INNSAMLINGSPLAN 2015 NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM

INNSAMLINGSPLAN 2015 NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM M/K Asbjørn T-2-G forlenges på Rognan 1951. Foto: utlånt av Kulturkontoret, Saltdal kommune

BAKGRUNN Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum er et av tre nasjonale fartøyvernsentre. De tre nasjonale fartøyvernsentrene får delvis føringer for sin virksomhet gjennom «Nasjonal verneplan 2010-2017» og gjennom årlige tildelingsbrev for «Fellestjenestene» som finansieres via Riksantikvarens budsjett. Sentrene er gjennom tildelingsbrevet for 2014, bedt om å utarbeide en «plan for kunnskapsinnsamling, bevaring og videreformidling med særlig vekt på det enkelte senters spesialfelt». Med kunnskapsinnsamling må vi anta at det menes immateriell kunnskap samt foto, tegninger, skriftlig materiale og relevante gjenstander. I tillegg skal senterets virksomhet ha grunnlag i stiftelsens formål. STIFTELSENS FORMÅL ER: å bevare en grunnstamme av fartøyer i Nord-Norge som er representative for landsdelens maritime kulturhistorie enten ved at senteret innlemmer båter og fartøyer i sine samlinger eller ved samarbeid med andre å dokumentere, bevare og vedlikeholde de håndverksmessige tradisjoner knyttet til istandsetting av båter og fartøyer av tre å dokumentere, bevare og vedlikeholde de håndverksmessige tradisjoner knyttet til istandsetting av bygninger og landfaste kulturminner å sørge for at tradisjon, kultur og historie knyttet til maritim kulturhistorie i landsdelen bevares gjennom dokumentasjon å drive oppdragsbasert antikvarisk istandsetting av båter og fartøyer etter riksantikvarens retningslinjer at formidling og samlinger gjenspeiler landsdelens maritime kulturhistorie at kultur- og naturhistorie integreres i museumsarbeidet at museet gjennom innsamling, bevaring, formidling og forskning blir et møtested mellom museum og samfunn og at museet blir et kollektivt minne om landsdelens maritime kulturhistorie å bevare samlingen av eldre båter innsamlet av Eiliv Bertheussen. SPESIALFELT Nordnorsk Fartøyvernsenter sine spesialfelt er restaurering av semidieselmotorer, øvrig teknisk utrustning med hoved vekt på fiskefartøy, eldre skipselektrisk utrustning samt nordnorsk og samisk båtbyggertradisjon. Spesialfeltene er nedfelt i Riksantikvarens handlingsplaner. MÅLSETTING Vi vil anta at den prioriterte målsettingen i Riksantikvarens bestilling må være en planmessig innsamling av kunnskap på sårbare felt, der kunnskapen antas å være i fare for å gå tapt. Videre at man har tilfredsstillende systemer for å sikre at innsamlet materiale forblir bevart for ettertiden og at dette kan tilføres der det måtte være behov. NÅVÆRENDE SITUASJON OG PRAKSIS Til nå har innsamling og bevaring av kunnskap i hovedsak fulgt de aktuelle prosjekter og oppdrag som er tilfalt fartøyvernsenteret. Vi ser at dette kan medføre mangler på enkelte områder og det kan være utfordrende å oppfange disse. Tidligere var mange flere håndverk og prosesser spesialiserte, som var en del av, eller knyttet opp mot maritim virksomhet. Når fartøyvernsentrenes inntjening baseres på

