Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Notat Til Fra Dekanmøtet Avdeling/enhet Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 30. april 2014 Notatdato: 22. april 2014 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Margaret Fotland(AF), Live Kvale(UB) og Hans Eide(USIT) Deling og lagring av forskningsdata ved UiO utrede behov Bakgrunn Bedre tilgang til forskningsdata bidrar til å forenkle forskningssamarbeid og til å høyne kvaliteten på forskningen. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av offentlige forskningsdata. 1 UiO har i Strategi 2020 Strategi 5 understreket at Forskning i internasjonal front skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur. Vi ser nå at EU med Horisont 2020 har etablert en pilot der det stilles krav om beskrivelse av datahåndteringsprosessen 2. Forskningsrådet utreder i prosjektet «Prinsipper og retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata» problemstillinger knyttet til deling/tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Målet med prosjektet er å legge fram forslag til hvilke krav Forskningsrådet som finansiør kan implementere i håndtering av forskningsdata i sine utlysninger. UiO bør derfor møte kravene som kommer ved å sørge for å kartlegge behovet for å etablere gode løsninger for våre vitenskapelige ansatte. Hovedproblemstillinger UiO har per i dag lagringskapasiteten som trengs, men ikke løsning for deling og gjenfinning av forskningsdata, samt opplæring og support av vitenskapelige ansatte. Universitetsdirektøren anbefaler at det etableres en arbeidsgruppe ledet av en forskningsdekan og representanter fra ulike forskningsmiljøer, samt juridisk kompetanse. USIT, UB og AF vil være sekretariat for gruppen. 1 Kunnskapsdepartementet, Lange linjer kunnskap gir muligheter. 2012-2013, Kunnskapsdepartementet: Oslo. 2 -What types of data will the project generate/collect? - What standards will be used? - How will this data be exploited and/or shared/made accessible for verification and reuse? If data cannot be made available, explain why. - How will this data be curated and preserved? European Commission, Guidelines on Data Management in Horizon 2020, Version 1.0 11 December 2013 [cited20132013.12.05]; Available from: http://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/grants_manual/hi/oa_pilot/h2020-hi-oa-datamgt_en.pdf

2 Arbeidsgruppens mandat: Kartlegge eksisterende tjenester og praksis, og forskernes behov for lagring og deling av forskningsdata ved UiO. Utvikle forslag til prinsipper og retningslinjer for lagring og deling/tilgjengeliggjøring av forskningsdata som ivaretar vitenskapelige ansattes rettigheter. Anbefale løsninger som samsvarer med finansiørenes økende krav til lagring og deling, og forskernes egne behov. Videre fremdrift Arbeidet starter mai 2014, det vil bli sendt ut forespørsel om deltakelse i arbeidsgruppen til fakultetene. Kartlegging og møter i arbeidsgruppen høst 2014 Ferdigstilles i begynnelsen av 2015 hvor resultatet vil legges fram for dekanene. Resultatet kan gi et eventuelt grunnlag som kan tas med i årsplan for 2016/2018 Vedlegg «Deling og lagring av forskningsdata ved UiO»

