Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg

Transkript

1 letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Målsetting for boreaktiviteten Boring og brønndesign Bunnforhold og bunnfauna Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområder Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø Kjemikalier i lukkede systemer: Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasje- og oljeholdig vann Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Brønntesting Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Annet avfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Innledning Oppsummering miljørisiko Beredskap Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 33

4 1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 2/4-22 S Romeo med sidesteg i lisens PL146. Boringen skal utføres med den oppjekkbare boreinnretningen Maersk Gallant, som opereres av Maersk Drilling Norge AS. Tidligst borestart er estimert til medio juli 2014 og den planlagte operasjonen har en estimert varighet 189 døgn for boring av hovedbrønnen og totalt 243 døgn for hele operasjonen dersom det blir besluttet å bore sidesteg. Brønnen er lokalisert ca 15 km nord for Ekofiskfeltet, og korteste avstand til land, som er Lista i Vest-Agder, er ca 250 km. Vanndypet på brønnlokasjon er 67,3 m MSL. Hovedformålet med brønnen er å utforske volumpotensialet i Romeoprospektet. Letebrønnen 2/4-22 S Romeo er planlagt boret i seks sekvenser; 36, 17 ½ x20, 14 3/4x17 ½, 12 ¼ og 8 ½ seksjon. Det er planlagt å bruke sjøvann 36 seksjonen og vannbasert borevæske i 17 ½ x20 og 14 3/4x17 ½ og oljebasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Det søkes i tillegg om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i mulig sidesteg. Planlagt boredybde på 8 ½ seksjonen er 4799 / 4792 m MD / TVD ved tørr brønn og 5237 / 5230 m MD / TVD ved funn. Det søkes om opsjon for boring av et åpenhulls sidesteg ved funn. Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 5910,7 og 73,7 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte boreoperasjonen. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 2/4-22 S Romeo ligger, for alle VØK-kategoriene, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå. Det er ikke ventet å finne korallsamfunn eller andre sårbare ressurser på havbunnen. Statoil har satt krav til 3 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 8 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Det settes krav til at det skal være utstyr for både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering i beredskapsløsningen. Første system for påføring av dispergering vil kunne være på plass innen 9 timer. For barriere 3-5 settes det ikke spesifikke krav, da oljedriftssimuleringene viser at det ikke er sannsynlighet for stranding. Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 33

5 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Det er ikke gitt spesielle lisensvilkår knyttet til miljørisiko i lisensen. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 33

6 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 2/4-22 S er planlagt i posisjon 56 o N og 03 o E. Brønnen er lokalisert ca 15 km nord for Ekofiskfeltet, og korteste avstand til land, som er Lista i Vest-Agder, er ca 250 km. Relevante referansebrønner er 2/4-21 (King Lear), 2/4-17 (Tjalve) og 2/4-20. Vanndypet på brønnlokasjon er 67,3 m MSL. Figur 3.1 viser et områdekart for den planlagte letebrønnen. Figur 3.1 Lokasjon til den planlagte letebrønn 2/4-22 S Romeo i forhold til omkringliggende felt og til norskekysten. Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 33

7 Dagens rettighetshavere i PL146 er vist i tabell 3.1. Tabell 3.1 Dagens reelle rettighetshavere i PL146 Selskap Andel Statoil ASA 77.8 % Total E&P Norge 22.2 % 3.2 Målsetting for boreaktiviteten Hovedformålet med brønnen er å utforske volumpotensialet i Romeoprospektet. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 33

