sg), og reservoartemperaturen ca 57 C. Et sekundært formål er å undersøke potensial for hydrokarboner i sander i Klappmyss og Snadd formasjonene, også disse er av trias alder. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 31

8 3.3 Boring og brønndesign Brønnen 7325/1-1 Atlantis er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene og vannbasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, tabell A-3. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra havoverflaten, MSL. Vanndypet på lokasjonen er 446 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: 36 og 17 1/2 brønnseksjon De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Ved kobling av nytt borerør vil det bli pumpet vannbasert borevæske tilsatt KCl for å stabilisere reaktiv leire. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til vektet borevæske. 30 lederør og 20 x13 3/8 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert. 12 ¼ og 8 ½ brønnseksjonene For disse seksjonene er det planlagt å benytte et vannbasert borevæskesystem tilsatt KCl. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Et 12 ¼ hull vil bli boret etterfulgt av installering av 9 ⅝ forlengelsesrør som vil sementert. Til slutt bores et 8 ½ hull til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen blir permanent plugget og forlatt. Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 ½ seksjonen er 2799 m MD. Figur 3.2 viser brønn-skissen av beskrevet boreplan. Det planlegges også for en eventualitet der en kort 26" seksjon bores til 653 mmd og et grunnsatt 20" overflaterør installers etter at lederør er satt. Resultater fra letebrønn Apollo, vil gi endelig svar på om dette blir nødvendig, men sannsynlighten for dette anses som lav. De resterende seksjonsdypene forblir uendret. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 31

9 Tabell 3.3 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon /2 12 1/4 8 1/2 Dybde m (MD) (fratil) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering OLF faktor Egenvekt/ utvasking [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] Sjøvann/bentonitt piller/kcl basert fortrengningsslam Sjøvann/bentonitt piller/kcl fortrengningsslam utslipp til sjø utslipp til sjø KCl/GEM/Pol utslipp til sjø KCl/GEM/Pol utslipp til sjø 3 P&A 0 KCl/GEM/Pol utslipp til sjø 3 Totalt Figur 3.3 Designskisse for Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 31

10 3.4 Biologiske ressurser Bunnforhold og bunnfauna Havdypet ved 7325/1-1, Atlantis er 446 m (MSL). Fra sedimentovervåkning utført på Atlantis i 2012 [2] er det dokumentert at bunnforholdene er homogene og bestående av silt og leire. Visuell overvåkning [3] utført med hjelp av ROV på samme tokt i 2012 viste at det ikke er forekomster av bløtbunnskoraller eller revbyggende koraller i området, heller ikke rødlistearter eller hardbunnssvamp. Det er observert noe bløtbunnssvamp men i svært lave konsentrasjoner. Lokasjonen og bunntypen den representerer karakteriseres å være artsfattig med hensyn til megafauna Fiskeressurser For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og utstrekning som vil kunne ha størst skadepotensiale ved akutte oljeutslipp. Torsk, lodde og sild gyter langs norskekysten og hyse, uer og kveite gyter ved eggakanten i vest og nærmere norskekysten. Polartorsk gyter ved Svalbard. Det vil kunne forekomme larver, ungfisk og voksen fisk av de kommersielle artene torsk, hyse, sei, lodde, sild, kveite og uer ved Atlantis. Forekomstene av larver og voksne individer vil være spredt over store deler av Barentshavet. Ved iskant vil det kunne forekomme forhøyede konsentrasjoner av fisk, og spesielt da polartorsk. Også langs polarfronten hvor atlantisk vann møter polare vannmasser er det høyere produksjon og høyere tetthet av fisk Sjøfugl og sjøpattedyr Det vil kunne finnes konsentrasjoner av pelagiske sjøfuglarter som alkefugler, havhest, polarmåke, krykkje og havsule ved lokasjonen i vinterperioden. I hekkeperioden om vår og sommer vil det være lavere tetthet av fugl i området da de fleste individene vil være tilknyttet hekkeplasser. Atlantis vil ligge utenfor normal antatt foringsområde (100 km fra land) til det nærmeste hekkeområdet, Bjørnøya (ref. miljøriskoanalyse [1]). Det kan forventes å være særlig høye konsentrasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr i tilknytning til iskant og polarfronten. Vanlig forekommende arter av hval og sel i området er vågeval, knølhval, springere, og grønlandssel. 3.5 Miljøovervåkning Det ble gjennomført sedimentovervåkning ved Atlantis lokasjonen i 2012 [2,3]. Prøvetaking og analyser ble utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåkning (Klif, TA2848, 2011). Det ble samlet prøver fra totalt 13 stasjoner i aksekors over borelokasjonen(e). Hydrokarbon- og metallkonsentrasjoner ble funnet å ligge på bakgrunnsnivåer for området og faunasammensetningen var typisk for området med ca 50 ulike arter påvist ved hver prøvestasjon. Visuell overvåkning [3] ble gjennomført med hjelp av ROV på samme tokt i 2012 for Atlantis lokasjonen. Det ble filmet og gjort registreringer langs transekter over lokasjonene. Resultatene viste at det ikke er forekomster av bløtkoraller eller revbyggende koraller i området, heller ikke rødlistearter. Lokasjonen og bunntypen den representerer karakteriseres å være artsfattig på megafauna. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 10 av 31

