Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

Like dokumenter
Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Årdalselven Uni miljø, LFI

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Rognplanting, kultivering Etnevassdraget

Møtereferat. Fagmøte Årdalsprosjektet 14. januar Presentasjon møtedeltagere - alle. 2. Gjennomgang agenda Lyse v/håvard Bjordal

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Årsrapport Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak. Atle Rustadbakken, Hamar, Etter: Federation of Fly Fishers

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Årdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure,

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Phone: Tlf

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016

Rapport El-fiske

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rådgivende Biologer AS

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Rognplanting, kultivering Etnevassdraget

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Lenavassdraget, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag.

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Ungfiskundersøkelser i Årdalsvassdraget, oktober 2012

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA

LFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Midtsesongevaluering Reisaelva 2019

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Isproblem i vassdrag. Studie av isproblemer i Barduelva

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Ungfiskundersøkelser i Årdalsvassdraget oktober 2010

Rapport nr Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO

(Margaritifera margaritifera)

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Ungfiskundersøkelser i Årdalsvassdraget høsten 2015

Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström

Ungfiskundersøkelser i Årdalsvassdraget høsten 2014

Ungfiskundersøkelser i Årdalsvassdraget høsten 2016

Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Det nye bekkeløpet i Songebekken.

NOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

NOTAT 22. november 2016

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold

13/ K60 HK/TEKN/MHA PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

Transkript:

Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010

Oppsummering Totalt ble ca 55000 rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : 42000 rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn i midtre/nedre del av Bjørg plantes i Mars 2010. 5000 rogn ble plantet i storåna på strekningen Grønhøl- Torjabråtet. Det er første gang det er gjennomført rognplanting i Årdalselva. Rogna som er plantet over dybingen er plantet over lakseførende strekning. Formålet med å plante rognen over lakseførende strekning er å utnytte porduksjonspotensialet av smolt på denne elvestrekningen og styrek en svak laksestamme. De to andre områdene det er plantet rogn på er partier der det er gode oppvekstområder men ikke registrert gytefisk på stamfisktellingen i 2009. Vinteren 2009-2010 har vært ekstremt nedbørsfattig og med en langvarig periode med snø og kulde som har medført at elva har vært islagt i hele Storåna som har gjort arbeidet mer krevende enn forventet. Rognen ble lagt inn på klekkeriet 27.11.2009 av Terje Riveland og Jon Austigard. Rognen ble sjokket/vasket og pakket i vibertbokser den 24.01 og transportert til Nes i Storåna og deretter ble 50000 rogn satt i en dyp høl som ikke var islagt for å stanse prosessen. Ved utsetting var hadde rogna 290 døgngrader. Det var 0,7 grader i elva 24.01 og 3,5 grader i klekkeriet. 5000 rogn ble plantet direkte i grusen i Vibertboks i Storåna Første mildværet kom 26-27.02 med et kort vindu der isen smeltet og sprakk opp som muliggjorde at 42000 rogn ble flyttet oppover ovenfor lakseførende strekning og plantet i elven hovedsakelig med vibertboks. En stor rognkasse med 6000 rogn ble plassert i det rolige elvepartiet, med en lang, stor djup høl like ovenfor Rusteinen. Ca 13.000 rogn er i klekkeriet og klekker som plommesekkyngel. Disse vil vil bli startforet og er planalgt satt ut i Tysdalsvatnet, August 2010. Alle lokaliteten ble logget på GPS:. Antall døgngrader : Rognen ble lagt inn på klekkeriet 27.11.2009 Temperaturen falt gradvis utver Januar og generllt lavere temperatur mot normalt p.g.a den kalde vinterperioden. Rogna ble transportert ut av klekkeriet den 24.01 og da var det 290 døgngrader Temperaturen ved Nes 24.01 ble målt med digitalt termometer (0,1 grads nøyaktighet) til 0,7 0 C.

Tempertauren 26.02 ved Nes var 2,5 0 C, (Merk det var 7 0 C i lufttemperatur og snøsmletingen startet så temperaturen var muligens påvirket av dette) I perioden har det vært mange døgn med lavere temperatur <-10 0 C Estimert antall døgngrader 26.02 er : 335 døgngrader Temperaturen ble målt over Rusteinen 26.02-27.02, med vanntemperatur på 1,4 0 C. Forventer klekking av rogna tidlig-midten av mai 2010. Sjokking av rognen Rognen ble vasket og sjokket av Terje Riveland ukenb før utsetting i midten av Januar 2010. Rogne var flott den 26.02 og 27.02 veldig lite død rogn <10 stk på 50000 rogn, er et godt tegn på god befruktning og solid kultiveringsarbeide. Gytesubstrat/biotop over Rusteinen. Basert på de partier som ikke var islagt er det grov stein/blokk som dominerer substratet, det er ikke mye gytegrus/muligheter så å sprenge trase for laks slik at den kan vandre naturlig til Hia må eventuelt følges opp med utlegg av gytegrus på utvalgte partier. Muntlig erfaring fra T.Riveland og observasjoner ved flytting av laks opp til dette partiet på 1990 tallet, indikerer at yngelen har gode vekstvilkår over rusteinen. Temperaturen er gunstig og smolten ble relativt stor ( liten/ingen konkurranse i næringstilgang første leveår kan forklare dette?). Det er fin kantvegetasjon langs elva. Det var klekking av insekter 26.02 med lufttemperatur på 7 grader. Elva har fin variasjon mellom høler og strømpartier med rolige styk ingen store fossefall av betydning (< 1 meter) 24.01 50000 rogn ble plantet i vibertboks og transportert til P-plass ved Nes. Roigna ble lagt i store rognkassser med 6-7 vibertboks i hver rognkasse som ble fylt med grus og ankret med stor stein. Rogna ble plassert i en rolig bakevje med jevn strøm, ca 0,7-1 m. dybde, Hølen var isfri og med en stor Stein i overkant som vil sikre mot evt. isgang. Årsaken til at rognen ble plassert her til mellomlagring var å stanse prosessen til rogna siden temperaturen i klekkeriet ville gitt for tidlig klekking og liten sannsynlighet for at yngelen ville overleve. I tillegg var partiet som vi planla å plante rogna islagt og med is/snø opp mot Deltagere : Olaf Vestersjø, Per Bringedal, Knut Ståle Eriksen, Terje Riveland, Jon Haaland + 2 laksefiskere.

