Virkeområdet er begrenset til havneanlegg som betjener skip som omfattes av forordning 725/2004 og ISPS-koden.

Vedlegg 3 Merknader til bestemmelsene i forskrift om sikring av havneanlegg 1. Virkeområde Virkeområdet er begrenset til havneanlegg som betjener skip som omfattes av forordning 725/2004 og ISPS-koden. Det er i andre ledd presisert at alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat regnes til enhver tid for å være i internasjonal fart. Dette er en videreføring fra dagens forskrift. Det er ikke gitt at alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat regnes til enhver tid for å være i internasjonal fart. Denne formuleringen skaper imidlertid mest forutsigbarhet og samsvar med reglene som gjelder for sikring av skip, sml. forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (Sikkerhetsforskriften) 1. Den nærmere avgrensningen av virkeområdet fremgår av forordning 725/2004 artikkel 3 og ISPSkoden del A kapittel 3. I dagens forskrift er det presisert at verft er omfattet av forskriften, gjennom definisjonen av havneterminal. Likevel har det hersket noe usikkerhet rundt hvorvidt verft som mottar skip i internasjonal fart har vært omfattet eller ei. Utgangspunktet er at verft som mottar skip i internasjonal fart, følger hovedregelen som for andre havneanlegg, og det er på vanlig måte skipets internasjonale sikringssertifikat som uløser krav til havneanlegget. Dersom verftet bare driver med nybygging eller ombygging av skip som ikke er sertifisert ennå, omfattes det ikke av virkeområdet til forskriften. Dette fremgår av denne bestemmelses siste ledd, og vi ser derfor ikke grunn til å ha en egen bestemmelse om verft. I utkast til forskrift er begrepet skip brukt konsekvent. I dagens forskrift er det en sammenblanding av begrepene skip og fartøy. Sjøfartsdirektoratet bruker nå skip konsekvent der det er hensiktsmessig, og det er derfor naturlig å bruke samme begrep som fagetaten på området. 2. Internasjonale regler om sikring av havneanlegg Inkorporering av ISPS-koden, forordning 725/2004 og forordning 324/2008. 3. Definisjoner Det er tatt inn en egen definisjonsbestemmelse for å forklare de mest aktuelle begrepene. De som bare nevnes en gang forklares i den enkelte bestemmelse, og er ikke tatt inn i definisjonsbestemmelsen. Definisjonsbestemmelsen er kortet ned fra dagens forskrift. Dette fordi mange begreper er definert i det internasjonale regelverket, og gjentas derfor ikke i forskriften. Se blant annet forordning 725/2004 artikkel 2, SOLAS kapittel XI-2 regel 1 og ISPS-koden del A kapittel 2. Begrepet ISPS-koden er videreført selv om den riktige oversettelsen av code er regelverk. ISPSkoden er et innarbeidet begrep, og vi ser ikke noen grunn til å endre dette. 1

Definisjonen av sikringshendelse er hentet fra SOLAS kapittel XI-2 regel 1.1.13. Hva som er en mistenkelig handling eller omstendighet kan fremstå som noe uklart. Begrepet vil omfatte en rekke handlinger eller omstendigheter som fremstår som uvanlige ut i fra den erfaring og kompetanse som den som vurderer handlingen har. Mistanken kan bygge på et konkret forhold eller være en samlet vurdering av flere indikasjoner som begrunner mistanken. Det er vanskelig å unngå at innholdet i begrepet dermed blir noe subjektivt, men mistenkelig må også vurderes opp mot resten av definisjonen og formålet med havnesikringsregelverket. 