11 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 31

12 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2. Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Atlantis består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff 2312,9 1161,4 Total mengde gult Y1 stoff 131,8 68,7 Total mengde gult Y2 stoff 0,0 0, Omsøkte sorte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 31

13 Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 46, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av liter som omfatter normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon Prosentandel miljøfarge Estimert Produkt Funksjon Leverandør forbruk Svart Rød Gul Grønn (l) Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91, Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum 6,4 93, Company Ltd Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93, Sum Omsøkte røde kjemikalier Det søkes ikke om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifisering. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 31

14 4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Deponering Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 BOP kjemikalier 43,6 43,6 0,0 11,9 10,0 0,0 11,9 10,0 0,0 Vaskekjemikalier 14,0 14,0 0,0 11,4 2,6 0,0 11,4 2,6 0,0 Gjengefett 0,3 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 1485,7 972,4 0,0 1380,2 105,5 0,0 921,8 50,6 0,0 Sementering 910,5 217,3 0,0 901,2 9,4 0,0 215,8 1,5 0,0 Slop rensing 12,2 4,5 0,0 8,2 4,0 0,0 0,6 3,9 0,0 Totalt 2466,3 1251,8 0,0 2312,9 131,8 0,0 1161,4 68,7 0,0 De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Ingen gule Gule Y2 kjemikalier er planlagt brukt for brønnen. Vannbasert borevæske Det er kun et produkt i gul miljøkategori 100 (GEM GP) som er planlagt brukt i borevæska. De resterende produktene i borevæska er grønne PLONOR kjemikalier. Sementkjemikalier Det benyttes ingen sementkjemikalier som er gule Y2 kjemikalier. Riggkjemikalier Det benyttes ingen riggkjemikalier som er gule Y2 kjemikalier. Grønne kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 31

15 4.4 Valg av borevæskesystemer 36 og 17 ½ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire vil det bli pumpet et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekning av hullet. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. 7325/1-1 Atlantis er tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20 x 13 ⅜ overflaterør, 9 ⅝ forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. Tilbakeplugging av brønnen I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 31

16 Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk Hjelpekjemikalier Det henvises til kapittel for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt brukt andre hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i tabell 4.3. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 31

17 4.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra slop renseanlegg ombord. En oversikt over kjemikalier brukt i forbindelse med rensing av oljeholdig vann, finner en i App A, tabell A 7. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks fra topphullsseksjoner er vist i Tabell 3.3. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 31

18 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 44 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne motorer Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nm VOC nm VOC Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 42 3, ,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21 Totalt for 44 døgn ,94 129,36 5,17 9, Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for. 5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. 6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7144, 7145, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 31

19 Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 31

20 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på i Barentshavet fått gjennomført en full miljørisikoanalyse utført av AkvaplanNiva [1] og en beredskapsanalyse mot akutt oljeforurensing har blitt utarbeidet [4]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt oljeforurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [5] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veileder [6] for miljørettede beredskapsanalyser. 8.1 Miljørisiko Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle rater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. Miljørisikoanalysen er utført for hele året og gir også en oversikt over miljørisiko beregnet for hver måned. I perioden juni-oktober er høyeste utslag i miljørisiko for sjøfugl i åpent hav funnet for Alkekonge med under 1,2 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Det er ingen utslag i miljørisiko for kystnær sjøfugl. Miljørisiko for fisk er vurdert ved at det i miljørisikoanalysen ble foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med boreperioden eller analyseperioden (ved langvarige utslipp mot slutten av boreperioden), og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade. For Atlantis er ratene så lave at ingen av scenariene gir gjennomsnittlig THC-konsentrasjon som overstiger terskelverdi for skade. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 20 av 31

21 For de polare marine pattedyrene finnes det ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse og derfor er en kvalitativ vurdering av observasjoner av artene innen influensområdet foretatt. Iskanten er det viktigste området for marine pattedyr, samt trekkruter gjennom Barentshavet på vei mot iskanten. Det forventes svært lite konfliktpotensial med de analyserte marine ressursene for Atlantis. Det forventes også meget lavt konfliktpotensiale for iskanten også i den perioden med størst overlapp mellom oljedriftssimuleringene og utbredelse av iskant. Miljørisiko for kysthabitater kunne ikke kvantifiseres, da strandingssannsynligheten er < 1 %. Miljørisikoen for er, for alle undersøkte VØKer, innenfor Statoil sine operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriene). Det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av er akseptabel. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 31