oppdragsbaserte prosjekter, vil det være tilfeldig hvilke prosesser og arbeidsoperasjoner sentrene befatter seg med og dokumenterer. Den kompetansen som til enhver tid besittes av sentrene, kan også ha innflytelse på hva, hvordan og hvilke ulike prosesser som blir utført og dokumentert ved sentrene. Hovedsakelig er det oppdraget på det enkelte fartøy med utrustning, som danner grunnlag for kunnskapsinnsamling pr. i dag. Tekniske løsninger dokumenteres i likhet med håndverksutførelsen ved senteret. Dette foregår hovedsakelig med foto, skisser, skriftlig framstilling og noe film. Det vil allikevel være slik at i forbindelse med utøvelse av håndverk, vil det meste av kunnskapen nødvendigvis sitte i hodet og hendene på den enkelte håndverker. Ved spesielle problemstillinger på det enkelte prosjekt oppsøkes informanter for kunnskapsinnsamling der dette er mulig. I tillegg digitaliseres bøker, tegninger, brosjyrer, manualer og foto der vi kommer over det. Noe originalt materiale samles også inn. Videre produseres også noen egne tegninger ved oppmåling. I følgende plan vil vi sette opp en liste over tiltaksområder i prioritert rekkefølge. Prioritering er lagt ut fra interne kapasiteter og kompetanse. Slipp og verksted. Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Foto: Paul Håvard Zylla

PLAN OG TILTAK 1. SEMIDIESEL-MOTORER Nordnorsk fartøyvernsenter (NNFA) opererer mekanisk verkstedavdeling som innehar kompetanse knyttet til restaurering, vedlikehold og drift av semidiesel-motorer. Det eksisterer et relativt stort motormiljø med flere lokale motorsamlinger rundt om i landet som innehar stor, men fragmentert kompetanse. NNFA har lenge hatt en målsetting om å være et nav med oversikt over tilgjengelig dokumentasjon og kompetanse. Det er tidligere utført befaring og enkel registrering av motorfabrikker, informanter og tilgjengelig dokumentasjon. 1.1 Konkrete tiltak for innsamling 1.1.1 Det er påbegynt innsamling av informasjon omkring praktisk kunnskap ved bruk, vedlikehold og oppbygging av motorer. Dette fungerer som kunnskapsbank der ny informasjon stadig tilføyes ettersom det tilfaller oss gjennom ulike oppdrag og kontakt med andre ressurspersoner. 1.1.2 Gjennom restaurering av motorer, samles vital informasjon. Dette forutsetter inntektsgivende oppdrag, da det ikke finansieres stillinger ved senteret til restaurering av eksempelvis egen motorsamling. 1.1.3 Kontinuerlig skannes og lastes ned brosjyrer, hefter, instruksjoner og veiledninger for ulike motorer og modeller. Dette er i første rekke til intern bruk og her kan være restriksjoner for publisering og videreformidling. 1.1.4 NNFA besitter utstyr for scanning av formater opp til 1 meters bredde. Dette gir oss muligheter for å digitalisere tekniske tegninger av motorer og deler. Dette krever imidlertid avtaler med rettighetshavere og tilgang til arkiver og- eller samlinger. I første omgang er det viktig å få oversikt over eksisterende tegninger som ikke er forsvarlig sikret ved ulike bedrifter. Dette arbeidet forutsetter økonomisk grunnlag for reise og gjennomgang av arkiver ved aktuelle bedrifter eller uregistrerte samlinger. I 2003 ble det utført befaring ved et utvalg bedrifter for å opprette kontakt og en begynnende oversikt over tegningsmateriale. 1.1.5 NNFA er aktiv på ulike forum der vi kan komme i kontakt med andre miljøer og ressurspersoner. 1.1.6 Mottak og registrering av motorer og deler i delebanken.no kan sikre kunnskap. 1.1.7 Registrere og lage oversikt over andre eksisterende kunnskapsbaser/miljøer.