Universitetet i Oslo Notat Til:Bente Andreassen og Guri Aarnes Dato: 05.12.2013 Saksnr..: Vedr. lagring og deling av forskningsdata ved UiO Bedre tilgang til forskningsdata bidrar til å forenkle forskningssamarbeid og til å høyne kvaliteten på forskningen. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av offentlige forskningsdata. [1] Behovet for tekniske og adminstrative løsninger for lagring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata har økt betydelig den siste tiden. Slike infrasturkturer skal være tilpasset lagring av både resultatdata og kildedata, retningslinjene for deling er i hovedesak tenkt å gjelde for resultatdata. Etterspørselen fra forskere innen medisin og naturfagene er stor, men også humaniora- og samfunnsvitenskapsfagene etterspør i større grad infrastrukturer som synliggjør dataene og støtter deling og sitering. Innvendelsene mot tilgjengeliggjøring av forskningsdata dreier seg om å miste kontroll over bearbeidelse av egne data, dette vil kunne løses ved bruk av embargo, siteringsstandarder, rettighetsklareringer og gode beskrivelser i form av metadata. Samtidig er forskningsdata viktig for finansiører som Forskningsrådet og EU, de utformer nå rettningslinjer og politikk for lagring og deling av forskningsdata for sine forskningsprosjekter. UiO bør absolutt være med på å påvirke arbeide nettopp for å kunne utvikle de aller beste løsningene for våre vitenskapelige ansatte. Vi ønsker å ta initiativ til en kartlegging av forskeres behov med det mål å få på plass en politikk og retningslinjer for lagring og deling av forskningsdata på UiO. I Strategi 2020 Strategi 5 understreker UiO at Forskning i internasjonal front skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur [2]. UiO ved USIT har igangsatt en rekke tiltak for å møte etterspørselen etter infrastrukturer for lagring og deling av forskningsdata. Blant annet har USIT flere lagrings- og delingsmuligheter som GALAXY, MyBox, CloudStore, Nansen, TSD og Iroads som er en del av Astrastore. Videre er det etablert et nasjonalt prosjekt for arkivtjenester for forskningsdata, Norestore - Norwegian storage infrastructure. Målet med Norestore er å levere en teknisk løsning for digital langtidsarkivering samt avklare juridiske problemstillinger i forhold til eierskap, ansvar og forpliktelser[3]. Forskningsrådet har etablert en arbeidsgruppe for håndtering av forskningsdata i forskningsnorge. Gruppen, ledet av Siri Lader Bruhn, har samlet et ekspertforum for å kartlegge eksisterende deling og lagring av forskningsdata i sektoren og diskutere problemstillinger, samt løsninger. Fra UIO er instituttleder Jan G. Bjaali, professor Nils D. Christophersen, professor Dag Erik Undlien og hovedbibliotekar Live Kvale med i forumet. Bakgrunnen for Forskningsrådets utvikling på dette feltet er OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte forskningsdata, Universitetsdirektøren Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7, 9. et., 0313 Oslo Telefon: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 postmottak@admin.uio.no www.uio.no

2 oppfølging av foreslåtte tiltak i stortingsmeldingene Lange linjer og Klima for forskning samt i publikasjonen Kartlegging 2008 fra Forskningsrådet. Utover kartlegging og møter med eksisterende eksperter har arbeidsgruppen også igangsatt en spørreundersøkelse i forskingsnorge som vil være klar i løpet av vinteren 2014. Målet for prosjektet er å styrke kvalitet, nyskapning og innovasjon i norsk forskning, samfunn og næringsliv ved at forskningsdata gjøres tilgjengelig for andre. I HORISONT 2020 proklamerer EU at forskningsdata er det «ny gullet», og viser til rapporten Riding the wave. EU anbefaler også at alle medlemslandene skal tilrettelegge for datalagring og delingsystemer; Open access to scientific research data enhances data quality, reduces the need for duplication of research, speeds up scientific progress and helps to combat scientific fraud. In its final report "Riding the wave: How Europe can gain from the rising tide of scientific data" In October 2010, the High Level Expert Group on Scientific Data emphasized the critical importance of sharing and preserving reliable data produced during the scientific process. Policy action on access to data is therefore urgent and should be recommended to Member States [4]. EU vektlegger videre følgende tilnærminger til åpen deling av forskningsdata: Tverrfaglighet: utveksles på tvers av disipliner og sektorer Støtter fremtidens forskning: åpen forskning og åpen tilgang med optimale løsninger Danner grunnlag for innovasjon: utvikling og testing av innovative løsninger og tilrettelegger for samarbeid med industri, SMEer samt ny teknologi.[5] For å skaffe seg et bilde av etterspørsel etter tekniske løsninger og rettningslinjer har EU opprettet en pilot hvor de vil undersøke muligheten for å lagre og dele forskningsdata fra enkelte EU- prosjekter i H2020, hvor blant annet Open Access portalen OpenAire er med. Samtidig finansierer EU gjennom det 7. rammeprogram prosjektet EUDAT som koordinerer tekniske løsninger i Europa. De har fire delprosjekter; sikkring av sensitive data (b2safe), visning (b2stage), enkel lagring (b2store) og metadata (be2find). Fra Norge er UNINETT Sigma AS deltaker i utviklingen av b2safe sammen med USIT/UiO. EU ser for seg at infrastruktur og baser blir løst lokalt, men de vil gjerne støtte opp under de ulike prosesser og oppfordrer institusjoner til å søke om midler. Det er viktig både for de vitenskapelig ansatte og for institusjonen å bevare og gjenbruke datamateriale. Materialet er av verdi både for andre forskere som jobber med tilsvarende forskning, og for institusjonen som ønsker å synliggjøre bredden i forskingen som foregår på institusjonen. Samtidig vil en delings- og lagringsinfrastruktur for forskningsdata, som EU vektlegger, gi alle forskere et større nedslagsfelt og stimulerer til innovasjon og tverrfaglighet. Tilgjengeliggjøring og deling øker synligheten av forskningen gjennom datasitering. Internasjonalt er rutiner for datasitering iferd med å komme på plass. En standardisert sitering krever at dataene er sikkert lagret og tildelt unike identifikatorer[6]. Per i dag deles det meste av forskningsdata som

