Dette rundskrivet erstatter Rundskriv og Tilleggsrundskriv De viktigste endringene er nevnt nedenfor.

Rundskriv 2017-7 Fylkesmenn og kommuner Ved spørsmål: postsvp@landbruksdirektoratet.no Vår dato: 14.02.2017 Vår referanse: 17/1 Rundskriv erstatter: 2015-43 og 2016-13 Kommentarer til regler i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. samt retningslinjer for beregning av tilskudd og søknadsbehandling Dette rundskrivet erstatter Rundskriv 2015 43 og Tilleggsrundskriv 2016 13. De viktigste endringene er nevnt nedenfor. Rundskrivets del 1 gir veiledning til hvordan reglene i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. av 19. desember 2014 skal tolkes og anvendes. Rundskrivets del 2 tar for seg reglene om beregning av tilskuddet som fremkommer av jordbruksavtalen. Her forklares fremgangsmåten for beregning av tilskuddet og det gis flere eksempler på tilskuddsberegning i ulike typer saker. Rundskrivets del 3 tar for seg gangen i saksbehandlingen og gir veiledning til utfylling av søknadsskjemaet og saksbehandlingsblanketten. Endringer i Del 1: - Dispensasjon fra kravet om ½ G i næringsinntekt. Den 16. januar 2017 ga Landbruks- og matdepartementet nye retningslinjer for når det kan gis dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret i 3 andre ledd. Kort sagt kan det gis dispensasjon dersom jordbruks- eller gartneridriften i foretaket er å betrakte som næringsvirksomhet i skattemessig forstand og den avløste sin tilknytning til driften i foretaket er tilstrekkelig nær. De nye retningslinjene gir Fylkesmannen større mulighet til å bruke skjønn i vurderingen av om dispensasjon skal gis eller ikke og innebærer en oppmykning i forhold til det som sto i Rundskriv 2015-43 og 2016-13. Se punkt 1.3.2 for en nærmere beskrivelse av adgangen til å dispensere fra næringsinntektsvilkåret. - Utgifter til lønningsarbeid kan gi grunnlag for tilskudd til sykdomsavløsning, men ikke for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Se punkt 1.3.3. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Internett: www.landbruksdirektoratet.no Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: +47 78 45 70 20 Telefaks: +47 78 45 70 49 Besøksadresse: Markveien 14

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 46 - Krav til dokumentasjon av ytelser fra NAV presisering: Det er dokumentasjon for de ytelsene den avløste har hatt fra NAV i søknadsperioden som skal følge med søknaden. Utbetalingsmelding fra NAV er derfor vanligvis tilstrekkelig. Dokumentasjon for at den avløste ikke har hatt andre ytelser er bare nødvendig der konkrete forhold i saken eller kommunens kjennskap til den avløste tyder på at inntektsopplysningene i søknadsskjemaet ikke er fullstendige. Se punkt 1.5.3. - Avsnitt 1.5.4 om avkorting gir mer utfyllende retningslinjer enn tidligere. Endringer i Del 2: - Tabeller og eksempler er oppdatert med satser som gjelder for avløsning i 2017. - Listen over tilskuddsgrunnlaget til husdyrprodusenter, AVLE900, får nytt navn i 2017: AVLE950syk. - Korrigering av tilskuddsutbetalingen som følge av at det er levert flere delsøknader for én lang, sammenhengende avløsningsperiode. Vi har endret omtalen av hvordan man skal sørge for at tilskuddsutbetalingen blir lik enten det søkes en gang i ettertid eller i flere omganger, gjennom en langvarig avløsningsperiode. Vi anbefaler nå at dette justeres slik at det gis så høye utbetalinger som mulig for hver delutbetaling. Endringen har sammenheng med løsningen i det nye regnearket for tilskuddsberegning. Det er imidlertid fortsatt mulig å gjøre én korrigerende sluttutbetaling i stedet. Se punkt 2.1.7. - Månedsinntekter som det skal gjøres fradrag for ved beregningen av tilskudd per dag, skal heretter deles på 31 (og ikke på 30, som det sto i tidligere versjoner av rundskrivet). - Avsnitt 2.2.2 er utvidet med forklaring av hvordan man finner dagsatsen når den avløste mottar gradert uføretrygd og er sykmeldt fra sitt deltidsarbeide i foretaket. Det er også lagt inn et nytt beregningseksempel som viser hvordan man beregner tilskudd til avløsning av personer som mottar gradert uføretrygd under avsnitt 2.4.1 (eksempel nr. 8). - Eksemplene for beregning av tilskudd for avløsning ved mottak av foreldrepenger er utformet sik at de mer presist refererer til det som står i utbetalingsdokumentasjonen fra NAV. Endringer i Del 3: - Nyutviklet regneark: Landbruksdirektoratet har nylig laget et regneark til bruk for saksbehandlerne i kommunene når de beregner tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Utviklingen av regnearket har medført noen endringer i våre anbefalinger for saksbehandlingen og i saksbehandlingsblanketten. Disse omtales separat i egne punkter. - Søknadsskjemaet (LDIR 151) kommer i revidert utgave i februar 2017. Endringene er gjort på bakgrunn av tilbakemeldinger fra saksbehandlere hos kommunene og Fylkesmannen. De medfører at søkers ansvar for å gi tilstrekkelige og korrekte opplysninger blir enda tydeligere. En viktig slik endring er at det ikke lenger er nødvendig

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 46 at egen ansatt avløser underskriver søknadsblanketten. Se punkt 3.1 for en nærmere beskrivelse av endringene. - Saksbehandlingsblanketten (LDIR 152) kommer i revidert utgave i februar 2017. Endringene er først og fremst nødvendige justeringer som følge av det nye regnearket. Den største endringen er at feltet «Kommunens vedtak» i del 2 har en annen utforming. Saksbehandlingsblankettens del 2 kan benyttes på samme måte som tidligere eller i kombinasjon med det nyutviklede regnearket. Regnearket gir mindre behov for utfylling i del 2 og automatiserer beregningen av tilskuddet i større grad. Se punkt 3.1 for en nærmere beskrivelse av endringene i saksbehandlingsblanketten -Det er lagt til et nytt avsnitt om offentlighet og innsyn under kapittelet «MELDING OM VEDTAK», se punkt 3.4.3. Her kommer det frem at vedtak om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. i stor grad er unntatt offentlighet. Landbruksdirektoratet har tidligere hatt en litt annen holdning til dette spørsmålet.

