Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE

FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE DELRAPPORT A039511-3

ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE Prosjekt 4824 - SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE DELRAPPORT A039511-3 PROJEKTNR. A039511 VERSION 1.0 UDGIVELSESDATO 18.02.2014 UDARBEJDET Halvor Saunes, Rickard Åkesson, KONTROLLERET Roger M. Konieczny GODKENDT Stein B. Olsen

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 5 INNHOLD 1 Innledning 6 1.1 Målsetting 7 1.2 Historikk og mulig forurensingstilførsel 7 2 Materiale og metode 9 2.1 SPMD 9 2.2 DGT 10 2.3 Sedimentfeller 11 2.4 Sedimentprøver 11 2.5 Utplassering av passive prøvetakere og sedimentfeller 11 2.6 Innhenting av materiale 12 2.7 Prøvetakningspunkter 14 2.8 Analyseparametere 15 3 Resultater og diskusjon 18 3.1 PAH, KPAH og NPD 18 3.2 Metaller og As 21 3.3 PCB 21 3.4 BETX og oljeforbindelser 23 4 Konklusjon/oppsummering 26 5 Referanser 28

6 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 1 Innledning Malvik kommune startet våren 2013 et prosjekt for å kartlegge forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta. COWI ble engasjert for å gjennomføre en kartlegging av miljøgifter i sedimentene, samt å spore kilder til eventuell forurensing til sjøen. I forbindelse med kartleggingen og kildesporingen var det nødvendig å kartlegge i hvilken grad elven Homla bidrar med tilførsler av miljøgifter /1/. Homla er et vernet vassdrag med en hensynssone på 100 meter som går fra Foldsjøen til Hommelvikbukta. Vassdraget, inkludert tilløpsbekker, strekker seg gjennom Selbu, Stjørdal og Malvik kommune med et nedbørsfelt på 157 km². Kun 15 % av nedbørsfeltet til Homla er urørt natur. På store arealer oppstrøms drives det skog- og jordbruksvirksomhet, i tillegg er det flere mindre bebygde området innenfor nedbørsområdet til Homla. Homla er et laksevassdrag, men er ikke blant de 52 utvalgte laksevassdragene i Norge. Den lakseførende delen er fra utløpet og ca. 7 km opp til Dølanfossen /2/. Det har vært ulik grad av antropogene aktiviteter langsmed Homla som kan ha påvirket kvaliteten i vann og sedimenter i elva og videre bidratt til forurensing i Hommelvikbukta. Noen av de potensielle kildene kan være avrenning fra landbruk, avrenning fra vei (E6/ Stavsjøtunnelen), overvann fra sentrumsområder, avløpsvann, industriell virksomhet, forurenset grunn og gamle deponier /1/. Det har blitt benyttet passive prøvetakere og sedimentfeller for å måle miljøgiftkonsentrasjoner i vannmassene. Det har også blitt samlet inn sedimentprøver fra elvebunnen. Passive prøvetakere består av absorberende enheter som kan plasseres ut i vann for å fange opp løste kjemiske forbindelser i svært lave konsentrasjoner. En passiv prøvetakere består av to ulike membraner (SPMD, DGT) som tar til seg aktuelle forbindelser (organiske miljøgifter og metaller). Sedimentfellene fanger opp sedimenter i vannmassene og dermed også miljøgifter i suspensjon (partikkelbundet), i motsetning til miljøgifter i løst form. Gjennom denne metodikken oppnås et mer riktig bilde av forurensningstilføreselen, da resultatene representerer en lengre tidsperiode i forhold til øyeblikksbildet, som ved konvensjonell vannprøvetakning. Resultatene kan sammenlignes med prøvene fra elvebunnen som representerer den fraksjon av miljøgiftene som avsetts i bunnsedimentene og ikke transporteres ut i Hommelvikbukta.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 7 1.1 Målsetting Undersøkelsen har hatt som mål å belyse eventuelle kilder til miljøgifter i Homla og kartlegge i hvilket omfang Homla bidrar med tilførsel av miljøgifter til Hommelvikbukta. Det overordnede målet er at konsentrasjonen av miljøgifter i Hommelvikbukta skal ned på et nivå som ikke gir alvorlige biologiske effekter eller negative økologiske effekter. Det er også et mål at Hommelvikbukta (kystvann) og Homla (elv) skal oppfylle krav om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 jf. Vannforskriften. Homla brukes til bading og må tilfredsstille krav til badevannskvalitet. Som et delmål skal tilførsler av miljøgifter til Hommelvikbukta fra Homla stanses, dersom det blir påvist markante forekomster og tilførsler av miljøgifter i elva. 1.2 Historikk og mulig forurensingstilførsel I forbindelse med feltarbeid, møter med Malvik kommune og tilgjengelig litteratur /1/ har det blitt avdekket enkelte potensielle kildeområder. Det har tidligere vært deponert kreosot fra Nygården i Mostadmarka. Dette ble gjort i 1969 og omfattet trolig 160 tonn avfall. I 2011 ble kreosotholdig avfall og forurensede masser fjernet og levert til godkjent mottak. Det har i løpet av 2012 og 2013 foregått et miljøovervåkningsprogram med prøvetaking av grunnvann nedstrøms denne lokaliteten. Prøvene viser at PAH fortsatt spres fra området /3/. Resultatene fra 2013 foreligger ennå ikke. Det har tidligere også vært ulike typer industri langsmed Homla, blant annet et sagbruk og et tegelsteinsverk. Tidligere eksisterte det en trekullmine oppstrøms prøvepunkt HM-HOM- E-1 (Øverste prøvetakningspunkt, jfr Figur 11). Mulige påvirkningskilder til nedre del av Homlavassdraget er avløpsvann fra bebyggelse, avrenning fra vei og trafikk, samt eventuell påvirkning fra forurenset grunn. Blant annet har det tidligere blitt påvist forurenset grunn på Hommelvik sjøside, øst for utløpet til Homla/4/. Langs den nedre delen av Homla, ved byggevarekjeden MAXBO, har det i nyere tid vært oppbevart CCA-impregnert trevirke på tett dekke (inneholder Cu, Cr og As) /1/. Overvann og avrenning gjennom overvannsnettet bidrar også normalt til spredning av forurensing fra bebygde områder. Påvirkningen fra landbruk på Homlavassdraget har trolig gått ned i de siste årene som følge av redusert landbruksaktivitet, men det har tidligere vært episoder med utslipp av blant annet Silosaft. Det er flere gamle kommunale deponier langs med elva. På gamle flyfoto (Figur 1) fremkommer utfyllingsområdet på området som i dag er fotballbane, vest fra prøvepunkt E2. På kart/foto fra 1963 er det skog i området. Det eksisterte også et deponi ved Nesset, mellom prøvepunkt HM-HOM-E-1 og HM- HOM-E-2 (Figur 2). Dette ble trolig etablert på slutten av 1950-tallet. Her ble det deponert ulike typer avfall, deriblant matavfall. Det blir også hevdet at et ukjent antall kjøretøy ble gravd ned på deponiet. I dag brukes området til kommunal lagerplass. Her er det mellomlagring av jordmasser, asfaltrester, tømmer og betongrester.

