KVERNEVIK avløpsrenseanlegg

KVERNEVIK avløpsrenseanlegg

HISTORIE 1972-2000 Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor-Bergens kloakkproblemer. Ekspertutvalget, som senere ble kjent som Rådgivende utvalg for byfjordundersøke sen, hadde stor innvirkning på valg av hovedløsninger for avløpssystemene. Universitetet ble engasjert til å gjennomføre en resipientundersøkelse (Byfjordundersøkelsen) med tanke på å finne egnede utslippspunkt for avløpsvannet. Behovet for utbygging av boliger var stort, og det var klart at det meste av boligbyggingen ville foregå i de gamle omegnskommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna. Avløpssystemene der var på ingen måte dimensjonert for den befolkningsøkningen som ville komme. Byfjordundersøkelsen konkluderte med at de innelukkede fjordområdene var uegnede som resipienter og at utslippene måtte flyttes til hovedfjordsystemet. Den første Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen fra1976 ble utarbeidet med dette som hovedprinsipp, og det samme ble lagt til grunn under revisjonen av planen i 1988. Det ble bygget hovedtransportsystem for alle de fem tidligere kommunene, og en lang rekke mindre tilførselssystem ble bygget for å skjerme sårbare resipienter og for å legge til rette for ny utbygging. I perioden ble følgende større avløpsrenseanlegg bygget: Kvernevik 1978 Mekanisk Kapasitet 30000 pe. Kvernevik avløpsrenseanlegg får tilført avløpsvann fra Midtbygdaområdet i Åsane ( Haukås - Flaktveit - Tertnes - Morvik ). Avløpsvannet ble først kjørt gjennom grovrister for så å bli renset i et silanlegg bestående av skivefilter. Disse hadde en spalteåpning på 0,4 mm og fjernet ca 20 % av det organiske stoffet. Det rensede avløpsvannet ble så ført til Byfjorden på 40 meters dyp. Garnes 1984 Mekanisk Kapasitet 15000 pe. Anlegget får avløpsvannet tilført fra Haukeland i sør til Garnes i nord. Avløpsvannet blir transportert gjennom en 3 kilometer lang avløpstunnel som startet ved Arna stajon og ut til renseanlegget på Garnes. Her kom avløpsvannet inn på kote -9 moh. for så å bli pumpet opp til rensedelen som lå på kote +9 moh. Første rensetrinn var to maskinrensede rister som fjernet det groveste materialet. Ristgodset ble komprimert i to komprimatorer og transportert til konteiner. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Da var avløpsvannet klart til å føres ut i Sørfjoden på 45 meters dyp 70 meter fra land. Knappen 1984 Mekanisk - kjemisk Kapasitet 63000 pe. Avløpsvannet til Knappen kommer fra Minde - Fyllingsdalen og Loddefjord - Mathopen - Nybø. Transporten fram til renseanlegget går gjennom tunellsystemer som ble utbygd fra 1950-tallet og fram til 1980-tallet. Renseprosessen bestod først av en grovrist der en fjernet det grove materialet som kom inn. Ristgodset ble lagret i konteinere. Neste trinn var sand- og fettfang før kjemisk felling ved tilsats av metallsalt og polymer før avløpsvannet kom til tre store sedimenteringsbassenger. Herfra ble slammet pumpet til fortykking og avvanning for så å bli lagret i konteinere. Det rensede avløpsvannet ble ført til Grimstadfjorden på 50 meters dyp 150 meter fra land.

