Avdeling for helse- og sosialfag Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1
Innhold 1 Om kvalitetsrapporten... 3 2 Innledning... 3 2.1 Oppsummering... 4 2.2 Aktiviteter, organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved [avdeling]... 5 2.3 Avvik... 6 2.4 Gjennomførte tiltak i 2013... 6 3. Analyse av studiekvaliteten i HiST... 9 3.1 Læringsutbytte... 9 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater... 9 3.1.2 Karakterer... 10 3.1.3 Andel som består praksis... 15 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 15 3.1.5 Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret 2013... 16 3.1.6 Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 2013 Nytt navn 17 3.1.7 Opplevd relevans Studiebarometeret Nytt nav og nummer... 18 3.1.8 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Ny nummerering... 19 3.2 Inntakskvalitet... 19 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass... 19 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter... 20 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket... 20 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet... 21 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program... 21 3.2.6 Frafall... 22 3.3 Undervisningskvalitet... 22 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsknings- og formidlingsårsverk... 23 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling... 23 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner... 23 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet Studenttilfredshetsundersøkelsen 2913... 24 3.3.5 Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret... 25 3.3.6 Studentmobilitet... 26 3.3.6 Studieevalueringer på avdelings/programnivå... 29 3.4 Ressurser og læringsmiljø... 29 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger... 29 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013... 30 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger... 33 2
[her settes avdelingsstyrevedtak ifht avdelingenes kvalitetsrapport inn.] O-sak 05/14 Vedlegg 1 1 Om kvalitetsrapporten Kvalitetsrapportmalen følger dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering som revideres årlig av SKU: https://ansatt.hist.no/kvalitetsindikatorer/ Avdelingenes kvalitetsrapporter danner grunnlag for høgskolens kvalitetsrapport, som styrebehandles i juni 2014. Frist for innsending av avdelingens kvalitetsrapport er 1. mai. [Kvalitetsrapporten skal behandles i avdelingsstyret. Styrevedtak kan settes inn her.] 2 Innledning HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse, og sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans i sine studieprogram (Strategisk plan 2010-2015). For å nå disse og andre mål for virksomheten, må HiST holde god kvalitet i alle ledd av utdanningen. HiST har utarbeidet kvalitetssystem for å vedlikeholde og utvikle kvalitet. Systemet består av en rekke undersøkelser, aktiviteter og rutiner, og omfatter også prosedyrer for hvordan kvalitetsaktivitetene skal følges opp og legges til grunn for kvalitetsutvikling ved høgskolen. Å måle kvalitet er en utfordrende øvelse. HiST legger fire kvalitetsdimensjoner til grunn for sitt kvalitetsbegrep: Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Læringsutbytte Ressurser og Læringsmiljø Måling av kvalitet er viktig for studentenes arbeidsmiljø, rammebetingelser for god læring, omdømme, og for kommunikasjon og refleksjon i høgskolen generelt. Alle høgskolens ansatte og studenter har et ansvar for å bidra til å vedlikeholde og utvikle kvalitet i alle aktiviteter ved høgskolen. Avdelingene utarbeider årlig en studiekvalitetsrapport som inngår i kvalitetsrapporten for HiST. Rapportene utarbeides på bakgrunn av en mal som strukturerer avdelingsrapporten. Avdelingens rapport er hverken uttømmende eller detaljert, det vil gi et for omfattende dokument. Kvalitetsrapporteringen er i henhold til høgskolens vedtatte kvalitetsdimensjoner. Rapporteringen bygger på tallmaterialet fra DBH (Database for høyere utdanning) og data/tallmateriale fra de følgende undersøkelsene er basert på studenttilfredshet/studenters egenrapportering: 3
Inntaksundersøkelsen (svarprosent for AHS er 12 %, med variasjoner mellom programmene), Kandidatundersøkelsen (svarprosent for AHS er 30 %, med variasjoner mellom programmene), Studenttilfredshetundersøkelsen (svarprosent for AHS er 29,6 %, med variasjoner mellom programmene) og Studiebarometeret (svarprosent for AHS er xx %, med variasjoner mellom programmene). Kandidatundersøkelsen hvert andre år bidrar til kandidatenes vurderinger av egen kompetanse og læring fra utdanningsinstitusjonen, men ikke til praksisfeltets vurdering av om de samme kandidatenes kompetanse er i henhold til kravene i feltet. Flere utdanninger har jevn kontakt med praksisfeltet gjennom veiledning i tilknytning til praksis, gjennom faste møter og andre fora. Informasjonen og kunnskapen som innhentes gjennom disse møtene blir fortløpende vurdert og tatt hensyn til i planlegging av praksis, undervisningsopplegg og i planlegging/gjennomføring av FoU-prosjekt. Ved AHS rapporterer vi fra det enkelte program og oppsummerer for avdelingen i sin helhet. Ikke alle program rapporterer på alle indikatorer. Vi vil unngå et alt for detaljert nivå, men for flere av indikatorene må vi rapportere på programnivå for å synliggjøre behovene for tiltak, og selve tiltakene. Skrift i kursiv er veiledende tekst fra malen. Teksten er beholdt som leserhjelp. Kvalitetsrapporten har flere målgrupper: programmene og avdeling, avdelingsstyret og høgskoleadministrasjonen. Forkortelser for programmene benyttes: PAU Program for audiografutdanning PBV Program for barnevernspedagogutdanning PET Program for ergoterapeututdanning PFT Program for fysioterapeututdanning PSU Program for sosionomutdanning PVE - Program for vernepleierutdanning Skala for skårene i Studiebarometeret, Inntakskvalitetsundersøkelsen, Kandidatundersøkelsen og Studiekvalitetsundersøkelsen: Vurderingene er gjort i en skala fra 1-5. Skalaen er omregnet til en skala fra 0 100: 1. Svært misfornøyd/svært dårlig/helt uenig 0 poeng 2. Misfornøyd/dårlig/delvis uenig 25 poeng 3. Middels fornøyd/verken eller 50 poeng 4. Fornøyd/bra/delvis enig 75 poeng 5. Svært fornøyd/svært bra/helt enig 100 poeng 2.1 Oppsummering [Kort oversikt over hovedpunkt og konklusjoner i analysen. Kan skissere mulige tiltak og veien videre, men jf. årshjulet for kvalitetsrapportering skal tiltak som følge av analysen i kvalitetsrapporten inn i plandokumentet om høsten] 4