8 3.3 Boring og brønndesign Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på jack-up boreintallasjonen Maersk Gallant (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL er planlagt til å være 47,5 m. Vanndypet på lokasjonen er 67,3 m MSL. Planlagt boredybde på 8 ½ seksjonen er 4799 / 4792 m MD / TVD ved tørr brønn og 5237 / 5230 m MD / TVD ved funn. Det søkes om opsjon for boring av et åpenhulls sidesteg ved funn. Brønnen er definert som en høytrykks-, høytemperaturs-brønn (HPHT-brønn). Det er gitt grunn gass varsel klasse 1 i et intervall for brønnlokasjonen. 20 foringsrør vil bli installert over dette intervallet for å ha utblåsningssikringsventil installert i forkant av gjennomboring. Kjerneprøver vil bli tatt i reservoaret dersom det påvises hydrokarboner. Et omfattende datainnsamlingsprogram er planlagt dersom funn. Brønnen planlegges permanent tilbakeplugget og forlatt. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: 36 brønnseksjon Seksjonen vil bli boret med en standard 36 hullåpningsstreng og sjøvann. For å rense borehullet vil det bli pumpet høyviskøs borevæske med jevne intervaller. Ved boring vil det være retur til havbunnen. Seksjonen fortrenges til et vektet vannbasert væskesystem før man trekker ut av hullet og installerer 30 foringsrør. Pilothull Et 9 7/8-12 ¼ pilothull vil bli boret ut av 30 foringsrør. Før boring av pilothull vil det bli installert retur til riggen gjennom lavtrykks stigerør. Pilothullet er planlagt boret med et 9 7/8-12 ¼ bit i bunnhullsstreng. Total dybde av seksjonen er over de grunneste sandene med potensial for hydrokarboner. Seksjonen planlegges med sjøvann ned til 300 m og med vektet vannbasert borevæske fra 300 m. 26 seksjon Hullåpning av pilothullet til 26 er planlagt med 9 7/8 bit og 26 hullåpner i bunnhullsstrengen. 26 hullåpningsseksjon er planlagt boret med vektet vannbasert borevæske. Seksjonen fortrenges til vannbasert borevæske med høyere tetthet før man trekker ut av hullet og installerer 20 foringsrør. Brønnhode og utblåsningssikringsventil vil så bli installert. 17 1/2 x20 seksjon Seksjonen vil bli boret med 17 1/2 borekrone og 20 "underreamer" i bunnhullsstrengen. Seksjonen er planlagt boret med vektet vannbasert borevæske. 16 forlengelsesrør er planlagt installert. 14 ¾ x17 ½ seksjon Seksjonen vil bli boret med 14 ¾ borekrone, roterbart styrbart system og 17 ½ "underreamer" i bunnhullsstrengen. 14 ¾ x17 ½ seksjonen er planlagt med oljebasert væskesystem. 14 foringsrør er planlagt installert. Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 33

9 12 ¼ seksjon Seksjonen blir boret med 12 ¼ borekrone, roterbart styrbart system og motor i bunnhullsstrengen. Seksjonen er planlagt med oljebasert borevæske. Kjemikalier spesielt egnet for høye temperaturer vil bli tilsatt underveis i seksjonen. 9 7/8 x10 ¾ foringsrør vil bli installert 8 ½ seksjonen MPD, "Managed pressure drilling", teknologi vil bli brukt under boringen av denne seksjonen. Seksjonen blir boret med 8 ½ borekrone i bunnhullsstrengen. HPHT- og MPD-prosedyrer vil bli tatt i bruk. Seksjonen er planlagt med oljebasert borevæske. Ved påviste hydrokarboner i reservoarsander vil det bli foretatt kjernetaking. Opsjon for ekstra seksjoner og foringsrør: I planene for brønnen er det inkludert 7 forlengelsesrør. Disse rørene vil kun bli brukt dersom det skulle oppstå noe uforutsett, f.eks at formasjons-integritetstesten under 9 7/8 sko ikke er sterk nok. Opsjon for sidesteg: Det er inkludert opsjon for sidesteg i brønnen. Det som utløser et sidesteg vil være hvis at det er et 100% gassfylt reservoar og at hydrokarbon / vannkontakt ikke blir funnet. Sidesteget vil da bli boret nedflanks på strukturen for å definere hydrokarbon / vannkontakt. Det opsjonelle sidesteget planlegges som et en-seksjons 8 ½ sidesteg gjort ut fra 9 7/8" foringsrørsko. Tabell viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 33

