Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1015/2007 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 14 Prosjekt nr: 1086 Prosjekt tittel: Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Pris: kr. 50,- SAMLETE ERFARINGER FRA OPPSTARTSANALYSER -ARBEIDSNOTAT FRA EVALUERINGEN AV VERDISKAPINGSPROGRAMMET FOR KULTURMINNER av Tone Magnussen, Bent Brandtzæg, Per Ingvar Haukeland, Bente Rød Larsen, Bjarne Lindeløv, Roar Samuelsen og Erika Søfting Nordlandsforskning/Telemarksforsking Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.
FORORD St.meld. nr 16 (2004-2005) slår fast at det skal etableres et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet for å: 1. Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv 2. Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner 3. Spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner 4. Klargjøre hvilke forutsetninger som må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes for å fremme verdiskaping. Verdiskapingsprogrammet blir gjennomført i to faser, der første programperiode varer fra 2006 til 2010. Riksantikvaren har ansvar for etablering og gjennomføring av programmet, der Miljøverndepartementet er oppdragsgiver. Evalueringsarbeidet startet opp i 2007, og blir gjennomført i samarbeid mellom Telemarksforsking og Nordlandsforskning. Følgeevalueringa har som formål å vurdere om programmet fungerer etter hensikten, det vil si i forhold til den målstruktur som er lagt til grunn på program- og pilotprosjektnivå. I 2007 har følgeevalueringa vært konsentrert om følgende oppgaver: utvikling av et årlig resultatrapporteringssystem, og gjennomføring av oppstartanalyser. Dette notatet inneholder samlete erfaringer fra oppstartanalyser. Omfattende empiriske beskrivelser av samtlige pilotprosjekter (upublisert notat 2007) utgjør et viktig grunnlag for denne delen av evalueringen. Bodø/Bø, desember 2007 1
INNHOLD FORORD... 1 1. OPPSTARTANALYSER: TEMA OG PRAKTISK GJENNOMFØRING... 3 1.1 Om oppstartsanalyser... 3 1.2 Tema for oppstartsanalyser... 3 1.3 Gjennomføring av oppstartsanalyser... 4 1.4 Om innholdet i arbeidsnotatet... 4 2. SAMLET STATUS FOR PILOTPROSJEKTENE VED OPPSTART... 5 2.1 Innledning... 5 2.2 Kulturminnene som danner utgangspunkt for verdiskapingsprosjekt... 5 2.3 Oppstarten: hvordan ble pilotprosjektet til?... 6 2.4 Målsettinger og tiltak... 6 2.5 Organisering... 6 2.6 Målsettinger knyttet til økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping... 7 2.7 Bevaring av kulturarv... 7 2.8 Nettverk og samarbeid... 8 2.9 Konflikter og konflikthåndtering... 8 2.10 Virkemidler faglige og økonomiske... 9 2.11 Addisjonalitet: har pilotprosjektene ambisjoner om å skape ringvirkninger?... 9 2.12 Pilotprosjektenes synspunkt på organiseringen av Verdiskapingsprogrammet for kulturminner... 9 3. OPPSTARTSANALYSER - VURDERINGER AV ARBEIDET SÅ LANGT... 11 3.1 Innledning... 11 3.2 Forankring av prosjektet... 11 3.3 Prosjektorganisering krever kapasitet, kompetanse og ressurser... 11 3.4 Faglig og økonomisk samspill mellom aktører på ulike nivå... 12 3.5 På kort og lang sikt om å arbeide i spenningsfeltet mellom langsiktige målsettinger og forventninger om kortsiktige resultater... 12 3.6 Tilrådinger for det videre arbeid... 13 2
1. OPPSTARTANALYSER: TEMA OG PRAKTISK GJENNOMFØRING 1.1 OM OPPSTARTSANALYSER Formålet med oppstartsanalysene er å etablere målepunkt i form av et helhetlig bilde av utgangssituasjonen for pilotprosjektene. Det dreier seg om å etablere et nullpunkt, som gir et kvantitativt og kvalitativt bilde av situasjonen ved oppstart, slik at det på senere tidspunkt vil være mulig å måle endringer i forhold til dette. Konkurransegrunnlaget for evalueringen slår fast følgende: Siden pilotprosjektene startet opp på ulike tidspunkt innebærer det at for fire av prosjektene skal oppstartanalysene også inneholde vurderinger av arbeidet