Prolapsoperasjon } Ortopedisk avdeling, SI Elverum Per oktober 2012
Informasjon til deg som skal opereres i ryggen Du skal legges inn på sykehuset for å operere ryggen. Vår erfaring er at du er spart for mye bekymringer hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Derfor oppfordrer vi deg til å lese nøye gjennom denne informasjonsbrosjyren. Den gir informasjon om forløpet omkring operasjonen samt opplysninger og råd om tiden etterpå. K O N TA K T P E R S O N : } Inntakskontoret ortopedi sykepleier Rita Bjørklund Telefon 62 43 83 78 } Trefftid: Kl. 09.00 15.00 Vennlig hilsen personalet på pasienthotellet og ortopedisk avdeling Elverum Dette heftet er utarbeidet av ortopedisk avdeling og fysioterapiavdelingen, SI Elverum: Arnfinn Pedersen, overlege Janne Moen, fagsykepleier Hanne Myhren, fagansvarlig sykepleier Nina Haarseth, fysioterapeut. Siste gjennomgang oktober 2012. 2
I N F O R M A S J O N S H E F T E T D I T T I N N E H O L D E R : Kryss av i ruten til de enkelte punktene når du føler du har forstått informasjonen. Side Blitt forklart Har forstått Prolaps og operasjonen 4 Forberedelser før innleggelsen 5 Innleggelsen og operasjonsdagen 6 Opptrening og øvelser 8 Dagliglivet etter operasjonen 10 Det tar tid å fordøye informasjon og noe kan være nødvendig å gjenta. Spør oss hvis noe er uklart eller du ønsker mer informasjon. 3
Prolaps og operasjonen P R O L A P S Prolaps er en kul på ei mellomvirvelskive i ryggen. Dersom prolapset trykker på en av nervene som passerer forbi i ryggkanalen kan det oppstå symptomer i ett eller begge bein. Man kan bl.a. få smerter, nedsatt hudfølelse og/eller svakhet i beinet. Under operasjonen fjernes kulen/prolapset. Ryggsøyle med prolaps Skive med prolaps P R O G N O S E N E E T T E R O P E R A S J O N De aller fleste pasientene blir kvitt smertene i beinet. Hovedmålet med operasjonen er å lindre smerter. Det er vanlig at den nedsatte følelsen i huden vedvarer også etter operasjonen. Mange erfarer at svakheten i beinet ikke forsvinner selv om prolapset fjernes. Eksempler på komplikasjoner som kan oppstå: } Hull på sekken (dura) hvor alle nervene ligger slik at det renner ut litt spinalvæske. Dette medfører sjelden problemer for deg. Du vil da evt. få beskjed om å holde sengen de første 1 2 døgnene. Hode - pine kan oppstå ved mobilisering hvis mengden av spinalvæske er for liten. } Utstrålende smerte i beina pga. arrdannelsen som oppstår rundt nervene. Disse plagene kan komme snikende noen uker etter operasjonen. } Nerveskade. En slik skade kan f.eks. gi svekket evne til å løfte fotbladet opp fra underlaget (droppfot). } Blødning } Sårinfeksjon } Nytt prolaps 4
Forberedelser før innleggelsen A L L M E N N T I L S TA N D Forsøk å være så mye som mulig i aktivitet. God fysisk form reduserer risiko for komplikasjoner og bidrar til økt velvære etter operasjonen. Det er viktig at du ikke har noen form for infeksjon før operasjonen (influensa, urinveis-infeksjon, bronkitt m.m.). Huden i operasjonsområdet må være hel og uten småsår, kviser, eksem eller noen form for «verk». Er du i tvil, kontakt oss. K O S T H O L D Før operasjon og i tiden etterpå er det viktig å sørge for et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg rikelig med proteiner i ukene før operasjonen. Proteiner får du i deg blant annet gjen - nom magert kjøtt, fisk, mager ost, melk og egg. Du bør også sørge for å drikke rikelig, dvs. gjerne 2 liter vann daglig. Er du avhengig av en spesiell diett, må du gi beskjed om dette innleggelsesdagen. M E D I S I N E R Bruker du Albyl-E bør du midlertidig slutte med denne medisinen i 10 dager før operasjonen. Har du tidligere hatt blodpropp eller er operert i hjertet eller blodårer? Kontakt inntakskontoret før du slutter med Albyl-E. Du bør slutte med betennelsesdempende medisiner (Voltaren, Diclofenac, Ibux, Brexidol osv.) 3 dager før inngrepet. Bruker du Marevan pga. atrieflimmer eller tidligere blodpropp, skal du slutte å ta dette 3 dager før operasjonen pga. fare for økt blødning under operasjonen. Bruker du Marevan pga. kunstig hjerteklaff eller Per - santin, Plavix eller Ticlid? Kontakt inntakskontoret, de vil informere deg om hva du skal gjøre. } Telefon inntakskontoret: 62 43 83 78 TA M E D T I L S Y K E H U S E T Ved innleggelsen er det viktig at du har med deg: } Faste medisiner og inhalasjonssprayer som du bruker. Under oppholdet får du alle faste medisiner utlevert av oss hvis ingen annen avtale gjøres. } Toalettsaker og romslig, behagelig tøy til hele oppholdet, gjerne 2 3 skift } Gode sko, fortrinnsvis joggesko } Bankkort eller kontanter til kjøp av medisiner (hvit resept) } Denne informasjonsbrosjyra 5
