B U DSKAPET I ETEREN SVERRE TINNA «The \\!orld Association for Christian Communication er sammensatt av kirker, organisasjoner og enkellpersoner sonl er apptatt av ~ bruke massemediene til ~ forkynne det kristne budskap og til ~ arbeide [or en rettferdig sam[unnsorden. Organisasjonen skal stimulere kontakten mellom dem som arbeider i de ulike media og bygge ut sitt apparat slik at det er i stand til ~ tjene aile organisasjoner som l'lnsker ~ fremme det praktiske samarheidet mellom kristne gt upper og enkeltpersoner som er engasjert i massekommllnikasjon.» Slik beskrives form~let [or World Association for Christian Communication, sam ble vedtatt opprettet p~ et mr;te i Oslo i juni i ~r. Bak denne organisasjon sth kringkastingsfolk i aile [em verdenscleler, [ra de mest ulike kringkastingsforetagencler og de forskjelligste kirkesamfunn. Men WACC ble ikke skapt p~ en dag. Foran vedtaket i Oslo gikk en lang utvikling. Den begynte med at personer sam val' engasjert i kristelig kringkastingsvirksomhet f91lte behov [or a komme sammen til konferanser for ~ utveksle Syllspunkter og hjelpe hverandre til a utnytte de nye massemedier best mulig. Under en slik konferanse pa det ekumeniske senter i Bossey i Sveits i 1953 dannet man sa en «World Committee for Christian Broadcasting». Formalet med verdenskomiteen val' ~ inspirere til Ilkt innsats p~ massemediafronten og bidra til 9lkt litveksling av programideer og annen informasjon. NIall var enige am at 'VCCB sklllle v:ere ~pen til aile sider, uten altfor stramme organisasjons Fonner. I Bossey ble det videre vedtatt ~ litgi et kvartalsskrift «The Christian Broadcaster», i en engelsk og en tysk litgave. Den f@rste verdenskonferanse i wcen ble holdt p~ Kronberg
sloil i T)'skland i 1957. Til stede val' representanter s5vel for de kirkelige kringkastingsorganisasjoner som for de sekul"'re radioog fjerns)'nsstasjoner. Neste samling i verdenskomiu'en ble holdt umiddelbart flilr Kirkenes Verdensr5ds tredje generalforsamling i New Delhi i 1961. Her mliltte deltakere fra 26 land under temaet «Kristen kringkasting i dagens verden». Under inntr)'kket av de slerke ikke kristne religioner og den tiltagende sekularisering oppmuntret man hverandre til 5 litn)'tte radioen og fjerns)'net s~ intensivt scm mulig i evangelieforkynnelsens ljeneste. Samtidig ble det understreket at kringkastingsprogrammene m~tte planlegges og produseres i nlil)'e samrad med de lokale kirkesamfunn. Man val' enige om at hovedsiktepunktet for sendingene matte v",re ~ n5 de kirkefremmede, - og at man derfor matte ta hens)'n til de raske endringer i s~siale og utdannelsesmessige forhold sam I)'tterne/seerne stadig gjennomgikk. Pa mliltet ble det vedtatt a gi \-\TCCB en fastere organisatorisk form. Man endret navnet til «World Association for Christian Broadcasting» og nedsatte en komite til a utarbeide statutter for den n)'e organisasjonen. Den flilrste generalforsamling i WACB ble holdt i Limuru, n"'r Nairobi i Ken)'a i mai 1963. Her ble den n)'e konstitusjon vedtatt og det flilrste st)'ret valgt. I innb)'delsen til ml'ltet i Limuru val' det p5 bakgrunn av drpftelsene i New Delhi trukket opp flillgende hovedlinjer for 'WACB's virksomhet: I. Det kristne kringkastingsarbeidet skal i egentligste forstand v",re merldelelse_ 2. Budskapet m5 presenteres i et spr5k og en taleforln som er tilpasset de menneskene man sikter p5,ina. 3. Evangeliefork)'nnelsen til de kirkefremmede blilr v",re enkel og klar og konsentrere seg om de sannheter man i kristenhelen st~r sammen am. 4. Den kristne kringkastingsvirksjmheten m5 sa langt det er mulig ta hensyn til Iytternes/seernes aktuelle behov. 5. ;\>[an m5 ta sikte p~ a flilre Iytterne/seerne inn i den stedlige kirke. 6. Man bt lr drt6fte hvordan man kan litnytte de ikke-religililse 16 241