så langt, og hvilke utfordringer prosjektene har møtt. Dette omfatter Den verdifulle kystkulturen som ble startet opp i Nordland i 2005, og de tre prosjektene som startet opp i 2006: Hamningberg, Bud-Kristiansund og Valdres/Nord- Gudbrandsdal. Dette innebærer at oppstartsanalysen i utgangspunktet skulle være todelt: for pilotprosjektene Perler i Nordsjøløypa, Pilgrimsleden, Porto Franco, Nærøyfjorden, Odda, Tradisjonsfisk og Hammerdalen, skulle analysen så langt som det er mulig legge opp til en nullpunktanalyse, ved å kartlegge status ved oppstart av prosjektet. For de øvrige prosjektene som startet opp i 2005/2006, er det lagt opp til en oppstartanalyse, det vil si en analyse med fokus på oppstartsfasen av pilotprosjektene. Vi har valgt å tolke konkurransegrunnlaget i den retning at det her er snakk om oppstartsanalyser for samtlige av pilotprosjektene, der tidspunktet for oppstart har variert noe. Metodisk er det en del utfordringer knyttet til å gjennomføre oppstartsanalyser når prosjektene faktisk er i gang. Ideelt sett burde slike analyser vært gjennomført nettopp på oppstartstidspunktet, for best mulig å kunne dokumentere en før -situasjon. Her har ikke dette vært mulig, de fleste prosjektene hadde vært i drift noen tid da analysene ble gjennomført. 1.2 TEMA FOR OPPSTARTSANALYSER Å beskrive en utgangssituasjon, som senere kan utgjøre et sammenligningsgrunnlag for utviklingen i pilotprosjektene, er formålet med disse oppstartsanalysene. Vi har derfor lagt vekt på å favne bredt tematisk i disse analysene, og la de omfatte både kvalitative og kvantitative forhold ved prosjektene. På denne bakgrunn er fokus satt på følgende tema i oppstartsanalysen: presentasjon av kulturminneressursen/ kulturarvsressursen beskrivelse av oppstart: hvordan ble pilotprosjektet til? mål, tiltak, ressurser og organisering pilotprosjektets målsettinger knyttet til økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping pilotprosjektets målsettinger knyttet til bevaring av kulturarv samarbeid og nettverk konflikter og konflikthåndtering 3
virkemidler addisjonalitet: har pilotprosjektene ambisjoner om å skape ringvirkninger? pilotprosjektets synspunkt på programorganisering egne vurderinger fra pilotprosjektet: suksesser og utfordringer så langt 1.3 GJENNOMFØRING AV OPPSTARTSANALYSER Oppstartanalysene ble gjennomført i første halvdel av 2007. Dokumentanalyser i form av gjennomgang av skriftlig materiale som søknader, referater, prosjektbeskrivelser, planer, har vært en viktig kilde til informasjon om arbeidet i det enkelte prosjekt. I samtlige pilotprosjekter er prosjektleder eller representant for prosjektledelsen intervjuet Enkelte ganger har det vært naturlig å også intervjue andre sentrale nøkkelpersoner knyttet til pilotprosjektet, på det lokale eller regionale nivået. I de fleste tilfeller har dette skjedd på telefon. I tillegg har evaluator vært til stede på samtlige samlinger for pilotprosjektene, og de synspunkt og kommentarer som her har kommet fram på oppstarten av prosjektene, har vært viktige og nyttige innspill til evalueringsarbeidet. Datainnsamlingen i denne fasen har vært utfordrende. I særlig grad skyldes dette den store variasjonsbredden blant pilotprosjektene når det gjelder utforming, innhold, omfang og status. Det har vært interessant å både få oversikt over helheten i programmet representert ved de mange pilotprosjektene, og samtidig fått muligheten til innsikt i store deler av det mangfoldige arbeidet som foregår på lokalnivået. Å strukturere dette rike og varierte datamaterialet i forhold til overordnede tema for analysen, har vært både krevende og spennende 1. 