Mål og tiltak av et visst omfang og hovedsakelig på avdelingsnivå tas inn her. Tiltak på programnivå er tatt inn under de enkelte punkter. En relativt stor utfordring ved avdelingen er campus og fasiliteter spesielt for studentene. Det er fortsatt behov for utbedringer av akustikk og lydforhold både i undervisnings- og i møtelokaler. Luftkvalitet spesielt i flere undervisningsrom må utbedres. Flere store undervisningsrom har stolper som hindrer kontakt mellom student og foreleser. Enkelte fellesområder mangler fortsatt en del på å være ferdigstilte og mer innbydende fellesarealer både for studenter og ansatte. Økt fokus på kompetanseheving og mer strategisk bruk av kompetansehevingsplanen. Tiltak for økt rekruttering og for å beholde studenter ved audiografutdanningen videreføres. 2.2 Aktiviteter, organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved [avdeling] [Kort oppsummering av organisering og aktiviteter siste år, med beskrivelse av kvalitetsrapporten og avdelingens kvalitetssystem, organisering og forankring av kvalitetsarbeidet, undersøkelser, avvik, ASKU, bruk av tilsynssensor og gjennomførte aktiviteter. Nye og sterkt endrede utdanninger kan kommenteres her.] Avdelingens studiekvalitetsutvalg (ASKU) ved AHS består av samtlige studieledere, dekan, representant fra SKB, studentrepresentanter og sekretær fra dekanens stab. Ikke 2013 har vi ikke hatt studentrepresentanter, ettersom avdelingen ikke har hatt SU i store deler av året (nytt SU er nå valgt i 2014). Dekan er leder av ASKU. Dette erfarer vi som en god sammensetning som bidrar godt til forankring og kommunikasjon mellom nivåene når det gjelder kvalitetsarbeidet. Utvalget hadde ett møte i 2013. Utvalget gikk gjennom Inntaksundersøkelsen 2012 blant annet for å bruke resultatene derfra i planleggingen av nytt studiested på Tungasletta/ Tungaveien. Evalueringer på programnivå Ved AHS gjennomfører programmene studieevalueringer på programnivå. Disse kommer i tillegg til de to undersøkelsene på virksomhetsnivå, samt det nasjonale «Studiebarometeret». Det enkelte program har utarbeidet egne prosedyrer for evalueringene. Begrunnelsen for at evalueringene er lagt på programnivå er blant annet at studentene opplever større nærhet og interesse for å delta i evalueringer når denne er tilknyttet eget program. Studentene evaluerer i forhold til egen utdanning, og i henhold til evalueringsform og prosedyrer fastsatt på eget program. Prosedyrene og omfanget av evalueringene varierer noe mellom programmene. For prosedyrebeskrivelser https://ansatt.hist.no/content/24355/studiekvalitet. 5
AHS har ingen evalueringer på avdelingsnivå. Evalueringer på virksomhetsnivå Programmenes studenter deltar i Inntaksundersøkelsen og Studiekvalitetsundersøkelsen. For begge undersøkelsen er det relativ lavt antall studenter som deltar. Resultatene må derfor sees i lys av den lave svarprosenten, og benyttes i tillegg til annen relevant informasjon som programmets egne evalueringer samt Studiebarometeret fra 2013. 2.3 Avvik Det er i systembeskrivelsen Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST (s. 15) definert hvilke forhold som regnes som avvik og utløse aksjoner fra ansvarlig leder: - klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur) - særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg, Klagenemnd og Skikkethetsnemnd - markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program - markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et år til et annet år - særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form - særskilte påpekninger fra NOKUT Vi har følgende kommentarer fra AHS om avvikshåndteringen i 2013: Fysioterapeututdanningen har hatt en sak der en student fikk medhold i klagenemda på underkjent praksisperiode. Årsaken var at administrative rutiner ved midtvegsevaluering ikke var 100 % juridisk fulgt, selv om det var åpenbart faglige grunner til underkjenning. Dette skjedde i overgangen til ny samarbeidsmodell med praksis-kontor, samt vikar for praksisansvarlig ved PFT. PFT har nå strammet inn disse rutinene. To klagesaker fra studenter ved ergoterapeututdanningen ble gitt medhold av klagenemda. På bakgrunn av klagenemndas saksframlegg og vedtak ble det høsten 2013 sendt brev til studiedirektøren med spørsmål om konsekvenser for avvikling av eksamen ved HiST. Avdelinga har fortsatt ikke mottatt svar på brevet. 2.4 Gjennomførte tiltak i 2013 [Beskriv oppfølging av tiltak etter siste kvalitetsrapport, tiltak iverksatt på bakgrunn av evalueringer, og andre tiltak som er rettet mot kvalitetsutvikling. Avdelingene bes spesielt kommentere tiltak på bakgrunn av rektors oppfølgingsbrev fra studiekvalitets og inntakskvalitetsundersøkelsene. Kan oppsummeres i avsluttede og løpende tiltak.] 6
Tiltak gjennomføres i stor grad fortløpende og ut fra erfaringene som gjøres og meldes i løpet av studieåret. Tiltakene gjøres på programnivå. Tiltak som ble iverksatt i 2013 på programnivå for å sikre at studentene lykkes med læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene: Vernepleierutdanningen: For kull 2013 ble det innført et opplegg med tett oppfølging i studiegrupper med fast veileder. I emneområde helsefaglige emner konkretisert til medikamentregning har PVE utprøvd et e- læringsprogram med egenaktiv læring, noe som har ført til at strykprosenten i medikamentregning har falt fra 45 % de siste årene til 25 %. Dette er både studenter og ansatte svært fornøyd med. Audiografutdanningen satte større fokus på læringsutbytte i programmets mange studentevalueringer. Dette bidrar til større bevisstgjøring av studentene, og mer nyttige tilbakemeldinger i evalueringene som igjen gir grunnlaget for tiltak. Fysioterapeututdanningen benyttet våren 2012 til oktober 2013 ekstern tilsynssensor. Dette var et strategisk valgt år, siden programmet innførte ny studieplan i perioden. Det har generert mange diskusjoner med henblikk på sammenhengene som er etterspurte. Tiltak: gjennomgang av den generelle delen av studieplanen, samt emnevis detaljert gjennomgang. Det har ført til mer enhetlig presentasjon av pensum og bedre progresjon, spesielt i de samfunnsvitenskapelige emnene mellom emner og over