4. Godkjente sikringsvirksomheter (Recognized Security Organizations - RSO) Ordningen med bruk av RSO til å utføre sårbarhetsvurderinger av et havneanlegg videreføres. Begrepet sikringsorganisasjon er endret til sikringsvirksomhet. Sikringsorganisasjon er et etablert begrep i havnene, og omfatter den delen av organisasjonen som ivaretar sikringsoppgavene i havnen eller havneanlegget. Det kan derfor skape en uklarhet å bruke begrepet organisasjon her. Vi har derfor valgt begrepet virksomhet i stedet. I det daglige er det gjerne bare RSO som uansett brukes. Kompetansekravene til RSO er ikke tatt med i et vedlegg slik som i dagens forskrift. Det henvises til kompetansekravene som fremgår av ISPS-koden del B seksjon 15.4 som er obligatorisk, og gjelder som forskrift. Kompetansekravene til RSO er ment å vise at de skal ha ekspertise i sårbarhetsvurderinger. Oppgaven de får godkjenning for er nettopp å utføre sårbarhetsvurderinger. Vi anser dette kompetansekravet som såpass viktig at det presiseres i forskriften at de da må ha denne ekspertisen. Vedlegg 1 i dagens forskrift stiller krav til hvordan en søknad skal dokumenteres og krav til søknadsprosessen ved fornyet godkjenning. Dette er fjernet i utkast til ny forskrift, og tas i stedet for med i vedtaket der RSO godkjennes. 5. Sikkerhetsklarering I dagens forskrift er det et krav om at RSOer skal kunne sikkerhetsklareres. Kravet i dagens forskrift er et diffust krav som Kystverket ikke har fulgt opp, og vi mener det er mer ryddig å presisere bestemmelsen slik at faktisk skal kreves sikkerhetsklarering. Private RSOer kan kreves sikkerhetsklarert dersom de produserer og leverer sikkerhetsgradert informasjon til offentlige forvaltningsorganer. Offentlige havner regner vi som offentlige forvaltningsorganer så lenge de er underlagt den kommunale forvaltning. Private havner og havneanlegg faller derimot ikke inn under sikkerhetsloven, og vi kan ikke kreve sikkerhetsklarering etter sikkerhetsloven for leveranser til disse. Kystverket er delegert klareringsmyndighet for egne tilsatte samt for eksternt innleid personell av sikkerhetsgraderte anskaffelser til Kystverket, jf sikkerhetslovens 23. Siden RSOene opererer på vegne av Kystverket, vil denne delegeringen også gjelde for sikkerhetsklarering av personell tilknyttet et RSO-selskap. Dette innebærer at Kystverket kan sikkerhetsklarere RSOer. 2

6. Tilbaketrekking av godkjenning Dette ligger i dagens system også, men vi ønsker å tydeliggjøre vår mulighet til å trekke godkjenningen tilbake. Kystverket ønsker å ha en bedre oppfølging av RSOene enn i dag. 7. Ansvar Første ledd legger ansvaret på eier, slik som dagens forskrift. Andre ledd er nytt og gir mulighet for eier å overføre ansvaret for sikringen til operatør. Det kan være et behov for å kunne overlate ansvaret for sikringen til operatør, da eier i mange tilfeller bare har en fjern tilknytning til det arbeidet som foregår i havneanlegget. Det er presisert at slik avtale skal meldes til Kystverket, slik at det ikke er tvil om hvem vi skal sende pålegg til og hvem vi skal forholde oss til når vi fører tilsyn i havneanlegget. 