1.4 OM INNHOLDET I ARBEIDSNOTATET I dette arbeidsnotatet sammenstiller vi erfaringer på tvers av pilotprosjektene, og bringer oppstartanalysen opp på programnivået. Dermed hever vi det analytiske nivået fra å ha fokus på forhold i det enkelte pilotprosjekt, til å fokusere mot pilotprosjektene under ett, det vil si programnivået. Slik vi ser det, vil det være nødvendig for programmets del å ha to typer målepunkter i forhold til oppstartsanalyser; det enkelte pilotprosjekt og pilotprosjektene samlet; programnivået. På denne måten vil oppstartsanalysene danne utgangspunkt for å vurdere endringer og måloppnåelse underveis i programperioden, både på pilotprosjektnivå og på programnivå. I kapittel 2 summerer vi kortfattet opp status i oppstartanalysene på tvers av pilotprosjektene, og legger vekt på at disse oppsummeringene ligger på et overordnet nivå. Oppsummeringene vil ha et særlig fokus på erfaringer, utfordringer og løsninger som er av interesse på tvers av pilotprosjektene. Kapittel 3 inneholder noen vurderinger av forhold som evaluator oppfatter som særlig viktige i oppstartsfasen av verdiskapingsprogrammet. Dette kapitlet blir avsluttet med tilrådinger for det videre arbeidet. 1 Disse oppstartsanalysene på pilotprosjektnivå er samlet i et upublisert arbeidsnotat (2007). 4
2. SAMLET STATUS FOR PILOTPROSJEKTENE VED OPPSTART 2.1 INNLEDNING I dette kapitlet summerer vi opp erfaringer fra pilotprosjektene, og legger vekt på å gjennomføre disse oppsummeringene på et overordnet nivå. Formålet med oppsummeringene er todelt: dels å etablere et målepunkt for programmet som helhet, og dels å rette fokus mot de erfaringer, utfordringer og løsninger, som er mulige å identifisere i oppstartfasen av programmet. 2.2 KULTURMINNENE SOM DANNER UTGANGSPUNKT FOR VERDISKAPINGSPROSJEKT Kulturminnene som ligger til grunn for pilotprosjektene representerer stor grad av variasjon og mangfold. I Nordland er det kystkulturen på Vega og i Lofoten som utgjør kulturminneressursen i prosjektet, mens en helhetlig fiskeværsbebyggelse er utgangspunktet for pilotprosjektet i Hamningberg. Kystkulturlandskapets kulturminner står sterkt også i pilotprosjektet Bud-Kristiansund, og i pilotprosjektet Perler i Nordsjøløypa er det nettopp kulturminner langs kysten og i tilknytting til gamle ferdselsårer som står i sentrum. Prosjektet Tradisjonsfisk har som mål å ta kulturarven langs kysten aktivt i bruk, ved å sikre handlingsbåren kunnskap i fiskeri og foredling. Porto Franco Kristiansands kulturelle frihavn tar utgangspunkt i kystkultur og maritim kulturhistorie. Industriens kulturminner og kulturhistorien tilknyttet disse, er den sentrale kulturminneressursen i pilotprosjektet i Odda. Også Hammerdalen i Larvik tar utgangspunkt i kulturminneverdier knyttet til tidligere tiders industri. Samspillet mellom kultur- og naturressurser står sentralt i de to regionale prosjektene i Oppland; Nord-Gudbrandsdal og Valdres. I Nærøyfjorden er det selve fjordlandskapet som utgjør kulturminneressursen i prosjektet. Pilgrimsleden tar utgangspunkt i samspillet mellom kulturlandskap, ferdselsveier og imaterielle kulturminner. Hvilke utfordringer gir oppstartsanalysen? Vi aner en ulik grad av bevissthet i oppstartsfasen omkring de kulturminner og kulturmiljø som danner ressursgrunnlaget for pilotprosjektene. En utfordring videre vil derfor være å definere dette bedre; gjennom å tydeliggjøre hva som utgjør kulturminneressursen i det enkelte pilotprosjekt. 5
2.3 OPPSTARTEN: HVORDAN BLE PILOTPROSJEKTET TIL? Blant pilotprosjektene er det mange ulike historier om oppstart, men grovt sett er det likevel mulig å identifisere to hovedveier inn i prosjektet: Utlysingen av Verdiskapingsprogrammet for kulturminner setter i gang tanker og prosesser hos lokale og regionale aktører, og disse leder fram til utvikling av prosjekt og søknad Det eksisterer en prosjektide lokalt eller regionalt, som er på søken etter organisatorisk rammeverk og finansiering Hvilke utfordringer kan være knyttet til dette? Det er grunn til å forvente at bakgrunnen for oppstart vil kunne påvirke hvordan prosjektet videre forløper. En foreløpig hypotese vil være at prosjektideer som har oppstått som en direkte konsekvens av Verdiskapingsprogrammet, trolig vil være tydeligere forankret i programmets verdigrunnlag og tematiske fokus. Et prosjekt som opprinnelig var utviklet uavhengig av Verdiskapingsprogrammets målsettinger, vil trolig måtte bruke mer tid og arbeid på å definere seg inn i programmet. 