studieårene. Barnevernspedagogutdanningen gjennomfører jevnlig dialog med tillitsvalgte studenter og prosessevaluering i basisgruppene. Utbytteformuleringer er utgangspunktet i evalueringene, som tas inn til en evalueringsgruppe. Behovet for endringer tas inn i studieplanrevisjonen. Sosionomutdanningen iverksatte tiltak på bakgrunn av resultater fra studiekvalitetsundersøkelser og evalueringer. I 2013 var ett av tiltakene bedring av samarbeid med praksisfeltet i forbindelse med omlegging av praksisperiode. Mange møter med NAV og kommune medførte stor økning i antall relevante praksisplasser, som er en viktig aktivitet for at studenter skal oppnå læringsutbytter. Tiltak i 2.klasse var økt antall arbeidskrav og eksamener. Andre tiltak var reduksjon av pensum og endringer i nærværsplikten. Ergoterapeututdanninga gjennomfører jevnlige møter med tillitsvalgte. Omlegging av Studieplan til Emweb viser at studentene bruker læringsutbyttebeskrivelsene mindre aktivt sammenlignet med tidligere. Gjennom mange år har det vært fast rutine at emneansvarlige gjennomgår læringsutbyttene (tidligere kompetansemål) i oppstarten av emnet. I framtida må vi ha fokus på at læringsutbyttene finnes digitalt og ikke i lett tilgjengelig papirform der studentene fortløpende skriver egne notater i forhold til oppnådd læringsutbytter. Studentene etterlyser papirutgaver. 7
Tiltak som ble iverksatt i 2013 på programnivå for å bedre studenttilfredshet: Tiltakene er iverksatt for å øke studenters tilfredshet på forskning i undervisningen og faglærers formidlingskompetanse. Vurderingene av studenttilfredshet og iverksetting av tiltak skjer på programnivå og ut i fra det enkelte studieprograms vurderinger. Vernepleierutdanningen innførte større grad av veiledet ferdighetsundervisning og aktive studentpresentasjoner i plenum. Dette er gjort blant annet fra praksiserfaringer og som tiltak for økt studenttilfredshet. Barnevernspedagogutdanningen gjennomfører FOU prosjektet; Utvikling av praksis i skolen for studenter i 1.klasse og 3.klasse. Studenter har hatt praksis i prosjektet, og vært involvert ved at forberedelse til praksis og etterarbeid har vært ledet av PÅG (prosjektleder). Hensikten har blant annet vært å gi studentene kunnskap om barnevernsfaglig arbeid i skolen. Vi har foretatt en undersøkelse om innhold av praksisen blant studenter, veiledere og basisgruppelærere og en undersøkelse blant studenter. Resultatet blir formidlet og diskutert i rapport fra prosjektet. Studenter ved masterutdanningen i barnevern har valgt temaer knyttet til forskningog utviklingsprosjekter ved barnevernspedagogutdanningen(pbv). PBV har et samarbeidsprosjekt med Bufetat Midt-Norge som har som mål å utvikle metoder for å styrke inkluderingen i skolen hos barn og unge som bor i institusjon. Tre barnevernsinstitusjoner i regionen er med i prosjektet. En masterstudent arbeider i sin masteroppgave med et tema som er med å belyse barnevernsbarns opplevelse av sosial inklusjon/eksklusjon i skolen. Prosjektet er også inkludert i temaet Sosialfagsstudenter i team i 3.klasse i bachelor i barnevern. «Samhandling om og med barn og unge i vanskelige livssituasjoner» er formidlet i undervisning til studentene på master i barnevern. Eksempler fra prosjektet er brukt i tema vitenskapelig metode og kommunikasjon med barn». Prosjektet er også inkludert i temaet Sosialfagsstudenter i team i 3.klasse i bachelor i barnevern. «Samhandling om og med barn og unge i vanskelige livssituasjoner» er formidlet i undervisning til studentene på master i barnevern. Eksempler fra prosjektet er brukt i tema vitenskapelig metode og kommunikasjon med barn. Audiografutdanningens tiltak er på bakgrunn av studenttilfredshetsundersøkelsen våren 2013 (85 % svarprosent). Tilfredsheten er høy når det gjelder utdanningens introduksjon til vitenskapelige artikler og metode i 1. semester (55 % fornøyd med forskning i undervisningen). SRS er tatt i bruk ved utdanningen. Flere lærere er involvert i utvikling av nytt pedagogisk materiale (55 % fornøyd med faglærers formidlingskompetanse). Når det gjelder studentenes arbeidsmengde og arbeidsvaner er ikke tallene entydig tolkbare slik som spørsmålene er stilt. På fornøydheten knyttet til faglig nivå, vanskelighetsgrad og arbeidsmengde ligger utdanningen på gjennomsnittet for avdelingen, i underkant av 60. Positive tilbakemeldinger til omfanget av obligatoriske arbeider (70 %) og mengden internasjonal og/eller fremmedspråklig litteratur på pensum (74 %) er svært godt. Ingen tiltak ble gjennomført på disse områdene. 8
Fysioterapeututdanningen (PFT) innførte ny studieplan i 2012. Førsteårsstudentene har etter dette hatt dårlige resultater i anatomi, samt at det har vært et større frafall enn vanlig. Uten at vi konkluderer på årsakssammenhengene, har dette medført at vi fra og med 2014-15 justerer eksamenstidspunkt i første studieår. Studentene er svært fornøyd med dette. Når det gjelder forskning i undervisningen mener vi at det ble godt ivaretatt ved PFT sett på bakgrunn av ansattes formalkompetanse. Det refereres i større grad til vitenskapelig arbeid ved teoriundervisning, samt henvisning til «beste praksis» der kunnskapsformidlingen også skal inkludere klinisk praksis. PFT har for andre år et prosjekt som har som mål å øke faglæreres formidlingskompetanse. Dette gjelder både tradisjonell teori- og ferdighetsundervisning, men også veiledning. Vi benytter internt ansatte med dette som fagfelt, altså intern kollegaveiledning. Videre tiltak etter studieåret 13-14 vil bli vurdert i juni 2014. Studentene ved PFT har jevnt over tilfredsstillende arbeidsmengde. Sosionomutdanningen hadde svært godt oppmøte på forelesninger. Dette tyder på god formidlingskompetanse. Lærerne benytter resultater og erfaringer fra egen forskning. Arbeidsmengde og pensum ble for stort i et emne, og vil bedres til neste år. Ergoterapeututdanninga hadde relativt høyt fravær på obligatorisk undervisning i studieåret 2012/2013. I samsvar med retningslinjer gitt i Studieplan ble dette fulgt opp med individuelle arbeidskrav. Dette har gitt tydelige resultater for studieåret 2013/104, der det har vært godt oppmøte på obligatorisk undervisning/ferdighetsundervisning. 3. Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte [Analyse av kvalitetsdimensjonen læringsutbytte med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 Antall uteksaminerte kandidater, avdeling: 2011 2012 2013 Mål 350 364 364 Resultat 341 364 385 Kilder: Måltavla 2013. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. U1-4 Antall uteksaminerte kandidater, program: 2011 2012 2013 Audiologi Mål 33 33 33 9