10 Tabell Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon 36" 26" 20" 17 1/2" 12 1/4" 8 1/2" 8 1/2" sidesteg Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering NOG faktor Egenvekt/ utvasking (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT MUD Utslipp til sjø BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT MUD utslipp til sjø GLYDRIL Vannbasert borevæske utslipp til sjø VERSATEC Oljebasert borevæske sendt til land VERSATEC Oljebasert borevæske sendt til land WARP Oljebasert borevæske sendt til land WARP Oljebasert borevæske sendt til land 3 P&A 0 0 WARP/VERSATEC Oljebasert borevæske sendt til land 3 Totalt Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 33

11 letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg AU- EPND&W EXNC Figur Brønnskisse for letebr ønn 2/4-22 S Romeo Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 33

12 3.3.1 Bunnforhold og bunnfauna Havdypet på den planlagte brønnlokasjon er omlag 67,3 m (MSL). Ut fra borestedsundersøkelsen [4] kommer det frem at havbunnen på den planlagte brønnlokasjon hovedsakelig består av et dekke med løs til veldig fast leirholdig sand. Basert på borestedsundersøkelsen er det ikke forventet å finne korallsamfunn eller andre sårbare ressurser på borestedet. Blokk 2/4 inneholder ingen definerte Særlig Verdifulle Områder (SVO) og innenfor blokken finner man flere felt som Ekofisk, Albuskjell og Vest Eko [5]. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 33

13 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) e: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator og annet relevant personell. Det foregår også et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 33

14 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Tabell viser oversikt over omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønt og gult stoff samt estimerte forbruksmengder av stoff i rød kategori i forbindelse med boreaktiviteten. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er omtalt separat, senere i kapittelet. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett og vaskemidler samt kjemikalier brukt ifm. MPD (managed pressure drilling). Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell Total mengde omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff 16054,1 841,5 Total mengde gult stoff 5910,7 73,7 Total mengde rødt stoff Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell viser estimat av forbruk og utslipp av stoffer, fordelt på miljøklassifisering og bruksområder. Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Bruksområde Grønn +Y1 Rødt Grønn +Y1 Rødt Vaskekjemikalier 19,4 19,4 17,0 2,5 0,0 0,0 17,0 2,5 0,0 0,0 Gjengefett/ MPD-kjemikalier 24,7 0,3 2,8 3,1 0,0 18,8 0,1 0,2 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 1129,9 924,3 1020,4 109,5 0,0 0,0 727,6 70,5 0,0 0,0 Oljebasert borevæske 18700,9 0, ,4 5185,0 586,3 158,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Sementering 1695,8 97,4 1671,5 24,3 0,0 0,0 96,8 0,6 0,0 0,0 Totalt 21570,7 1041, ,1 5324,4 586,3 177,1 841,5 73,7 0,0 0,0 Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 33

15 Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Bruksområde Grønn +Y1 Rødt Grønn +Y1 Rødt Vaskekjemikalier 19,4 19,4 17,0 2,5 0,0 0,0 17,0 2,5 0,0 0,0 Gjengefett/ MPD-kjemikalier Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske 21,0 0,3 2,5 2,9 0,0 15,6 0,1 0,2 0,0 0,0 1129,9 924,3 1020,4 109,5 0,0 0,0 727,6 70,5 0,0 0, ,9 0, ,4 5185,0 586,3 158,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Sementering 1695,8 97,4 1671,5 24,3 0,0 0,0 96,8 0,6 0,0 0,0 Totalt 21567,0 1041, ,7 5324,2 586,3 173,9 841,5 73,7 0,0 0,0 Tabell Estimert forbruk og utslipp av stoffer etter miljøklassifisering, fordelt på bruksområder Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Det er kun ett produkt i gul miljøkategori (Glydril MC) som er planlagt brukt i borevæsken. De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Oljebasert borevæske: Det vil ikke være utslipp til sjø av oljebasert borevæske. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke tolv kjemikalier i gul kategori, de resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i gul - og Y3-kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Riggkjemikalier som vil gå til utslipp til sjø (vaskekjemikalier og gjengefett) består av grønne og gule stoffer. Det vil ikke være utslipp av riggkjemikalier i - eller Y3-kategori. Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 33