2.4 MÅLSETTINGER OG TILTAK Mange av prosjektene har mange og sammensatte målsettinger for sitt arbeid. Ofte er det utformet en kompleks målstruktur, med hovedmål og tilhørende delmål og tiltak. Et viktig spørsmål å stille i oppstartfasen er dette: Framstår målsettingene som realistiske, eller er det behov for å prioritere og forankre disse? En tydelig tilbakemelding fra pilotprosjektene i oppstartfasen er at mye av arbeidet i verdiskapingspiloten i stor grad gått ut på å få på plass prosjektet, avgrense det, gjennom å gjøre prioriteringer En utfordring i forhold til oppstartfasen har vært at prosjektet har lett for å vokse seg for stort. Det er lett å se muligheter, men det er umulig å fokusere på alt. Blir det for stort er det vanskelig å vite i hvilken ende man skal begynne og hva man skal prioritere. På veien fra målsetting til iverksetting av tiltak blir det opplevd som en utfordring å kunne kvalitetssikre tiltakene i tilstrekkelig grad. I flere pilotprosjekter planlegges det å opprette en egen kvalitetssikringsgruppe, 2.5 ORGANISERING Pilotprosjektene har blitt til på ulike måter, noen er utviklet i nært samarbeid mellom parter som allerede har et etablert samarbeid, mens andre er blitt utarbeidet av en eller flere aktører, og har etablering av samarbeid gjennom prosjektorganisering som en sentral målsetting. I etterkant av søknadsarbeidet har det derfor vært en jobb å gjøre i de fleste pilotprosjektene knyttet til å få etablert en organisering av prosjektet. Dette har dels dreid seg om å avgrense og definere målsettinger, dels har det dreid seg om organisering av selve arbeidet i prosjektet og etablering av samarbeidskonstellasjoner. 6
Spørsmålet en her kan stille, er: Hvordan fungerer prosjektorganiseringen i oppstartsfasen? Den største utfordringer i oppstarten har for mange pilotprosjekter vært å få etablert selve prosjektet. Nå når dette er gjort, vil det være en stor utfordring å beholde og bevare engasjementet og det gode samarbeidet mellom de ulike aktørene. Med andre ord, når nå prosjektet har gått over i driftfasen, da er det viktig å få ting til å fungere. Det vil i det videre være viktig å legge vekt på etablering av nettverk, utvikling av samarbeidskonstellasjoner, og styrking av kompetanse i forhold til prosjektrettet arbeid på kulturminnefeltet. 2.6 MÅLSETTINGER KNYTTET TIL ØKONOMISK, SOSIAL, KULTURELL OG MILJØMESSIG VERDISKAPING Pilotprosjektene er alle basert på målsettinger knyttet til det firedelte verdiskapingsbegrepet; økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping. Hvordan de skriftlig nedfelte målsettingene faktisk blir omsatt til handling i prosjektene, er det i liten grad mulig å si noe om i en oppstartsanalyse. Det som derimot er tydelig på oppstartstidspunktet, er at det innenfor et prosjekt er ulike oppfatninger blant aktørene når det gjelder hvilke dimensjoner ved verdiskapingsbegrepet som blir betraktet som viktigst. Ved prosjektoppstart kan f.eks. næringslivsrepresentanter vektlegge at nye arbeidsplasser må være et overordnet mål, og så får det andre komme etter hvert 2. Andre aktører er mer opptatte av utvikling av kunnskaper, bevissthet og holdninger i lokalsamfunnet, og så får den økonomiske verdiskapingen komme etter hvert. Etter hvert som prosjektene går over fra oppstartfasen og over i driftsfasen, ser vi tydelige tendenser til at verdiskapingsbegrepets ulike dimensjoner er under stadig diskusjon og utvikling, både i det enkelte pilotprosjekt og på det samlete programnivået. En