Holen 1997 Mekanisk Kapasitet 100 000 pe. Årstad - Sentrum til rådhuset - Nordnes på vestsiden og deler av Laksevåg er tilførselsområde av avløpsvann til Holen renseanlegg. Ved hjelp av 17 avløpspumper ble avløpsvann ført inn på rør i tunnellen som som går fra Grønneviken og ut til anlegget inne i Holafjellet på Laksevåg. Her gikk avløpsvannet gjennom flere rensetrinn. Først var grovristene. Dette var rister med en spalteåpning på 6 mm. Alle partikler større enn dette ble fanget opp og transportert opp i konteinere for bortkjøring. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Her ble det tilsatt store mengder med trykkluft for å fjerne oppdriften. Sanden i vannet falt til bunnen i bassenget og fettet fløt opp. Sanden skapes inn til avvanneren, mens fettet skrapes av på toppen og føres til et eget kammer. Til slutt føres avløpsvannet til finristene som fjernet partikler større enn 1 mm. Partiklene føres til kontainer og fraktes vekk. Det rensede vannet ble ført til Byfjorden på 40meters dyp 100m fra land. Ytre Sandviken 1999 Mekanisk Kapasitet 35000 pe. Avløpsvannet fra nordlige deler av Sentrum til rådhuset - Nordnes på østsiden - Sandviken ut til Biskopshavn - Eidvågsnestet - Eidsvåg. Det går transporttuneller fra Eidsvåg og fra Sverresborg til renseanlegget. ved hjelp av 23 avløpspumper blir deler av avløpsvannet ført fram til ledningsnett inne i transporttunnellene. Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ligger inne i fjellet under Norges Handelshøgskole i Sandviken. Avløpsvannet gikk gjennom flere rensetrinn. Først var grovristene. Dette er rister med en spalteåpning på 6 mm. Alle partikler større enn dette ble fanget opp og transportert opp i konteinere for bortkjøring. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Her ble det tilsatt trykkluft for å fjerne oppdriften. Sanden i vannet vil falt til bunnen i bassenget og fettet fløt opp. Sanden skapes inn til avvanneren, mens fettet skrapes av på toppen og føres til et eget kammer. Til slutt ble avløpsvannet ført til finristene som fjernet partikler større enn 1 mm. Partiklene ble ført til kontainer og fraktet vekk. Det rensede vannet ble ført til Byfjorden på 40meters dyp 100m fra land. Etter 2000 Gjennom utarbeidelse av Hovedplan for avløp og vannmiljø (2005) og etterfølgende politisk behandling i byråd og bystyre ble det klart at det ikke skulle søkes om unntak fra kravet i forurensningsforskriften til fjerning av organisk materiale i avløpsvannet (sekundærrensing) for utslipp til Byfjorden, og at planlegging av oppgradering av renseanleggene skulle starte. Anleggsarbeidene for oppgradering av Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen og Flesland renseanlegg startet i 2012 og anleggene settes i drift i 2014 2016. Utslippstillatelsen for Bergen kommune av 2010 fastsatte krav til gjennomføringstid. Bildet viser silhallen i det gamle renseanlegget i Kvernevik. Det var en lang prosess med utprøving før denne siltypen ble valgt. FOTO: Helge Skodvin

Vi gjør fjordene renere Kvernevik avløpsrenseanlegg I 2012 startet ombyggingen til et biologisk aktivslamanlegg for å klare sekundærrensekravet gitt av Fylkesmannen i Hordaland. Anlegget er dimensjonert for 56000 pe (Qdim 730 m 3 / h). Det har vært stort fokus på energioptimalisering på alle anleggene våre. Det er installert varmegjenvinning på ventilasjonsluften, luften ut fra blåsemaskinene og fra det rensede avløpsvannet før utslipp til sjø. Det er installert frekvensomformere på alle motorer over 2 kw og lavt energiforbruk har vært et av hovedfokusene ved valg av utstyr. I tillegg skal anleggene være lette å vedlikeholde og å holde rene. Det er epoxybelegg med glatt overflate over mesteparten av anlegget og det har blitt laget løsninger slik at spylevann ikke skal renne over kanter eller ned trapper. Spyleposter er plassert lett tilgjengelig og det er gode spylerenner der det forventes å være mye rengjøring. Utstyr er plassert med god avstand til hverandre for å lette vedlikehold og demontering i forbindelse med service på utstyret. Ombyggingen har i praksis vært bygging av et helt nytt anlegg parallelt med det gamle anlegget. Totalt er det utsprengt 140000 kubikkmeter med stein, det er etablert nytt innløp, utløp og administrasjonsbygg i tillegg til helt nye renseprosesser. Det nye anlegget åpnes i desember 2015. Morvikvegen Hesthaugvegen KVERNEVIK Bekkjarvikvegen Kvernevikstemma TEGNFORKLARING Eksisterende renseanlegg Utvidelse av renseanlegg

