Ny hofte } Ortopedisk avdeling, SI Gjøvik

Transkript

1 INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF Ny hofte } Ortopedisk avdeling, SI Gjøvik

2 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Informasjon til deg som skal få satt inn et kunstig hofteledd Du skal legges inn på sykehuset for å få satt inn et kunstig hofteledd. Vår erfaring er at du er spart for mye bekymringer hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Derfor oppfordrer vi deg til å lese nøye gjennom denne informasjonsbrosjyren. Den gir informasjon om for løpet omkring operasjonen samt opplysninger og råd om tiden etterpå. K O N TA K T: } Kirurgisk inntakskontor Gjøvik Telefon Vennlig hilsen ortopedisk avdeling, SI Gjøvik } Trefftid: Kl og kl Dette heftet er utarbeidet av ortopedisk avdeling og fysioterapiavdelingen, SI Elverum: Helge Wangen, ass. avd.overlege Janne Moen, fagsykepleier Hanne Myhren, fagansvarlig sykepleier Nina Haarseth, fysioterapeut. Oktober Tilpasset SI Gjøvik januar

3 I N F O R M A S J O N S H E F T E T D I T T I N N E H O L D E R : Kryss av i ruten til de enkelte punktene når du føler du har forstått informasjonen. Egne notater: Side Blitt forklart Har forstått Hofteprotesen og operasjonen 4 Forberedelser før innleggelsen 6 Preoperativ konsultasjon 7 Opptrening og øvelser 10 Dagliglivet etter operasjonen 14 Det tar tid å fordøye informasjon og noe kan være nød vendig å gjenta. Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du har spørsmål eller lurer på noe. 3

4 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Hofteprotesen og operasjonen H VA E R E N H O F T E P R O T E S E - O P E R A S J O N? Ved hofteproteseoperasjon byttes den slitte hoftekula og hofteskålen med kunstige deler. Årsak til at man tren ger denne operasjonen, er ofte på grunn av arthrose («slitasjegikt»), men det gjøres også etter lårhalsbrudd eller revmatisk gikt. Før operasjonen Etter operasjonen Under operasjonen fjernes hoftekula først. Deretter lag es det plass i lårbeinets marghule og i bekkenets ledd skål for de nye delene som er av metall og plastikk. H V O R L E N G E VA R E R P R O T E S E N? Hos over 90 % holder protesen i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner, kan den skiftes ved en ny operasjon. Dette er en større operasjon enn den første og med noe større operasjonsrisiko og noe dårligere langtidsprognose. 4

5 K O RT F O RTA LT } Hos over 90 % holder protesen i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner, kan den skiftes ved en ny operasjon. } Innsettelse av hofteprotese er et rutinemessig inngrep, men ved alle former for kirurgi er det en viss risiko for komplikasjoner. } Ca. 1 % får komplikasjoner etter operasjonen. Mest vanlig er infeksjoner og at protesen går ut av ledd. H VA M E D K O M P L I K A S J O N E R? Innsettelse av hofteprotese er et rutinemessig inngrep. Ved alle former for kirurgi er det imidlertid risiko for komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene ved innsettelse av hofteprotese er infeksjon og at protesen går ut av ledd. Hver av disse komplikasjonene ser man hos ca. 1 % av de som opereres. B E N D O N A S J O N / B E N B A N K Går du for lenge med en løs protese, kan det medføre tap av ben. Ved senere utskifting av protesen kan det tapte benet bygges opp med et nytt transplantert ben. Dette benet får man fra en «benbank», hvor det oppbevares dypfryste hoftekuler av god benkvalitet. Ben er tatt fra pasienter som donerer sin hofte - kule når de får erstattet med protese. Har du samtykket i at du vil donere din kule, vil det bli tatt ekstra blodprøver før operasjon for å utelukke at du bærer på sykdommer som kan smitte via benet. I tillegg blir det tatt prøver ved kontrollen 3 måneder etter operasjonen. 5