Resultat 18 29 21 Barnevern Mål 70 75 75 Resultat 69 68 81 Ergoterapi Mål 50 65 65 Resultat 57 69 66 Fysioterapi Mål 56 60 60 Resultat 51 57 68 Sosialt arbeid Mål 65 70 70 Resultat 76 78 78 Vernepleie Mål 60 74 74 Resultat 70 63 71 Master i aktivitet Mål 0 0 0 og bevegelse* Resultat 0 0 0 Master i barnevern* Mål 0 0 0 Resultat 0 0 0 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. *Nye fra 2012, ingen ferdige kandidater. Antall uteksaminerte kandidater er økt de seinere år for flere av utdanningene (PBV, PFT, PSU, PVE), men redusert ved PAU. For AHS totalt er det økning i 2013 sammenlignet med tidligere studieår. Økt antall uteksaminerte kandidater er blant annet en konsekvens av større opptak de seinere år, og god gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Første kull ved begge mastere uteksamineres våren 2014. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er høy og stabil ved AHS: 2011 2012 2013 AHS 95,3 % 95,6 % 92,2 % Kilde: DBH studentdata. 3.1.2 Karakterer Tabeller med gitte karakterer i antall og % kommer først, deretter grafer som viser fordelingen av gitte karakterer i perioden 2011-2012-2013. Karakterer, AHS, 2011: 2011 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Audiologi 13 11,1 15 12,8 45 38,5 29 24,8 8 6,8 7 6 Barnevern 12 5,1 85 36,2 104 44,3 21 8,9 1 0,4 12 5,1 Ergoterapi 28 6 142 30,7 205 44,3 66 14,3 3 0,6 19 4,1 Fysioterapi 57 7,7 183 24,6 284 38,1 133 17,9 41 5,5 47 6,3 Sosialt arbeid 27 8,5 96 30,2 122 38,4 49 15,4 10 3,1 14 4,4 Vernepleie 11 2,1 64 12,1 202 38,2 122 23,1 66 12,5 64 12,1 Karakterer, AHS, 2012: 2012 A B C D E F 10
Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Audiologi* 3 2,7 18 16,4 49 44,5 25 22,7 9 8,2 6 5,5 Barnevern 21 6,5 116 35,9 144 44,6 35 10,8 6 1,9 1 0,3 Ergoterapi 34 6,2 152 27,6 232 42,2 84 15,3 17 3,1 31 5,6 Fysioterapi 69 10,4 173 26 243 36,5 108 16,2 33 5 40 6 Sosialt arbeid 29 6,6 110 24,9 166 37,6 76 17,2 26 5,9 35 7,9 Vernepleie 11 1,9 89 15,1 198 33,5 136 23 72 12,2 85 14,4 Master i 3 9,1 12 36,4 10 30,3 6 18,2 1 3 1 3 aktivitet og bevegels Master i barnevern 3 10 11 36,7 16 53,3 0 0 0 0 0 0 Karakterer, AHS, 2013: 2013 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Audiologi 7 6,1 25 21,7 44 38,3 30 26,1 7 6,1 2 1,7 Barnevern 21 6,2 133 39,1 141 41,5 37 10,9 5 1,5 3 0,9 Ergoterapi 26 5,6 98 21,3 188 40,8 80 17,4 34 7,4 35 7,6 Fysioterapi 67 8,2 209 25,6 256 31,4 176 21,6 37 4,5 70 8,6 Sosionom 49 10,1 146 30 172 35,4 86 17,7 16 3,3 17 3,5 Vernepleie 14 2,5 82 14,5 172 30,3 153 27 64 11,3 82 14,5 Master i aktivitet og bevegelse 5 5,1 25 25,5 23 23,5 19 19,4 16 16,3 10 10,2 Master i barnevern 6 7,6 31 39,2 28 35,4 8 10,1 - - 6 7,6 Sum og % A-F 195 6,6 749 25,3 1024 34,6 589 19,9 179 6,0 225 7,6 % A-E 7,1 27,4 37,4 21,5 6,5 Kilde: DBH Studentdata tabell 10. Karakterer iht. programmet som emnet tilhører. Fordelingen gir følgende grafer for bachelor- og masterutdanningene: Audiografutdanning: Karakterfordeling i % i 2011,2012 og 2013 60 50 40 30 20 10 0 A B C D E F 2011 2012 2013 11
Barnevernspedagogutdanning: Karakterfordeling i % i 2011, 2012 og 2013 50 40 30 20 10 2011 2012 2013 0 A B C D E F Utdanningen foretar jevnlig vurdering av karakterfordelingen. Det har vært oppmerksomhet rundt temaet og justeringer men ingen tiltak er vurdert. Fysioterapeututdanning: Karakterfordeling i % i 2011,2012 og 2013 40 35 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F 2011 2012 2013 PFT ser fram til en debatt i etterkant av det nasjonale karakterpanelet som har sett på karakterer i helse- og sosialfagene det siste året. Dette er ekstra interessant ettersom vår eksterne tilsynssensor kommenterte at PFT praktiserte en streng praksis ved sensur generelt. Det har i stadig større grad betydning for våre studenter at dette kalibreres på avdelingsnivå, samt mot andre lignende nasjonale profesjonsstudier siden gjennomsnittskarakterene er grunnlag for opptak til senere masterutdanning. Ergoterapeututdanning: Karakterfordeling i % i 2011,2012 og 2013 50 40 30 20 10 2011 2012 2013 0 A B C D E F Viser her til kommentaren fra PFT. Samme forhold gjelder for ergoterapeututdanningen også. 12
Sosionomutdanning: Karakterfordeling i % i 2011,2012 og 2013 O-sak 05/14 Vedlegg 1 40 35 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F 2011 2012 2013 Vernepleierutdanning: Karakterfordeling i % i 2011,2012 og 2013 40 35 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F 2011 2012 2013 Utdanningen arbeider med å ta hele karakterskalaen mer i bruk «å tørre» å bruke A og B. Master i aktivitet og bevegelse 2012 og 2013 40 35 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F 2012 2013 13
Master i barnevern 2012 og 2013 60 50 40 30 20 2012 2013 10 0 A B C D E F Forskjellene i karakterfordeling mellom utdanningene synes å være større enn forskjellen innen det enkelte program innenfor tidsperioden. Det er relativt stor forskjell i karaktermønstre mellom de to mastrene. Her kan små tall kan gi store utslag, og over en relativt kort periode. Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling Tabellene 3.1.2_Emner med høy stryk og/eller skjev karakterfordeling 2013 og 3.1.2_3.1.3_Strykprosent emner bestått/ikke bestått 2013 skal kommenteres Forklaring: Karakterene er gitt et tall fra 5 (A) til 0 (F). Øvre grense for avvikende snitt er 4 (B), og nedre grense er 2 (D). Oversikten viser emner der det er gjennomført eksamen med stryk over 20 % og/eller høyt eller lavt karaktersnitt i forhold til definisjonen. Øvrige emner ligger innenfor definisjonsgrensen. Kun emner med 5 eller flere kandidater er med, noe som innebærer at flere konteeksamener er slettet. Merk at vi er ute etter trender og tendenser, ikke at hvert enkelt emnes avvik skal forklares. Hovedfokuset vil ligge på trender og utvikling over tid. Til tabell 3.1.2_3.1.3_Strykprosent emner bestått/ikke bestått 2013. Emne 3GVE28-A Medikamentregning ved PVE hadde i 2012 en strykprosent på 35,1 %. Dette er emne som studenter ved helsefaglige utdanninger som vernepleie og sykepleie i stor grad stryker på, og hvor eksamen må tas flere ganger. Tiltak ble iverksatt på bakgrunn av dette. Strykprosenten i 2013 er 25 %. Dette er fortsatt for høyt, med nedgangen i strykprosent fra 2012 er relativt stor. Til tabell 3.1.2_Emner med høy stryk og/eller skjev karakterfordeling 2013. Vernepleierutdanningen har hatt stryk over 20 % ved enkelte helsefaglige emner. Utdanningen har gjort revideringer i studieplan slik at det gis mer tid til undervisning i de helsefaglige emnene. Emnene er også splittet opp slik at det avlegges eksamen i medikamentregning som egen eksamen. Dette emne har også blitt styrket ved bruk av alternative pedagogiske former som e- læringsprogram. Endringene skal styrke faget og redusere omfanget av stryk ved eksamen. 14