8 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Figur 1. Kommunalt avfallsdeponi synlig på kart fra 1947, men overvokst med trær 1963. Kilde: norgeibilder.no Figur 2. Tidligere avfallsdeponi på Nesset, mellom prøvepunkt HM-HOM-E-1 og HM-HOM-E- 2. I dag kommunalt mellomlager for ulike typer masser.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 9 2 Materiale og metode Det ble benyttet passive prøvetakere og sedimentfeller for kartlegging av miljøgifter i Homla. Disse ble satt ut på 3 strategiske prøvetakingspunkter langs med elveløpet. Det ble også tatt prøver av sedimentene på elvebunnen i nærheten av disse prøvepunktene. 2.1 SPMD SPMD (Semipermeable Passive Membran Device) benyttes for kvantitative målinger av løste og biotilgjengelige organiske miljøgifter i vannforekomster. Slike membraner kan også benyttes i prøvetaking av f. eks. luft og sedimenter. SPMD består av to langsmale plastmembraner som er montert inn i et perforert stålbur (Figur 3) Membranene inneholder lipidet (triolein), som har svært høy affinitet overfor fettløselige organiske forbindelser (lipofile og upolare forbindelser). Permeabiliteten av SPMDmembranen tilsvarer permeabiliteten til naturlige biomembraner (ca. 0,98 nm). Det vil si at SPMD tar opp forbindelser med den samme størrelsen som de fleste vannlevende organismer. Opptak av forbindelser gjennom SPMD-membranen kan forklares gjennom 3 faser. 1) Lineær startfase hvor konsentrasjonen i SPMD øker proporsjonalt med konsentrasjonen i vann og eksponeringstid, deretter en (2) krumnlinjet fase som beskriver overgangen mellom lineær og deretter en (3) likevektsfase. Den siste fasen er en likevektsfase der konsentrasjonen i SPMD vil være stabil /5/. Opptak av lipofile forbindelser med en K ow >4,9 (Vannoktanol koeffisient) vil normalt være lineær ved en eksponeringstid på rundt 30 dager. Konsentrasjonen av forbindelser i vann er avhengig av klimatiske forhold og utslippsmønster. Konsentrasjonen av de undersøkte stoffene med SPMD vil være en gjennomsnittskonsentrasjon over eksponeringstiden. Det ble benyttet en SPMD-blind prøve under prøvetakningen for intern kontroll for korreksjon av resultater som følge av eksponering fra luft under feltarbeidet. Figur 3. Montering av SPMD for prøvetaking av organiske miljøgifter i elva Homla, 2013.