6 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Forberedelser før innleggelsen F O R B E R E D E L S E R Tips til forberedelser før innleggelsen: } Hold deg i aktivitet og utfør tilpasset trening helt frem til operasjonen. Jo bedre fysisk form du er i, jo raskere vil du komme deg til hektene etter operasjonen. } Kontakt fysioterapeut i kommunen og avtal opptrening etter operasjonen. } Fjern løse tepper i hjemmet. } Sørg for at baderomsgulvet og særlig dusjen, er sklisikkert. } Lag plass hjemme slik at du lett kan komme deg rundt med krykker. } Vurder rekkverk/håndtak ved trapper. } Planlegg hvordan du skal få kjøpt inn og laget mat, vaske tøy o.l. } Tannlegekontroll innen 6 mnd før operasjonen. A L L M E N N T I L S TA N D Forsøk å være så mye som mulig i aktivitet. God fysisk form reduserer risiko for kom - plikasjoner og bidrar til økt velvære etter operasjonen. Det kan være aktuelt å kontakte fysioterapeut for å få hjelp til trening før ope - rasjon. Henvisning får du hos din fastlege. Det er viktig at du ikke har noen form for infeksjon før operasjonen (influensa, urinveisinfeksjon, bronkitt m.m.). Huden i operasjonsområdet må være hel og uten småsår, kviser, eksem eller noen form for «verk». Er du i tvil, kontakt oss. K O S T H O L D Før operasjon og i tiden etterpå er det viktig å sørge for et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg rikelig med proteiner i ukene før operasjonen. Proteiner får du i deg blant annet gjen nom magert kjøtt, fisk, mager ost, melk og egg. Du bør også sørge for å drikke rikelig, dvs. gjerne 2 liter vann daglig. Er du avhengig av en spesiell diett, må du gi beskjed om dette innleggelsesdagen. M E D I S I N E R Bruker du Marevan på grunn av atrieflimmer eller tidligere blodpropp, skal du slutte å ta dette 3 dager før operasjonen på grunn av fare for økt blødning under operasjonen. Bruker du Marevan pga. kunstig hjerteklapp, eller Persantin, Plavix eller Ticlid? Ved spørsmål kontakt inntakskontoret, tlf De vil informere deg om hva du skal gjøre. 6

7 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Preoperativ konsultasjon Preoperativ konsultasjon finner sted tirs - dager på kirurgisk avdeling 3E. Denne dagen skal du gjennom flere undersøkelser og samtaler, slik at du er optimalt forberedt til operasjonen. En sykepleier vil være tilgjengelig og følge deg gjennom hele dagen. Det vil bli servert en enkel lunsj. Du må forberede deg på å bruke hele dagen på syke - huset. Ta evt med ledsager ved behov. Ta med deg liste over medisiner du bruker. Urinprøve tas hos fastlegen før preop-dagen. Nedenfor følger en liste over de under - søkelser/samtaler du skal ha: Blodprøver EKG («hjerteprøve») D I N O P E R A S J O N E R P L A N L A G T T I L : Dato: Ved lege: Du skal møte fastende/ikke fastende til innleggelse og operasjon: Dato: Klokken: Henvend deg i mottagelsen. Egne notater: Evt. røntgen Journalskriving v/turnuslege Kartleggingssamtale med sykepleier Samtale med operatør, evt annen overlege/assistentlege Samtale med anestesilege ang. bedøvelsen Informasjon fra fysioterapeut 7