8. Sårbarhetsvurdering av et havneanlegg Begrepet sårbarhetsvurdering er videreført, selv om andre myndigheter benytter lignende begrep. I NS-5814 brukes begrepet risikovurdering. DSB og NSM bruker begrepet Risiko- og Sårbarhetsvurdering (ROS) og har begge utviklet egne veiledere for dette. Kystverket har også valgt å legge begrepet sårbarhetsvurdering til grunn for veilederen som ble utviklet i 2011 samtidig som dette er et velkjent og innarbeidet begrep innen ISPS. Det skal utarbeides en sårbarhetsvurdering for alle havneanlegg som omfattes av regelverket. ISPSkoden åpner kun for at staten eller en godkjent RSO kan utføre sårbarhetsvurderingene, så dagens ordning videreføres på dette området. Kravene til innhold i en sårbarhetsvurdering fremgår av ISPS-koden del A kapittel 15. Del A seksjon 15.3 stiller kompetansekrav til de som gjennomfører denne prosessen. Dersom dette gjennomføres av en godkjent virksomhet må en anta at dette kravet er ivaretatt så lenge kompetansekrav til godkjente virksomheter er ivaretatt. Fjerde ledd er hentet fra ISPS-koden del A seksjon 15.6. Ettersom det står at statene kan tillate denne ordningen, har vi valgt å regulere dette i forskriften. Kystverket har utarbeidet en egen veileder som kan benyttes i arbeidet med å utarbeide sårbarhetsvurderinger. 9. Sikringsplan for et havneanlegg Kravet til innhold i sikringsplanen fremgår av ISPS-koden. På enkelte punkter er disse kravene noe uklare, og vi har derfor foreslått enkelte bestemmelser for å klargjøre og presisere kravene. Dette er ikke tilleggskrav, bare tydeliggjøring. 3

10. Unntak fra kravet om å utarbeide en sikringsplan Denne bestemmelsen er ny i forskriften, og vil gi en mulighet til differensiering mellom ulike havneanlegg. Bestemmelsen baserer seg på ISPS-koden del A seksjon 3.2 som gir mulighet for kontraherende stater å unnta havneanlegg fra å innføre kravene i ISPS-koden i sin helhet. Havneanlegget må i hovedsak anløpes av skip som ikke er i internasjonal fart og kun sporadisk betjene skip i internasjonal fart. Unntak fra kravet om å utarbeide sikringsplan skal baseres på havneanleggets normale driftssituasjon og må kunne dokumenteres over tid. Begrepet sporadisk innebærer en lav anløpsfrekvens med begrenset liggetid ved kai. Det vil ikke bli satt en fast grense for antall anløp eller liggedøgn, men det vil måtte foretas en skjønnsmessig vurdering av hver enkelt søknad. Unntak skal ikke kompromittere sikringen i havneanlegget, for skipet eller havneanlegg skipet skal anløpe (A/3.2.2). I dette ligger det at det ikke kan innvilges unntak for alle typer havneanlegg. Det vil for eksempel være ulike trussel- og sårbarhetsbilder for havneanlegg som betjener cruiseskip og de som kun skiper ut tømmer eller lignende. I de fleste tilfeller vil skipet ha hovedansvaret for sikringen i den tiden det ligger til kai. Det kan likevel fremgå av sårbarhetsvurderingen at enkelte sikringstiltak skal gjennomføres av havneanlegget. Havneanlegget skal peke ut en person som har ansvar for at det ved behov gjennomføres nødvendige sikringstiltak, dette fremgår av ISPS-koden del B seksjon 4.15. Denne personen skal også ha ansvar for at det utstedes en DoS (sikringsavtale) for de aktuelle anløpene (A/5.2.4). 11. Tilsvarende ordninger for havneanlegg Denne bestemmelsen er en videreføring av teksten i dagens forskrift. Bestemmelsen har vært vanskelig å praktisere på grunn av dens ordlyd, spesielt på grunn av minimumsstandardene som er satt i gjeldende forskrift. Den har ofte blitt tolket slik at tiltakene må være minst like effektive som disse standardene. Bruk av tilsvarende ordninger har ikke blitt praktisert i stor grad i andre land heller, og det finnes lite internasjonal praksis på dette området. Den nye bestemmelsen er ment å ha et litt annet innhold enn den gamle bestemmelsen, og er knyttet nærmere opp mot unntaksbestemmelsen i 10. Bestemmelsen fanger opp enkelte havneanlegg som ikke kan omfattes av unntaksbestemmelsen. Den er på samme måte som 10 knyttet til havneanlegg