utfordring i forhold til det videre arbeidet i pilotprosjektene vil være knyttet til dette spørsmålet: I hvilken grad framstår disse målsettingene som realistiske? I forhold til de ulike målsetningene for verdiskaping som ligger til grunn for Verdiskapingsprogrammet, ser det ut til at fokuset i oppstartfasen i stor grad har ligget på den sosiale, kulturelle og miljømessige verdiskapingen. Man har gjennom dette arbeidet klart å skape optimisme og positive holdninger i prosjektet. I tiden som kommer vil pilotprosjektene legge økt vekt på næringsdelen, dvs. den økonomiske verdiskapingen. Dette gjør at arbeidet med næringsutvikling basert på kulturminneressurser blir en større utfordring i tiden framover. 2.7 BEVARING AV KULTURARV Kartlegging, restaurering og skjøtsel av fysiske kulturminner inngår som en sentral del i de aller fleste pilotprosjektene. I stor grad dreier dette seg om bygningsvern og ivaretakelse av kulturlandskap. Også immaterielle kulturarvressurser som håndverkstradisjoner og kulturhistorie blir vektlagt i pilotprosjektene. 2 Med det andre refereres det her til andre sider ved verdiskapingsbegrepet, som kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping 7
En utfordring i dette arbeidet vil være å skaffe finansiering til de mange planlagte kartleggings- og restaureringsprosjektene. I oppstartfasen er det i svært liten grad satt av prosjektmidler for dette formålet; finansieringen av tiltakene er lagt opp til å være søknadsbasert, gjennom blant annet istandsettingstiltak i Kulturminnefondet. 2.8 NETTVERK OG SAMARBEID De enkelte pilotprosjekter er preget av stor grad av organisatorisk kompleksitet, noe som involverer mange aktører og flere nivå. En vanlig modell for samarbeid, er at ulike aktører fra næringsliv og kulturliv på lokalt, kommunalt og regionalt nivå er del av pilotprosjektets styringsgruppe eller prosjektgruppe. Andre aktører, som representanter for virkemiddelapparat, kulturvernmyndigheter eller frivillige organisasjoner, er gjerne knyttet til pilotprosjektet på andre måter, enten gjennom realisering av konkrete tiltak, eller gjennom annet samarbeid. Dette viser at det i selve organiseringen av pilotprosjektene ligger omfattende nettverk og samarbeidskonstellasjoner, som er bredt sammensatte og som inneholder et stort potensiale for utviklingen av videre samarbeidsrelasjoner. Et spørsmål som er interessant å stille, er: I hvilken grad bidrar etablerte nettverk og samarbeidsformer til å realisere pilotprosjektenes målsettinger? I mange av pilotprosjektene er det både en målsetning og behov for å etablere nettverk og samarbeidskonstellasjoner på kryss og tvers av sektorer. Mange nettverk er etablert, men er det også en utfordring å finne fram til nettverk som samarbeidsmodeller som er mest mulig hensiktsmessig for å nå målsetningene som er satt for prosjektet. For mange prosjekter er det nå behov for videreutvikle kontaktene og samarbeidet mot næringslivet. 2.9 KONFLIKTER OG KONFLIKTHÅNDTERING Konflikter vil i denne sammenhengen også oppfatte interessemotsetninger og debatter. Innenfor Verdiskapingsprogrammet for kulturminner ser det klassiske eksemplet på konflikt ut til å dreie seg om lokalisering hvor skal et tiltak/prosjekt plasseres geografisk? Det finnes også eksempler på diskusjoner omkring ulike modeller for arbeidsdeling: skal alt av pilotprosjektarbeid foregå på lokalnivået, eller bør en velge mer modeller som gir en mer overordnet og sentral styring av arbeidet? Her er det mange, og ulike oppfattinger, og ofte friske meninger. Årsaken til at denne typen konflikter oppstår, kan knyttes til spenning mellom nivåer. Det er flere eksempler fra oppstartsfasen som viser at det lokale/kommunale nivået ønsker en annen innretning på prosjektet i særlig grad når det gjelder organisering og styring, enn det regionale nivået gjennom fylkeskommunen ønske. Dette ser i stor grad ut til å dreie seg om spenningsfeltet mellom helhetlig regional utvikling og ønsket om lokal styring. I oppstartfasen ser det ut til at disse konfliktene og tilløp til konflikter i stor grad er blitt håndterte i dialog mellom ulike aktører. 8