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 46 Kommentarer til regler i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. samt retningslinjer for beregning av tilskudd og søknadsbehandling... 1 DEL 1. GJENNOMGANG AV FORSKRIFTENS BESTEMMELSER... 6 1.1 FORMÅL 1... 6 1.2 FORHOLDET TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2... 6 1.3 GENERELLE VILKÅR 3... 7 1.3.1 Krav til foretaket... 7 1.3.2 Krav til den som avløses næringsinntekt fra foretaket... 7 1.3.3 Krav om dokumenterte kostnader til avløsning.... 8 1.3.4 Krav til avløser... 9 1.4. FORHOLD SOM KAN GI RETT TIL TILSKUDD 4 7... 9 1.4.1. Tilskudd ved sykdom 4... 9 1.4.2.Tilskudd ved svangerskap, fødsel og adopsjon av barn under 15 år 5... 11 1.4.3. Tilskudd ved sykdom hos barn 6... 12 1.4.4. Tilskudd ved dødsfall 7... 12 1.5 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER... 13 1.5.1 Søknad 8... 13 1.5.2 Administrasjon, dispensasjon og klage 9... 13 1.5.3. Opplysningsplikt og kontroll, krav til dokumentasjon 10... 14 1.5.4. Avkorting ved regelverksbrudd 11 og ved feil opplysninger 12... 16 1.5.5. Avkorting ved brudd på frist ved kontroll 12 andre punktum... 18 1.5.6. Tilbakebetaling og renter mv 13... 18 DEL 2. BEREGNING AV TILSKUDDET... 19 2.1 BEREGNINGSREGLENE... 19 2.1.1 Dagsats... 19 2.1.2 Gradering... 20 2.1.3 Fradrag... 20 2.1.4 Bare ett tilskudd per foretak av gangen... 20 2.1.5 Bare tilskudd til ett foretak av gangen... 20 2.1.6 Maksimalt tilskudd... 20 2.1.7 Korrigering av utbetalingen pga. flere delsøknader for én lang avløsningsperiode21 2.1.8 Oppsummering beregningen av tilskuddet... 21 2.2 NÆRMERE OM DAGSATSEN... 22 2.2.1 Tabellene i jordbruksavtalen... 22 2.2.2 Gradering av dagsatsen... 24 2.3 NÆRMERE OM FRADRAG... 25 2.3.1 Ytelser fra NAV ved sykdom, uførhet og fødsel... 26 2.3.2 Lønn... 26 2.3.3 Pensjonsytelser... 26 2.3.4 Godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ol.... 26 2.3.5 Omregning av inntekt som skal gå til fradrag til inntekt per dag... 27

Landbruksdirektoratet Side: 5 av 46 2.4. BEREGNING AV TILSKUDD I ULIKE TYPER SAKER EKSEMPLER MED FORKLARING... 27 2.4.1 Sykmelding... 27 2.4.2 Svangerskapspenger... 32 2.4.3 Permisjon 14 dager i forbindelse med fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse... 32 2.4.4 Foreldrepenger... 32 2.4.5 Barns sykdom... 34 2.4.6 Dødsfall... 34 DEL 3. OM SAKSBEHANDLINGEN... 34 3.1. ENDRINGENE I SØKNADSBLANKETTEN OG SAKSBEHANDLINGSBLANKETTEN... 34 3.2 SØKNADEN OG SØKNADSSKJEMA... 35 3.2.1 Grunnopplysninger... 36 3.2.2 Avløsningsårsak... 36 3.2.3 Inntektene til den avløste i søknadsperioden... 36 3.2.4 Opplysninger om avløsere og utført avløsning... 37 3.2.5 Opplysninger om søker underskrift fullmakt til innhenting av opplysninger... 37 3.3 GANGEN I SAKSBEHANDLINGEN... 38 3.4. MELDING OM VEDTAK TILSKUDD TIL AVLØSNING VED SYKDOM OG FØDSEL MV.... 39 3.4.1 Kommunen sender ikke ut «Melding om vedtak» før saken har blitt registrert i Saturn for maskinell beregning og utbetaling av tilskudd hos FM... 39 3.4.2 Kommunen sender ut brevet «Melding om vedtak» med en gang vedtaket er fattet.. 39 3.4.3 Offentlighet og innsyn... 40 3.5 SAKSBEHANDLINGSSBLANKETTEN DEL 1... 40 3.5.1 Om søknaden... 40 3.5.2 Søknadsperioden... 41 3.5.3 Vilkår for tilskudd generelle vilkår... 41 3.5.4 Vilkår for tilskudd årsaksavhengige vilkår... 41 3.5.5 Dispensasjon fra vilkår... 43 3.5.6 Kommunens vilkårsvurdering og evt. avslagsvedtak... 43 3.6 SAKSBEHANDLINGSBLANKETTEN DEL 2... 43 3.6.1 Søknad om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.... 43 3.6.2 Søknadsperiode, tilskuddsgrunnlag og dagsats... 43 3.6.3 Oppdeling av søknadsperioden / graderte dagsatser... 43 3.6.4 Inntekter til fradrag... 44 3.6.5 Maksimalt tilskudd... 44 3.6.6 Opplysninger om avløsningen... 44 3.6.7 Dokumenterte utgifter til avløsning... 45 3.6.8 Eventuell korrigering av utbetaling der det er gjort tidligere delutbetalinger... 45 3.6.9 Kommunens vedtak... 45 3.6.10 Fylkesmannens anvisning... 46

Landbruksdirektoratet Side: 6 av 46 DEL 1. GJENNOMGANG AV FORSKRIFTENS BESTEMMELSER 1.1 FORMÅL 1 Tilskuddsordningen skal ifølge 1 medvirke til å dekke kostnader til avløsning ved jordbrukerens 1 egen eller barns sykdom, ved svangerskap, ved fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse, og ved jordbrukerens dødsfall. Formålet med ordningen er altså ikke å bedre økonomien i jordbruksforetak generelt, men å fungere som et sikkerhetsnett når jordbrukeren av bestemte årsaker helt eller delvis er ute av stand til å utføre det arbeidet han eller hun vanligvis vil ha gjort for å holde driften i foretaket i gang. 1.2 FORHOLDET TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2 2 slår fast at tilskuddet skal beregnes ut fra det som fastsattettes i medhold av jordbruksoppgjøret. Satsene og beregningsreglene er altså å finne i jordbruksavtalen. Satser Tilskudd beregnes for antallet dager det kan utbetales tilskudd for i søknadsperioden. Det er fastsatt fem nivåer for dagsatsen. Maksimal dagsats er satt til 1530 kroner. Hvilket nivå et foretak skal ha avhenger av hvilken type produksjon foretaket driver og størrelsen på denne. Se nærmere avsnitt 2.2.1. Beregningsregler Husdyrprodusenter og veksthusprodusenter kan få tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. gjennom hele året. Honningprodusenter og produsenter av planter på friland kan få tilskudd for avløsning i onnetida. Det skal gjøres fradrag for stønader og andre inntekter den som har blitt avløst kan få i perioden det søkes tilskudd for. Dagsatsen skal graderes dersom jordbrukeren er delvis sykmeldt fra arbeidet i foretaket, mottar gradert uføretrygd, mottar graderte svangerskapspenger, tar ut foreldrepenger med 80 % dekningsgrad eller benytter muligheten til å ta ut graderte foreldrepenger ved siden av deltidsarbeid. Det gis kun ett tilskudd per person i samme periode. Likeledes gis det kun ett tilskudd per foretak i samme periode. Av jordbruksavtalen fremgår det at dersom Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner at det for en periode foreligger særlige forhold som taler for å gi et foretak tilskudd for avløsning utover dette, kan det gis dispensasjon fra denne regelen. Se rundskrivets del 2 om beregning av tilskudd for nærmere utdyping av reglene for beregning, fradrag, fremgangsmåten for og eksempler på beregning. 1 Med «jordbruker-/en» menes person som arbeider aktivt i driften av foretaket og som har næringsinntekt fra foretakets jordbruks- eller gartnerivirksomhet. Det kan altså både være den som noen vil tenke på som «selve» jordbrukeren og andre, for eksempel ektefellen. Ofte er det underforstått at personen har blitt avløst.