16 4.3.3 Kjemikalier i lukkede systemer: Det søkes om tillatelse til bruk kjemikalier i lukkede system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For Maersk Gallant er følgende kjemikalier i lukket system identifisert til å være omfattet av krav om HOCNF ut fra et mulig årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning: Hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 46 og BOP kontrollvæsken Oceanic HW443ND. Ettersom Maersk Gallant er en oppjekkbar rigg som står på havbunnen er BOP plassert på boreinntretningen og det vil derfor ikke være utslipp til sjø av BOP-kontrollvæske ifm. testing av BOP. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Grønn Estimert forbruk (kg) Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 11, , Oceanic HW443ND Hydraulikkvæske (BOP kontrollvæske) MacDermid Offshore solution 12,62 87, Sum Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 33

17 4.4 Valg av borevæskesystemer 36 seksjonen vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet. Et vannbasert borevæskesystem tilsatt KCl, polymer og glykol vil bli benyttet som fortrengningsslam etter boring av seksjonen (kun PLONOR kjemikalier). Etter at man trekker ut blir så 30" lederør installert. Dette vil virke som et lavtrykks-stigerør for retur til riggen for påfølgende seksjoner. Pilothull-seksjonen vil bli boret med sjøvann og viskøse piller ned til ca 230 m, og deretter vil det bli boret fra 230 m til 460 m med 1.10 sg vannbasert borevæske. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet til sjø. Åpning av pilothull til 26 hull er planlagt med 1.10 sg vannbasert borevæske. Seksjonen fortrenges til 1.20 sg vannbasert borevæske før man trekker ut av hullet og installerer 20 foringsrør. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet til sjø. Brønnhode og utblåsningssikringsventil vil bli installer etter denne seksjonen er ferdigstilt. Neste seksjon, 17" x 20", er planlagt boret med sg vannbasert borevæske. Vekten av borevæsken skal være 1.20 sg før man trekker ut av hullet og installerer 16 forlengelsesrør som henges av innvendig i 20 foringsrør. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet til sjø. Etter 17" x 20" seksjon er det planlagt å bytte til det oljebaserte borevæskesystemet Versatec. Dette brukes for å bore 14 ¾" x 17 ½" seksjonen og 12 ¼" seksjonen. Borekaks vil fra og med her returneres til overflaten, samles opp og sendes i land. All overflødig borevæske vil bli sendt i land for gjenbruk i andre prosjekter. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske: Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 14 ¾" x 17 ½" og 12 ¼" seksjonene. For førstnevnte seksjon er årsaken til valg av oljebasert borevæske å unngå ustabilitet i leirformasjonene som eksponeres i dette intervallet. Det samme er formålet for 12 ¼" seksjonen, i tillegg til at temperaturene i denne seksjonen utelukker vannbasert borevæske. For 8 ½" seksjonen er det planlagt å igjen bytte borevæskesystem. Borevæsken er fortsatt oljebasert, men vil i denne seksjonen være av typen WARP, som er et avansert borevæskesystem spesielt egnet for HPHT-boring. Som i tidligere seksjoner med oljebasert borevæske vil borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes i land. All overflødig borevæske vil bli sendt i land for gjenbruk i andre prosjekter. For 12 ¼" seksjonen er primærplan en vanlig oljebasert borevæske, men endringer kan her forekomme dersom man ser at væsken ikke er stabil nok ved de temperaturene man møter på i seksjonen. For 8 ½" seksjonen vurderes det en alternativ sammensetning av borevæsken av hensyn til dataninnsamling. Det pågår laboratorieanalyser av de ulike borevæskesystemene og avhengig av resultatene fra analysene er det derfor mulig at produktsammensetningen i de oljebaserte borevæskesystemene endres før oppstart, eventuelt under boringen. Endring i produktsammensetning vil ikke føre til økt mengde forbruk eller utslipp av kjemikalier i noen kategorier, utover det som er omsøkt i denne søknaden. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 33