13 13 4 KVERNEVIK AVLØPSRENSEANLEGG Oversikt BEHANDLINGSPROSESSEN 1 2 13 4 Båndrister med ristgodsvasker Sand- og fettfang med kjedeskrape Biologisk rensetrinn. Aktivslam. Avvanning og slamsiloer

2 1 NØKKELTALL Qdim = 730 m 3 / h. Qmaksdim = 1630 m 3 / h (biologisk behandling) Q maks = 2520 m 3 / h (forbehandles) Renseprosess: Båndrist: (6mm) Kapasitet: 2520 m 3 / h Fett og sandfang: Qmaksdim = 2520 m 3 / h Luftetanker: 9 meter dype, aktivslamvolum ca. 2350 m 3 (hver tank), BOF 5 = 3378 kg/d, maks luftutskifting 2700 Nm 3 / h Sedimenteringsbasseng: 44 meter langt, 13 meter bredt og 5 meter dypt. Maks overflatebelastning = 1,43 m / h Slambehandling: Kapasitet: 3648 kg TS / d Sentrifuger: Noxon DC 20 ELLM Slam silo: 2 siloer totalt volum 80 m 3 Ventilasjon: Kapasitet: 2 x 30 000m 3 / h Prosessluft: 10000m 3 / h (gjennom fotooksidasjon)

1 BÅNDRIST MED RISTGODSVASKER Vannet renner først gjennom to grovrister (Hullerister Escamax 5000) der diameteren på hullåpningen er 6mm. Det betyr at alt som er større enn 6 mm i diameter tas ut i dette rensetrinnet. Ristgodset fraktes ved hjelp av renset avløpsvann over i to ristgodsvaskere. Her vaskes ristgodset slik at de rene fibrene tas ut i kontainere, mens det organiske stoffet føres tilbake til avløpsvannet for å bli renset i senere rensetrinn.

2 SAND- OG FETTFANG MED KJEDESKRAPER Etter grovristene føres vannet inn i sand- og fettfanget. Her tilsettes trykkluft. Da fjernes oppdriften slik at sanden synker til bunns. Fettet flyter opp i midten av bassenget. Det er to parallelle linjer. Ved hjelp av kjedeskraper blir sanden skrapt sammen og pumpet til sandvaskerne. Fettet skrapes av i toppen og pumpes til fett-flotasjon som separerer fett fra avløpsvannet. Det energirike fettet bidrar godt til gassproduksjonen i biogassanlegget i Rådalen (ferdig 2016).

13 BIOLOGISK RENSETRINN Aktivslam Etter sand- og fettfanget ledes vannet til det biologiske rensetrinnet som er aktivslam med 9 meter dype luftebasseng. Luftstrømmene kommer fra platediffusere på bunnen av bassenget. Avløpsvann og slam føres til sedimenteringsbassenget. Det rensede vannet renner ut på toppen av bassenget, mens slammet pumpes i retur og føres tilbake til vannstrømmen etter sand- og fettfanget. Overskuddsslam blir pumpet til mekaniske fortykkere. Dimensjonerende BOF 5 mengde er 3370 kg/d. Sedimenteringsbassengene er 5 meter dype og 44 meter lange. Anlegget er i utgangspunktet bygget som et rent biologisk renseanlegg, men det er lagt til rette for tilsats av kjemikalier for å kunne drifte anlegget som et rent kjemisk anlegg for en periode eller som et simultanfellingsanlegg.

14 AVVANNING OG SLAMSILOER Slammet fortykkes i en mekanisk slamfortykker (filterbelte presse) med tilsats av polymer, og pumpes opp til sentrifugene. Her sentrifugeres slammet til det ser tørt ut. (25% Tørrstoff). Deretter pumpes slammet opp i slamsiloene og er klart for transport til biogassanlegget i Rådalen (2016).