Landbruksdirektoratet Side: 7 av 46 1.3 GENERELLE VILKÅR 3 De generelle vilkårene som må være oppfylt i alle situasjonene som kan gi rett til tilskudd etter denne ordningen kan deles inn i kategoriene: 1) krav til foretaket, 2) krav til den som avløses, 3) krav om dokumenterte kostnader til avløsning, og 4) krav til avløser. 1.3.1 Krav til foretaket Det kan gis tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. til foretak som er registrert i Enhetsregisteret, og som driver vanlig jordbruksproduksjon. Kravet om at det skal drives vanlig jordbruksproduksjon innebærer et krav om at produksjonen har et næringsmessig preg og drives i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold. Utgangspunktet for vurderingen av «vanlig» vil være objektive gjennomsnittstall eller standarder, men det vil være rom for et visst avvik fra disse. En ytterligere utdyping av hva som ligger i vanlig jordbruksproduksjon finnes i forarbeidene og retningslinjene til forskrift om produksjonstilskudd og avløsning i jordbruket av 19.12.2014. 1.3.2 Krav til den som avløses næringsinntekt fra foretaket Det er et vilkår at den som har blitt avløst har næringsinntekt fra foretakets jordbruks- eller gartnerivirksomhet. Næringsinntektens størrelse er knyttet opp mot grunnbeløpet (G) i folketrygden, og må være minst ½ G. Det er den gjennomsnittlige næringsinntekten i de to siste inntektsårene bonden har fått endelig skatteoppgjør for, per 1. januar i det året avløsningen har funnet sted, som er avgjørende. Dette betyr at vedkommende godt kan ha negativ næringsinntekt det ene året, så lenge næringsinntekten det andre året er stor nok til at gjennomsnittet likevel er minst ½ G. Dersom den som har blitt avløst ikke har fått endelig skatteoppgjør fordi han eller hun har innvendinger mot fastsettingen (tidligere kalt ligningen) for ett eller flere år, legges tallene foreløpig fastslått av skatteetaten til grunn. For avløsning utført i 2017 er det således inntekten i 2014 og 2015 som er avgjørende. Den gjennomsnittlige næringsinntekten for disse to årene må minst utgjøre halvparten av det gjennomsnittlige grunnbeløpet (G) for det siste av dem. Gjennomsnittlig G for 2015 var 89 502 kroner (1/2 G = 44 751). Den som blir avløst i 2017 må derfor ha hatt en gjennomsnittlig næringsinntekt fra foretakets jordbruks- eller gartnerivirksomhet i 2014 og 2015 på minst 44 751 kroner for at det skal kunne utbetales tilskudd. Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak (ENK) hentes fra utskrift av fastsettingen (tidligere kalt godkjent ligning) post 2.7.1. «Inntekt fra jordbruk». Hvis den avløste har næringsinntekt fra samdrift (ANS eller DA) hentes inntekten fra post 2.7.8. Det må da bekreftes at næringsinntekten gjelder jordbruk/gartneri. Sykepenger kan regnes inn i næringsinntekten hvis det bekreftes at retten til disse er opptjent gjennom næringsinntekt fra jordbruk/gartneri, post 2.7.13. Kravet om næringsinntekt gjelder alle det søkes om tilskudd til avløsning av. Dette innebærer at inntekten fra foretaket må deles mellom ektefeller for at det skal kunne gis tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. for begge. Samboere må eventuelt opprette et ANS eller et DA for å kunne fordele næringsinntekten seg imellom. Det gis ikke tilskudd til avløsning av ansatte i eller eiere av aksjeselskaper fordi disse mottar hhv. lønn eller utbytte, og ikke næringsinntekt, fra selskapet.

Landbruksdirektoratet Side: 8 av 46 Dispensasjon fra kravet til næringsinntekt Hensikten med vilkåret om at den som avløses må ha minst ½ G i næringsinntekt fra foretakets jordbruks- eller gartneridrift er å sikre at tilskuddet utbetales for avløsning av personer med en reell tilknytning til driften av foretaket. Det er imidlertid ikke lovgivers hensikt å stenge nyetablerte jordbrukere eller jordbrukere som ikke har tilstrekkelig næringsinntekt på grunn av store investeringer eller lignende ute fra tilskuddsordningen. Dette ble presisert i brev fra Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet av 16. januar 2017. Dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret kan gis etter en konkret vurdering i den enkelte sak der Fylkesmannen tar stilling til 1) om foretakets jordbruksdrift er å anse som næringsvirksomhet og 2) om den avløste har tilstrekkelig tilknytning til driften av foretaket. Dette siste må sees i lys av at det bare bør gis tilskudd for avløsning som er nødvendig fordi vedkommende ikke kan utføre de oppgavene han eller hun vanligvis utfører for å holde den daglige driften i gang. I kravet om næringsvirksomhet ligger at foretaket må drive næring i skattemessig forstand. Det betyr at jordbruksvirksomheten må være av økonomisk karakter, ha et visst omfang og varighet. Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon og virksomheten må være egnet til å gå med overskudd over tid. Det betyr at selv om virksomheten går med underskudd noen år etter oppstart, eller etter omlegging av driften eller store investeringer, så kan det gis dispensasjon hvis det er sannsynlig at driften blir innbringende etter hvert. Dersom ligningsmyndighetene ikke aksepterer virksomheten som næringsvirksomhet kan det ikke gis dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret. Hobbyvirksomhet er ikke å anse næringsvirksomhet i skattemessig forstand. Innehaver av enkeltpersonforetak som leverer næringsoppgave fra jordbruk vil vanligvis kunne sies å ha nødvendig tilknytning til driften av foretaket selv om vedkommendes næringsinntekt fra foretaket enkelte år har vært lavere enn ½ G. Adgangen til å gi dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret for innehaverens ektefelle er snevrere. Det kan imidlertid gis dispensasjon i forbindelse med ektefellens sykdom dersom foretakets jordbruksproduksjon på sykdomstidspunktet er av en slik art og størrelse at den krever begge ektefellenes innsats og tilstedeværelse, og at det er sannsynlig at begge deltar i driften. 1.3.3 Krav om dokumenterte kostnader til avløsning. Tilskudd kan gis til dekning av dokumenterte utgifter til avløsning. I dette ligger for det første et krav om at utgiftene skal dokumenteres, se nærmere under avsnitt 1.5.3. For det andre er det et krav om at utgiftene gjelder utført avløsning. For at noe skal regnes som avløsning må det dreie seg om arbeidsoppgaver knyttet til den typen produksjon som kan gi grunnlag for tilskuddet: Husdyrdrift, helårs veksthusproduksjon eller, i onnetida, til planteproduksjon på friland eller honningproduksjon. Både utgifter til egen ansatt avløser og tjenester levert fra avløserlag, kommunen og fra andre foretak kan gi rett til tilskudd. Dersom avløseren er ansatt i foretaket kan utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og eventuell avgiftspliktig kjøregodtgjørelse gi grunnlag for tilskudd. Utgifter til varer eller materiell som blir benyttet ved utførelsen av tjenesten gis det ikke tilskudd for.

