SKIFERBRUDD KVERNURI, JONDAL KOMMUNE

Geoplan AS SKIFERBRUDD KVERNURI, JONDAL KOMMUNE Temarapport luftforurensning ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 22.09.2015 SIDE 1/9 REF JRSU OPPDRAGSNR A071069 Dok.nr. 1 Utgivelsesdato: 22.09.2015 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Scott Randall Oppdragsansvarlig: Aud Venke Sundal Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør There are no sources in the current document.no 979 364 857 MVA

Innholdsforetegnelse 1 Sammendrag 3 2 Beskrivelse av tiltaket.. 4 3 Krav og retningslinjer. 5 4 Vurdering av konsekvenser. 5 5 Avbøtende tiltak.. 7 6 Overvåking. 8 7 Referanser... 9 2

1. Sammendrag COWI AS har på oppdrag fra Geoplan AS foretatt en overordnet vurdering av luftkvalitet i forbindelse med den planlagte utvidelsen av skiferbrudd Kvernuri ved Solesnes i Jondal kommune. Utvidelsen av massetaket er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan. I henhold til planprogrammet skal det derfor utarbeides en konsekvensutredning for å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvidelse av planområdet kan føre med seg. Denne rapporten omhandler tema luftforurensning. I henhold til planprogrammet skal tiltakets konsekvenser for steinstøv utredes. Planområdet ligger sør for Hardangerfjorden og cirka 2 km nordøst for Jondal (se Figur 1). Planområdet kan fordeles i tre delområder, hvor delområde III skal bli brukt som deponiområde. Boligen som ligger nærmest uttaksområdet ligger nordøst for planområdet (bolig markert som B1). Denne boligen ligger cirka 225 meter fra grensen av delområde II i Figur 1. Vest for planområdet befinner seg to boliger (B4 og B5) på cirka 400 meter avstand fra område III. Boliger på den andre siden av Hardangerfjorden ligger på mer enn tre kilometer avstand. Disse er ikke medtatt i denne vurderingen. Erfaringsmessig vil uttak av steinmasser medføre spredning av mineralsk støv til omgivelsene. Det er flere aktiviteter som medfører utslipp til luft, blant annet støv fra sprengningsarbeider, omlasting, transport og bearbeiding av stein mm. Tiltaket vil kun ha innvirkning på luftkvalitetet i anleggsperioden. Det foreslås derfor en rekke tiltak som skal forebygge unødvendig spredning av støv til omgivelsene. I tillegg foreslås det et overvåkingsprogram i hele anleggsfasen. Overvåkingen utføres i tråd med føringene som er gitt i forurensningsforskriften kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, sand og singel. Figur 1 Planområde skiferbrudd Kvernuri, samt beliggenhet av de nærmeste boligene (B1 B5). 3

2. Beskrivelse av tiltaket For å sikre eksisterende arbeidsplasser og fortsatt produksjon av murstein og skiferheller, ønsker Hardangerskifer å regulere en utvidelse av dagens skiferbrudd i Solesnes. Utvidelsen skal foregå lenger ned mot fylkesvegen. De siste årene har uttaket av stein vært på mellom 60000 og 100000 tusen tonn stein. Utvidelsen medfører en antatt driftstid på ca. 40 45 år. Planområdet er på ca. 308 mål og avgrenses av fylkesvegen i nord og dagens vegtrase i bruddet i sør. Tilkomst til massetaket skal være fra eksisterende avkjørsel fra fylkesvegen. Dagens aktiviteter er begrenset til hverdager mellom kl 07 16. Sprengning skjer en gang om dagen. Boring utføres med boretårn montert på gravemaskin og deling av stein skjer ved bruk av pigghammer. I perioder blir det benyttet et soreteringsverk for murstein. Det kjøres ut stein tilsvarende 4 8 vogntog pr. dag. Dette tilsvarer uttak av ca. 160 tonn stein pr. dag. Figur 2 Forslag til planområde. Kilde: Planprogram Kvernuri, Solesnes 4