Audiologi Barnevern Ergoterapi Fysioterapi Sosialt arbeid Vernepleie Master i aktivitet og bevegelse Master i barnevern Gjennomsnitt O-sak 05/14 Vedlegg 1 3.1.3 Andel som består praksis Avdelinger med praksisemner bes om å kommentere andelen som består praksis, med utgangspunkt i tabellen 3.1.2_3.1.3_Strykprosent emner bestått/ikke bestått 2013. Samtlige praksisemner ved AHS har strykprosent under 20 %. Samarbeidet med praksisfeltet sikres og utvikles på flere måter. For alle utdanningene er kompetanseheving og utvikling av veiledere viktig. Programmer har arrangert egne kurs for «sine» veiledere i 2013, har i samarbeid med SKB-HA videreutviklet flere samarbeidsavtaler med relevante instanser/enheter for mottak av studenter i praksisstudier og gjennomført prosjekter finansiert av samarbeidsmidlene. Ingen nye avtaler er inngått i 2013. Prosjektet «Nattergalen» med barnevernspedagogstudenter som mentorer for skolebarn med minoritetsbakgrunn ble videreført i 2013. Prosjektet vurderes som svært positivt (Rapport 2013). 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 er det stilt følgende spørsmål om studentenes læringsutbytte: Studiets faglige røde tråd 60 60 63 57 53 60 72 75 60 Studiets progresjon/ stigning i vanskelighetsgrad 65 53 62 63 47 69 75 58 61 Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet 62 59 59 64 51 61 78 79 61 Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet på i eksamen 59 41 54 58 65 56 89 69 56 Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 66 68 64 66 54 65 75 65 65 Det jeg har lært om prosjektarbeid 59 67 65 48 65 54 63 38 59 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 53 50 53 53 50 49 61 55 52 Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 63 70 70 62 65 56 54 60 64 Gjennom snitt 61 59 61 59 56 59 71 62 60 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. 3.1.4-3.1.7 kan kommenteres samlet. Rapporten finnes her: http://hist.no/studenttilfredshet/ Oppsummert skår for programmene i Studenttilfredshetsundersøkelsen er fra 56 (3,3) til 71 (3,8). Laveste skåre for et parameter er 41, høyeste skår er 79. 15
Teoretisk kunnskap Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Evne til å tenke nytt Samarbeidsevne Evne til å jobbe selvstendig Muntlig kommunikasjonsevne Skriftlig kommunikasjonsevne Evne til å tenke nytt Gjennomsnitt O-sak 05/14 Vedlegg 1 På bakgrunn av disse resultatene iverksettes blant annet følgende tiltak ved to av utdanningene: Ansatte ved sosionomutdanningen diskuterer studiets progresjon og stigende vanskelighetsgrad innad i programmet og med tilsynssensor. Dette vil medføre endringer i studieplanen. Barnevernspedagogutdanningen arbeider med å utvikle vurderingsordninger for ferdigheter og kommunikativ kompetanse for å bedre samsvaret mellom læringsutbytte og vurderingsordninger. 3.1.5 Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret 2013 I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte, når det gjelder: Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Studieprogram Audiologi 3,6 3,6 3,3 3,5 3,3 3,8 3,4 3,4 3,4 3,3 3,4 Barnevern 3,2 2,7 2,7 3,8 3,3 3,9 3,8 3,7 3,2 3,3 3,3 Ergoterapi 3,9 3,3 2,9 3,9 3,7 4,4 4,0 3,7 3,9 3,7 3,7 Fysioterapi 3,8 2,3 1,8 4,3 3,3 4,0 4,5 4,4 3,9 3,3 3,6 Sosialt arbeid 3,9 2,9 2,5 3,6 3,8 4,0 4,3 3,7 3,8 3,8 3,6 Vernepleie 3,4 2,9 2,7 3,6 3,0 3,9 3,5 3,5 3,4 3,0 3,3 Master i aktivitet og 3,4 bevegelse 3,5 3,9 3,5 2,6 3,0 2,8 4,4 3,4 4,3 3,0 Master i barnevern 3,8 4,3 3,8 3,8 4,3 3,8 4,3 4,3 4,3 4,3 4,1 Gjennomsnitt 3,6 3,2 2,9 3,6 3,4 3,8 4,0 3,8 3,8 3,4 3,6 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. I Studiebarometeret samsvarer skårene relativt godt med resultatene i Studenttilfredshets undersøkelsen, med unntak av for Master i barnevern. Her viser resultatet fra Studiebarometeret større studenttilfredshet. Lavest skår samlet har PBV og PVE. Tiltak: Sosionomutdanningen bedrer undervisningen i vitenskapelig arbeidsmetode og forskning i forbindelse med studentenes prosjektforberedelser. PSU er oppmerksom 16
på at studentene i noen grad kan delta i utviklings- og forskningsprosjekter og vil i løpet av året komme fram til hvordan dette best kan utvikles videre. Barnevernspedagogutdanningen gjennomfører i løpet av våren 2014 en større studieplanrevisjon som vil gjennomføres gradvis f.o.m H14 og med full styrke f.o.m høsten 2015. En vesentlig styrking av bemanningen ved utdanningen er vil også bli foretatt f.o.m høsten 2014 bl. a som følge av en oppgradering av studiefinansiering av barnevernspedagoger. Avdelingen er tildelt 100.00 i prosjektmidler for å utvikle et tverrfaglig samarbeid om tema knyttet til utsatte barn og unge. 3.1.6 Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 2013 I Kandidatundersøkelsen 2013 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte og relevans, når det gjelder: 17
Er relevant med sikte på aktuelle yrkesområder Gir gode jobbmuligheter Gir kunnskaper og ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Har god praksisopplæring (hvis studiet har en praksisdel) Gjennomsnitt O-sak 05/14 Vedlegg 1 3.1.7 Opplevd relevans Studiebarometeret I Studiebarometeret 2013 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med relevans, når det gjelder: Studieprogram Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) 4,4 4,0 4,2 3,5 4,0 Bachelor i audiologi (audiograf) 4,2 3,3 4,2 4,1 3,9 Bachelor i ergoterapi 4,5 2,9 4,3 3,8 3,9 Bachelor i fysioterapi 4,6 3,3 4,3 4,6 4,2 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 4,2 3,8 4,3 3,0 3,8 Bachelor i vernepleie 4,5 4,6 4,5 4,2 4,4 Master i aktivitet og bevegelse 3,6 3,7 3,6 3,6 Master i barnevern 4,6 4,0 4,2 4,3 Gjennomsnitt 4,3 3,7 4,2 3,9 4,0 18