Landbruksdirektoratet Side: 9 av 46 Begrepet avløsning innbefatter de arbeidsoppgavene som det ikke er uvanlig at gårdbrukere utfører selv. Det skal legges et objektivt avløsningsbegrep til grunn. Dette innebærer at dersom det er uvanlig at bønder flest utfører arbeidsoppgaven, vil ikke tjenesten gi grunnlag for tilskudd til avløsning. Selv om en jordbruker faktisk pleier å utføre en arbeidsoppgave selv, fordi han eller hun har spesialkompetanse, så vil vedkommendes foretak likevel ikke kunne få tilskudd til avløsning for kjøp av tilsvarende tjenester fra andre, så lenge det er uvanlig at bønder flest utfører denne typen arbeid. Landbruksdirektoratet har forhåndsvurdert ulike typer arbeidsoppgaver/tjenester. Oppramsingen nedenfor er ikke uttømmende, men kan forhåpentligvis tjene som rettesnor når andre tjenester skal vurderes. Utgifter til følgende kan gi grunnlag for tilskudd: Stell og fôring av dyr, saueklipping, klauvskjæring, vedlikehold av driftsbygning i form av for eksempel maling eller snekkerarbeid, såing, jordarbeiding, gjødsling, innhøsting, rundballepressing, gjerdehold, beiterydding, frakt av dyr til og fra beite mv. For så vidt gjelder sykdomsavløsning kan også utgifter til lønningsarbeid gi grunnlag for tilskudd. Det er jo nødvendig å sørge for korrekt og rett-tidig lønnsutbetaling for at noen skal være villige til å avløse jordbrukeren. Det gis ikke tilskudd til avløsning ved ferie og fritid for slike utgifter. Utgifter til følgende kan ikke gi grunnlag for tilskudd: Dyrlege, regnskapsføring, rådgivning fra husdyrkontrollen, drektighetskontroll, husdyrkontroll, rørlegger, elektriker eller bilmekaniker. 1.3.4 Krav til avløser For at foretaket skal kunne få tilskudd må avløseren være fylt 15 år når avløsningen skjer. Det er ingen øvre aldersgrense for avløseren. Avløseren kan ikke være en som har næringsinntekt fra foretaket, eller en som er ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra foretaket. Dette gjelder også der ektefellen/samboeren er ansatt som landbruksvikar eller avløser i avløserlaget. 1.4. FORHOLD SOM KAN GI RETT TIL TILSKUDD 4 7 1.4.1. Tilskudd ved sykdom 4 Tilskudd til avløsning ved sykdom kan utbetales for avløsning av jordbrukere som var 69 år eller yngre da avløsningen fant sted. Krav om sykmelding Den som avløses må ha vært sykmeldt fra arbeid i landbruksforetaket for at foretaket skal ha rett til tilskudd. Det er ikke tilstrekkelig å være sykmeldt fra annet arbeid. Det framgår av sykmeldingen hvilket arbeid en er sykmeldt fra. For at det skal kunne utbetales tilskudd til avløsning av en jordbruker som mottar gradert uføretrygd, må vedkommende være sykmeldt ut over den varige uførheten. Det kan ikke utbetales tilskudd til avløsning av en person som mottar uføretrygd basert på helt nedsatt inntektsevne. Dersom den avløste mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) må det fremgå av

Landbruksdirektoratet Side: 10 av 46 legeerklæring at vedkommende på grunn av sykdom eller skade ikke kan utføre arbeid i foretaket. Hvis jordbrukeren har vært sykmeldt lenger enn 16 dager og ikke har mottatt sykepenger fra NAV i tråd med sykmeldingen, må søkeren dokumentere hvorfor NAV ikke har utbetalt sykepenger. Avviket kan for eksempel skyldes at NAV ikke godkjenner sykmeldingen fordi legen har mistet retten til å sykmelde, sykmeldingen er for dårlig utfylt, sykmeldingen er etterdatert, eller NAVs rådgivende lege har innvendinger til sykmeldingsgraden. Kommunen kan i de fleste saker legge til grunn det NAV har godkjent, men må uansett gjøre en egen vurdering av opplysningene i saken. En skriftlig bekreftelse fra sykehus eller spesialist på at jordbrukeren har vært til undersøkelse/kontroll sidestilles med sykmelding og gir rett til tilskudd til avløsning ved sykdom mv. for den dagen det var nødvendig å ta fri for å gjennomføre undersøkelsen. I de tilfellene det er lang reisevei til sykehus eller spesialist kan en dag i forkant og etterkant av dag(er) for undersøkelse eller kontroll legges til ved behov. Saksbehandler i kommunen må i så fall notere dette i saken. 365 dagers-grensen Et foretak kan få tilskudd til avløsning av en og samme sykmeldte jordbruker for inntil 365 dager i løpet av de tre siste årene. Tellingen av dager er knyttet til antall sykmeldingsdager det utbetales tilskudd for og er helt frikoblet fra NAV sin telling av dager det er utbetalt sykepenger for. Forutsatt at jordbrukeren er sammenhengende sykmeldt så teller alle dager i perioden foretaket søker tilskudd for med enten avløser har utført arbeid på bruket alle dagene eller bare noen av dagene i perioden. Dette kan illustreres med et eksempel: Jordbrukeren var sykmeldt i 14 dager fra torsdag 10. desember til og med onsdag 23. desember. Foretaket søker tilskudd til avløsning for denne perioden. Avløseren har ikke jobbet i helgene. Helgedagene skal likevel telle med ved beregningen av maksimalt tilskudd for de to ukene og ved tellingen av antall dager det er utbetalt tilskudd for. Det vil si at det beregnes og utbetales tilskudd for 14 hele dager. Foretaket trenger ikke å søke om tilskudd for hele sykmeldingsperioden. Bare dagene i den delen av sykmeldingsperioden det søkes tilskudd for teller med opp mot 365- dagersgrensen. Dette kan illustreres slik: Jordbrukeren var sykmeldt i 21 dager fra torsdag 10. desember til og med onsdag 30. desember. I likhet med i helgene har familiemedlemmer kunnet hjelpe til i juleferien. Foretaket hadde derfor ikke utgifter til avløser i julen. Av den grunn velger foretaket å bare søke om tilskudd til avløser for de to første ukene i sykmeldingsperioden. De dagene jordbrukeren var sykmeldt den tredje uken skal det følgelig ikke beregnes eller utbetales tilskudd for og de teller ikke med når man skal se om grensen på 365 dager blir nådd. Antallet tilskuddsdager her blir etter dette 14 akkurat som i eksempelet ovenfor. Etter 26 uker uten utbetaling av tilskudd pga. jordbrukerens sykdom begynner tellingen av dager opp mot 365 dagers-grensen alltid på nytt (dvs. på dag 1). Da har det ikke lenger noen betydning hvor mange dager det er utbetalt tilskudd for på dette grunnlaget tidligere i treårsperioden.