1.1.8 Innsamling og -eller registrering av eksisterende støpemodeller for motordeler. Dette arbeidet forutsetter økonomisk grunnlag for reise og gjennomgang lager ved aktuelle bedrifter eller samlinger/museer. Ved fare for tap av modeller kreves transport til egnet lager ved eksempelvis fartøyvernsentrene. 1.1.9 Dokumentasjon modellsnekker. NNFA har opprettet kontakt med og engasjert modellsnekker i forbindelse med oppdrag på motorer. Vi ønsker å samle inn kunnskap og dokumentere håndverksprosessen i forbindelse med disse oppdragene. Når modeller skal lages til våre egne motorer er det meningen å få utført arbeidene ved fartøyvernsenteret, som gir enklere oppfølging av prosessen. Både video, digitale foto og fotogrammetri er aktuelt i dokumentasjon og formidlingssammenheng. 1.1.10 Deltagelse fagseminar. 1.1.11 Arrangere fagseminar. Planlegging av støpemodeller til tennkule Wichmann 12 hk.

2. UTVIDET DOKUMENTASJON MED DIGITALE TEKNIKKER NNFA har siden 2011 prøvd ut dokumentasjon i ulike digitale format. Så langt er fotogrammetri funnet å være best egnet for oss med hensyn til bruk og kostnader. Dette er et effektivt hjelpemiddel for å sikre dokumentasjon av skrogfasong, interiør og arrangementer. NNFA gjennomfører nå fotogrammetri av alle skrog som blir slippsatt ved senteret. Skrogdokumentasjonen gir grunnlag for 3D-modeller der f. eks slitespor, plankeløp og skjøteplan kan registreres. Modellene gir også grunnlag for linjetegninger. De aller fleste fartøyprosjekter ved NNFA er ikke bygd etter spesifikke tegninger, men slått opp ut fra halvmodeller som er strukket eller forminsket. Eller så er eventuelt tegningsgrunnlag gått tapt. 2.1 Konkrete tiltak for innsamling 2.1.1 Ved slippsett av nye fartøy utføres fotogrammetri til grunnlag for linjetegninger og skrogdokumentasjon. 2.1.2 Ved slippsett av nye fartøy utføres fotogrammetri til grunnlag for dekksarrangement dersom det er hensiktsmessig. Illustrasjon av bildeposisjoner ved fotogrammetridokumentasjon av vannpumpe.

3. GJENSTANDSFORVALTNING/-INNSAMLING NNFA som museum har ikke lenger status som berettiger støtte fra Kulturdepartementet. Dette gjør at det er fellestjenestene ved fartøyvernsenteret som utøver gjenstandsforvaltning gjennom Nasjonalt delelager. Det er ikke ressurser for å utøve systematisk innsamling eller kartlegging av hva som er viktig å sikre av maritime gjenstander. Lagerkapasiteten er nærmest sprengt, og det er framover begrenset hva vi kan ta imot utover svært sjeldne objekter før vi får systematisert og eventuelt sortert vekk ubrukbare gjenstander. Enkelte sjeldne ubrukbare gjenstander bør allikevel sikres som maler for fremtiden. Spesielt gjelder dette gjenstander, som ledd i kunnskapsinnsamling, der andre museer ikke dekker fagfeltene. Avgangen av deler fra Nasjonalt delelager har vist seg å være begrenset, og mange av delene vil trolig bli liggende i uoverskuelig framtid. Det er videre et problem med ressurser til konservering og sikring mot forfall. Pr i dag lagres enkelte gjenstander utendørs. 3.1 Konkrete tiltak for innsamling 3.1.1 Innsamling foregår i all hovedsak ved donasjoner. Vi konsentrerer oss først og fremst om gjenstander som står i fare for å gå tapt. 3.1.2 Det er stort sett gjenstander fra nærområder vi har kapasitet og ressurser til å påkoste frakt ved egentransport. Kun i spesielle tilfeller vil det bli påkostet ekstern frakt. 3.1.3 Nettstedet delebanken.no baserer seg på formidling av deler fra eksisterende eiere og lokaliteter. 3.1.4 Nettstedet delebanken.no vil kunne fungere som dokumentasjon, også for deler som videreformidles. Vår web-side, Delebanken.no, er et nettverk for deler til fartøyvernet