2.10 VIRKEMIDLER FAGLIGE OG ØKONOMISKE Pilotprosjektene har i oppstartfasen hatt tilgang til, og tatt i bruk et bredt spekter av faglige og økonomiske virkemidler. Både veiledning, kompetanseutvikling og kulturfaglig bistand har vært viktige virkemidler i denne fasen, i tillegg til ulike økonomiske finansieringsordninger på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Hvilke utfordringer har pilotprosjektene møtt i oppstartfasen, med hensyn til faglige og økonomiske virkemidler? Prosjektledere har brukt mye tid og krefter på å få finansieringen på plass. For en del prosjekter skyldes dette at det har vært vanskelig nå det forventede nivået på statlig finansiering Dette har sammenheng med at en stor andel av den statlige finansiering må hentes gjennom Kulturminnefondet, og at dette en svært tidkrevende prosess når søknader skal sendes på mange små tiltak 3. Dersom man ikke klarer å opprettholde nivået på den statlige finansieringen, er det også en fare for at fylkeskommunene og kommunene reduser sin andel, og at omfanget av prosjektet må justeres. I forhold til restaurering og istandsetting av maritime kulturminner, blir det sett på som bekymringsfullt at de statlige støtteordingene i utgangspunktet ikke dekker de behovene pilotprosjekter som Porto Franco har i forhold til restaurering og tilrettelegging av kulturminnene. Senere har det vært en dialog på dette området, som har åpnet opp for muligheten for å gi tilskudd til fartøy. 2.11 ADDISJONALITET: HAR PILOTPROSJEKTENE AMBISJONER OM Å SKAPE RINGVIRKNINGER? Addisjonalitet dreier seg om Verdiskapingsprogrammets betydning for de aktiviteter og tiltak som er satt i verk i regi av pilotprosjektene. Et sentralt spørsmål er også hvorvidt Verdiskapingsprogrammet bidrar til ringvirkninger og til å utløse andre ressurser. Ut fra de erfaringer som er mulig å trekke fra oppstartsfasen av pilotprosjektene, synes det klart at verdiskapingsprogrammet har vært viktig for den satsingen som gjøres i de enkelte pilotprosjekter. For øvrig er tilbakemeldingene fra prosjektene at det er klare ambisjoner om å bidra til å utløse andre ressurser, men at det er for tidlig å vurdere ringvirkninger i form av konkrete resultater. 2.12 PILOTPROSJEKTENES SYNSPUNKT PÅ ORGANISERINGEN AV VERDISKAPINGSPROGRAMMET FOR KULTURMINNER Pilotprosjektenes tilbakemeldinger på måten Verdiskapingsprogrammet for kulturminner er organisert på, kan oppsummeres slik: Organiseringen av programmet framstår som profesjonell og nytenkende 3 Dette kan betraktes som en villet utfordring fra prosjekteiers side, ved at det er et mål for programmet å komme i inngrep med virkemidler fra andre statlige sektorer, som f.eks. Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. 9
Oppfølgingen fra Riksantikvaren og til det enkelte pilotprosjekt oppleves som god. Riksantikvaren oppleves som en åpen og interessert samarbeidspart, md interesse for lokalnivået Pilotsamlingene oppleves som nyttige, ved at det blir tatt opp faglige tema som pilotene etterspør, samtidig som det settes av tid til erfaringsutveksling mellom pilotene Pilotprosjektene har ønske om mer formaliserte rutiner på økonomirapportering, spesielt når det gjelder rapportering på medfinansiering, samt rutiner for å omregne arbeidsinnsats til penger Det delte finansieringsansvaret mellom Riksantikvaren og Kulturminnefondet oppleves som uheldig. Det medfører mye merarbeid, og skaper utfordringer for ledelse og koordinering av pilotprosjektene Verdiskapingsprogrammet stiller store ressurser til disposisjon for pilotprosjektene, gjennom faglige råd og veiledning fra RA, tematiske programsamlinger, Classfronter