10 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 2.2 DGT DGT (Diffuse Gradient Thin film) benyttes for kvantitative målinger av frie metallforbindelser og svakt bundet metallkomplekser i vann. DGT'ene består av en Chelex-gel (Figur 4) som akkumulerer metallene in-situ ved diffusjon gjennom membranen /5/. Etter prøvetakning analyseres membranen ved hjelp av ICP-MS i laboratorium. I dette prosjektet har det blitt benyttet 3 ulike DGT'er ved hvert prøvepunkt, for henholdsvis akkumulasjon av As, Hg, og et utvalg av 7 metaller (Cd, Cu, Cr, Pb, Ni, Zn, Co). DGT gir på samme måte som SPMD en gjennomsnittskonsentrasjon i vannmassene over hele eksponeringstiden. Figur 4. DGT ene ble brukt for analyse av As og utvalgte metaller i elva Homla, 2013. 2.3 Sedimentfeller Sedimentfellene samler sediment som er i suspensjon og under transport i vannforekomsten. Mens de passive prøvetakerne gir et bilde av løste forbindelser i vannmassene, kan sedimentfellene avdekke transport av partikkelbunnede miljøgifter i suspensjon. Disse er for store til å adsorberes i membranene til de passive prøvetakene. Fellen er konstruert som en boks med skillevegger. Vannet strømmer inn i boksen gjennom små hull i sidene og stopper opp ved skilleveggene. Partiklene i vannet kan da sedimentere i 3 «skuffer» som vist nederst i Figur 5.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 11 Figur 5. Sedimentfelle for innsamling av suspendert prøvemateriale ved prøvepunkt HM-HOM- E-3 i Homla, 2013. 2.4 Sedimentprøver I tillegg til partikler i suspensjon (sediment under transport), ble det også tatt prøver av akkumulerte bunnsedimenter i Homla. Prøvene ble tatt i enkelte partier av i elven (i bakevjer eller i elvebankene) der hvor det skjer en naturlig avsetning av partikler (gjerne innersving). Elvesediment ble innhentet så nært som mulig de punktene hvor passive prøvetakere og sedimentfeller ble utplassert. Prøvene ble tatt direkte fra bunnen eller elvebredden med plastspade ned til ca. 10 cm dybde. Metoden med 5 stikk som ble blandet fra den samme lokaliteten, ble benyttet og overført til sterile prøveglass (doble prøver). Prøvematerialet ble beskrevet med hensyn til sedimentkvaliteter og andre observasjoner. Prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig til transport til laboratoriet kunne foretas. 2.5 Utplassering av passive prøvetakere og sedimentfeller Det ble satt ut prøvetakere ved 3 lokaliteter langs med Homla. Prøvepunktene ble strategisk plassert for å få et optimalt bilde av forurensningssituasjonen i ulike partier av elven. Den øvre stasjonen var forventet nærmest upåvirket, den midtre potensielt moderat belastet og den nedre markert belastet av ulike primære og sekundære kilder (jfr. også kapittel 2.7). Prøvetakningsbur med membraner (SPMD-er) og DGT'er ble forankret i bunn med lodd, slik at prøvetakeren ikke skulle flyet til vannoverflaten og tau til land for å hindre avdrift (Figur 6). Prøvetakerne ble kontrollert jevnlig om de var riktig plassert i vannmassene og fungerte etter forutsetningen. Det ble gjennomført prøvetakning med passive prøvetakere i to sammenhengende perioder à 4 uker, totalt 8 uker.

12 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Figur 6. Passive prøvetakere (SPMD og DGT) ved utsetting nederst i Homla. Sedimentfellene ble festet med tau (Figur 10) og balansert slik at de sto riktig (horisontalt) i vannet. Vannivået i Homla varierte en del under prøvetakingsperioden, og det var nødvendig at fellene ikke kom over vannoverflaten. Sedimentfellene hang fritt i vannmassene, og disse ble sjekket jevnlig, da det var nødvendig at de hadde en horisontal posisjon i vannmassene. Sedimentfellene sto i vannmassene over en periode på 8 uker. En mulig feilkilde i undersøkelsen kan være at prøvetakerne ble tatt opp under prøvetakningsperioden av nysgjerrige personer, eller at variasjoner i flo og fjære ved ned den nederste prøvetakningsstasjonen bidro til at prøvetakeren var over vannoverflaten. Passive prøvetakere og sedimentfeller ble satt ut den 11. juli 2013. Den andre prøvetakningsperioden for passive prøvetakere foregikk fra og med 12. august. 2.6 Innhenting av materiale Prøvetakere fra den første perioden ble samlet inn 12. august 2013, mens materialet fra den andre perioden ble samlet inn 13. september 2013. Prøvetakningen foregikk over en periode på 32 dager, og det ble observert en del biologisk påvekst på utstyret. Dette kan i noen tilfeller tette til prøvetakningsburene og membranene, slik at de blir mindre effektive for opptak. Under innhenting 12.august 2013 viste det seg at DGT'ene ved punkt E3 var gått tapt. De passive prøvetakene ble samme dag (den 12. august 2013), satt ut igjen med nye SPMDmembraner og DGT'er for en ny prøvetakningsperiode. I to av sedimentfellene (HM-HOM-E-2 og HM-HOM-E-3) var det etter 4 uker ikke tilstrekkelig med prøvemateriale til å kunne analysere prøven (<1 mm sedimentering). Disse to sedimentfellene ble derfor ikke tømt, men satt ut igjen med materialet som allerede hadde sedimentert i fellen.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 13 Sedimentfellene fra de samme prøvepunkt (HM-HOM-E-2 og HM-HOM-E-3) hadde derimot i løpet av 8 uker fanget opp tilstrekkelig med materiale slik at de 2 respektive prøvene ble representative. Ved punkt HM-HOM-E-1 (Homlas nedre del) ble det samlet inn en prøver fra hver av de 2 prøvetakningsperiodene. 2.6.1 Observasjoner i felt Prøvepunkt HM-HOM-E-2 ble plassert rett nedstrøms utløpet for overflatevann fra boligområdet i øvre del av Hommelvik (Figur 7). Under utsetting av prøvetakeren den 12.august 2013 ble det observert en tynn oljefilm på vannet som strømmet ut fra kulverten. Det var også en sterk lukt av kloakk fra kulverten, og det var tydelig at deler av vannet stammet fra avløpsvann i området. Vannføringen i elva varierte mye i løpet av de 2 prøvetakningsperiodene. I den siste prøvetakningsperioden var det vedlikeholdsarbeider i demningen ved Foldsjøen, og vannstanden var spesielt høy. Nedtappingen av Foldsjøen foregikk i perioden 1. til 29. august 2013. Figur 7. Kulvert med overvann/avløpsvann fra boligområder oppstrøms prøvepunkt HM-HOM- E-2. Det ble observert både oljefilm og kloakklukt. 2.7 Prøvetakningspunkter Det ble benyttet tre prøvepunkter i undersøkelsen. Ved hvert punkt ble det plassert ut passive prøvetakere og sedimentfeller. Kart med prøvepunkter er vist i Figur 11 nedenfor. HM-HOM-E-1 ble valgt som en referanseprøve før Homla passerer den kryssende E6 og Hommelvik, ca. 150 meter oppstrøms motorveibrua (Figur 8). Prøven skulle representere naturlig avrenning fra høydedrag og skogsområder. I ettertid ble det funnet dokumentasjon