sendinger for 1'5 bakgrunn av dem 5 kunne f5 sagt noe om hva kristendommen forkynner. 7. Man bl'lr arbeide for at vordende prester f5r en innfolring i radio- og fjernsynsvirksomhet. Til stede i Limurtl var 72 representanter for det kristelige radio- og fjernsynsarbeid i 27 land. Som president for den nye organisasjonen ble valgt biskop dr. theol. Fridtjov Birkeli. Birkeli val' som kjent en av initiativtagerne til misjonsradiostasjonen «Radio Voice of the Gospel» og var 1'5 den m5ten kommet aktivt med i krlngkastingsarbeidet. I sin tiltredelsestale tok han ram noen «Tanker om dagens kristelige strategi», der han hevdet at kirkens og misjonens folk m5tte ta I",rdom av de milit",re strateger. 1\1ens man i den f~rste verdenskrig hovedsakelig elrev slillingskrig, benyltet man i den annen verdenskrig en ganske mer bevegelig taktikk, der man omgikk fiendens stillinger og trengte inn bak hans linjer. I misjonen tenkte man ogs5 lenge i stillingskrigens kategorier. Man mente f. eks. at man skulle demme 01'1' for Islam ved 5 bygge en rekke misjonsstasjoner tvers over Afrika. Men strategien viste seg 5 ikke holde m51. Islams tropper passerte mellom stillingene og gikk til angrep bak misjonens linjer. «P5 visse fronter er sikkert stillingskrigen fremdeles nl'ldvendig og riktig», sa Birkeli, «men ansikt til ansikt med befolkningseksplosjon og sekularisering ma vi snarest mulig ogsa anvende en mer bevegelig taktikk. 'VACB m5 v",re kirkens lette og lettbevegelige trapper som kan settes inn hvor de srerlig trengs.» ',VACB ble delt inn i seks regioner, en for Asia, en for Europa, en for Midt-0sten, en for Nord-Amerika, en for Afrika og en for Latin Amerika. Hver region fikk sin spesielle representant, med ansvar for 5 holde kontakten ved like innenfor sitt omr5de. Hittil hal' nok den europeiske region v~rt den Illest aktive, men ogsa i andre av regionene har det foreg5tt en del virksomhet. I regionen for Europa harman regelmessige samlinger annethvert ar, del' man kjl'lrer eksempler IXI nye radio- og fjernsynsprogram, lytter til foredrag og diskuterer erfaringer og synspunkter. S51edes er det holdt konferanser i Hilversum i 1962, i Frankfurt i 1964 og 242
i Glasgow i 1966. I Europa er flere av de store sekul;ere kringkastingsselskaper (som de britiske, de tyske, de hollandske og de skandinaviske) «corporate members» av organisasjonen, og disse har v;ert meget hjelpsomme med de tekniske arrangementene under de europeiske konferansene. Den annen generalforsamling i \VACB var lagt til Oslo sist juni, og her ml'ltte omkring 200 representanter fra 40 land. Form for ml'ltet hadde det p5gatt intense drl'lftelser med en annen kristelig kringkastingsorganisasjon med tanke pa sammenslut ning. Og saken var s5 godt forberedt at generalforsamlingens deltakere forholdsvis rash kunne vedta den nye konstitusjon og velge nytt styre og president. Samtidig forandret organisasjonen igjen navn. Den heter n5 vvorld Association for Christian Communication, idet man vii holde muligheten 5pen for 5 inkorporere organisasjoner SOI11 arbeider for