3.1.8 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Kandidatundersøkelsen: Gjennomsnitt for utdanningsprogrammene går fra 58 (3,4) til 77 (4,1). Laveste skår er nok så lav med 39 poeng (2,6), og høyeste er 88 (4,6). Studiebarometeret: Gjennomsnitt for utdanningsprogrammene går fra 3,48 til 4,45. Laveste skår er også her nok så lav med skår på 3 og går på vurdering av om utdanningen har god praksisopplæring (PSU og Master i aktivitet og bevegelse). Her kommenteres tiltakene samlet for 3.1.7 og 3.1.8. Se punkt 2.4 for tiltak ved fysioterapeututdanningen. Revidert studieplan for vernepleierutdanningen legger nå større vekt på det faglige innholdet i praksis, samt at 3 års praksis er flyttet mot slutten av studieåret slik at studentene får en sammenheng mellom denne og skriving av bacheloroppgaver. Sosionomutdanningen har lav skår på vurderingen av praksisopplæringen. Utdanningen vil fortsatt prioritere å utvikle samarbeidet med praksisfeltet for å sikre gode praksisplasser for våre studenter og at praksisfeltet opplever det interessant å ta i mot dem. Barnevernspedagogutdanningen har lav skår på vurderingen av praksisopplæring. Ved rekruttering av nytt personale ved utdanningen lyses det nå ut 3 stillinger på 50 % skal være i samarbeid med praksisfeltet for å øke utdanningens relevans. 3.2 Inntakskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen inntakskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass: 2011 2012 2013 Mål 3,0 2,8 2,8 Resultat 2,6 1352/520 Kilder: Måltavla 2013, SO. 2,7 1391/520 2,7 1334/490 19
U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, program: 2011 2012 2013 Audiologi Mål 1,0 1,0 1,0 Resultat 0,6 32/50 0,4 24/55 1,1 38/35 Barnevern Mål 3,0 3,0 3,0 Resultat 2,9 265/90 3 271/90 2,7 245/90 Ergoterapi Mål 1,5 1,5 1,5 Resultat 0,9 80/90 1,1 97/90 1,0 87/90 Fysioterapi Mål 6,7 6,7 6,7 Resultat 6,9 555/80 6,9 550/80 6,0 479/80 Sosialt arbeid Mål 3,1 3,1 3,1 Resultat 2,9 257/90 2,8 249/90 3,0 257/85 Vernepleie Mål - 2,0 2,0 Resultat 1,4 163/115 1,7 200/115 2,1 228/110 Kilde: Måltavla 2013, SO, DBH. Opptaksrammene ved programmene ble realisert i henhold til målene i måltavla. Litt lav søknad ved ergo, men ikke kritisk. For øvrig var det gode søkertall og god inntakskvalitet. Unntaket er PAU med lav søknad. Se 3.2.5 for beskrivelse av rekrutteringstiltak. 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter KARAKTERPOENG FRA VG UTDANNING 2011 2012 2013 Audiologi 34,5 36,7 35,4 Barnevern 42,2 43 43,1 Ergoterapi 39,3 39 38,6 Fysioterapi 49,4 49,2 48 Sosialt arbeid 42,8 44,1 43,4 Vernepleie 39,9 40,2 40,6 Sum AHS 42,3 43 42,5 Kilde: DBH Studentdata tabell 12. Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, møtt. Karakternivået er relativt stabilt over perioden, og gjenspeiles også i poenggrensene ved opptaket. 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 20
Audiologi Barnevern Ergoterapi Fysioterapi Sosialt arbeid Vernepleie Gjennomsnitt AHS Gjennomsnitt HiST O-sak 05/14 Vedlegg 1 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet I Inntakskvalitetsundersøkelsen 2013 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med mottaket på studieprogrammet, når det gjelder: Nå følger noen spørsm ål om den første tiden du var student ved ditt studieprogram. Informasjonen du fikk om 50 59 58 65 65 63 60 68 studieprogrammets faglige innhold Informasjonen om studieprogrammets 54 59 58 75 55 63 61 66 forventninger til deg som student Nå ber vi deg om å gi noen vurderinger av den første tiden ved studieprogrammet ditt. Hvor fornøyd var du med... Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 54 50 63 63 55 68 59 64 I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg... Godt forberedt til studiene 48 47 44 44 65 52 50 55 Godt mottatt som ny student 67 72 69 73 75 75 72 76 Inkludert i et godt sosialt miljø 69 81 64 73 75 72 72 70 Gjennomsnitt 57 61 59 66 65 66 62 67 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. Laveste skår er Knyttet til om studentene opplever seg «godt forberedt til studiene». Høyeste skår 81 (4,2) gjelder studentenes opplevelse av inkludering i et godt sosialt miljø. Ergoterapeututdanningen gjeninnfører aktivitetsseminar tidlig på høsten igjen fra 2014 for å tydeliggjøre fokus på betydningen av aktivitet i ergoterapifaget. Dette er ment å bidra til at studenten i større grad opplever seg forberedt til studiene. 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program PAU har jobbet bevisst med rekruttering seinere år, et tiltak som videreføres. Det er blitt iverksatt flere tiltak i årene 2011-2014. Ut fra HiSTs selvevaluering av Audiografutdanningen, 2011 ble det utviklet en studentrekrutteringsstrategi for årene 2011/2012 samt en videreføring av denne planen i 2013/2014. Inntaksundersøkelsen ved audiografutdanningen, 2011 viste at det var relativt få som hadde audiograf som første prioritet i sin søknad på høyere utdanning. I følge tidligere undersøkelser har dette vært en tendens i flere år selv om tallene varierer. At så mange studenter i utgangspunktet har et høyere ønske om å komme inn på andre studier, kan kanskje være en kime til at mange faller av tidlig i audiografstudiet på grunn av usikkerhet og/eller at studiet ikke står til deres forventninger. Ett slikt utgangspunkt kan også bidra til at studentene har mindre motivasjon til å jobbe med studiet. 21