14 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune på en trekullmine oppstrøms dette punktet. Dette antas å ha kunnet påvirket analyseresultatene. Figur 8. Prøvepunkt HM-HOM E-1 i Homla, oppstrøms den kryssende E6-brua. Prøvepunkt HM-HOM-E-2 ble utplassert sentralt i Hommelvik for å avdekke tilførsler fra de øvre sentrumsområdene (Figur 9). Dette området inkluderer boliger, forretninger, tette flater og veiareal. Noen få hundre meter oppstrøms dette prøvepunktet er det lokalisert 2 eldre kommunale deponier. Figur 9. Gangbru benyttet som festepunkt for sedimentfellen og passive prøvetakere ved prøvepunkt HM-HOM-E2, midt i Hommelvik. Rett før utløpet i Hommelvikbukta ble det siste prøvepunktet (HM-HOM-E-3) utplassert Figur 10Figur 10). Denne prøven dekker hele vassdraget og inkluderer samtlige av potensielle kildeområder, som blant annet inkluderer avrenning fra deponier, vei, jernbane og tidligere industriell områder.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 15 Figur 10. Utsetting av sedimentfelle ved prøvepunkt HM-HOM-E-3, ved den gamle brua, rett før Homla renner ut i på Homla-deltaet i Hommelvikbukta. 2.8 Analyseparametere Følgende miljøgifter ble inkludert i undersøkelsen: 8 metaller Zn, Ni, Cr, Cd, Co, Cu, Hg og Pb Metalloid: As 7 PCB-forbindelser og sum PCB-7 16 PAH-forbindelser og sum PAH-16 Alifater (kun sedimentprøver) SPMD-membranene ved den nederste prøvetakningsstasjonen (HM-HOM-E-3) ble i tillegg analysert for NPD (alkylhomologer av naftalener, fenantrener/antracener og dibezothiofener). Laboratoriet opplyste i ettertid at DGT'en for metaller (unntatt As og Hg) i den nederste prøvetakningsstasjonen i Homla (HM-HOM-E-3) ikke var mulig å analysere, da gelen inne i DGT'en var tapt under prøvetakningen. Dette skyldtes trolig den sterke strømmen som DGT'ene ble utsatt for ved dette prøvepunktet (blant annet tappingen av Foldsjøen). Samtlige av DGT'er og SPMD-membraner ble levert av ExposMeter AB, Sverige, og analysert ved Faculty of Fisheries and protection of Waters, University of South Bohemia i Tsjekkia. Sedimentprøvene ble analysert av ALS laboratorier, Norge.

16 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune E1 Figur 11. Prøvetakningspunkter for passive prøvetakere, sedimentfeller og elvesediment i elva Homla, Malvik kommune, 2013.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 17 3 Resultater og diskusjon Konsentrasjonene av metaller, metalloider, PCB og PAH i vannforekomstene er beregnet ut i fra opptak i de passive prøvetakerne (SPMD og DGT). Disse resultatene representerer miljøgifter i løst form. Resultatene er vist i Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 nedenfor. Resultatene fra passive prøvetakere er merket med prøve ID PP i tabellene. Metaller, PCB og PAH har også blitt analysert i sedimenter i tillegg til KPAH, NPD, BTEX og oljehydrokarboner (THC). Resultatene er i tillegg til Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3, også vist i Tabell 4 og Tabell 5. Sedimentene fra sedimentfellene (som representerer suspendert stoff i vannmasene) har prøve-id SF-SUS. Sedimentprøver fra elvebunnen er merket med HM-SED. Resultatene for løste stoffer (PP) er beregnet som µg, ng eller pg per liter vann. For sedimentene er resultatene vist som mg eller µg per kg tørrvekt. For fullstendige analyseresultater vises det til datarapport A039511-6 /6/. Resultatene fra de passive prøvetakene har blitt sammenlignet EQS-verdier (Environmental Qualtity Standards) gitt veileder TA-3001/2012 (Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota) /7/. Da de passive prøvetakerne viser den løste fraksjonen av forurensingen, blir resultatene sammenlignet med EQS-verdiene for ferskvann, som er utarbeidet i henhold til EUs vannrammedirektiv. Resultatene fra fellematerialet og sedimentene ble sammenlignet med fastsatte grenseverdier i veileder TA-2229/2007 (Revidering av klassifiseringen av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter) /8/. 3.1 PAH, KPAH og NPD Resultater for PAH-16, KPAH og NPD i SPMD-membraner, sedimentfeller og elvesediment er vist i Tabell 1.Resultatene viser en at det forekommer PAH i vannmassene, men i relativt sett lave konsentrasjoner. Samtlige av de analyserte PAH-forbindelser i SPMD-membranene var i TKL 1 henhold til veileder TA-3001/2012 /7/. Den høyeste enkeltkonsentrasjonen av PAH-16 i SPMD-membranene var på 16,9 ng/l, målt i prøvepunkt HM-HOM-E-3 (fra 2. prøveperiode). Resultatene fra SPMD-membranen ved HM-HOM-E-3 viser at det i tillegg forekommer en viss tilførsel av NPD-er til vannmassene, som trolig stammer fra oljerelaterte forurensninger. Ved prøvepunkt HM-HOM-E-1øverst i elva, ble det påvist noe PAH-16 i både sedimentet og i materialet i sedimentfellen. Det ble derimot ikke påvist forekomster av PAH-16 i elvesediment lengre ned i elven, noe som kan tyde på at forurensningene er strekt bunnet til partikler lokalt.