med sporadiske anløp, men har ikke samme krav til anløp av skip i nasjonal fart. Det vil i stor grad knyttes samme praksis til havneanlegg som faller inn under 11 som for unntak etter 10, men i motsetning til 10 så må man etter denne ordningen utarbeide en sikringsplan. Med visse typer operasjoner menes at ikke alle typer havneanlegg kan falle inn under denne bestemmelsen. Det går frem av ISPS-koden del B seksjon 4.27 at bestemmelsen gjelder særlig anlegg som er tilknyttet industriområder eller kaiområder uten hyppig drift. Dette sammenfaller også med praktiseringen av 10. 4

12. Konfidensialitet Videreføringer dagens ordning. 13. Sikringsleder for et havneanlegg (Port Facility Security Officer - PFSO) Begrepet sikringsoffiser endres til sikringsleder. Offiser, som brukes i den engelske tittelen, er ikke en naturlig tittel å bruke på denne stillingen i havnen. Sikringsleder blir i dag brukt mange steder allerede, og er også en tittel som brukes i Oljeindustriens Landsforening (OLF), jf. OLF 091. Tredje ledd har sammenheng med at det i utkast til forskrift om sikring av havner 7 er et krav om at det ved utføringen av en havnesårbarhetsvurdering skal tas hensyn til sårbarhetsvurderingene for havneanlegg innenfor havnen. Fjerde ledd er nytt og henger sammen med at PFSO er Kystverkets kontaktperson i havneanlegget og at PFSO må kunne nås raskt ved heving av beredskapsnivå. Det stilles ikke krav til godkjenning av PFSO, og det er derfor viktig at kontaktinformasjon sendes til Kystverket når denne endres. 14. Kompetansekrav for sikringsledere Det stilles krav til at sikringsleder for et havneanlegg må ha tilfredsstillende vandel, og at det kreves politiattest for å vurdere om vandelskravet er oppfylt. Politiattest skal innhentes i samsvar med politiregisterloven kapittel 7 (foreløpig ikke trådt i kraft). Formålet med innhenting av politiattest vil være å avdekke forhold ved sikringsleder som eventuelt kan utgjøre en risiko for sikkerheten i havnen eller havneanlegget. Det er spesifisert i forskriftsteksten hva som skal vektlegges i vurderingen. Krav i det internasjonale regelverket, samt sikringsleders sentrale rolle i sikringsarbeidet og formålet med havnesikringsregelverket tilsier at sikringsleder skal ha tilfredsstillende vandel. Sikringsleder har blant annet tilgang til all informasjon i sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og han/hun er bindeledd mellom havneanlegget og offentlige myndigheter og skip som anløper havneanlegget. Den personen som er utnevnt i havneanlegget som sikringsleder må inneha enkelte personlige egenskaper for å kunne utøve denne rollen på en god måte. Personen må ha tillit, både innad i havnen/havneanlegget og overfor offentlige myndigheter. Sikringsleder må kunne håndtere fortrolige opplysninger på en tillitsvekkende måte og han/hun må kunne utveksle fortrolig informasjon med Kystverket. Slik dagens regelverk er, kan hvem som helst bli sikringsleder, noe som kan misbrukes av kriminelle. Det stilles krav til at PFSO må ha gjennomført og bestått PFSO-kurs. Det er et krav i ISPS-koden del A seksjon 18.1 at PFSO skal ha mottatt opplæring. I dagens forskrift har ikke dette kravet vært klart nok, og det er behov for å klargjøre hva seksjon 18.1 innebærer for havneanleggene. I tillegg er det et krav om at sikringsleder må ha nødvendig kompetanse for å ivareta sine oppgaver etter forskriften. I dette ligger et krav om at havneanlegget selv må vurdere hvilken kompetanse sikringsleder må ha for å utøve sine sikringsmessige oppgaver. I noen havneanlegg vil ikke et PFSOkurs være tilstrekkelig. 5