3 gjenbrukes mellom kolleger og nettverk. Dette har flere konsekvenser; junior forskere opplever lite eller ingen tilgang til datamateriale de trenger, og det deles i liten grad forskningsdata på tvers av disipliner[7]. Sensitive data vil i seg selv ikke kunne tilgjengeligjøres, men metadata og informasjon om at materialet eksisterer ved institusjonen kan gjøres tilgjengelig. På bakgrunn av etterspørselen etter slike løsninger har USIT utviklet en løsning for sensitive data. Samtidig er majoriteten av forskningsdata som samles inn ikke sensitivt og bør derfor åpent kunne deles med andre forskere både innenfor og på tvers av disipliner. Her øker også etterspørselen, men det er et behov for en helhetlig politikk og koordinering fra sentralthold, da for å få til gode lagrings og delingsløsninger som dekker bredden av forskningsdata som produseres ved UiO. Figuren under viser ulike roller og ansvarsområder og hvordan disse er koblet sammen. Modellene av tilbud innen data håndtering har i stor grad en tredelt arbeidsfordeling: Forskerne har et økende behov for lagring og deling, da det i økende grad også kommer krav om dette fra finansiører, IT- aktører kommer inn med ansvar for sikker lagring, en tredje rolle vil være støttefunksjoner, innformasjon og opplæring i bruk av metadata. Samtidig er behovet for samarbeid på tvers av avdelinger nødvendig, figuren viser her flyten av forskningsdata der flere parter er involvert i. God samhandling mellom disse er nødvendig for å kunne levere et godt tilbud til forskeren.

4 Vi ønsker et mandat til å etablere en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike forskningsmiljøer, USIT, UB og Fagstøtten, juridisk kompetanse må også være med. Arbeidsgruppen skal kartlegge de ulike behovene for lagring og deling av forskningsdata. Samt finne gode løsninger som samsvarer med finansiørenes stadig økende krav til lagring og deling, samtidig som forskerens eierskap og akademiske frihet til sine forskningsdata ivaretas. Med hilsen Live og Margaret Saksbehandlere: Live H. Kvale og Margaret L. Fotland Kilder: 1. Kunnskapsdepartementet, Lange linjer kunnskap gir muligheter. 2012-2013, Kunnskapsdepartementet: Oslo. 2. Ottersen, O.P. and G.-E.A. Bjørneboe, Strategi 2020. 2010, Universitetet i Oslo: Oslo. 3. Nordby, R.O. Prosjekt for nasjonal arkivtjeneste for forskningsdata. 2013 [cited 2013 2013.09.03]; Available from: https://www.usit.uio.no/prosjekter/forskningsdata/. 4. The European commission, Commission Recommendation of 17 July 2012 on access to and preservation of scientific information. Official Journal of the European Union, 2012(L 194): p. 39-43. 5. Glinos, K., e-infrastructures in Horizon 2020, in EUDAT 2nd conference. 2013: Rome. 6. Datacitation Synthesis Group. DRAFT - Declaration of Data Citation Principles. 2013 [cited 2013 2013.12.05]; Available from: http://www.force11.org/datacitation. 7. Kvale, L., Data sharing in the life sciences : a study of researchers at the Norwegian University of Life Sciences, in Institutt for arkiv, bibliotek- og info.fag. 2012, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Tallinn, Universitetet i Parma: Oslo.