18 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune I elvesedimentet i det nevnte punkt HM-HOM-E-1, ble det påvist en konsentrasjon av PAH-16 på 690 μg/kg tørrvekt, som tilsvarer TKL 2 /8/. Resultatene tyder på at det kan være en kilde oppstrøms og i nærheten av prøvepunktet med en viss avsetting til elven. Prøvene ble hentet fra en bakevje med relativt høy sedimentering. PAH-profilen for denne forekomsten er vist i Figur 14 og kan antas å være kreosot-relatert, basert på det markerte innslaget av fluoren > fenantren. Begge disse forbindelsene er en forholdsvis vannløselig del i kreosot, med løselighet på henholdsvis 1,89 og 1,15 mg/l. Men forbindelsene er ikke unike for kreosot, men også bestanddeler i kull og koks, andre oljeog tjæreforekomster. Potensielle kilder kunne tenkes å være kullminen like oppstrøms prøvepunktet, men trekull har ikke spesielt høyt innhold av de aktuelle forbindelsene. En hypotese derimot kan være, kjent deponering av store mengder kreosotavfall på deponiet i Mostadmarka, som har funnet veien tilbake til kilden, men dette må foreløpig kun betraktes som en spekulasjon. Tabell 1. Analyseresultat for PAH, KPAH og NPD i SPMD-membraner (ng/l), suspendert materiale i sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra elva Homla i Malvik kommune, 2013. Sedimentkonsentrasjoner er farget iht. veileder TA-2229/2007 /8/. Prøve ID Enhet Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry PP-E1-1 4,9 < 0,063 0,29 0,13 0,41 0,025 0,13 0,061 < 0,006 < 0,012 PP-E2-1 2,6 <0,13 0,36 0,19 0,37 <0,031 0,14 0,14 0,033 0,033 PP-E3-1 3,9 < 0,058 0,55 0,25 0,55 0,034 0,36 0,15 0,026 0,016 PP-E1-2 ng/l 2,2 < 0,091 0,28 0,15 0,41 0,047 0,16 0,067 0,013 0,017 PP-E2-2 2,4 < 0,075 0,17 0,19 0,60 0,089 0,25 0,16 < 0,012 0,035 PP-E3-2 2,9 0,31 0,90 0,97 4,2 0,33 4,2 2,0 0,19 0,72 SF-SUS-E1-1 <10 <10 <10 <10 11 <10 49 38 20 23 SF-SUS-E1-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 SF-SUS-E-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 11 <10 <10 10 SF-SUS-E-3 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 <10 16 12 <10 11 HM-SED-E-1 <5 <10 30 401 214 9 17 19 <5 <5 HM-SED-E-2 <5 <10 <10 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 HM-SED-E-3 <5 <3.3 <10 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Prøve ID Enhet BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD PP-E1-1 0,029 < 0,011 0,002 0,022 0,035 0,006 5,946 0,094 - - PP-E2-1 <0,016 0,013 <0,025 <0,013 <0,014 0,016 3,90 0,095 - - PP-E3-1 0,037 0,024 0,059 0,016 0,017 < 0,006 5,82 0,195 653 659 ng/l PP-E1-2 0,019 < 0,015 < 0,017 < 0,021 < 0,016 < 0,015 3,36 0,049 - - PP-E2-2 < 0,014 < 0,018 0,013 0,017 < 0,015 0,010 3,93 0,075 - - PP-E3-2 0,22 < 0,13 < 0,18 < 0,15 < 0,13 < 0,11 16,94 1,130 384 401 SF-SUS-E1-1 12 <10 <10 <10 <10 <10 153 55 - - SF-SUS-E1-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 n.d n,d - - SF-SUS-E-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 21 10 - - SF-SUS-E-3 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 <10 39 23 - - HM-SED-E-1 <5 <5 <5 <5 <5 <5 690,00 n,d 214 476 HM-SED-E-2 <5 <5 <5 <5 <5 <5 n,d n,d n,d n,d HM-SED-E-3 <5 <5 <5 <5 <5 <5 n,d n,d 94,2 94,2

%-andel Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 19 I den 1. prøvetakningsperioden var PAH-konsentrasjonen i SPMD-membranene relativt like i alle SPMD-membranene. Derimot viser resultatene fra den 2. perioden at det var en høyere forekomst av PAH-16 i vannmassene i den nederste stasjonen sammenliknet med stasjonene oppstrøms (Figur 12). PAH-16 (ng/l) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 12. Konsentrasjoner av PAH-16 (ng/l) i SPMD-membraner ved 3 prøvetakningspunkter i elva Homla i løpet av to prøvetakningsperioder, 2013. Med unntak av prøvepunkt HM-HOM-E-3-2, var PAH-forekomstene i SPMD-membranene dominert av naftalen (Figur 13). Dette skyldes at de aktuelle PAH-forbindelsene i stor grad er partikulære, mens naftalen er den mest vannløselige av de undersøkte forbindelsene. 5,0 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 13. Fordeling av de ulike PAH-forbindelsene (ng/l) i SPMD-membranene i elva Homla. HM-SED-E-1 60 50 40 30 20 10 0 Figur 14. PAH-profil i sedimenter fra Homla (HM-HOM-E-1), Malvik kommune, 2013.