4. TEKNISK UTRUSTNING MED HOVED VEKT PÅ FISKEFARTØY Mange av momentene under semidiesel-motorer er også gjeldende for annen teknisk utrustning, herunder vinsjer, spill ol. Vi kunne ønsket en mer målrettet innsamling av dokumentasjon også på dette området. 4.1 Konkrete tiltak for innsamling 4.1.1 Gjennom restaurering på de enkelte komponenter som restaureres, samles vital informasjon. Dette forutsetter inntektsgivende oppdrag, da det ikke finansieres stillinger ved senteret for restaurering av senterets samling av utstyr. 4.1.2 Når vi kommer over tekniske beskrivelser og tegninger har vi gode muligheter for scanning og digital lagring. 4.1.3 Mottak og registrering av komponenter og deler i delebanken.no kan sikre kunnskap. 4.1.4 Innsamling og -eller registrering av eksisterende støpemodeller for komponenter til teknisk utrustning. Ei kjettingsaks fra delebanken.no

5. NORDNORSK OG SAMISK BÅTBYGGERTRADISJON NNFA utfører restaurering av trefartøy fra alle landsdeler, og ulike byggeteknikker blir registrert. Kravellbygging i Nord-Norge er med enkelte unntak hovedsakelig utført fra første 10-år etter 1900, og bygger på en felles norsk og nord-europeisk tradisjon. Det har allikevel utviklet seg enkelte byggetekniske nyanser ved ulike verft og landsdeler. Ved systematisk å registrere materialbruk, dimensjoner og teknikker under restaurering av fartøy fra ulike landsdeler, kan man danne seg et inntrykk av regionale forskjeller. Inntil nylig har det vært et skille (mer eller mindre definert) mellom fartøy (fartøyvern) og mindre båter (definert som et museumsansvar). I «Nasjonal verneplan 2010-2017» er dette skillet visket ut. Innsamling av kunnskap om den samiske og nordnorske tradisjonsbåtbyggingen har ikke vært planmessig prioritert ved NNFA sin fellestjenesteavdeling. Det er tidligere utført noe innsamling av kunnskap i regi av museet utover selve båtsamlingen. Vi anser imidlertid kunnskap, spesielt om nordnorsk tradisjonsbåtbygging, er godt ivaretatt av tidligere innsamling, forskning og andre utøvende håndverksmiljøer. For samisk båtbygging er det gjennomført et kopibyggingsprosjekt av Tanabask som ledd i håndverksdokumentasjon. All nybygging og restaurering er oppdragsbasert da senteret ikke har særskilte stillinger for å ivareta tradisjonshåndverk. Det gjør at det blir tilfeldig hvilke fartøytyper og utførelser som sikres håndverksdokumentasjon. 5.1 Konkrete tiltak for innsamling og videreføring av egen kompetanse 5.1.1 Kunnskap videreføres gjennom oppdrag på kravellbygde nordnorske fartøy. Praktisk kunnskap tilegnes imidlertid bare på de spesifikke områder av fartøyet som er berørt av det enkelte oppdraget. Det gjør også at det blir tilfeldig hvilke fartøytyper og utførelser som sikres håndverksdokumentasjon. 5.1.2 Kunnskap videreføres gjennom reparasjonsoppdrag på nordnorske og samiske tradisjonsbåter. Dette begrenser seg ofte da kostnader er relativt høye for kunder, og det finnes få eller ingen støtteordninger. 5.1.3 NNFA kan påta seg oppdrag med nybygde tradisjonsbåter. 5.1.4 Utarbeide særegne håndverksprosjekt som krever prosjektfinansiering. 5.1.5 Deltagelse fagseminar. 5.1.6 Arrangere fagseminar. Tegning av tanabask. Fotogrammetrimodeller ble brukt som grunnlag for tegningene