Med dette som utgangspunkt ble det satt opp ulike langsiktige og kortsiktige mål, hvor tiltak ble utarbeidet i samarbeid med Kommunikasjonsenheten sentralt på HiST. Ett hovedmål har vært å få motiverte studenter til å søke Audiografutdanningen og at flere har studiet som første prioritet. Studenter som er motiverte, nysgjerrige og har interesse i å lære og å utvikle sin kunnskap og kompetanse, kan bidra til å heve det faglige nivået generelt. Samtidig vil et slikt utgangspunkt fungere positivt for klassemiljøet slik at ikke flere studenter slutter før de har oppnådd graden sin. 3.2.6 Frafall Frafallet måles som endringen fra antall møtt høsten 2012 (august) til antall til stede høsten 2013 (oktober). Studieprogram Møttstatus NOM 2012 Regkort H2013 Frafall Tilstede H2013 Frafall Audiologi 34 19 15 56 % 44 % Barnevern 91 78 13 86 % 14 % Ergoterapi 95 59 36 62 % 38 % Fysioterapi 83 67 16 81 % 19 % Sosialt arbeid 86 74 12 86 % 14 % Vernepleie 133 109 24 82 % 18 % Korrigert for permisjoner er frafallsprosenten 44, 12, 35, 16, 12, 15 for de seks utdanningene. Noe reduksjon for alle utdanninger med unntak av audiografutdanningen. Tabellen viser tall over frafall over ett helt studieår, og er dermed noe upresis. Målingen inkluderer alle studenter som slutter i denne perioden, uansett årsak. Noen studenter slutter raskt like etter studiestart etter at de har funnet ut at studiet ikke samsvarte med deres interesser, noen får tilbud om plass ved 1.valget sitt og noen innvilges overflytting til andre skoler. Andre slutter hvis de ikke har bestått eksamen/arbeidskrav og noen på grunn av at studiet ikke var som forventet. Hvis målsettingen med denne registreringen er å sette inn tiltak for å redusere frafall som kan kunne vært unngått, må målingen være mer presis. Ved audiografutdanningen er det relativt stort frafall i 1.semester etter gjennomføring av et nødvendig krevende arbeidskrav. Ved ergoterapeututdanningen slutter mange tidlig ettersom de får tilbud om andre studieplasser. Etter omlegging til ny studieplan fra kull 2011 har frafallet også økt i 2.semester. Dette har mest sannsynlig sammenheng med flere individuelle arbeidskrav sammenlignet med tidligere sammenlignbare emner. Det tas hensyn til dette når antall tilbudsbrev fastsettes. 3.3 Undervisningskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen undervisningskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 22
3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsknings- og formidlingsårsverk OR2-11 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling: 2011 2012 2013 Mål 19,0 21 21 Resultat 20,3 1385/68,1 Kilder: Måltavla 2013. 18,9 1440/76,1 17,9 1518/84,6 Antall studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk er i gjennomsnitt på avdelingsnivå økt fra 14 i 2008 til 18,9 i 2012. Dette er en økning på 4,9 studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk i løpet av fire år, men en nedgang fra 2011 til 2013 med 2,4. Forbedret økonomi ved avdelingen tilsier bedre forholdstall og færre studenter per vitenskapelig ansatt ettersom dette har medført noen flere vitenskapelig ansatte. 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling F1-3 Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: 2011 2012 2013 Mål 0,18 0,16 0,2 Resultat 0,32 25/78,4 Kilde: Måltavla 2013. 0,21 18,75/85,4 0,21 19,13/92,9 En liten økning i antall publiseringspoeng fra 2012 oppsummert for avdelingen og pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling. Økningen er i henhold til måltallet som er satt tidligere. Publiseringspoeng fordelt på program: 2010 2011 2012 2013 PAU 0 0 0 0 PBV 7 4,5 1,95 3,02 PET 3,17 3,98 6,75 5,15 PFT 3,8 11,8 9 (11) 8,35 PSU 0,5 4,35 0,35 2,33 PVE 0,33 1,33 0,67 0,33 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 23
Audiologi Barnevern Ergoterapi Fysioterapi Sosialt arbeid Vernepleie Master i aktivitet og bevegelse Master i barnevern Gjennomsnitt O-sak 05/14 Vedlegg 1 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet Studenttilfredshetsundersøkelsen 2913 I Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 er det stilt følgende spørsmål om undervisningskvalitet: Faglærernes faglige dyktighet 63 59 62 77 65 56 89 83 66 Faglærernes pedagogiske dyktighet 47 47 45 48 47 44 61 67 47 Studiets praktiske gjennomføring 64 52 53 50 40 53 72 75 53 Studiets faglige røde tråd 60 60 63 57 53 60 72 75 60 Studiets progresjon/ stigning i vanskelighetsgrad 65 53 62 63 47 69 75 58 61 Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet 62 59 59 64 51 61 78 79 61 Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet på i eksamen 59 41 54 58 65 56 89 69 56 Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 66 68 64 66 54 65 75 65 65 Det jeg har lært om prosjektarbeid 59 67 65 48 65 54 63 38 59 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 53 50 53 53 50 49 61 55 52 Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 63 70 70 62 65 56 54 60 64 Gjennom snitt 60 57 59 59 55 57 72 66 59 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. 3.3.4 og 3.3.5 kan kommenteres samlet. Rapporten finnes her: http://hist.no/studenttilfredshet/ Laveste skår ved ett av programmene er 55 (3,2), og høyeste 72 (3,9). Laveste skår for et parameter er 41 (2,6), og går på samsvar mellom hva studenten lærer og det en blir testet på til eksamen. Høyeste skår for samme parameter men ved et annet studieprogram er 89 (4,6). Tiltak: PFT har fra studieåret 13-14 iverksatt ett internt prosjekt knyttet til forbedret pedagogisk kvalitet gjennom kollegaveiledning. Vi imøteser i tillegg bedre tilbud fra HiST på dette området i årene framover. Fra høsten 2014 igangsettes tiltak ved PET med fokus på pedagogikk ved programmet. PBV: Den relativt store ulikheten i opplevd undervisningskvalitet mellom bachelor og master i barnevern søkes utjevnet ved at undervisningspersonale i alle stillingskategorier større grad skal undervise på alle nivåer. 24
Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Den individuelle oppfølgingen av studentene Gjennomsnitt 3.3.5 Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med undervisningskvaliteten, når det gjelder: O-sak 05/14 Vedlegg 1 Hvor tilfreds er du, alt i alt, med: Studieprogram Audiologi 3,1 3,0 3,5 2,8 3,1 3,1 Barnevern 2,4 2,8 2,7 2,3 2,2 2,5 Ergoterapi 3,4 3,3 3,9 2,1 2,0 2,9 Fysioterapi 3,8 2,8 2,6 3,2 2,4 3,0 Sosialt arbeid 3,5 3,4 3,6 3,1 2,4 3,2 Vernepleie 2,7 2,8 3,2 2,5 2,0 2,6 Master i aktivitet og bevegelse 3,8 3,4 3,0 3,6 3,5 3,5 Master i barnevern 3,5 3,8 3,6 2,6 3,5 3,4 Gjennomsnitt 3,3 3,2 3,2 2,8 2,6 3,0 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. På Studiebarometeret er oppsummerte skår for utdanningene nokså lave. Skår 2,49 (35) er svært lavt, høyeste øker opp til 3,45 (60). Opplevd undervisningskvalitet skårer relativt dårlig for flere av utdanningene i Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013, og oppnår til dels dårligere skår i Studiebarometeret. Tiltak iverksettes først og fremst ved PVE og ved PET: I tillegg til eksisterende veiledning på arbeidskrav, praksis og hjemmeeksamen, vil det fra kull2014 ved ergoterapeututdanningen opprettes studiegrupper med fast veileder gjennom hele studiet. Vernepleierutdanningen arbeider med utprøving av alternative undervisningsmetoder som e- læringsprogram og studentaktive læreformer, og har som mål at dette gir økt undervisningskvalitet. 25