20 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 3.2 Metaller og As I DGT'ene var det forholdsvis lave konsentrasjoner av metaller og As, vist i Tabell 2. Det ble påvist nivåer av Hg i TKL 2 i alle prøvepunktene i henhold til veileder TA-3001/2012 /7/. Det er ingen spesiell økning av Hg nedover elven, slik at tilførselen av Hg til vannmassene har opphav oppstrøms prøvetakningsområdet. Konsentrasjonene av Hg skyldes trolig naturlig bakgrunnsnivå. Det er en generell økning av de fleste metallene i vannmassene mellom punkt HM-HOM-E- 1 og HM-HOM-E-2. Metalldata fra DGT'er ved punkt HM-HOM-E-3 (unntatt Hg) foreligger ikke, da gelen inne i DGT'en ble tapt under prøvetakningen. I sedimentfellene ble det påvist Cd i prøvepunkt HM-HOM-E-3, tilsvarende TKL 2, i henhold til klassifisering av metaller i sediment (TA-2229/2007)/8/. Øvrige konsentrasjoner av øvrige metaller i sedimentfellene i undersøkelsen befinner seg i TKL 1. Sedimentene i elvebunnen har også generelt lave verdier. Det ble påvist Ni i TKL 2 i alle prøvene, men konsentrasjonene representerer et antatt naturlig bakgrunnsnivå. Tabell 2. Analyseresultater for metaller og metalloider i DGT'er (µg/l), sedimentfeller (mg/kg) og elvesediment (mg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune 2013. Konsentrasjoner i DGT'er er farget iht. veileder TA-3001/2012 /7/, mens sedimentkonsentrasjoner er farget iht. veileder TA-2227/2007 /2012 /8/. Prøvemerking Enhet As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co PP-E1-1 0,15 0,00045 0,0008 0,1 n.a 0,021 0,18 0,21 0,007 PP-E2-1 0,16 0,0017 0,0024 0,1 n.a 0,012 0,15 0,52 0,005 PP-E3-1 Gel mistet 0,002 Gel mistet µg/l PP-E1-2 0,049 0,001 0,001 0,097 0,0028 0,009 0,145 0,184 0,004 PP-E2-2 0,143 0,001 0,003 0,228 0,003 0,006 0,226 0,627 0,012 PP-E3-2 Gel mistet 0,003 Gel mistet SF-SUS-E1-1 15 0,2 6,7 17 0,021 29 28 62 i.a. SF-SUS-E1-2 4,4 0,04 2 7 0,005 10 11 <15 i.a. SF-SUS-E-2 9,8 0,099 5,1 12 0,014 22 20 41 i.a. SF-SUS-E-3 mg/kg 9,9 0,3 4,4 7,6 0,007 19 16 34 i.a. HM-SED-E-1 11 <0,1 10 7 <0,1 48 36 62 16 HM-SED-E-2 8 <0,1 10 7 0,1 37 30 72 12 HM-SED-E-3 10 <0,1 10 7 <0,1 39 32 65 13 3.3 PCB Resultater for PCB i SPMD-membraner, fellemateriale og elvesediment er vist i Tabell 3. Resultatene fra SPDM-membranene fra den 1. prøvetakningsperioden viser en økende sporkonsentrasjon av PCB desto lengre ned i elven prøvetakeren er plassert. I den 2. prøvetakningsperioden er konsentrasjonene av PCB høyere i prøvepunkt HM-HOM-E-2, etterfulgt av HM-HOM-E-3 og HM-HOM-E-1.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 21 Resultatene fra sedimentfellematerialet viser at PCB ikke er knyttet til partikler (SF-SUS). Heller ikke i sedimentene i elvebunnen ble det påvist spor av PCB. Deteksjonsgrensene for PCB i SPMD-membranene er svært lave og er trolig årsaken til at det kun påvises PCB i SPMD-membranene. Alle resultatene er under fastsatt EQS-verdi (0,01 µg/l) /7/. Tabell 3. Analyseresultater for 7 PCB kongen og sum PCB-7 i SPMD-membraner (pg/l), sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune, 2013. Prøve ID PP-E1-1 Enhet PCB 28 + 31 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB-7 0,86 0,52 0,94 0,26 0,71 0,57 0,19 4,1 PP-E2-1 2,8 1,1 0,96 0,57 1,1 0,91 0,45 7,9 PP-E3-1 pg/l 2,0 0,92 1,0 0,55 2,7 2,1 2,1 11 PP-E1-2 0,76 0,70 < 0,45 < 0,62 < 0,5 < 0,95 < 0,98 1,5 PP-E2-2 14 5,9 9,2 1,0 3,8 < 1,4 < 1,3 34 PP-E3-2 20 < 6,6 < 6,7 < 9,4 < 8,6 < 17 < 17 20 SF-SUS-E1-1 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E1-2 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E-2 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E-3 µg/kg <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. HM-SED-E-1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. HM-SED-E-2 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. HM-SED-E-3 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. i.p.: ikke påvist Det ble påvist høyere nivåer av PCB i de to nederste prøvetakningpunktene i den 2. prøvetakingsperioden sammenliknet med den 1. perioden (Figur 15). Membranene sto ute i en intensiv nedbørsperiode, samtidig som demningen oppstrøms sto åpen. Dette kan ha ført til mobilisering av PCB gjennom økt avrenning og erosjon langsmed elva. En høy andel av PCB-forbindelsene i 2.periode (Figur 16) besto naturlig nok av lavklorerte og til dels vannløselige PCB-forbindelser (PCB-28+31+52). Dette er typiske kongener som man finner i f.eks. hydraulikkoljer og malt trevirke. PCB i er dag forbudt i benytte i alle typer produkter og stammer fra tidligere forurensninger før 1980. Forekomsten av PCB-7 i prøvepunkt HM-HOM-E-2-2 kan skyldes en slik PCB-kilde via overvann fra kulverten, like ved prøvetakningspunktet. En høyst sannsynlig kilde kan være avrenning fra tette flater i bolig og sentrumsområdene, med opphav fra malt trevirke fra trehusbebyggelse fra 50-60 tallet. Konsentrasjonene kan også skyldes sigevannsavrenning fra deponiene langs elva, men nivåene utgjør ingen stor risiko med tanke på vannkvaliteten.