og følgeevaluering. Dette oppleves positivt fra pilotprosjektene, men kan også ha virket overveldende på prosjektledere som må prioritere tidsbruk Fylkeskommunene spiller en viktig rolle som faglig rådgiver og veileder i både kulturminnefaglige og næringsmessige spørsmål På prosjektnivå opplever en at det er knyttet en betydelig grad av prestisje til Verdiskapingsprogrammet, som skaper klare forventninger til resultater fra prosjektene Det som blir sett på som en stor utfordring, og som også oppleves som vanskelig, er at mange av prosjektene har langsiktige mål, samtidig som det er krav og forventinger om raske resultater Det er utfordringer knyttet til å komme fram til modeller og strukturer som sikrer at arbeidet blir videreført på ordinære utviklingsarenaer etter at Verdiskapingsprogrammet avsluttes i 2010 10
3. OPPSTARTSANALYSER - VURDERINGER AV ARBEIDET SÅ LANGT 3.1 INNLEDNING I dette kapitlet går vi nærmere inn på noen sider ved oppstarten av pilotprosjektene som vi oppfatter som særlig sentrale, og drøfter disse. Avslutningsvis kommer vi, på bakgrunn av disse drøftingene, med noen konkrete tilrådinger for veien videre i arbeidet. 3.2 FORANKRING AV PROSJEKTET Med forankring menes i denne sammenhengen måten pilotprosjektene er fundamentert og tilknyttet i sin lokale og regionale kontekst. Det dreier seg om forankring i forhold til formelle og uformelle institusjoner, i form av f.eks. tverrsektorielt samarbeid, lokalt engasjement og lokale ildsjeler. Forankring skjer både vertikalt og horisontalt, det vil si internt i lokalmiljøet, og eksternt i form av nettverk og relasjoner utenfor lokalmiljøets grenser. I oppstartfasen av pilotprosjektene har forankring i bred forstand har vært en sentral arbeidsoppgave. Dels har det dreid seg om å forankre samarbeidsrelasjoner i prosjektarbeidet: mellom kommuner, kulturmyndigheter, næringsinteresser og organisasjoner. Dette har i seg selv vært opplevd som en krevende oppgave, både med hensyn til tids- og ressursbruk. I tillegg har forankringsarbeidet handlet om å fundamentere prosjektet lokalt, kommunalt og regionalt. Utfordringene framover dreier seg derfor om å vedlikeholde denne forankringen ved å opprettholde etablerte nettverk og arbeide for å beholde glød og engasjement hos de mange involverte aktører. 3.3 PROSJEKTORGANISERING KREVER KAPASITET, KOMPETANSE OG RESSURSER Mange av prosjektene opplever at det blir stilt store krav til søknadsskriving. Mye tid og ressurser går med til søknadsskriving og finansieringsarbeid. Virkemiddelapparatet oppleves som lite koordinert, og flere kommer med følgende hjertesukk: hadde det vært gjort noen grep på et høyere nivå når det gjelder samarbeid og samordning på tvers av sektorer, ville dette hjulpet arbeidet på pilotnivå. Samtidig som dette med å selge inn prosjektet til andre finansieringskilder/deler av virkemiddelapparatet oppleves som tids- og arbeidskrevende, er det også viktige sideeffekter ved denne innsatsen. Det skjer en viktig nettverks- og relasjonsbygging, der også andre deler av forvaltning og virkemiddelapparat blir bevisstgjorte i forhold til kulturminners potensiale for verdiskaping. På den måten gjør de mange prosjektlederne en jobb som er viktig også ut over programmet de bidrar til større bevissthet omkring kulturminner som verdiskapingsfelt. Og de bidrar også til å skape legitimitet for kulturarv som ressurs i næringsutvikling, noe som er et viktig mål med verdiskapingsprogrammet. 11