Landbruksdirektoratet Side: 11 av 46 Ikke dispensasjonsadgang fra tidsbegrensningen ved sykdom Det er ikke adgang til å dispensere fra at tilskuddet til avløsning ved jordbrukerens sykdom opphører når det har blitt utbetalt for 365 dager i løpet av den siste treårsperioden. Det kan heller ikke dispenseres fra kravet om at det deretter må gå 26 uker uten utbetaling før tilskudd kan utbetales nytt for avløsning knyttet til jordbrukerens sykdom. 1.4.2.Tilskudd ved svangerskap, fødsel og adopsjon av barn under 15 år 5 Svangerskapspenger Det kan gis tilskudd til avløsning for perioder den som avløses har mottatt svangerskapspenger. Svangerskapspenger utbetales fra NAV når den gravide ikke kan utføre sitt vanlige arbeid eller alternative arbeidsoppgaver på arbeidsstedet på grunn av svangerskapet. Foreldrepenger Det kan gis tilskudd til avløsning for perioder den som avløses har mottatt foreldrepenger. NAV utbetaler foreldrepenger til mor og far i forbindelse med fødsel, og i forbindelse med adopsjon av barn under 15 år. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen/adopsjonen. Dersom foreldrene ønsker å kombinere foreldrepermisjon med deltidsarbeid er det mulig å benytte gradert uttak av foreldrepenger. Selvstendig næringsdrivende må i så fall inngå en skriftlig avtale med NAV om dette. Varigheten av permisjonen, dekningsgrad og eventuell gradering kombinert med deltidsarbeid vil fremgå av vedtak om foreldrepenger fra NAV. Engangsstønad ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år Det kan utbetales tilskudd dersom den som avløses har mottatt engangsstønad fra NAV. Engangsstønad utbetales i forbindelse med fødsel og adopsjon når moren ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Hvis faren får/overtar eneomsorgen for barnet eller adopterer barn alene, kan han få engangsstønad dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Ved mottak av engangsstønad kan det gis tilskudd for det maksimale antallet uker mor kan få utbetalt foreldrepenger med 100 % dekningsgrad etter ordinære regler. Per 1. januar 2017 er dette 39 uker. 14 dager til avløsning i forbindelse med fødsel/adopsjon eller omsorgsovertakelse Det kan utbetales tilskudd til avløsning av faren til barnet i inntil 14 dager i forbindelse med fødselen. Medmor likestilles med far, jf. barneloven 4 a tredje ledd. Det er et vilkår at foreldrene bor sammen og at det ikke utbetales tilskudd til avløsning av moren for de samme ukene. Avløsningen skal fortrinnsvis skje i sammenheng, men kan også deles slik at faren kan være tilstede en eller flere dager i forbindelse med fødselen og deretter når mor og barn har kommet hjem fra sykehuset. Med «i forbindelse med fødselen» menes perioden fra to uker før fødselen til to uker etter at mor er kommet hjem fra sykehuset. Dersom avløsningen har skjedd forut for fødselen likestilles termindato med fødsel siden man ikke kan vite på forhånd akkurat når en naturlig fødsel vil finne sted.

Landbruksdirektoratet Side: 12 av 46 Tilsvarende kan det gis tilskudd for avløsning av en av foreldrene i inntil 14 dager i forbindelse med omsorgsovertakelse ved adopsjon av barn under 15 år som ikke er stebarn og i forbindelse med overtakelsen av omsorgen for fosterbarn. 1.4.3. Tilskudd ved sykdom hos barn 6 Det kan gis tilskudd til avløsning når jordbrukeren følger barn til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med barnets sykdom eller skade. Det er ikke lenger et vilkår at undersøkelsen gjøres av spesialist eller på sykehus. Også undersøkelse hos fastlegen eller på legevakten kan gi grunnlag for utbetaling av tilskudd. Tilskudd på dette grunnlaget kan gis til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom jordbrukeren har barn med kronisk sykdom, langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan det gis tilskudd for avløsning i forbindelse med barnets sykdom også for dager vedkommende må ta seg av barnet hjemme mens det er sykt. Det er et krav at barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse medfører en generell økning i risikoen for at jordbrukeren får fravær fra arbeidet i foretaket. Det gis således ikke tilskudd til avløsning for å være hjemme med barn som kun lider av forkjølelse, influensa, barnesykdommer eller lignende. Tilstandene som ramses opp i forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven 9-6 andre ledd vil regnes som kronisk sykdom, langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne i denne sammenhengen. Også andre tilstander kan gi tilskudd til avløsning for dager jordbrukeren må ta seg av barnet hjemme, dersom de gir funksjonsnedsettelser i tilsvarende grad som de som er oppramset i forskriften. Det kan også gis tilskudd til avløsning i forbindelse med opplæring/kurs knyttet til barnets sykdom. Tilskudd på dette grunnlaget kan gis til og med det året barnet fyller 18 år. Det kan gis tilskudd til avløsning for inntil 20 dager per forelder per år på dette grunnlaget. Til avløsning av enslige foreldre kan det gis tilskudd for inntil 40 dager per år. 1.4.4. Tilskudd ved dødsfall 7 Dersom en jordbruker dør og de generelle vilkårene for rett til tilskudd i 3 første og andre ledd var oppfylt på datoen for dødsfallet, kan en av jordbrukerens nære etterlatte få tilskudd til avløsning av avdøde i inntil 8 uker etter dødsfallet. Som nære etterlatte regnes gjenlevende ektefelle/samboer, barn og foreldre. Dersom det ikke finnes nære etterlatte kan det ikke gis tilskudd til avløsning på grunn av jordbrukerens dødsfall. Dødsboet som sådant kan ikke få tilskudd etter 7. Den etterlatte trenger ikke være sykmeldt for å få tilskudd og foreldre kan få utbetalt tilskudd selv om de er pensjonister. Det skal ikke trekkes for eventuelle sykepenger, andre ytelser eller lønn som mottakeren av tilskuddet får i avløsningsperioden. Dette er naturlig i og med at det i prinsippet er den avdøde som avløses. Ved beregningen av tilskuddet skal det imidlertid heller ikke trekkes for avdødes lønn eller pensjon mv. som er blitt utbetalt etter dødsfallet.