8 Innleggelsen og operasjonsdagen TA M E D T I L S Y K E H U S E T Det er viktig at du har med deg: } Faste medisiner, insulinpenner og inhalasjonssprayer som du bruk er. Under oppholdet får du alle faste medisiner ut levert av oss hvis ingen annen avtale gjøres. } Toalettsaker og romslig, behagelig tøy til hele oppholdet, gjerne 2 3 skift } Ekstra romslige sko med hælkappe og sklisikker såle, fortrinnsvis joggesko, evt. stødig sandal med hælreim } Har du egne krykker/ganghjelpemiddel kan du ta med dette. Sykehuset har utlån av krykker så lenge du vil ha behov for dette etter operasjonen, mot depositum på kr. 300,-. } Bankkort eller kontanter til kjøp av medisiner (hvit resept) } Denne informasjonsbrosjyra } Det er en fordel å pakke i sekk siden du vil bruke krykker utreisedagen. I N N L E G G E L S E N Henvend deg i mottagelsen for registrering. Du vil bli tatt hånd om av personalet, og vist opp i avdelingen. Her vil du få rom og en seng, og hjelp til å gjøre deg klar til opera - sjonen. Verdisaker oppbevares på eget ansvar. Ta med minst mulig. O P E R A S J O N S F O R B E R E D E L S E R Vanligvis benyttes en form for ryggbedøvelse («spinal-» eller «epiduralbedøvelse»). Dette er den mest skånsomme metoden, selv om du vil være våken under operasjonen. Det kan i tillegg gis litt avslappende/søvndyssende midler og/eller musikk på øretelefoner, slik at du har det rolig og behagelig mens operasjonen pågår. Full narkose gis kun i særlige tilfeller. K V E L D E N F Ø R O P E R A S J O N Du skal ikke spise mat etter kl , men du kan drikke vann, te, kaffe, brus og saft fram til kl på operasjonsdagen. Etter kl skal du verken spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi. Ved all kirurgi er det en viss risiko for infeksjon i operasjonsområdet pga. bakterier fra hudoverflaten. Det er derfor viktig at huden inneholder så få bakterier som mulig. Derfor skal du dusje/utføre kroppsvask med desin - fiserende såpe, kvelden før operasjon og morgen operasjonsdagen. Hvordan du skal 8

9 K O RT F O RTA LT } NB: Allergi Gi beskjed dersom du reagerer allergisk på noe antibiotikum. } Det er viktig at du sier fra hvis du føler at du ikke får nok smertestillende. } Vi ønsker at du skal opp på beina så fort som mulig og at smerter ikke skal hindre deg i det. vaske deg får du informasjon om på preopdagen og ved innleggelsen. Kvelden før operasjon } Klyks for å tømme tarmen (før dusj) } Dusj med descutansvamper etter dusjveileder } Ta på rent tøy } Legg deg i rent sengetøy } Ta på rene sokker når du går på gulvet hjemme, du får plastovertrekk til bena på sykehuset. } Viktig med god håndvask og evt nedentilhygiene etter toalettbesøk O P E R A S J O N S D A G E N Sover du hjemme eller på Kløverhotellet møter du fastende i mottagelsen til avtalt tid. Sover du på sykehuset vekkes du av nattevakten dersom du opereres først. Da skal du: } Drikke klare væsker frem til kl } Utføre dusj som kvelden før, men ikke vaske håret } Ha på deg rent sykehustøy og holde sengen. Kun stå opp ved toalettbesøk. Husk skoovertrekk og viktigheten av god hygiene etter toalettbesøk. } Få premedikasjon (= smertestillende tab let - ter og evt. tabletter som virker avslappende) U N D E R O G E T T E R O P E R A S J O N Du vil få: } Antibiotika intravenøst som forebygger infeksjon. NB: Gi beskjed dersom du reagerer allergisk på noe antibiotikum. } Intravenøse væsker og evt. blodoverføring } Bandasje på operasjonssåret som skiftes på etter noen dager } Smertestillende og kvalmestillende medikamenter etter bestemte klokkeslett/intervaller. Det er viktig at du sier fra hvis du føler at du ikke får nok smertestillende. Vi ønsker at du skal opp på beina så fort som mulig og at smerter ikke skal hindre deg i det. Etter operasjonen legges du på postoperativ avdeling. Når du er klar for det flyttes du ned på kirurgisk avdeling 3E. } Utføre godt munnstell 9