Dagens ordning med godkjenning av PFSO vil falle bort, da det ikke er krav om dette i ISPS-koden. Kystverket skal imidlertid til enhver tid ha oppdaterte kontaktopplysninger for sikringsleder, jf. 13. Om sikringsleder oppfyller kravene til vandel og kompetanse, vil bli undersøkt på Kystverkets tilsyn. 15. Godkjenning av kurs for sikringsledere Etter dagens ordning er det RSO er og andre eksterne konsulenter som holder kurs for sikringsledere og utarbeider det faglige innholdet på bakgrunn av ISPS-koden. Det stilles ikke krav til hvem som kan holde kurs eller det nærmere innholdet i kurset. Dette fører til at Kystverket har liten kontroll med kvaliteten på kursene. Formålet med å godkjenne kurs og kursholdere er å sikre en større kontroll på innholdet i slike kurs. Vi vil på den måten påse at sikringsleder får den opplæringen som kreves etter ISPS-koden. Dette mener vi vil bedre kvaliteten på arbeidet til sikringsleder, noe som igjen vil føre til økt sikkerhet i havner og havneanlegg og dermed bedre ivareta formålet med ISPS-koden. Godkjenningen vil først og fremst være basert på innholdet i kurset, men også kompetansen til kursholder vil bli vektlagt. 16. Sikringsavtale (Declaration of Security - DoS) Kystverkets utkast til bestemmelse om DoS er utformet med utgangspunkt i ISPS-koden kapittel 5. Vi har valgt å ta med en bestemmelse om DoS siden det i seksjon 5.1 sies at avtalestatene skal bestemme når det er behov for en sikringsavtale. Andre ledd bokstav c er ny. Denne er tilføyd på grunn av forslaget om å innføre en unntaksbestemmelse fra kravet om å utarbeide en sikringsplan. Bokstav c i dagens forskrift 34 er fjernet. Dette på grunn av at ISPS-koden del A kapittel 5 begrenser mulighetene til å inngå DoS, og en slik samlebestemmelse kan føre til et overforbruk av sikringsavtaler. Det er imidlertid tatt med en bestemmelse i nytt tredje ledd om at sikringsavtale kan inngås i andre tilfeller der det angis i havneanleggets sikringsplan. 17. Anløpsmelding til havneanlegg Denne bestemmelsen er ny i forskriften. Det har tidligere vært henvist til implementeringen av forordningen, SOLAS og ISPS-koden i gjeldende havnesikringsforskrift 5. En felles meldepliktforskrift for Kystverket er under utarbeidelse, og ISPS-meldinger vil bli omfattet av den forskriften. Dette gjelder både meldinger som skal til myndighetene og de som skal til havnene. Det er usikkert når denne forskriften skal tre i kraft, men det ser ut til at den skal sendes på høring i høst og tre i kraft omtrent på samme tid som forskrift om sikring av havner/havneanlegg. Kystverket krever melding med hjemmel i forordning 725/2004 art 6 og SOLAS kap XI-2 regel 9.2. Her er det spesifisert hvilke opplysninger som skal gis til myndighetene. Men den er begrenset til myndighetene, og gjelder ikke informasjon som skal til havnene. Praksis i dag er at de fleste skip 6

sender den samme informasjonen også til havnene, gjerne fordi de allerede har fylt ut Marsec doc 0508 og at det dermed er praktisk å sende dette skjemaet til havnene også. 18. Anløpsmelding til Kystverket Direktiv 2010/65 innebærer en plikt for skipet til å melde elektronisk, og det må reguleres i forskriften hvor de skal melde. Dette vil også reguleres i den felles meldepliktforskriften, og da antar vi at denne bestemmelsen blir overflødig. Dersom meldepliktforskriften blir sendt på høring i høst, vil denne bestemmelsen trolig fjernes før ikrafttredelse. 