3.3.6 Studentmobilitet U3-2 Antall utvekslingsstudenter (utreisende): 2011 2012 2013 Audiologi Mål 3 6 6 Resultat 7 6 0 Barnevern Mål 8 8 8 Resultat 6 3 Ergoterapi Mål 10 10 10 Resultat 8 6 0 Fysioterapi Mål 6 6 8 Resultat 1 Sosialt arbeid Mål 8 8 8 Resultat 13 6 6 Vernepleier Mål 10 10 10 Resultat 15 15 15 AHS Mål 35 50 50 Resultat 36 39 24 Kilder: Måltavla 2013. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, utreisende. U3-2 Antall utvekslingsstudenter (innreisende): 2011 2012 2013 Audiologi Mål 1 1 1 Resultat 0 0 0 Barnevern Mål 4 4 4 Resultat 0 0 1 Ergoterapi Mål 6 6 6 Resultat 2 2 3 Fysioterapi Mål 4 4 4 Resultat 0 1 0 Sosialt arbeid Mål 6 6 6 Resultat 0 1 0 Vernepleier Mål 4 6 6 Resultat 5 3 4 AHS Mål 12 12 27 Resultat Kilder: Måltavla 2013. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, innreisende. Studentenes opplevelse av studentutvekslingen fremkommer i Student tilfredshet - undersøkelsen 2013: 26
Audiologi Barnevern Ergoterapi Fysioterapi Sosialt arbeid Vernepleie Master i barnevern Master i aktivitet og bevegelse Sum O-sak 05/14 Vedlegg 1 Har du gjennomført, eller vurderer du å gjennomføre, et studieopphold i utlandet?* Har gjennomført studieopphold i utlandet 17 33 12 8 36 22 16 Vurderer å gjennomføre studieopphold i hjemlandet 27 22 37 43 38 17 23 Ønsker ikke studieopphold i hjemlandet 57 46 52 49 64 62 83 78 61 *Nb! Prosentsvar, ikke tilfredshetsskår Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen ved din avdeling? Informasjonen om studieopphold i utlandet 61 41 37 29 34 48 31 40 Tilbudet om studieopphold i utlandet 56 51 37 24 53 54 25 43 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 52 43 35 24 44 46 50 42 Sum 56 45 36 26 44 49 35 42 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. Når det gjelder antall innreisende studenter, når vi ikke målsettingene våre. Dette har sammenheng både med kapasitet, få tilgjengelige praksisplasser og engelskspråklige tilbud. Programmene oppfylte stort sett målsettingen for studentmobilitet for utreisende studenter, hovedsakelig gjennom praksismobilitet. I løpet av 2013 var ca. 30 studenter på utveksling av minimum tre måneders varighet. Avdelingen tilbød 18 studiepoeng(ett emne fra Bachelor fysioterapi) på engelsk. Master i aktivitet og bevegelse kan tilbys på engelsk for engelskspråklige studenter. Avdelingen hadde som mål i 2013 å utvikle og iverksette ett engelskspråklig tilbud (18 studiepoeng) ved hvert av programmene PVE, PBV, og PAU. PSU planla å etablere et engelskspråklig emne i Master i barnevern. Disse målene er ikke nådd. Flere programmer benytter stipend fra utvekslingsprogrammet Erasmus for å kvalitetssikre praksisstudier i samarbeid med utenlandsk lærested. Ca. 110 studenter fra Barnevernspedagogutdanningen og fra Sosionomutdanningen på utenlandsstudier i prosjektperioden (ca. 5 uker). PVE, PET og PFT har studentmobilitet i samarbeidsavtalen med Kathmandu Universitet (KU) i Nepal. Her utvikles også et faglig samarbeid hvor PFT er involvert, og vil motta en kvotestudent i 2014. Også ASP involveres i dette samarbeidet. PSU tar gjennom samarbeidsavtalen med Fort Hare i Sør-Afrika i mot kvotestudent høsten 2014. PVE har i mange år hatt aktiv studentmobilitet inn via samarbeid med universitetet i Iasi, Romania 27
Tabellen viser DBH-registrert mobilitet (mobilitet av minimum 3 måneders varighet og etter institusjonsavtale). Tabellen viser DBH-registrert mobilitet pluss mobilitet av kortere varighet. Mobilitet av kortere varighet er hovedsakelig studenter fra PBV og PSU på prosjektopphold ved utenlandsk lærested/organisasjon. Utgjør ca. 50 studenter fra hvert program per år, til sammen ca. 100. 28
3.3.7 Studieevalueringer på avdelings/programnivå Fysioterapeututdanningen gjør halvårlige evalueringer ved hvert årstrinn, samt evalueringer gjennom Itslearning etter hvert av våre 11 emner. Det siste året har ingen store saker utkrystallisert seg, bortsett fra endel støy i forbindelse med flytting til Tungasletta. Mye er bra, men fortsatt gjenstår endel knyttet til fysisk studiemiljø. Ergoterapeututdanningen foretar fortløpende justeringer på bakgrunn av studieevalueringer. De mest omfattende endringene blir gjennomført i HERG2001, HERG3001, HERG301P og HMAB der antall samlingsuker i 2.semseter er økt fra 3 til 5. Barnevernspedagogutdanningen erfarer at etter flytting til nye lokaler kommenteres på alle nivåer misnøye med rom og fysiske forhold. Studentene melder om grupperom som er alt for små og har dårlig luft. Klasserommene er også små, ved er full klasse er det ikke alltid alle ser tavlen eller får sitteplass. Arbeidskravet ønskes tidligere i semesteret. Tilbakemeldinger på arbeidskrav må gis før studenter leverer neste slik at man kan justere det som var dårlig til neste gang. Det må gis tydeligere beskjeder om hva som er pensum til en forelesning. Studentene ønsker også at foreleserne legger ut Power-pointer før forelesningen. Ønsker også at enkelte forelesere bruker mikrofon for de som sitter bakerst i klasserommet sliter med å høre. Bruke basisgruppene mer fornuftig, fremføringer, flere oppgaver innad i gruppen som er relevant for pensum. Ikke alle er like fornøyde med aktivitetsukene. Mener de er lite relevante, eller at man ikke får god nok beskjed om hvorfor og hvordan en kan bruke det man lærer der. Den første aktivitetsuken kom for tidlig og mange sleit med å skjønne hensikten med den. Eventuelt kan det legges inn mer teori under disse ukene. Det er for få muligheter til strømuttak, stikkontaktene i klasserommene fungerer ikke. Audiografutdanningen legger vekt på gode relasjoner og at studentene opplever en stor grad av nærhet og tilgjengelighet til lærerpersonalet. Tillitsvalgtordningen fungerer godt og disse to forholdene til sammen gir et godt grunnlag for en løpende justering på bakgrunn av studentevalueringene. I inneværende år har vi ikke gjennomført store endringer, men har hatt fokus på deltakelse, bl.a. gjennom SMS påminnelser, for å øke påliteligheten av evalueringene. Dette har ført til en svarprosent rundt 80 på samtlige gjennomførte evalueringer. 3.4 Ressurser og læringsmiljø [Analyse av kvalitetsdimensjonen ressurser og læringsmiljø med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 29