3 Krav og retningslinjer I 2012 ble det vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunen i arealplanleggingen, T-1520/2012 /2/. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av virksomheter eller anlegg som kan bidra vesentlig til luftforurensning. I arealplanleggingen skal det legges vekt på at bebyggelse som er følsom for luftforurensning, og spesielt uteoppholdsarealene, får så god luftkvalitet som mulig. Retningslinjen inneholder også anbefalinger om hvordan luftkvalitet skal hensyntas i anleggsfasen. Det skal blant annet gjøres en vurdering av støvgenererende aktiviteter og lokalisering av byggeplass og transportveier i forhold til nærhet til følsomt arealbruk. I tillegg skal det gjøres en vurdering av behovet for knusearbeid og potensialet for at støv kan frigjøres til luft fra selve byggeplassen. En slik vurdering kan kreves av planmyndighetene gjennom planbestemmelsene. Erfaringsmessig er det massetransport og pukking/knusing som bidrar mest til støvforurensning fra slike steinuttak. Forurensningsforskriften kapittel 30 inneholder krav til virksomheter som driver produksjon av pukk, grus, sand og singel /1/. Bestemmelsene omfatter alle stasjonære og midlertidige knuseverk eller siktestasjoner. Det er satt krav til at virksomheten skal gjennomføre tiltak for å redusere støvende aktivitet som knusing, sikting, transport og lagring. Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å dempe støving mest mulig. Ellers skal alle åpne lager av råvarer/produkter og trafikkarealer fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Det er satt krav til overvåking av støvnedfall der avstanden til nærmeste nabo er mindre enn 500 meter. Målingene skal foregå over minst et år og skal ikke avsluttes før det kan dokumenteres at kravene til støvnedfall overholdes. Utslipp av støv fra totalaktivitetene fra virksomheten skal ikke medføre at mengden nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. 4 Vurdering av konsekvenser Tiltaket vil medføre spredning av støv til omgivelsene. Spregningsarbeider, omlasting og bearbeiding av stein vil medføre støvflukt. Omfanget på støvsituasjonen er derimot væravhengig. Langvarige, tørre perioder kombinert med ugunstig vindretning/styrke vil øke sannsynligheten for høye svevestøvkonsentrasjoner. Perioder med nedbør vil virke positivt på støvsituasjonen ved at dette bindes i nedbøren og vaskes ut med overvannet. COWI AS har gjennomført målinger av støvnedfall fra en rekke lignende virksomheter. Spredning av støv varierer med omfanget på steinuttaket, produksjon, meteorologi, topografi og vegetasjon. Erfaringer fra mindre pukkverk er at støvkonsentrasjonen avtar relativt raskt med økende avstand til 5

virksomheten. Under spesielt ugunstige værforhold kan det derimot oppleves høye konsentrasjoner flere hundre meter fra pukkverket. En viktig faktor for spredning av støv er transport av masser til og fra anlegget. Anleggsmaskiner fører med seg støv og skitt ut på offentlig vei hvor det igjen virvles opp og således påvirker luftkvaliteten negativt. Det er derimot få boliger som ligger i direkte tilknytning til Fv 550 som vil bli påvirket av dette. All tungtransport fra virksomheten vil gå vestover mot Jondal. Nærmeste bolig ligger ca. 1 km fra utkjøringen fra massetaket. Det antas derfor at denne boligen ikke vil være vesentlig utsatt for støvprobelmatikk. Det foreslås allikevel avbøtende tiltak slik at anleggstrafikken i minst mulig grad bidrar til spredning av støv og skitt. Det er ikke gjennomført beregninger av hvordan tungtransporten vil bidra til utslipp av støv og nitrogendioksider. Trafikkandelen er derimot så lav at dette med stor sannsynlighet ikke vil ha negativ effekt på den lokal luftkvaliteten. Meteorologiske forhold Nærmeste målestasjon for registrering av vindretning/-styrke er på Voss. Som det fremgår av figur 3 er det grunn til å anta at fremherskende vindretning er fra nordøst og til dels vest-sørvest. Det er derimot en del usikkerhet knyttet til representativiteten til disse dataene. Dominerende vindretning anses å være gunstig, da de nærmeste boligene ligger nordøst for tiltaksområdet. Periodene med vind fra vest-sørvest kan medvirke til spredning av støv i retning boligene i nordøst (B1 B3). Figur 3 Vindrose som viser gjennomsnittelig fordeling av vindretning i Voss de siste 5 årene. Kilde: Meteorologisk institutt. Konsekvenser for tiltaket: Tiltaket vil både direkte gjennom produksjonsprossessen og indirekte gjennom transport medføre utslipp- og spredning av støv. Tiltaket vil derimot ikke medføre omfattende negative konsekvenser på naboeiendommene dersom avbøtende tiltak gjennomføres. 6