22 8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning Krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av 7325/1-1 Atlantis er oppsummert i Tabell Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 2 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 17 timer. Det settes krav til at det skal være utstyr for både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering i beredskapsløsningen. Det settes ikke spesifikke krav til beredskap mot oljeforurensning for barriere 3 til 5 da det ikke er forventet stranding av olje. Ytterlige ressurser utover barriere 1 og 2 kan mobiliseres ved behov. Tabell Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 2 NOFO-systemer Første system innen 2 timer, fullt utbygd barriere innen 17 timer. Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Ved behov; Ytterligere ressurser av NOFOs havgående systemer Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Ved behov; benytte allerede eksisterende NOFO-avtaler Fjernmåling og - Oljedetekterende radar og IR-kamera om bord på beredskapsfartøy som er lokalisert ved miljøundersøkelser riggen for å sikre raskest mulig deteksjon av akutt oljeforurensning - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 31

23 10 Referanser 1. AkvaplanNiva (2013) Miljørisikoanalyse brønn 7325/1-1 (Atlantis) og 7324/2-1 (Apollo) i PL DNV rapport Grunnlagsundersøkelser i Barentshavet DNV rapport Visual mapping in the Barents Sea Oppsummering MRA samt beredskapsanalyse for (vedlagt søknad) 5. NOFOs planverk OLF/NOFO (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser 7. OLF (2007). "Veileder for miljørettet risikoanalyse" Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 31

24 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 31

25 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Forbruk per Utslipp per Forbruk Utslipp Miljø- % av stoff kjemikalie kjemikalie klassifisering Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 BARACARB (All grades) Viskositetsendrer Grønn 18,0 6, ,0 0,0 0,0 6,0 0,0 0,0 BARAZAN Viskositetsendrer Grønn 17,0 14, ,0 0,0 0,0 14,3 0,0 0,0 Barite Vektmateriale Grønn 748,7 483, ,7 0,0 0,0 483,1 0,0 0,0 OCMA Bentonite Viskositetsendrer Grønn 163,7 163, ,7 0,0 0,0 163,7 0,0 0,0 DEXTRID E Filtreringskontroll Grønn 33,1 21, ,1 0,0 0,0 21,6 0,0 0,0 GEM GP Leirskiferstabilisator Gul 105,5 50, ,0 105,5 0,0 0,0 50,6 0,0 PAC LE/RE Filtreringskontroll Grønn 42,1 26, ,1 0,0 0,0 26,0 0,0 0,0 KCl Potassium Chloride Leirskiferstabilisator Grønn 324,0 186, ,0 0,0 0,0 186,3 0,0 0,0 Lime Alkalinitet Grønn 8,0 8, ,0 0,0 0,0 8,0 0,0 0,0 Soda Ash Alkalinitet Grønn 8,5 7, ,5 0,0 0,0 7,1 0,0 0,0 Citric Acid Alkalinitet Grønn 1,8 0, ,8 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 Sodium Bicarbonate Alkalinitet Grønn 1,8 0, ,8 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 STEELSEAL (All grades) Tapt sirkulasjon Grønn 13,5 4, ,5 0,0 0,0 4,5 0,0 0,0 Sum 1485,7 972, ,2 105,5 0,0 921,8 50,6 0,0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 31

26 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Det planlegges ikke for oljebasert boring på denne brønnen Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 31

27 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Forbruk stoff % av stoff (tonn) Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y1 Gul Y2 Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Y1 Gul Y2 BARITE Weighting Agent Grønn 177, ,74 100,00 0,00 0,00 177,49 0,00 0,00 103,74 0,00 0,00 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 6,891 1,03 100,00 0,00 0,00 6,89 0,00 0,00 1,03 0,00 0,00 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 278,881 37,39 100,00 0,00 0,00 278,88 0,00 0,00 37,39 0,00 0,00 Cement Class G&I Cement Grønn 80,404 20,08 100,00 0,00 0,00 80,40 0,00 0,00 20,08 0,00 0,00 CFR-8L Dispersant Gul 9,791 1,09 64,00 36,00 0,00 6,27 3,52 0,00 0,70 0,39 0,00 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 1,312 0,33 100,00 0,00 0,00 1,31 0,00 0,00 0,33 0,00 0,00 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 212,581 29,22 99,62 0,38 0,00 211,77 0,81 0,00 29,11 0,11 0,00 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,080 0,02 100,00 0,00 0,00 0,08 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 GASCON 469 Gas-Control Grønn 24,193 3,44 100,00 0,00 0,00 24,19 0,00 0,00 3,44 0,00 0,00 Halad-300L NS Fluid Loss Gul 8,568 0,98 91,35 8,65 0,00 7,83 0,74 0,00 0,90 0,09 0,00 Halad-400L Fluid Loss Gul 14,648 2,18 78,95 21,05 0,00 11,56 3,08 0,00 1,72 0,46 0,00 HR-4L Retarder Grønn 6,715 0,85 100,00 0,00 0,00 6,72 0,00 0,00 0,85 0,00 0,00 HR-5L Retarder Grønn 3,454 0,38 100,00 0,00 0,00 3,45 0,00 0,00 0,38 0,00 0,00 NF-6 Defoamer Gul 1,309 0,52 7,43 92,57 0,00 0,10 1,21 0,00 0,04 0,48 0,00 Tuned Light XLE Blend Series Cement Grønn 71,786 8,97 100,00 0,00 0,00 71,79 0,00 0,00 8,97 0,00 0,00 Tuned Spacer E+ Spacer Additive Grønn 11,073 6,76 100,00 0,00 0,00 11,07 0,00 0,00 6,76 0,00 0,00 WellLife 734-C Tensile Strength Grønn 1,368 0,33 100,00 0,00 0,00 1,37 0,00 0,00 0,33 0,00 0,00 Sum 910, , ,175 9,369 0, ,767 1,523 0,000 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 31