Innleggelsen og operasjonsdagen O P E R A S J O N S F O R B E R E D E L S E R Du vil få besøk av kirurgen som skal operere deg og av en narkoselege som vil orientere om narkosen som du får som bedøvelse. K V E L D E N F Ø R O P E R A S J O N Du skal ikke spise mat etter kl. 02.00, men du kan drikke vann, te, kaffe, brus, juice uten fruktkjøtt og saft fram til kl. 06.00 på operasjonsdagen. Etter kl. 06.00 skal du hverken spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi. I N N L E G G E L S E N Du skal møte opp på klinisk-kjemisk avdeling for blodprøvetaking kl. 09.00. Når blodprøver er tatt, skal du møte på Pasienthotellet eller Ortopedisk sengepost. Hvor du skal møte, får du beskjed om i innkallelsebrevet som du får i god tid før innleggelse. Du henvender deg i ekspedisjonen og blir innregistrert. Etter innregistreringen, bes du vente ved tilvist plass. Du blir tatt i mot av lege som innhenter opplysninger fra deg, gjør undersøkelser og journalnotat. Du blir tatt hånd om av personalet, som både skriftlig og muntlig orienterer om rutinene ved enheten, omkring operasjonen og tiden etterpå. Ved all kirurgi er det en viss risiko for infeksjon i operasjonsområdet pga. bakterier fra hudoverflaten. Det er derfor viktig at huden inneholder så få bakterier som mulig. Derfor skal du dusje/utføre kroppsvask med desin fiserende såpe, kvelden før operasjon og morgen operasjonsdagen. Hvordan du skal vaske deg får du skriftlig og muntlig informasjon på inn - leggelsesdagen. Kvelden før operasjon } Etter dusj/kroppsvask: Ha på deg rent sykehustøy og hold sengen. Kun stå opp ved toalettbesøk. } Benytt overtrekk til å ha på føttene når du skal ut av sengen og husk å ta disse av før du legger deg tilbake i sengen. } Viktig med god håndvask og evt. nedentilvask etter toalettbesøk 6
K O RT F O RTA LT } Du skal ikke spise mat etter kl. 02.00, men du kan drikke vann, te, kaffe, brus, juice uten fruktkjøtt og saft fram til kl. 06.00 på operasjonsdagen. } Du vil få antibiotika intravenøst som forebygger infeksjon. Gi beskjed dersom du reagerer allergisk på noe antibiotikum! } Si fra hvis du føler at du ikke får nok smertestillende. Vi ønsker at du skal opp på beina så fort som mulig og at smerter ikke skal hindre deg i det. O P E R A S J O N S D A G E N Skal du opereres tidlig, vekker nattvakta deg ca. kl. 05.30. Ellers blir du vekket ved 07.00-tiden. Da skal du: } Utføre dusj/kroppsvask som kvelden før, men ikke vaske håret } Utføre godt munnstell } Ha på deg rent sykehustøy og holde sengen. Kun stå opp ved toalettbesøk. Husk skoovertrekk og viktigheten av god hygiene etter toalettbesøk. } Få 1 plastkanyle (venflon) på hånden eller nedre del av armen } Få låst inn dine verdisaker hvis du ønsker dette. Gi beskjed til personalet. } Få premedikasjon (= smertestillende tabletter og evt. tabletter som virker avslappende) U N D E R O G E T T E R O P E R A S J O N Du vil få: } Antibiotika intravenøst som forebygger infeksjon. NB: Gi beskjed dersom du reagerer allergisk på noe antibiotikum. } Intravenøse væsker } Bandasje på operasjonssåret. Dette skiftes ved behov/utreise. } Smertestillende og kvalmestillende medikamenter etter bestemte klokkeslett/intervaller. Det er viktig at du sier fra til oss hvis du føler at du ikke får nok smertestillende. Vi ønsker at du skal opp på beina så fort som mulig og at smerter ikke skal hindre deg i det. Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling hvor du blir i noen timer til bedøvelsen har gått ut av kroppen. Da flytter du til ortopedisk senge post i 4. etasje. 7