18 Oljebasert borevæske er vurdert som det eneste alternativet i 8 ½" seksjonen. Seksjonen har svært høyt trykk og temperatur (HPHT). Oljebasert borevæske velges for å minimere operasjonell risiko og på grunn av erfaring fra brønner med tilsvarende trykk og temperatur. Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. Tabell A-2 i App A viser en oversikt over forbruk og deponering av kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske. Oljeholdig borevæske/kaks sendes til land for gjenbruk og/eller forsvarlig deponering/behandling. 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved boring av 2/4-22 S Romeo er det tatt høyde for følgende sementjobber: 30" lederør, 20 overflaterør, 16 forlengelsesrør, 13 5/8 foringsrør og 10 ¾ x 9 7/8 produksjonsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. Det er også tatt hensyn det mulige sidesteget i de estimerte forbruks- og utslippsmengdene av sementkjemikalier. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæske til sjø, 300 liter pr jobb (se over) En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. Skillevæskevolum for overflaterør dersom dette må brukes av tekniske årsaker. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 33

19 4.5.2 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. Beredskapskjemikaliene består i hovedsak av grønne og gule kjemikalier men inkluderer også to røde og et sort kjemikalie. Det sorte kjemikaliet, Versapac, tilsettes den oljebaserte borevæsken i forbindelse med en tapssituasjon for å øke viskositeten på borevæsken. Merk at dette kjemikaliet kun vil bli benyttet dersom andre kjemikalier ikke oppnår ønsket resultat (kurering av tap). En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Riggvaskkjemikaliet som er planlagt benyttet heter Cleanrig HP og består av 12,76% gult stoff og resten grønt stoff. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjenge- og jekkefett samt kjemikalier benyttet ifm. MPD Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Utslippet av gjengefett er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. Boring ved bruk av oljebasert borevæske medfører ikke utslipp av gjengefett da oljeholdig kaks sendes til land for behandling. Valg av gjengefett og jekkefett er gitt nedenfor. Ettersom brønnen Romeo er klassifisert som en HPHT-brønn gjør dette brønnen spesielt utfordrende boreteknisk. Tiltak som inkluderer bruk av Managed Pressure Drilling (MPD) er med på å redusere operasjonell risiko forbundet med utfordringer knyttet til HPHT-boring. MPD krever bruk av noe ekstra utstyr som medfører kjemikaliebruk. Det vil ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene. Kjemikalier nødvendig ifm. MPD er gitt nedenfor. Borestreng: Gjengefettet Bestolife 3010 NM Special planlegges for bruk på borestreng. Dette gjengefettet er klassifisert i gul kategori, hvorav 66,3 % er gult stoff og resten PLONOR. Ved boring av reservoar seksjon er det mulig at det vil være behov for å benytte det røde gjengefettet Jet-Lube KOPR KOTE, da dette er designet for å tåle høye temperaturer og høyt trykk. Rødt stoff utgjør 78,43%, gult stoff utgjør 5,88 % og resten er PLONOR. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 33