Rusteinen. 8 rognkasser trygt plassert i storåna ved Nes, 24.01.2010 Rognen ble plassert i store rognkasser, 6-7 vibertboks i hver kasse og dekket med grus og deretter ankret med stor stein fra elva. Ytterligere 5000 rogn ble plantet i Storåna (midtre/nedre del av Grønhøl og på brekket av strykene over Traktorhølen ). Ca. 1000 rogn i 5 vibertbokser ble gravd ned i grusen, boksene ble merket med hvit elektrostrips. Elva var helt isfri i dette partiet med veldig lav vannføring ca 1,5 m 3 /s. Grusen som rogna ble lagt i var lett å plante i/bearbeide (ca. 40-100 mm). På dette partiet burde det være naturlig gyting. Det er flotte oppvekstområder i Grønhøl og de rolige strykene nedenfor. Det ble ikke registrert gytelaks på denne strekningen i 2009. Det var og et veldig lavt antall laks på denne strekningen ved stamfisktellingen i 2008.

Kart over de 5 lokalitetene i Storåna: Planting av vibertboks i storåna 24.01.2010 i minusgrader og isende kald vind.

26.02-27.02 Fredag 26.02 fraktet vi 12000 rogn i bøtter som ble plantet i vibertboks mellom Dybingen og partiet over Rusteinen. Se kartet for lokaliteter. Det va kram snø og ikke glattis, men dyp snø lokalt gjorde det til en fysisk krevende og strabasiøs tur. Den 27.02 fraktet jeg 30.000 rogn i bøtter og transportkasse opp stien til Rusteinen og plantet rogn over oppgangshinderet ved Rusteinen. Rognkassene 26.02, Temperatur 2,9 grader i elva og 7,3 grader i lufttemperatur. Merk vannstanden har sunket fra 24.01 Rognen ble bært opp i bøtter med lokk 26.01. Boksene ble merket med elektrostrips for å enklere lokaliserre boksene, når de skal plukkes opp i Juni 2010. Foto av øyerogn i vibertboks

Mellom Dybingen og Rusteinen (oppgangshinderet) ca 7000 rogn ble plantet på strekningen. Lokasjon med vibertboks (blå/rød elektrostrips) nedenfor Rusteinen. Legg merke til substratet som er grov stein/blokk. Her ligg elva like ved ei stor aktiv rasur som er årsaken til oppgangshinderet. Substratet er skarpt og kantete og har ikke ligget i elva og blitt avrundet av strøm/massetransport.

Oppgangshinderet, 1 Vibertboks ble plantet på brekket/utos av den dype hølen. Forventer at yngel vil slippe seg ned i denne gromhølen som er svært djup, fine oppvekstområder nedstrøm hølen.

Stor rognkasse med 6000 rogn (6 vibertboks) ble plassert i en lang rolig/dyp høl rett over rusteien. Temperatur i elva 1,4 grader. 26.02 3 vibert boks, 3000 rogn plassert i innos av dyp høl

27.02 brukte bøtter 14000 rogn (i ryggsekk) og transportkasse (isopor) med 16000 rogn. Plasserte 1 vibertboks i hullet i isen, fin grus, 0,5 m dybde Stor fin høl, plantet 4 vibertboks, 2 på brekket (mot sidene ) og 2 på siden av innos i hølen. Over denne hølen er det ny fin dyp høl her ble det og plantet 4 vibertboks 1 i øvre del, 2 i midtre og 1 på nedre del på brekket. Ovenfor dette partiet er det en lang flat hylle med lang, grunn høl som er et flott oppvekstområde. Jeg plantet 4 vibert boks med ca 4000 rogn ( 1 på brekket, 1 i mdtre del og 2 i øvre del av hølen)

Øverste hølen jeg plantet rogn, 2000 rogn i midtre del av hølen (kun stor blokk i ølen)og 3000 rogn i 3 mindre høler ca 100 og 200 300 meter nedstrøms. Det er mulig å svømme/klatre videre innover juvet men det var farlig mye is/snø så dette krever tørre forhold før det er forsvarlig.

Kart over lokalitetene fra Nes-Hia: Kart med lokasjon av boksene merket som waypoints

Tabell med koordinater og antall vibertboks/rogn på hver lokalitet ÅK6 er stor rognkasse med 6 vibertboks Å08910 3 vibertbokser Å2223 er 2 vibertbokser Å02 er 1 vibertboks