10 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Opptrening og øvelser O P P T R E N I N G Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Allerede på postoperativ avdeling bør du begynne å: } Bevege anklene opp og ned } Bøye/strekke knærne og ta dype åndedrag } Løfte på setet for å unngå begynnende trykksår } Hjelpe til ved forflytning i senga ved hjelp av armene og beina Hoften tåler vanligvis full belastning fra førs te dag. Hvis du ikke får noen annen beskjed, kan du belaste det opererte benet til smertegrensen allerede på kvelden operasjonsdagen. Gangtrening Gangtrening er den viktigste treningen mens du er på sykehuset. Målet med treningen er at du skal: } Bli selvhjulpen i forflytning inn/ut av seng } Mestre gange med ganghjelpemiddel, også i trapp } Oppnå god bevegelighet og muskulær kontroll i hofteleddet T R E N I N G S P R O G R A M På de neste sidene finner du øvelser som du skal gjøre i etterkant av operasjonen. Det er av stor fordel at du prøver treningsøvelsene hjemme før du opereres slik at de er kjente for deg dagene etter operasjonen. 1 2 Utgangsstilling Bøy og strekk i ankelleddet. 10

11 K O RT F O RTA LT } Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Du bør begynne allerede på postoperativ avdeling. } Det opererte benet kan belastes til smertegrensen allerede samme kveld som operasjonen, forutsatt at du ikke har fått annen beskjed. } Gjør deg kjent med øvelsene hjemme før du opereres, slik at de er kjente for deg etter operasjonen. Øvelser i ryggliggende Bevegelsene bør gjentas ganger, 2 3 ganger daglig. 6 3 Stram framside av lår og press knehasen ned mot underlaget. Hælen kan gjerne lette fra underlaget. 7 4 Før operert ben ut til siden, trekk inn igjen. Ligg på ryggen med begge ben i bøy, løft opp sete, senk ned. 8 5 Bøy og strekk knærne og ta dype åndedrag. Liggende på ryggen med pølle under knehasen, evt halvt sittende i hvilestol uten pølle. Stram framside av lår og press knehasen ned mot underlaget. Hælen skal lette fra underlaget. 11

12 K O RT F O RTA LT } Krysse bena: Unngå å krysse det opererte benet over det andre. } Vridninger: Vær forsiktig med vridninger i hoften. } Bøye leddet: Unngå å bøye mer enn 90 grader i hofteleddet. Øvelser i stående Bevegelsene bør gjentas ganger, 2 3 ganger daglig Utgangsstilling Gjør langsom tåheving, senk ned. Stå med bena lett adskilt, bøy knærne og senk langsomt kroppen ned. Reis deg igjen Ha tyngden på ikkeoperert ben, stram i setemuskulatur og strekk operert ben godt bakover. Før tilbake til utgangsstilling. Ha tyngden på ikke-operert ben, stram på utsiden av operert hofteledd, strekk operert ben ut til siden. Før tilbake til utgangsstilling. Ha tyngden på ikke-operert ben, løft operert ben opp, senk ned. 12

13 K O RT F O RTA LT } Gangtrening er den viktigste treningen mens du er på sykehuset. } Før du utskrives fra sykehuset skal du også trene på å gå i trapp med krykker. } De første 4 6 ukene er det en viss risiko for at den nye protesen kan gå ut av ledd. I tillegg til øvelsene vist foran bør du også ligge med hoften strak i senga minutter flere ganger daglig, evt. på magen for å få god strekk i hoften. T R A P P E T R E N I N G Før du utskrives fra sykehuset skal du også trene på å gå i trapp med krykker. Prinsippet ved gange i trapp, er: Opp: Først uoperert ben opp, deretter operert ben og til slutt krykker Ned: Først operert ben sammen med krykker ned, deretter uoperert ben D E F Ø R S T E 4 6 U K E N E E T T E R P Å De første 4 6 ukene er det en viss risiko for at den nye protesen kan gå ut av ledd. For å unngå dette, bør du: } Ha pute mellom knærne når du ligger på siden. Du kan ligge på den opererte siden så snart såret tillater det. } Ikke sitte med beina i kors } Ikke vri det operert beinet, f.eks. når du strekker deg etter noe, snur ved gange etc. 13