20 Foringsrør: Det gule gjengefettet Jet-Lube Seal-guard ECF er planlagt brukt på alle foringsrør, bortsett fra på 30 lederør (foringsrør) der det ikke benyttes gjengefett. t stoff utgjør 97,6 % av produktet og resten er PLONOR. Jekkefett: Maersk Gallant er en oppjekkbar rigg, og når bena skal jekkes opp eller ned brukes fett som smøring. Jekkefettet som planlegges brukt er Statoil Multidope som er i gul miljøkategori. t stoff utgjør 73% av produktet og resten er PLONOR. Kjemikalieforbruk ifm. MPD I forbindelse med bruk av MPD (Managed Pressure Drilling) vil det være behov for å bruke MEG for å forhindre frost i akkumulatorsystemet samt gjengefett mellom borestreng og PCD-systemet (Pressure Control Device). Gjengefettet som vil bli benyttet består av 95 % rødt og stoff 5 % gult stoff. MPD vil kun bli brukt under boring av 8 ½ seksjonen og det er estimert at maksimalt 10 % av greasen vil blande seg i mudsystemet, resten vil bli samlet opp og sendt til land som avfall. Det vil altså ikke være utslipp til sjø av kjemikalier benyttet ifm. MPD. En oversikt over gjengefett, jekkefett og MPD-kjemikalierer gitt i App. A tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP står på dekk på innretningen, og kontrollvæsken går i et lukket system. En vil derfor ikke ha utslipp til sjø. På Maersk Gallant benyttes kontrollvæsken Oceanic HW443ND som består av % stoff i gul klasse, resten PLONOR. Estimerte forbruksmengder av BOP kontrollvæsken fremkommer i kapittel Ved forbruk over 3000 kg pr. innretning pr. år vil forbruket bli registrert i Statoil sitt miljøregnskapsystem og rapportert i henhold til gjeldende HMS-regelverk. Brannvannkjemikalier På boreinnretningen Maersk Gallant benyttes brannskummet Fomtec AFFF 3% levert av Dafo Fomtec AB. Leverandør har per dags dato ikke HOCNF-dokumentasjon for dette kjemikaliet, men forventer å ha dette på plass innen andre kvartal 2014 eller senest starten av tredje kvartal Fomtec AFFF 3% er inkludert i Statoils Søknad om dispensasjon for bruk av brannvannkjemikalier som mangler HOCNF data, som ble oversendt Miljødirektoratet februar Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 33

21 4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset ved riggens sloprenseanlegg, da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon under 30 ppm bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene, som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegget av ulike grunner ikke er operativt, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks i forbindelse med boringen av 2/4-22 S Romeo er vist i kapittel 3.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 33

22 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Maersk Gallant er estimert til 20 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet 189 døgn for boring av hovedbrønnen og totalt 243 døgn for hele operasjonen dersom det blir besluttet å bore sidesteget. Estimert utslipp til luft er basert på maksimal varighet på 243 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sine standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Diesel CO2 CO2 NOx NOx nmvoc nmvoc Dieseldrevne motorer Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 20 3, ,07 1,40 0,005 0,1 Totalt for 243 døgn ,2 24,3 5.2 Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønn 2/4-22 S Romeo. Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 33

23 6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse med avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7144, 7145, 7031), er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Generelt: Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 33

24 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø. Tankkapasitet for oljeholdig vann. Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem. Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø. Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 33

25 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 8.1 Innledning Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 2/4-22 S Romeo i Nordsjøen gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse, med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønnen 2/4-21 King Lear, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet [1]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [2] og Norsk olje & gass sin veileder (tidligere OLFs) for miljørettede beredskapsanalyser [3]. Beregnede utblåsningsrater for 2/4-22 S Romeo er tilsvarende de utblåsningsratene som ble beregnet for 2/4-21 King Lear. Dermed er resultatene fra miljørisikoanalysen gjennomført for King Lear representative for 2/4-22 S Romeo. Det er forventet at utblåsningsratene for det mulige sidesteget vil være lavere enn de utblåsningsratene som er beregnet for hovedbrønnen, dermed vil miljørisiko- og beredskapsanalysen for 2/4-22 S Romeo være dekkende også for sidesteget. Statoil vil få beregnet utblåsningsrater og vurdert miljørisikoen for sidesteget i god tid før det eventuelt blir påstartet. Dersom resultatene viser at miljørisiko- og beredskapsanalysen for hovedbrønnen, 2/4-22 S Romeo, ikke er dekkende for sidesteget vil denne bli oppdatert og ettersendt Miljødirektoratet. Tabell viser en oversikt over beregnede utblåsningsrater for King Lear og Romeo. Tabell Sammenligning av vektede rater for King Lear og Romeo. Sjøbunn (Sm 3 /d) 2/4-21 King Lear /4-22 S Romeo Oppsummering miljørisiko Den geografiske utbredelsen av forurensingen (oljeflakene) overlapper ikke med kystbundne arter (kystbundne sjøfugl, sel eller strandhabitat), og en utblåsning gir dermed ingen sannsynlighet for målbar skade på disse ressursene. Tolv arter pelagisk sjøfugl er analysert, og en utblåsning (overflate eller sjøbunn) fra King Lear gir ikke sannsynlighet for populasjonstap større enn 5 % for noen av artene. Miljørisikoen er vurdert opp mot Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Høyest miljørisiko for hver av de fire periodene er 5.7 %, 3,1 %, 0,6 % og 2,8 % av Statoil sitt akseptkriterie for moderat skade i hhv. P1 (vinter), P2 (vår), P3 (sommer) og P4 (høst). Det er ingen sannsynlighet for stranding. Dette skyldes kombinasjonen av lang avstand fra brønnen til kysten og relativt kort levetid på sjøen for referanseoljen Huldra kondensat. Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 33