Landbruksdirektoratet Side: 13 av 46 1.5 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 1.5.1 Søknad 8 Det er jordbruksforetaket eller nærstående etterlatt etter avdød jordbruker som kan få tilskudd etter denne ordningen. Det er altså den etterlatte selv eller den/de som i juridisk forstand representerer foretaket som må signere søknadsskjemaet og som har ansvar for at de gitte opplysningene er korrekte. Eventuelle utenforstående hjelpere kan gjerne bistå med å fylle ut søknaden, men dette fritar ikke foretaket eller den etterlatte fra plikten til å sette seg inn i regelverket som gjelder for tilskuddet de søker på. Foretaket eller den etterlatte kan ikke overføre eller pantsette retten til tilskuddet til andre. Søknad, i form av utfylt og signert søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet, skal leveres senest 3 måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd. En dispensasjonssøknad avbryter ikke søknadsfristen. For å regnes som levert i tide, må søknaden være postlagt, eller levert kommunen før åpningstidens slutt, senest datoen for søknadsfristen. Dersom det er nødvendig å leie avløser for en periode som overstiger 2 måneder, kan det søkes om delutbetalinger. Delutbetalinger skal som hovedregel ikke gis oftere enn for to måneder av gangen. Ved søknad om delutbetalinger må søknaden sendes senest 3 måneder etter siste dag i perioden det søkes om tilskudd for. En søknad som sendes inn etter søknadsfristen, skal avvises og ikke realitetsbehandles dersom det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon fra søknadsfristen. Hvis søknaden er sendt inn før utløpet av fristen, men nødvendig dokumentasjon mangler, skal søker få tilbakemelding om dette og gis en ny frist for innsending av det etterspurte. Dersom ikke denne fristen overholdes kan saken avvises fordi kommunen mangler beslutningsgrunnlag for vedtak i saken. Dispensasjon fra søknadsfristen Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan gi dispensasjon fra søknadsfristen i særlige tilfeller. Det kan forsvares å gi dispensasjon fra søknadsfristen i saker med innslag av force majeure altså der helt uventede forhold utenfor søkers kontroll forårsaker at søknaden om tilskudd blir fremsatt etter fristens utløp. Et særlig tilfelle vil således kunne foreligge dersom søker ikke har vært i stand til å ivareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorlig sykdom, sykehusopphold og lignende. Dersom kommunen påviselig har feilinformert søker og det er en klar årsakssammenheng mellom dette og at søknadsfristen ikke ble overholdt, kan det også være riktig å gi dispensasjon. Det skal i utgangspunktet ikke gis dispensasjon fra søknadsfristen dersom søker ikke har gjort tilstrekkelig selv for å sikre at søknaden ble levert i tide. At avløserlaget ikke har videresendt søknaden i tide eller at oversittelse av fristen får økonomiske konsekvenser kan ikke regnes som "særlige tilfeller" som gir grunnlag for dispensasjon. 1.5.2 Administrasjon, dispensasjon og klage 9 Det er kommunen som er vedtaksmyndighet. Dette innebærer at det er kommunen som skal behandle søknaden ved å gå gjennom sakens opplysninger, vurdere om disse er tilstrekkelig dokumentert, vurdere om vilkårene for tilskudd er oppfylt og til slutt fatte vedtak om avslag eller innvilgelse. Fylkesmannen skal ikke rutinemessig kontrollere alle kommunens vedtak, men må selvsagt gi tilbakemelding til kommunen dersom det oppdages feil i forbindelse med registreringen av vedtaket i Saturn.

Landbruksdirektoratet Side: 14 av 46 Fylkesmannen behandler klager over kommunens vedtak og fatter vedtak om dispensasjon. Landbruksdirektoratet behandler klager over vedtak om dispensasjon og har det overordnede ansvaret for å administrere tilskuddsordningen. Dispensasjon Av andre ledd i 9 fremgår det at Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet i «særlige tilfeller» kan gi dispensasjon fra enkelte bestemmelser i forskriften. At det «kan» gis dispensasjon betyr nettopp dette. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak og muligheten må benyttes med forsiktighet. At noe er et «særlig tilfelle» innebærer som hovedregel at det må være helt spesielt og uvanlig. Dispensasjonsadgangen er der for å gi en sikkerhetsventil for situasjoner lovgiver ikke så for seg da den aktuelle regelen eller vilkåret ble fastsatt. Det kan aldri gis dispensasjon i strid med formålet med en bestemmelse eller et vilkår. De fleste materielle regler vil det dermed være umulig å dispensere fra. Et slikt eksempel er reglene om hvor lenge det kan utbetales tilskudd for avløsning knyttet til jordbrukerens sykdom eller dødsfall og i forbindelse med barns sykdom. At det oppleves urimelig at noen faller utenfor en fastsatt grense gir i seg selv ikke grunnlag for å kunne dispensere. Det er mest aktuelt å gi dispensasjoner fra vilkåret om at den avløste må ha hatt minst ½ G i næringsinntekt fra foretaket de to siste årene foretaket har fått skatteoppgjør for, jf. 3 andre ledd. Det kan også dispenseres fra søknadsfristen, jf. 8 andre ledd. Se henholdsvis punkt 1.3.2 og punkt 1.5.1 for en nærmere omtale av når det kan dispenseres fra disse reglene. 1.5.3. Opplysningsplikt og kontroll, krav til dokumentasjon 10 Søker av tilskuddet må gi alle opplysninger som landbruksforvaltningen mener er nødvendig for å kunne behandle søknaden. Mange av opplysningene må dokumenteres og det er søker som har ansvaret for å skaffe og levere dokumentasjon på at vilkårene for rett til tilskudd er oppfylt. Landbruksforvaltningen kan bistå søker med å innhente dokumentasjon dersom denne har et spesielt behov for hjelp og saksbehandler i kommunen har tid til dette ved siden av sine ordinære arbeidsoppgaver. Nedenfor fremkommer hvilken dokumentasjon som bør følge med søknaden og som normalt anses å være tilstrekkelig. Vanligvis skal opplysningene som fremkommer av dokumentasjonen i saken legges til grunn i den ordinære saksbehandlingen. Bare der noe er uklart eller det er noe ved dokumentasjonen eller saken som gjør at saksbehandler reagerer, er det meningen at kommunen skal ta kontakt med avgiverorganet, f.eks. skatteetaten eller NAV, for å få bekreftet om det opplyste er korrekt og fullstendig. Både kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan gjennomføre etterfølgende kontroll som følge av mistanke om at det er gitt tilskudd på feil grunnlag. Foretaket plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og alle opptegninger som kan inneholde opplysninger om forhold av betydning for retten til eller størrelsen på tilskuddet. Forvaltningen kan også gjennomføre stedlig kontroll på eiendommene som foretaket benytter.