22 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune PCB-7 (pg/l) 35 30 25 20 15 10 5 0 PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 15. PCB-7 (pg/l)i vannmassene i elva Homla under 2 prøvetakningsperioder, 2013. PCB 28 +31 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 16. Sammensetning av PCB-kongen SPMD-membraner fra 3 prøvetakningsstasjoner i løpet av to prøvetakningsperioder i elva Homla, 2013. 3.4 BETX og oljeforbindelser Fellematerialet og elvesediment ble analysert for BTEX- og oljeforbindelser. For en av SPMD-membranene (HM-HOB-E-3) ble det også inkludert analysene med hensyn på oljeforbindelser (THC). Resultatene er vist i Tabell 4 og Tabell 5. Det ble påvist forekomster av BTEX i tillegg til tyngre alifater i sedimentfellematerialet ved prøvepunkt HM-HOM-E-3 nederst i elva. BTEX-forbindelser er generelt svært flyktig og til dels vannløselige. Resultatene tyder på en aktiv hydrokarbonkilde nær prøvepunktet. Både BTEX og alifater kan skyldes spredning fra forurenset grunn, eventuelt søl av produkter som løsemidler eller drivstoff i nærområdet. Kanskje stammer dette f. eks. fra vedlikeholdsarbeid på jernbanebrua under prøvetakningsperioden. Forurensningen kan potensielt også stamme fra spillvann/overflateavrenning fra virksomheter som håndterer oljehydrokarboner.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 23 Tabell 4. Analyseresultater for BTEX i sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune, 2013.Resultater over deteksjonsgrensen for analysemetoden er markert med gul farge. Prøve ID Enhet Benzen Toluen E-benz m, p-xylen o-xylen Sum Xyl Styren SF-SUS-E1-1 SUM BTEX n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E1-2 n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E-2 n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E-3 µg/kg <10 29 <10 24 <10 24 n.a 53 HM-SED-E-1 i.a i.a i.a i.a i.a n.a. i.a. n.a. HM-SED-E-2 i.a i.a i.a i.a i.a n.a. i.a. n.a. HM-SED-E-3 <20 <20 <20 <20 <20 <20 <20 0 I SPMD-membranen som ble analysert for oljeforbindelser ble det påvist tyngre aromater og alifater (>C16-C21). Konsentrasjonene regnes som forholdsvis lave, men tyder på at det forekommer en viss tilførsel av oljeforbindelser til elva som antatt. Under feltarbeidet ble det blant annet observert en tynn oljefilm fra overvannet som strømmet ut fra kulverten ved prøvepunkt HM-HOM-E-2.

24 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Tabell 5. Analyseresultater for oljehydrokarboner i sedimentfeller (mg/kg) og elvesediment fra 3 stasjoner, samt oljeforbindelser i SPMD-membran i punkt HM-HOM- E-3-2 (µg/spmd), i elva Homla, Malvik kommune 2013. Konsentrasjoner over deteksjonsgrensen for analysemetoden er merket grått. Prøve ID Enhet >C5-C8 >C8-C10 >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C16-C35 >C21-C36 >C12-C35 >C5-C35 >C5-C36 PP-E3-2 µg/spmd n.a n.a <61 <61 220 <61 - - - - 220 SF-SUS-E1-1 SF-SUS-E-3 mg/kg <5 <5 <5 <5-70 - - - - 70 Alifater n.a n.a n.a n.a - n.a - - - - n.a SF-SUS-E1-2 n.a n.a n.a n.a - n.a - - - - n.a SF-SUS-E-2 n.a n.a n.a n.a - n.a - - - - n.a HM-SED-E-1 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. - i.a. n.a. n.a. n.a. HM-SED-E-2 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. - i.a. n.a. n.a. n.a. HM-SED-E-3 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 - <30 0 0 0 Aromater Prøve ID Enhet >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 >C10-C36 THC PP-E3-2 µg/spmd <61 <61 180 n.a n. 180 HM-SED-E-1 i.a. i.a. i.a. i.a. n.a. n.a. HM-SED-E-2 mg/kg i.a. i.a. i.a. i.a. n.a. n.a. HM-SED-E-3 <10 <10 <10 <30 0 0 Sum THC