26 Miljørisikoen for letebrønn 2/4-21 King Lear er lav og ligger, for alle undersøkte VØK-populasjoner og VØKhabitater, innenfor Statoil sine operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriene) i alle fire sesonger. 8.3 Beredskap Krav til oljevernberedskap er satt ut fra et beregnet behov for antall NOFO-systemer. Statoil har satt krav til 3 NOFOsystemer i barriere 1 og 2, med responstid på 8 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Det settes krav til at det skal være utstyr for både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering i beredskapsløsningen. Første system for påføring av dispergering vil kunne være på plass innen 9 timer. For barriere 3-5 settes det ikke spesifikke krav, da oljedriftssimuleringene viser at det ikke er sannsynlighet for stranding. Ressurser og utstyr kan likevel mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Tabell Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 2/4-22 S Romeo Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 3 NOFO-systemer Første system innen 8 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer. Første system med utstyr for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering innen 9 timer. Barriere 3-5 Bekjempelse i kyst- og strandsone/strandsanering Systemer og responstid Det settes ikke spesifikke krav til beredskap da oljedriftssimuleringene viser at det ikke er sannsynlighet for stranding. Ressurser kan likevel mobiliseres ved behov gjennom eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 33

27 10 Referanser [1]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 2/4-22 S Romeo (vedlagt søknad) [2]: NOFOs planverk - [3]: Norsk Olje & Gass sin: Veileder for miljørettet beredskapsanalyser [4]: Romeo Site Survey NCS Block 2/4, PL146 (februar-april 2013) [5]: Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 33

28 Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp per kjemikalie Grønn % av stoff +Y1 Y3 Grønn Forbruk +Y1 Y3 Grønn Utslipp +Y1 OCMA BENTONITE Viscosifier Grønn 47,0 0,0 47, ,0 0,0 0,0 132,3 0,0 0,0 0,0 SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 7,2 0,0 4, ,0 0,0 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 POTASSIUM CHLORIDE Clay Swelling Inhibitor Grønn 588,8 0,0 308, ,0 0,0 0,0 235,4 0,0 0,0 0,0 POLYPAC ELV Fluid loss agent Grønn 61,4 0,0 32, ,0 0,0 0,0 20,7 0,0 0,0 0,0 DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 25,7 0,0 13, ,0 0,0 0,0 8,2 0,0 0,0 0,0 BARITE Weighting material Grønn 802,2 0,0 433, ,0 0,0 0,0 327,5 0,0 0,0 0,0 GLYDRIL MC Clay Swelling Inhibitor 169,1 0,0 85, ,5 0,0 0,0 0,0 70,5 0,0 0,0 1129,9 0,0 924,3 1020,4 109,5 0,0 0,0 727,6 70,5 0,0 0,0 Y3 Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 33