14 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F Dagliglivet etter operasjonen U T S K R I V I N G, R E H A B I L I T E R I N G O G H J E M R E I S E Du flyttes over på pasienthotellet 2 3 dager etter operasjonen, og skrives ut fra sykehuset etter 3 6 dager. De fleste reiser rett hjem etter sykehusoppholdet. Noen få trenger imidlertid et kortvarig opphold ved en rehabili teringsinstitusjon. Studier har vist at resultatet av operasjonene blir like bra uavhengig av om man reiser rett hjem med opptrening hos lokal fysioterapeut eller om man foretar noe av opptreningen ved en rehabiliteringsinstitusjon. Man betaler egenandel på kr. 123,- per døgn for opphold på rehabiliteringsinstitusjon. Ved utskrivelse til hjemmet, får du med henvisning til fysioterapi i hjemkommunen. Husk likevel at det er den daglige egentreningen etter de instrukser fysioterapeuten har gitt, som er viktigst. Dersom du trenger hjelpemidler i hjemmet (for eksempel toalettforhøyer, gripetang etc.) ordnes dette via helsetjenesten i kommunen din. E T T E R K O N T R O L L Dagen etter operasjon tas det rutinemessig røntgenbilde av den opererte hoften. Det tas nytt røntgenbilde når du kommer til kontroll på poliklinikken, ca. 3 måneder etter operasjonen. Videre oppfølging avtales individuelt. D A G L I G L I V E T E T T E R O P E R A S J O N E N Du vil få med deg resept på blodfortynnende sprøyter som skal settes i mageskinnet hver kveld i ca 25 dager etter utskrivelse. Du får også med deg elastiske strømper, anbefalt for bruk i 4-6 uker. Dette for å forebygge blodpropp etter operasjonen. I begynnelsen kan såret være hovent, mis - farget og sårt. Vanligvis avtar hevelsen og smertene i løpet av de neste ukene. Du får med deg resept på smertestillende tabletter når du drar. Disse bør du ta regelmessig frem til smerten avtar. Stingene fjernes etter ca 2 uker hos egen lege eller du kan kontakte pleie- og omsorgs - tjenesten i kommunen din. Får du økende smerter, hevelse, rødme og sekresjon, er det tegn på at en infeksjon utvikler seg. Da skal du snarest kontakte sykehuset. 14

15 K O RT F O RTA LT } Husk å returnere svarskjema om tilheling av operasjonssåret cirka 30 dager etter operasjonen. } Ikke kjør bil før det har gått minst 6 uker, forutsatt at du da har god kontroll på det opererte beinet. } Protese medfører økt infeksjons - risiko. Informer lege om at du har protese G I O S S T I L B A K E M E L D I N G : Ortopedisk avdeling vil gjerne vite om såret ditt har grodd fint, eller om du har hatt tegn til sårinfeksjon. Derfor får du med deg et svarskjema for utfylling når du reiser. Dette ønsker vi at du/evt lege fyller ut og returnerer til oss ca 30 dager etter operasjonen. Du vil få et nytt svarskjema etter ca. 1 år etter operasjonen. G O D E R Å D O G A N B E FA L I N G E R } Unngå å gå eller stå for lenge av gangen. } Protese medfører økt infeksjonsrisiko og du bør kontakte lege og informere om at du har protese hvis du: Får et infisert sår på beinet, urinveis - infeksjon, tannverk e.l. Får høy feber med mistanke om infeksjon Skal opereres (f.eks. tarmoperasjon, leggsår, brannsår) Skal til cystoskopi (kikkertsundersøkelse av urinblæren) } Gå mange små turer og gjør øvelsene i korte økter. } Ikke kjør bil før det har gått minst 6 uker, forutsatt at du da har god kontroll på det opererte beinet. } Sykling kan du begynne med så fort som du føler for det. Dette er en fin form for trening etter operasjonen. } Du kan gjenoppta ditt seksualliv når du føler deg klar, men følg de restriksjonene som er nevnt under punktet «Opptrening» for å forebygge at hoften går ut av ledd. 15

16 Servicetelefonen Telefon sykehuset Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet. Foto: morguefile.com og Sykehuset Innlandet.