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 25 4 Konklusjon/oppsummering Vannet i Homla synes å ha en generelt god kjemisk tilstand. Den samlede forurensningstilførselen til Homla er som antatt størst i den nedre delen av elva. I forhold til undersøkte parametere, synes det ikke å forekomme noen risiko for eksponering i forbindelse med bading eller annen rekreasjon i vassdraget. Tilførselen av miljøgifter til Hommelvikbukta via Homla utgjør ingen vesentlig miljøkonflikt i forhold til miljømålene, fastsatt av Malvik kommune. Homla regnes som forholdsvis lite påvirket av antropogene påvirkninger sammenliknet med mer urbane vassdrag /9/. Selv om konsentrasjonene av ulike miljøgifter er lave, viser undersøkelsen at det forekommer en generell økning av de fleste undersøkte forbindelsene nedover i elven. Dette skyldes i hovedsak økt tilførsel via f. eks. punktkilder som utslipp av overvann/avløpsvann og mer diffuse kilder som avrenning fra sentrumsområdet og overvann fra E6 i forbindelse med tunnelvask. Resultatene viser at det er en økning av tilførsel av blant annet PAH, PCB og flere metaller i den 2. prøvetakningsperioden når vannføringen var størst. Økt vannføring var sammenfallende med økt nedbør og åpningen av demningen ved Foldsjøen. Dette har videre ført til økt mobilisering av miljøgifter via overflateavrenning, utvasking og erosjon. Det ble påvist en "markant" konsentrasjon av PAH-16 i elvesedimentet i den øverste prøvetakningsstasjonen, tilsvarende TKL 2. Forekomsten kan ha vært en kilde til PAH som fremkommer i resultatene for passive prøvetakere og sedimentfeller. Det er usikkert hva som er opphavskilden til påvist PAH i elvesedimentet, men kan være knyttet til en lokal kullmine oppstrøms prøvepunktet eller mulig avrenning fra kreosotavfall i Mostadmarka. Nederst i elva, prøvepunkt HM-HOM-E-3, var det forekomster av BTEX og tyngre oljeforbindelser. Dette kan potensielt ha opphav i en lokal grunnforurensning, tilførsler via spillvann/overvann, avrenning/søl eller fra aktiviteter som håndterer oljeprodukter i nærområdet. Ut ifra observasjoner i felt forekommer det utslipp av oljeholdig avløpsvann (kloakk) fra kulverten ved prøvepunkt HM-HOM-E-2. Fra analyseresultatene ser det ut til at utslippet er svært begrenset eller periodisk. Opphavkilden bør likevel avklares og om det f. eks. finnes feilkoblinger i avløpsnettet som fører til at avløpsvann slippes inn på overvannsnettet. Det bør vurderes å samle inn prøver for termotolerante koliforme bakterier og næringssalter for å undersøke om utslippet bidrar til å redusere vannkvaliteten. Det kan konkluderes med at det forekommer, om svært begrenset og periodisk, tilførsler av miljøgifter som PAH, NPD, PCB, BTEX, THC og metaller til de indre deler av Hommelvikbukta. Det er påvist at det enkelte av disse forbindelsene er i omløp i

26 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune resipienten og kan fanges opp i vannmassene. Samlet er tilførslene fra Homla underordnet potensiell mobilisering fra områder på sjøbunnen, men kan få viss betydning for den økologiske tilstand og biota, etter en eventuell opprydding i resipienten. Ut ifra observasjoner i felt, foregår det lite transport av partikulært organisk materiale i Homla og ut i Hommelvikbukta. Sedimentasjonen i den nederste sedimentfellen var svært lav. Homlas bidrag til naturlig sedimentering i Hommelvikbukta synes derfor å være svært begrenset. Tilgjengelig partikulært materiale legger seg i ulike bakevjer i elva, slik som ved prøvepunkt HM-HOM-E-1. Sedimentene ved Hommelviksdeltaet og Stasjonsfjæra besto av grove sedimenter, noe som tyder på at eventuell partikulært materiale fra Homla føres videre ut med sjøstrømmene i Hommelvikbukta.

Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 27 5 Referanser /1/ Malvik kommune, 2013. Prosjekt forurenset sjøbunn Hommelvik. Grunn lagsrapport. /2/ Vann-nett. Lenke til nettsted: http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=123-499- R /3/ Multiconsult, 2012. Nygården og Mostadmarka, Malvik. Opprydding i forurenset grunn. Sluttrapport. Rapport nr. 414545-RIGm-RAP-001. /4/ NGU, 2011. Hommelvik Sjøside AS. Miljøteknisk rådgivning. Byggetrinn 1: supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn. /5/ ExposMeter AB, 2013. Lenke til nettsted: http://www.exposmeter.se/ /6/ COWI, 2013. Prosjekt P4824 Renere sjøbunn Hommelvik. Datarapport. Rapport A039511-6. /7/ Miljødirektoratet, 2012. Utkast til utarbeidelse Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sedimenter og biota. rapportutkast TA 3001/2012. /8/ Miljødirektoratet, 2008. Veileder for klassifisering av fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA- 2229/2007. /9/ NIVA, 2011. Kartlegging av miljøgifter som tilføres Bærumsvassdraget og indre Oslofjord fra overvann og Sandviksvassdraget. Rapportnr:6165-2009.