29 letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Deponering per kjemikalie Grønn +Y1 % av stoff Y3 Rød Grønn +Y1 LIME ph control Grønn 320,3 145, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 CALCIUM CHLORIDE Osmotic control Grønn 265,5 14, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 BARITE Weighting material Grønn 3840,0 2588, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 G-SEAL FINE Fluid loss control Grønn 290,6 107, ,6 290,6 0,0 0,0 0,0 VK-150 Fluid loss control Grønn 291,2 107, , ,2 0,0 280,6 0,0 0,0 EDC 95/11 Base oil 1958,4 1320, ,0 1958,4 0,0 0,0 0,0 BENTONE 128 Viscosifier 56,1 37,8 3,6 0,0 96, ,0 0,0 54,1 0,0 0,0 ONE-MUL Emulsifier 261,0 169,2 0 33,3 66, ,0 87,0 174,0 0,0 0,0 EDC 99 DW Base Ooil 535,6 60, ,0 535,6 0,0 0,0 0,0 WARP OIL-BASE CONCENTRATE 2.3 SG Weighting Material 10724,0 2891,2 77,7 21,6 0, ,6 0,0 0,0 VERSATROL M Fluid loss control Rød 58,2 39, ,0 0,0 0,0 0,0 58,2 BENTONE 38 Viscosifier Rød 18,2 4, ,0 0,0 0,0 0,0 18,2 ECOTROL HT Fluid loss control Rød 81,9 21, ,0 0,0 0,0 0,0 81,9 Sum , ,4 5185,0 586,3 0,0 158,3 Forbruk Y3 Rød Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 33

30 letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Grønn % av stoff +Y1 Y3 Grønn Forbruk stoff (tonn) +Y1 Y3 Grønn Utslipp stoff (tonn) +Y1 BARAZAN Viscosifier Grønn 0,267 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 BARITE Weighting Agent Grønn 458,332 54, ,3 0,0 0,0 0,0 54,4 0,0 0,0 0,0 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 13,23 0, ,2 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Cement Class G&I Cement Grønn 634,354 14, ,4 0,0 0,0 0,0 14,8 0,0 0,0 0,0 Cement Class G&I Cement Grønn 187,562 2, ,6 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 0,0 0,0 CFR-8L Dispersant 15,078 0, ,6 5,4 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 Component R Retarder 0,296 0, ,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 2,506 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,79 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASCON 469 Gas-Control Grønn 23,966 1, ,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,0 0,0 0,0 Halad-300L NS Fluid Loss 9,141 0,86 91,35 8, ,4 0,8 0,0 0,0 0,8 0,1 0,0 0,0 Halad-400L Fluid Loss 14,811 0,145 78,95 21, ,7 3,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 HR-25L N Retarder 1,591 0,05 91,43 8, ,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 HR-4L Retarder Grønn 0,597 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 HR-5L Retarder Grønn 7,004 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 Micromax FF Weighting Agent Grønn 64,007 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 28,646 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 MUSOL SOLVENT Mutual solvent 3,388 0, ,0 3,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 N-DRIL HT PLUS Filtration Control Agent Grønn 3,225 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 NF-6 Defoamer 1,937 0,289 92,57 7, ,8 0,1 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 SA-541 Suspending Agent Grønn 0,227 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SCR-100 L NS Retarder 1,65 0, ,3 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SCR-200L Retarder 8,045 0, ,0 8,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 SEM 8 Emulsifier 0,309 0,025 33,33 66, ,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SEM-8 MC Emulsifier 3,568 0,174 33,33 66, ,2 2,4 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 Y3 Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 33

31 letebrønn 2/4-22 S Romeo med sidesteg Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier-fortsettelse Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Grønn % av stoff +Y1 Y3 Grønn Forbruk stoff (tonn) +Y1 Y3 Grønn Utslipp stoff (tonn) +Y1 SSA-1 Stabilizer Grønn 69,93 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 Suspend HT Tuned Light XL Blend series Suspending Agent 0,4 0,005 96,8254 3, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Cement Grønn 129,564 16, ,6 0,0 0,0 0,0 16,2 0,0 0,0 0,0 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 9,106 2, ,1 0,0 0,0 0,0 2,4 0,0 0,0 0,0 WellLife 734-C Tensile Strength Grønn 2,27 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Sum 1695,8 97,4 1671,5 24,3 0,0 0,0 96,8 0,6 0,0 0,0 Y3 Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 33