BYGGHERRE OG PROSJEKTLEDELSE Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten BYGGHERRERÅDGIVER Norconsult AS BYGGELEDELSE Verkis H.F. RÅDGIVENDE INGENIØRER HOVEDRÅDGIVERE Sweco AS Ingeniørgeologi fjell - Multiconsult AS UTFØRENDE Fjellsprenging - Skanska Norge AS Byggtekniske arbeider - NCC Construction AS, Bergen Prosess og maskin - Purac AB Elektro - Bravida Fjellduk - W. Giertsen Tunnel AS Varme og sanitær - Arna og Åsane Rørleggerservice AS Ventilasjon - Ing. R. Torgersen AS Luftrensing - Lindum / Clairs AS Administrasjonsbygg - Åsane Byggmesterforretning AS OWNER, CONTRACTING MANAGEMENT AND PROJECT MANAGEMENT The City of Bergen, Agency for Water and Sewerage Works ADVISOR TO THE OWNER Norconsult AS CONSTRUCTION MANAGEMENT Verkis H.F. CONSULTING ENGINEERS MAIN CONSULTANTS Sweco AS Geology Engeneering - Multiconsult AS CONTRACTORS Tunnel and cavern construction - Skanska Norge AS Concrete and building - NCC Construction AS, Bergen Process and machine - Purac AB Electric work - Bravida Tunnel sealing - W. Giertsen Tunnel AS Sanitary installation - Arna og Åsane Rørleggerservice Ventilation - Ing. R.Torgersen AS Odor treatment - Lindum / Clairs AS Administration building - Åsane Byggmesterforetning AS

KvernevikWastewater Treatment Plant The treatment plant was first put into operation in 1978 using filtering microscreens with mesh of 0.4 mm. It was designed for 35,000 Pe (population equivalents), receiving wastewater from Åsane.The new treatment caverns are built parallel to the old treatment plant. The construction work started in June 2012 and ended in November 2015. A total of approx. 140,000 cubic meters of rock was blasted and excavated for the plant expansion. The plant is now designed for 56,000 Pe. The treatment process is supplied by Purac AB and consists of biological treatment using activated sludge technology. The treatment plant is, in effect, entirely new including new inlet and outlet lines. SUMMARY 1 2 13 4 THE TREATMENT PROSESS ROTATING COURCE SCREENS WITH WASHING UNIT The water flows through 2 course screens (Hullerister Escamax 5000) with 6mm diameter screen openings. Particles larger than 6 mm are removed at this stage. The screenings are transported by the wastewater over 2 washing units and washed. The clean fibers are removed, and the organic material is returned to the wastewater flow for treatment. GRIT AND GREASE TRAP WITH CHAIN SCRAPER After the course screen the water is led into the grit and grease traps where air is injected. This reduces sand s buoyancy so that it sinks more quickly. The grease floats up along the tank walls. The grit is then scraped along the bottom of the tank and pumped to the grit washers. The grease is skimmed from the top of the tank and pumped to the grease flotation unit. There are two grit washing units. Here the grit is washed so that just the clean material is removed and transported to containers. Organic material is returned to the wastewater flow for treatment. Grease is led to the grease flotation unit where it is separated from the wastewater and transported out of the plant as a fluid. When the biogas plant in Rådalen is completed in 2016, the grease will be treated there. The remaining water from the grease flotation unit is returned to the wastewater flow for treatment. BIOLOGICAL TREATMENT Active sludge After the grit and grease traps, the water is led to the biological treatment stage based on active sludge technology. The tanks are 9 meters deep, and the air is injected via plate diffusers on the bottom. The water and sludge is led to sedimentation tanks. The treated water runs out at the top of the tank. The sludge is pumped to a trough along the tank and is led back to the water flow from the grit and grease trap (i.e. the sludge is recirculated). Excess sludge is pumped to mechanical thickeners. DEWATERING AND SLUDGE SILOS The sludge is thickened in a mechanical sludge thickener (filterbelt press) adding polymers, and pumped up to the conveyer centrifuges where it is centrifuged until it looks dry (25% TS, Total solids). It is then pumped into the sludge silos ready for transport. The sludge is to be brought to the new biogas plant in Rådalen from 2016.

T k k k 6 9 9 M I Rent vann til folk og f jord 1 4 2 Utarbeidet av Vann- og avløpsetaten desember 2015 Miljømerket trykksak 2041 0699 T Fjøsangerveien 68 Pb. 7700, 5020 Bergen Tlf.: 55 56 60 00 www.bergenvann.no www.facebook.com/bergenvann E-post : va-kundeservice@bergen.kommune.no