Landbruksdirektoratet Side: 15 av 46 Dokumentasjon generelle vilkår Næringsinntekt på minst ½ G fra foretakets gartneri- eller jordbruksvirksomhet må dokumenteres i form av utskrift/kopi av fastsetting av inntekts- og formuesskatt, tidligere kalt godkjent ligning. Der den avløste har hatt næringsinntekt fra flere jordbruksforetak må opplysningene om hvor mye som stammer fra foretaket som søker tilskudd bekreftes av regnskapsfører. Utbetaling av tilskuddet begrenses til dokumenterte utgifter til avløsning. For egen ansatt avløser skal utbetalt lønn inkludert feriepenger, innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift dokumenteres. Utskrift av rapporten «A 07 a-melding avstemming» fra Altinn sammen med det avløseren har fylt ut i søknadsskjemaet om mottatt lønn for avløsning ved sykdom i perioden, vil normalt være tilstrekkelig. Dersom utgiftene til avløsning består i tjenester fra avløserlag, andre firma eller selvstendig næringsdrivende må det fremkomme hvilke arbeidsoppgaver/tjenester som er utført på hvilke datoer og av hvem. Dersom tjenestene er utført av andre enn avløsere ansatt i avløserlag eller -ring må det i tillegg dokumenteres at fakturaen er betalt. Det gis bare tilskudd til utgifter til utført arbeid. Utgifter til maskinleie og materiell godkjennes ikke som grunnlag for tilskudd. Dersom kommunen er i tvil om det arbeidet som er utført gir grunnlag for tilskudd, må saken opplyses nærmere. Generelt om dokumentasjon for utbetalinger fra NAV Når det gjelder dokumentasjon for ytelser fra NAV, så er det i utgangspunktet nok at søker dokumenterer hvor mye den avløste har fått utbetalt av den ytelsen det er sannsynlig at vedkommende har mottatt ut fra opplysningene i saken. For eksempel trengs ikke dokumentasjon for sykepengenes størrelse dersom jordbrukeren kun har vært sykmeldt 16 dager eller kortere. Der det er mistanke om at opplysningene i søknadsskjemaet er feilaktige eller ufullstendige, bør imidlertid kommunen etterspørre dokumentasjon for at vedkommende faktisk ikke har hatt annet enn det som er opplyst. Slik dokumentasjon kan være utskrift av «Dine utbetalinger» på nav.no eller en erklæring om dette fra NAV. Dokumentasjon ved sykdom Sykdom må dokumenteres med kopi av sykmelding. Ved undersøkelse/kontroll på sykehus eller hos spesialist kreves bekreftelse fra sykehuset/spesialisten. Størrelsen på sykepengeutbetalingene dokumenteres med kopi av utbetalingsmeldinger fra NAV eller utskrifter fra «Dine utbetalinger» for den avløste på nav.no, eventuelt det siste kombinert med kopi av kontoutskrifter. Dokumentasjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse Ved utbetaling av svangerskaps- eller foreldrepenger kreves kopi av vedtak om stønad og utbetalingsmeldinger fra NAV eller utskrifter fra «Dine utbetalinger» for den avløste på nav.no (eventuelt kombinert med kontoutskrifter). For tilskudd til avløsning av far eller medmor i forbindelse med fødsel eller adopsjon kreves kopi av fødselsattest. Ved omsorgsovertakelse av fosterbarn kreves bekreftelse fra barnevernet. Dokumentasjon ved sykt barn Ved barns sykdom kreves bekreftelse på legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdommen/skaden. Dersom barnet har en kronisk/langvarig sykdom eller

Landbruksdirektoratet Side: 16 av 46 funksjonsnedsettelse må dette dokumenteres med legeerklæring. Det må også fremkomme av erklæringen at barnets helseplager gir en markant økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet. Hvor ny legeerklæringen må være, vil avhenge av barnets diagnose. Ofte vil det være rimelig å kreve at erklæringen ikke er eldre enn to år gammel. Dersom det dreier seg om en permanent tilstand med liten sjanse for bedring av barnets funksjonsevne må kommunen vurdere hva som er rimelig i det enkelte tilfellet og notere dette i saken. Tilskudd til avløsning når foreldre har vært på opplæring/kurs i forbindelse med barnets sykdom må dokumenteres med bekreftelse på at de har deltatt. Dokumentasjon ved dødsfall Jordbrukerens dødsfall må dokumenteres med dødsattest eller bekreftelse fra kommunen. Videre kreves dokumentasjon fra folkeregisteret på at søkeren var enten samboer/gift med, barn av, eller forelder til avdøde. Slik dokumentasjon trenges ikke dersom familieforholdet allerede er vel kjent for kommunen. I så fall holder det at saksbehandler noterer dette i saken. I tillegg må det dokumenters at de generelle vilkårene for rett til tilskudd er oppfylt, dvs. utskrift/kopi av fastsetting (godkjent ligning) som viser at avdøde fylte vilkåret om ½ G i næringsinntekt fra foretaket og dokumentasjon for utgifter til avløsning, se ovenfor. 1.5.4. Avkorting ved regelverksbrudd 11 og ved feil opplysninger 12 Avkorting innebærer at det tilskuddet foretaket ville fått etter de ordinære reglene blir redusert helt eller delvis som en reaksjon på kritikkverdige forhold fra foretakets side 2. Avkorting er altså noe annet enn å kreve tilbake feilutbetalt tilskudd. Avkorting gjennomføres ved at tilskuddet først beregnes på grunnlag av de faktiske, korrekte tallene og opplysningene i saken. Deretter gjøres det fradrag for avkortingsbeløpet før det resterende tilskuddet kommer til utbetaling. Dersom overtredelsen/feilen oppdages i ettertid og kommunen mener avkorting skal gjøres, må det fattes vedtak om omgjøring av det opprinnelige vedtaket om tilskudd, om avkorting og om tilbakebetaling etter 13. Det er kun der søker kan bebreides for feilen i større eller mindre grad at avkorting kan skje. Hvis den som handlet i strid med regelverket eller ga feil opplysninger var i aktsom god tro, altså ikke kan lastes for feilen, skal det ikke avkortes i tilskuddet. Søker kan aldri sies å ha vært i aktsom god tro dersom vedkommende har unnlatt å opplyse om noe av det som etterspørres i søknadsskjemaet heller ikke i de tilfellene avløserlaget har bistått med utfyllingen av skjemaet. 11 Avkorting ved regelverksbrudd Bestemmelsen gir hjemmel for avkorting av tilskuddet dersom virksomheten til foretaket uaktsomt eller forsettlig er drevet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Ansvarlig myndighet må ha konstatert regelverksbruddet. Dette kan skje både i form av vedtatt pålegg om oppretting i sakens innledende fase, ordinært vedtak og vedtak fattet av klageinstansen. I en dyrevernsak vil for eksempel første trinn kunne være et eller flere pålegg om oppretting av et forhold. Allerede på dette stadiet vil det således kunne fattes vedtak om avkorting i tilskuddet. Likeledes vil en anmeldelse fra særlovsmyndigheten være 2 Tilskudd til nærstående etterlatt etter 8 kan ikke avkortes ettersom 11 og 12 kun gjelder «tilskudd som tilfell føretaket». Eventuelt feilutbetalt tilskudd til etterlatt skal vurderes krevet tilbakebetalt etter læren om conditio indebiti, se punkt 1.5.6 nedenfor.