Opptrening og øvelser O P P T R E N I N G Det er viktig for rehabiliteringen at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Allerede på postoperativ avdeling bør du begynne å: } Bevege anklene opp og ned } Bøye/strekke knærne og ta dype åndedrag } Løfte på setet for å unngå begynnende trykksår } Hjelpe til ved forflytning i senga ved hjelp av armene og beina Det er ingen restriksjoner vedrørende gange, sitteeller liggestilling etter operasjonen. } Du kan ligge i senga i den stillingen som for deg er mest komfortabel. } Forflytning inn og ut av seng foregår som oftest via sideleie og videre opp i sittende stilling, da dette medfører minst ubehag. } Du skal opp å gå og stå så raskt som mulig. De fleste klarer dette operasjonsdagen. T R E N I N G S P R O G R A M I perioden fram til legekontroll (ca. 2 uker) anbefaler vi at du utfører egenøvelser. På disse sidene finner du forslag til øvelser som du kan gjøre i etterkant av operasjonen. Disse øvelsene bør du gjøre minimum 2 3 ganger daglig. Begynn med 10 repetisjoner og øk gradvis. La grad av smerte styre dette. 1 a) Ligg på rygg. Legg hendene under korsryggen. b) Press ned korsryggen mot underlaget. 2 a) Ligg på rygg med bøyde knær. Plasser føttene mot underlaget. b) Løft hodet og skulderpartiet mot knærne med strake armer. 3 a) Ligg på rygg med bøyde knær, press korsryggen ned i gulvet. b) Løft opp bekkenet. 8
K O RT F O RTA LT } Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Du bør begynne allerede på postoperativ avdeling. } Det er ingen restriksjoner ved - rørende gange, sitte- eller liggestilling etter operasjonen. } Øvelsene bør gjøres minimum 2 3 ganger daglig. Begynn med 10 repetisjoner og øk gradvis. La grad av smerte styre dette. 4 5 Notater: a) Hold det f.eks. på en stolrygg. b) Gjør langsomme tåhevinger. a) Stå oppreist med bena lett adskilt. b) Bøy knærne og senk kroppen langsomt ned. Reis deg igjen. 6 7 a) Stå med lett adskilte ben. b) Før tyngden sideveis over til det ene benet og bøy kneet lett. a) Stå med samlede ben. b) Ta ett steg fram og før tyngden over det fremste benet. Skyv tyngden tilbake til utgangsstilling. Gjør det samme på motsatt ben. 9
Dagliglivet etter operasjonen U T S K R I V I N G O G H J E M R E I S E De fleste drar fra sykehuset dagen etter operasjonen. Da reiser du hjem med privat bil eller drosje. Noen pasienter kan ha nytte av fysioterapi etter operasjonen. Dersom du tror det kan bli nødvendig for deg, kan du bestille time hos en fysioterapeut i hjemkommunen din. Rekvisisjon til fysioterapi får du på 2-ukers kontrollen, dersom det er behov for slik hjelp. Ved utreise får du: } Time til kontroll på poliklinikken etter ca 2 uker } Skriftlig informasjon om bl.a hvordan du skal stelle operasjonssåret og når operasjonsstingene skal fjernes } Resept på smertestillende midler } Evt. sykemelding. Lengden på sykemeldingsperioden avhenger bl.a av hvilken type jobb du har. Det skrives sykemelding for perioden du har vært innlagt og en viss periode framover. Forlengelse av sykemeldingperioden ordner du hos fastlegen. E T T E R K O N T R O L L Dersom forløpet er tilfredsstillende fram til 2-ukers kontrollen, avsluttes rutinemessig oppfølging fra sykehuset på det tidspunktet. Foreligger det spesielle problemstillinger, følges du opp med kontroller inntil dette er avklart. Oppstår det problemer/spørsmål etter utskrivelsen og fram til du skal til kontroll, ber vi deg ta kontakt med fastlegen din eller oss, da fortrinnsvis med legen som opererte deg. D A G L I G L I V E T E T T E R O P E R A S J O N E N I begynnelsen kan såret være hovent, misfarget og sårt. Vanligvis avtar hevelsen og smertene i løpet av de første dagene. Du får med deg resept på smertestillende tabletter når du drar. Disse bør du ta regelmessig frem til smerten avtar. Stingene fjernes etter ca. 2 uker. Dette kan gjøres på kontrollen, evt. hos egen lege eller i regi av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen din. Får du økende smerter, hevelse, rødme og sekresjon, er det tegn på at en infeksjon utvikler seg. Da skal du kontakte sykehuset. G O D E R Å D O G A N B E FA L I N G E R } Gå mange små turer og gjør øvelsene i korte økter. } Gjenoppta vanlige lette gjøremål så snart smertene tillater det. } Sykling og skigåing kan du begynne med når du føler deg klar for det. Ta det rolig i starten og lytt til kroppen. } Svømming kan du begynne med når operasjons - såret er tørt og stingene er fjernet. } Du kan gjenoppta seksuallivet når ryggsmertene tillater det. } Ryggen tåler at du sitter i bil, men unngå lange bilturer i begynnelsen. } Vær sikker på at du vil kunne mestre enhver nød situasjon i trafikken, før du forsøker deg som sjåfør. Husk at du selv er ansvarlig for vurderingene du gjør og på hvilket tidspunkt du anser deg selv som en skikket sjåfør. 10
Egne notater: 11
www.sykehuset-innlandet.no Servicetelefonen 815 20 010 Telefon sykehuset 06200 Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet. Foto: istock.com og Sykehuset Innlandet.