Konsekvenser for 0-alternativet. Tiltaket vil både direkte gjennom produksjonsprossessen og indirekte gjennom transport medføre utslipp- og spredning av støv. Tiltaket vil derimot ikke medføre omfattende negative konsekvenser på naboeiendommene dersom avbøtende tiltak gjennomføres. 5 Avbøtende tiltak Steinuttaket vil medføre støvflukt og det må derfor gjennomføres tiltak for å redusere støvflukten mest mulig. Det er gjennomført en overordnet beregning på forventet effekt av støvdempende tiltak. Det eksisterer ikke utslippsfaktorer spesifikt for denne typen skiferbrudd. Det er derfor lagt til grunn utslippsfaktorer for pukkverk generelt med og uten tiltak som er utarbeidet av US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42 /3/, jf. tabell 1. I beregningene er det lagt til grunn at knusearbeidet foregår hele året og at arbeidet foregår 8 timer pr. dag. Utslippsfaktorene vil nødvendigvis variere i forhold til prosess og hvilke type knuseverk/sorteringsverk som benyttes. Som det fremgår av tabell 2 vil det være en betydelig effekt av tiltak for å redusere støvflukt fra selve knuseprosessen. Tiltakene vil ha en renseeffekt på mellom 77 og 95%. I dette tilfellet er det lagt til grunn bruk av vann som støvdempingstiltak. Tabell 1 Oversikt over utslippsfaktorer for bearbeiding av stein med og uten tiltak, kilde: US EPA AP- 42 kapittel 11. 7

Tabell 2 Prosess Beregnet utslipp av svevestøv fra bearbeiding av stein basert på faktorsettet som er utarbeidet av US EPA /3/. Utslippene er basert på bearbeiding av 100.000 tonn stein i året. Utslipp av svevestøv (PM 10) basert på 137 tonn/time Uten rensetiltak (g støv/time) Med rensetiltak (g støv/time) Knusing 179 40 Finknusing 1118 89 Sortering 641 55 Finsortering 5364 164 Det foreslås følgende tiltak: Det skal monteres avtrekk og støvfilter på borerigger, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støvflukt. Vannpåsprøytingsanlegget må også kunne benyttes i kuldegrader. Det skal etableres vaskeplasser der maskiner og utstyr skal kunne rengjøres i kontrollerte former. Vaskeplasser skal sikres med tette membraner og tilkobles oljeutskillere for å hindre at forurensende stoffer overføres til vassdrag eller rene områder via maskiner og utstyr. Spredning av søle og støv på veinettet skal i størst mulig grad forhindres. Interne transportveier skal feies jevnlig og påføres vann og om nødvendig bindemiddel som reduserer støvflukt. Vask/feiing av offentlig vei skal utføres dersom dette skjer. Ved støvende aktiviteter skal det benyttes vann eller andre tiltak for å redusere spredning av støv. 6 Overvåking Det foreslås å etablere 3 stasjoner for å overvåke støvflukt. Stasjonene etableres i henhold til de føringene som er gitt i forurensningsforskriften kapittel 30. Det skal måles i 30-dagers intervaller. Målestasjonene plasseres slik at de er mest mulig representative i forhold til vindretning og følsomt arealbruk (boliger). Det må gjøres en nærmere vurdering av antall og plassering ut fra en befaring i felt. Målingene skal gjennomføres av uavhengig konsulent. Resultatene fra overvåkingen skal danne grunnlag for evt. justering av tiltak for å redusere støvflukt. 8

Hver måned skal mengde totalt støvnedfall og nedbør samles og bestemmes. Etter endt prøvetakingsperiode (24 måneder) vil det bli laget en samlerapport. 7. Referanser 1. Forurensningsforskriften kap 30 om forurensninger ffra produksjon av pukk, grus, sand og singel, Klima og miljødepartementet 2004 (FOR 2004-06-01 nr 931). 2. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplan, TA-1520/2012, Klima- og miljødepartementet. 3. U.S. Environmental Protection Agency (EPA), Emmisions factors & AP42, Compilation of Air Pollutatns Emission Factors, kap 11.19.2 aug 2004. 9