Arbeidet i oppstartsfasen har av mange blitt opplevd som krevende, både med hensyn til kapasitet, kompetanse og ressurser. I enkelte tilfeller har for knappe ressurser til prosjektledelse fungert hemmende for utviklingen av pilotprosjektet. Det mest tydelige eksempelet er Nord-Gudbrandsdal der ressursene til prosjektledelse er svært begrensete. Ved oppstart 50.000 satt av til prosjektledelse for et regionalt utviklingsarbeid med et samlet budsjett på 6,2 millioner. Her er en nå i ferd med å gjøre endringer, basert på erfaringer fra pilotprosjektets første fase 3.4 FAGLIG OG ØKONOMISK SAMSPILL MELLOM AKTØRER PÅ ULIKE NIVÅ Fra prosjektenes side er det et ønske om større grad av sentral avklaring mellom ulike sektorer og ulike deler av virkemiddelapparat når det gjelder hvordan disse forholder seg til Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. En opplever at det er tids og arbeidskrevende å gjøre dette arbeidet lokal og regionalt. Vår konklusjon så langt: der det er lagt ned arbeid og ressurser på å skape forståelse for kulturminner som grunnlag for verdiskaping også i andre deler av forvaltningen og virkemiddelapparatet er det etablert et faglig og økonomisk samarbeidsklima som er fremmende for pilotprosjektene. Nordland kan fungere som eksempel i denne sammenhengen, her har den sentrale prosjektledelsen på fylkesnivået prioritert dette arbeidet sterkt. 3.5 PÅ KORT OG LANG SIKT OM Å ARBEIDE I SPENNINGSFELTET MELLOM LANGSIKTIGE MÅLSETTINGER OG FORVENTNINGER OM KORTSIKTIGE RESULTATER Utviklingsarbeid av denne typen er en svært krevende øvelse, det er mange hensyn å ivareta kulturelle, økonomiske, sosiale og miljømessige. Arbeidet foregår på mange nivå samtidig: lokalt, kommunalt, regionalt og nasjonalt det er stort i utstrekning både geografisk og faglig, og svært mange aktører er involverte. Arbeidet i Verdiskapingsprogrammet for kulturminner foregår i spenningsfeltet mellom langsiktige målsettinger og forventninger om kortsiktige resultater. Og slik må det være: kortsiktige resultater i form av fyrtårn, dvs. realisering av konkrete tiltak, er viktig for motivasjonen og moralen i det videre arbeid. Det viser at en har lykkes, og har kommet et stykke på veg. Derfor er det viktig at pilotprosjektene har en målstruktur som tydelig definerer delmål på vei mot hovedmålet for på den måten kunne nå kortsiktige resultater på vei mot det langsiktige. Mange av pilotprosjektene er svært krevende, og har preg av å være store, regionale utviklingsprosjekter. Disse er ofte innvevde i flere andre store utviklingsprosjekter, både tematisk og geografisk. Noen er (også) del av KRDs småsamfunnssatsing, noen deltar i Innovasjon Norges satsing på geoturisme, noen er knyttet til prosjektet Nasjonal Turistvei, mens andre er del av satsingen Reiseliv i industriens vugge. Denne store kompleksiteten i prosjektet gjør det nødvendig med en viss nøkternhet i forhold til forventninger om resultat i alle fall på kort sikt. Utviklingsarbeid tar tid. På den andre siden kan disse koplingene til andre prosjekter, med den kompleksitet det representerer, være et resultat i verdiskapingsprogrammet. 12
3.6 TILRÅDINGER FOR DET VIDERE ARBEID Erfaringene fra den første fasen av verdiskapingsprogrammet viser at prosjektene har håndtert og løst mange utfordringer, men at det fremdeles er utfordringer for det videre arbeid. På bakgrunn av oppstartsanalysen ønsker vi derfor å komme med følgende tilrådinger: Tydeliggjøre kulturminneressursen i utviklingsarbeidet Sikre en fortsatt god formell og uformell forankring i prosjektet, gjennom å etablere nettverk og samarbeid, og arbeide for å beholde engasjement og glød hos de mange involverte aktører Avgrense og prioritere innsatsområder, dvs. få prosjektet på plass, og sørge for kvalitetssikring av tiltak Vektlegge arbeidet med næringsutvikling basert på kulturminneressursen Arbeide systematisk med egenevaluering av prosjektet, gjerne ved å knytte kompetansemiljøer systematisk opp mot arbeidet i pilotprosjektene Videreføre dialog med ulike deler av virkemiddelapparatet for å skape forståelse for verdiskapingspotensialet på kulturminneområdet Arbeide målrettet mot å etablere modeller som sikrer ivaretakelse av målsettingene i pilotprosjektene på ordinære utviklingsarenaer etter at programperioden er over. 13
14