6. ELDRE SKIPSELEKTRISK UTRUSTNING NNFA har fortiden ikke egen kompetanse knyttet til skipselektrisk fagfelt. Det har vist seg vanskelig å finne rett kompetanse i kombinasjon med den finansierings- modellen som er grunnlag for oppdragsbasert drift av sentrene. Dagens krav til elektrisk utrustning og instrumenter er i mange tilfeller ikke forenelig med antikvarisk utførelse. Det vil for mange fartøy ikke være mulig å opprettholde tidligere standard. NNFA hadde en periode besatt en 50 % stilling, og i denne tiden ble det rekonstruert/restaurert noen eldre elektriske anlegg og komponenter på fartøyprosjekter. Det ville vært ønskelig å kunne besatt en stilling på dette fagfeltet, som kunne drevet systematisk kunnskapsinnsamling, ved siden av aktuelle prosjekt på fartøy. NNFA har en liten samling av elektrisk utstyr/instrumenter, i tillegg til objekter i Nasjonalt delelager. 6.1 Konkrete tiltak for innsamling 6.1.1 Det samles sporadisk inn manualer og tekniske beskrivelser på elektriske komponenter. 6.1.2 Mottak av gjenstander til Nasjonalt delelager. Det er ikke ressurser til konserverende tiltak eller restaurering, dersom gjenstander ikke kan benyttes under pågående fartøyprosjekter. Sailor skipsradio.

7. IHHT. STIFTELSENS EGNE VEDTEKTER. «Å bevare en grunnstamme av fartøyer i Nord-Norge som er representative for landsdelens maritime kulturhistorie enten ved at senteret innlemmer båter og fartøyer i sine samlinger eller ved samarbeid med andre» NNFA har eierskap til 77 større og mindre båter og fartøy i samlingene. Samlingen har et vidt spekter fra 9 fots jolle til 82 fots fangstfartøy. Av disse ligger tre fartøy permanent på sjøen. Samlingen viser et forholdsvis bredt utvalg av trebåttyper benyttet i landsdelen over en periode på nærmere 150 år, og det foreligger ikke planer om ytterligere anskaffelser. Unntak fra dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. 8. ANNEN INNSAMLING 8.1 Faglitteratur Vi kjøper inn fagbøker og annen relevant faglitteratur, gjerne gamle verk, når vi kommer over det på antikvariater ol. Noe litteratur blir lånt og scannet til intern bruk. Ved scanning gjøres dokumentene søkbare ved hjelp av ocr. Informanter videointervjues dersom det finnes hensiktsmessig. 9. SYSTEMER FOR SIKRING OG BEVARING Ved NNFA har vi fotodatabase med egen backupløsning. Ekstern backup er planlagt, men ikke på plass ennå. Her hadde det vært ønskelig med et samarbeid sentrene imellom slik at vi kunne «speile» hverandres fotodatabaser og annen dokumentasjon i tilfelle force majeure, - uten å måtte investere i dyre backupløsninger fra eksterne leverandører. En slik løsning hadde også lagt bedre tilrette for samarbeid og innsyn i hverandres faglige virksomhet. Administrative dokumenter og kilder som sorterer under forvaltningsmessige bestemmelser omkring arkivering lagres i arkivløsningen «Therefore». Ellers brukes «Mamut» til daglige administrative gjøremål. Fellestjenestene ved NNFA har arkiv for tegninger og skriftlige kilder. Innhold forsøkes scannet digitalt slik at vi har backup av disse. Delebanken.no fungerer som database og lageroversikt for vårt delelager. 10. FORMIDLING NNFA formidler kunnskap gjennom: dokumentasjonsrapporter fagartikler rådgivning blogger faktaark kurs og seminar Avdeling Fellestjenester. Nordnorsk Fartøyvernsenter, desember 20142014

Nordnorsk Fartøyvernsenter Hellarbogen, 9470 Gratangen Tlf: 77 02 03 70 fartoyvern@nnfa.no www.nnfa.no Nordnorsk Fartøyvernsenter er ett av tre nasjonale fartøyvernsentre i Norge. Nordnorsk Fartøyvernsenter sine spesialområder er nordnorsk og samisk båtbyggertradisjon, semidiesel, tekniske- og elektriske installasjoner.