Landbruksdirektoratet Side: 17 av 46 tilstrekkelig for å legge til grunn at de har konstatert at det foreligger et brudd på regelverket. Kommunen må kontakte fagmyndigheten for å få saken tilstrekkelig opplyst dersom dokumentasjonen for regelverksbruddet er mangelfull. Avkorting skal alltid vurderes av kommunen. Ved brudd på regelverk for jordbruksdrift er det imidlertid ofte naturlig at fagmyndigheten benytter sine egne reaksjonsmuligheter og/eller at det avkortes i produksjonstilskuddet før det er aktuelt å avkorte i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Andre organers manglende utøvelse av sine forvaltningsoppgaver kan imidlertid ikke frita kommunen fra å benytte adgangen til avkorting der den vurderer at avkorting er riktig. Det kan også tenkes saker der det uavhengig av eventuelle andre reaksjoner vil bli helt feil å utbetale tilskuddet. Da må kommunen avkorte etter 11. 12 Avkorting ved feilopplysninger Denne bestemmelsen gir hjemmel for avkorting dersom det i forbindelse med søknaden om tilskuddet er gitt feil opplysninger og disse dannet har eller ville ha dannet grunnlag for utbetaling av mer tilskudd enn foretaket hadde rett til. En slik feil kan for eksempel være at søker i søknadsskjemaet har unnlatt å opplyse om at det har vært en vesentlig reduksjon av antallet dyr siden telledatoen for søknad om produksjonstilskudd. Det kan ha betydning for dagsatsen til foretaket. Andre slike feil kan være at den avløste faktisk ikke har vært så syk at han har hatt nedsatt arbeidsevne, det er oppgitt for lang sykmeldingsperiode, eller de «dokumenterte» utgiftene til avløsning ikke er reelle. Der det viser seg at vilkårene for rett til tilskudd ikke var oppfylt i det hele tatt, skal kommunen avslå søknaden (eller eventuelt omgjøre et allerede fattet vedtak om tilskudd og fatte vedtak om tilbakebetaling, se punkt 1.5.7 nedenfor). Retningslinjer for hvor mye som skal avkortes ved feilopplysninger: Om og hvor mye det skal avkortes må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved vurderingen må alvorligheten av overtredelsen og dens karakter vurderes opp mot tilskuddet. Hvor mye som eventuelt skal avkortes avhenger av utvist grad av skyld. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som en retningslinje for beregning av avkortingsbeløpet oppstilles følgende utgangspunkt: Der en feilopplysning er gitt simpelt uaktsomt, dvs. at søker burde ha forstått at opplysningen han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm på et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville/har medført. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ligger avkortingsnormen fra 60 100 % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Avkorting vil være rimelig i så og si alle saker der søker har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold

Landbruksdirektoratet Side: 18 av 46 ved den enkelte sak. Retningslinjene er ment til hjelp for det skjønnet kommunen skal utvise, og er ikke en standard for avkortingen. I saker der det har vært tvil om man skal avkorte eller ikke, kan det noen ganger være riktig å sette avkortingsbeløpet lavere enn dette slik at forvaltningen får frem at foretaket har opptrådt klanderverdig uten at de økonomiske følgene blir så store. Avkortingsbeløpet kan aldri utgjøre mer enn 100 prosent av foretakets tilskudd. 1.5.5. Avkorting ved brudd på frist ved kontroll 12 andre punktum Forvaltningen kan fastsette frister for når den skal ha mottatt etterspurt dokumentasjon. Dersom foretaket ikke leverer dokumentasjonen innen fristen kan det fattes vedtak om avkorting i tilskuddet. Ved etterfølgende kontroll vil det være naturlig å gjøre oppmerksom på muligheten for avkorting samtidig som man etterspør den aktuelle dokumentasjonen. Dersom den etterspurte dokumentasjonen aldri blir utlevert kan det i mange tilfeller være mer korrekt å avslå søknad/omgjøre vedtak om tilskudd enn å avkorte tilskuddet. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. 1.5.6. Tilbakebetaling og renter mv 13 Tilbakebetaling I forskriften 13 står det at urettmessige utbetalinger som foretaket har fått, «kan» kreves tilbake fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Også beløp som er utbetalt for mye på grunn av etterfølgende vedtak om avkorting kan kreves tilbakebetalt. Hovedregelen er at feil skal rettes opp ved å kreve tilbake det som er utbetalt for mye. Kommunen må derfor alltid vurdere tilbakebetaling også i de tilfellene det feilutbetalte beløpet eventuelt er mottatt i aktsom god tro, dvs. at mottaker ikke kan lastes for å ha forårsaket eller ikke å ha sagt ifra om feilutbetalingen. Hvorvidt tilbakebetaling skal kreves i det enkelte tilfellet, vil avhenge av en helhetsvurdering av konkrete omstendigheter og hensynet til rimelighet. Momentene i læren om conditio indebiti vil være til hjelp i vurderingen. Dette innebærer at det kan tas hensyn til grad av skyld hos mottaker, feilens art, beløpets størrelse og hvor lang tid som har gått siden feilutbetalingen skjedde. Aktsom god tro om en feilutbetaling av tilskudd vil sjelden foreligge siden foretaket plikter å sette seg inn i regelverket for tilskudd det søker om. Aktsomhetskravet til jordbrukere er strengt i og med at de som selvstendig næringsdrivende regnes som en profesjonell aktør. Dersom det er aktuelt å kreve tilbake feilutbetalt tilskudd fra nærstående etterlatt etter avdød jordbruker, må vedtak om dette hjemles i den ulovfestede læren om conditio indebiti, i og med at 13 bare nevner feilutbetaling til foretaket. Dersom kommunen kommer til at det ikke skal kreves tilbakebetaling må begrunnelsen for dette noteres i saken. Vedtak om å kreve tilbakebetaling skal forhåndsvarsles i tråd med reglene i forvaltningsloven 16 og begrunnes slik at mottakeren har et godt grunnlag for å vurdere om han vil klage på vedtaket eller ikke. Renter 13 andre ledd åpner for at det kan kreves renter av tilbakebetalingskrav dersom de ikke innfris innen forfall. Bestemmelsen gjelder også tilbakebetalingskrav overfor etterlatte etter avdød jordbruker som har fått tilskudd etter 8. Størrelsen på renten følger av satsen for