19. Adgangsbegrensede områder Bestemmelsen er utfyllede i forhold til ISPS-koden og kravene til innhold i sikringsplan. Bestemmelsene presiserer blant annet konsekvensen av å motsette seg adgangskontroll. Med kontroll menes her at havnen til enhver tid skal vite hvem som er inne på det adgangsbegrensede området, og at gods som skal inn på adgangsbegrenset område tilsvarer leveringsseddelen eller tilsvarende dokumentasjon for lasten, kontroll av forseglinger eller andre metoder for å hindre ulovlige inngrep når lasten kommer til og lagres på det adgangsbegrensede området, jf. ISPS- koden del B seksjon 16.32. 20. Gjennomsøking av bagasje, gods mv. Begrunnelse som for 19. 21. Visitasjon av personer Bestemmelsen er utfyllede i forhold til ISPS-koden og kravene til innhold i sikringsplan. Bestemmelsen gjelder adgangen til visitasjon av personer som skal inn på adgangsbegrenset område i havneanlegget, og omfatter derfor noe mer enn ID-kontroll etter 19. Det er beskrevet hva visitasjonen kan omfatte og hvordan visitasjonen skal foregå. Ut i fra formålet, som er å lete etter gjenstander, kan ikke visitasjon gå lenger enn til en ytre undersøkelse av en persons klær og håndbagasje. Når formålet er å finne gjenstander, er det verken adgang til eller behov for å besiktige selve kroppen. Visitasjon begrenses derfor mot en mer omfattende kroppsvisitasjon som også omfatter kroppsbesiktigelse. Visitasjon av personer er et forebyggende tiltak, og det kreves derfor ikke at den som visiteres kan mistenkes for å ha begått en straffbar handling. Det skal foretas stikkprøvekontroller med en frekvens som fastsettes i sikringsplanen på bakgrunn av sårbarhetsvurderingen. 22. Varsling av sikringshendelser Se merknader til 14 i forskrift om sikring av havner, jf. vedlegg 4. 7

23. Tilsyn Ingen materielle endringer i forhold til dagens forskrift, men det er gitt en generell tilsynshjemmel i stedet for å spesifisere hvilke type tilsyn Kystverket vil utføre. Direktivet stiller krav om at vi skal ha et system for tilstrekkelig og regelmessig tilsyn. Hvordan tilsyn utføres vil kunne variere over tid og ut i fra hvilke objekt man fører tilsyn med, og vi mener derfor det er mest hensiktsmessig med en generell tilsynshjemmel. I henhold til havne- og farvannsloven bestemmer departementet hvem som er tilsynsmyndighet etter loven. Ved å ta med en egen tilsynsbestemmelse i forskriften fastsettes det at Kystverket er tilsynsmyndighet for denne forskrift. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder ved enkeltvedtak og pålegg, og vi valgte derfor ikke å ha med egne bestemmelser om dette. 24. Administrative sanksjoner Viderefører dagens ordning, men det er presisert at forbud mot å forby skipstrafikk kun er midlertidig. Tilbaketrekking av godkjenning innebærer imidlertid at havneanlegget må søke om godkjenning på ny. 25. Tvangsmulkt Dette er nytt i forhold til dagens forskrift. Muligheten til å fastsette tvangsmulkt ble hjemlet i den nye havne- og farvannsloven 60. Det gis utfyllende og presiserende bestemmelse i forskriften her. Det foreslås også gjennom forskriften her å delegere myndigheten til Kystverket å kunne frafalle tvangsmulkt. 26. Klage Tilsvarende bestemmelse som i dagens forskrift. Ved klage gjelder reglene i forvaltningsloven. 27. Straff Straffebestemmelsen er hjemmelstilpasset til ny havne- og farvannslov, og utformingen er lik andre forskrifter etter havne- og farvannsloven. Straffeansvaret fremgår av havne- og farvannsloven 62. 8