28 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Gul Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y2 Y1 Gul Y2 Microsit Polar Vaskemiddel Gul 14,0 14,0 81,2 18,8 0,0 11,38 2,63 0,00 11,38 2,63 0,00 Sum 14,0 14, ,4 2,6 0,0 11,4 2,6 0,0 Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- Handelsnavn Funksjon kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Y2 Y2 Y2 Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,21 0,021 1,1 98,9 0,0 0,002 0,210 0,0 0,000 0,021 0,0 Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,04 0,004 2,4 97,6 0,0 0,001 0,043 0,0 0,0001 0,004 0,0 Sum 0,26 0, ,003 0,253 0,0 0,000 0,025 0,0 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y2 Y1 Y2 Y2 Y1 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske Gul 14,9 14,9 32,61 67,4 0,0 4,86 10,03 0,00 4,86 10,03 0,00 Pelagic GZ BOP Glycol (v2) Antifrysemiddel Grønn 21,7 21,7 Pelagic Stack Glycol v2 Antifrysemiddel Grønn 7,1 7, ,08 0,00 0,00 7,08 0,00 0,00 Sum 43,6 43, ,9 10,0 0,0 11,9 10,0 0,0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 31

29 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljø - klassifisering Forbruk kjemikalie Utslipp kjemikalie % av stoff Forbruk Utslipp til sjø Pax XL 60 Flokkuleringsmiddel Gul 8,3 0,6 99,6 0,4 0,0 8,2 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 MO- 67 ph regulering Gul 3,9 3,9 0,0 100,0 0,0 0,0 3,9 0,0 0,0 3,9 0,0 Sum 12,2 4,5 8,2 4,0 0,0 0,6 3,9 0,0 Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Gul + Y1 Gul Y2 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 31

30 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Atlantis Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn Gul Y1 kg/m3 Baracarb (All grades) Vektstoffer Grønn Barofibre F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Barolift E Løfte materiale Grønn 100 ± 230 i ferskvann til ± 10 m³ pill ± 10 m³ pill Citric Acid ph regulerende Grønn Mica F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn NF-6 Skumdemper Gul 7,43 92, PAC RE Viskositetsendrende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate ph regulerende Grønn Sourscav H2S Fjerner Gul Starcide Biosid Gul STEELSEAL (All grades) Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Lime Alcalinity control agent Grønn WALLNUT Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Baro-Lube NS Friksjonsreduserende kjemikalier Gul % Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 31

31 letebrønn 7325/1-1 Atlantis Kriterier for bruk av beredskapskjemikalier: Baracarb (all grades): kan bli benyttet i tilfelle tapt sirkulasjon. Barofibre F/M/C: brukes i tilfelle tapt sirkulasjon. Barolift: brukes for hullrensing. Citric Acid: brukes i tilfelle det kan bli nødvendig å redusere ph-verdien i slammet. Mica: kan bli brukt som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon. NF-6: kan bli benyttet for å hindre dannelse av skum. PAC RE: kan måtte benyttes ved lav viskositet der det ikke er tid for Bentonitt til å hydrere. Sodium Bicarbonate: brukes i tilfelle det kan bli nødvendig å regulere ph-verdien i slammet. Sourscav: kan bli brukt dersom det skulle forekomme H2S-gass i boreslammet, eller ved preventiv behandling av slop og/eller boreslam Starcide: kan brukes for å redusere og hemme bakterievekst i vannbasert borevæske og/eller slop STEELSEAL(All grades): brukes i tilfelle tapt sirkulasjon. Lime: Kan brukes for ph kontroll WALLNUT: kan bli brukt som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon. BARO-LUBE NS: Friksjonsreduserende kjemikalier Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 31