andre massemedia. Organisasjonen sam vvacb her ble forenet med, var den s5kalte CCCB - Co-ordinating Committee for Christian Broadcasting, sam ble startet i forbindelse med dannelsen av «Radio Voice of the Gospel», og sam siden ogsa er blitt ansvarlig for radiostasjonen SEARV i Manila 1'5 Filippinene. CCCB nyter star tillit i kirkene i Tyskland, England og USA, sam i 5renes ll'lp har satset anselige bell'll' 1'5 CCCB's virksomhet. Sam president i den nye sammenslutningen ble valt pastor Frederick R. Wilson fta The United Presbyterian Church i USA, som i sju 5r har gjort tjeneste i sin kirkes «Overseas Mass Communications Department». I styret sitter pastor J. Ozinga, president for The Dutch Christian Broadcasting Corporation, Mathew S. Ogawa, direktpr for The Christian Audio-Visual Centre i Tokyo, biskop A. Samuel, sekret;er for ekumenikk og public relations ved det koptiske patriarkat i Cairo, pastor W. D. Kennedy-Bell, lederen av «Overseas Religious Broadcasting» ved EBC i London, og Kirchenrat Robert R. Geisendorfer, direktl'lr for den tyske Evangelisehe Pressedienst og samtidig den tyske kirkes «Fernsehbeauftragte». Sam generalsekret;er fortsetter inntil videre generalsekret;eren i vvacb, pastor Edwin H. Robertson, sam tidligere har gjort tjeneste i BBC og i De forenede Bibelselskaper. 243
Generalforsamlingen i Oslo ga deltakerne et aktllelt og lit fordrende bilde av den kristne massekommunikasjolls situ3sjon i dagens verden. Like fra stancn av m~1tet bie del gjort klan at kirken ;llgell /nav hal' a gj~re gjeldende pa a komme til orde i eteren. Den kristne kringkastingsmann m5 unclerordne seg de vilkar som gjelder generelt, og presentasjonen av det kristne budskap ma skje etter de samme lover som gjelder for annen kommunikasjon. Kringkastingssjef Hans jacob Ust\'edt sa f. eks. i sin apningstale at NRK ~nsket a stil helt fritt. «Hverken regjeringen, forsvaret eller kirken hal' under normale forhold noe /nav pa a bli hl'lrt _.. Dog er det hos oss msom nekter at det b~r vcere et religi~st innslag i kringkastingen. Vi betrakter den religi ~se kringkasting som en viktig oppgave, - samtidig som vi mener at vi m5 g"j roln for aile serif1se overbevisninger, ogsa de som gar imot den kristne religion.» Flere tal ere understreket betydningen av at de kristne programmene fant sin plass og sin form innenfor de llasjollalc /nillghastingssclslwfjer - ag ikke bare ble sendt via spesielle misjansradiastasjoner. Dette gjaldt spesielt Afrika og Latin-Amerika, del' man i en del ar hal' gledet seg slik aver de kirkelige kortbplgestasjaner at man hal' hatt lett far a averse de nasjanale kring kastingsstasjaner som na dukker 01'1' i de farskjellige statene. Dette synspunktet ble bl. a. kraftig malbaret av john AkaI', tid ligere kringkastingssje i Sierra Leone og navxrencle sekretxr for The Commonwealth Broadcasting Conference i London. «Den kristne innsats i kringkastingsarbeid kan ikke lenger ~dsles bort i egne stasjoner, studioer og senderc, - SDln bare nar en litcn minoritet og ofte slike som 1'" forhand er omvendt. Den kristne kringkastingsmann av i dag b~r identifisere seg med de nasjonale kringkastingsselskaper og fors~ke a skape meningsfylte religi~se programmer innenfor den vanlige programprodnksjon. john Akar understreket ogsa behovet for at kirkens folk tak sin 01'1' gave som kringkastingsmenn mye mer alvorlig. Det nyttet ikke bare med entl1siasme. «Entusiasme er en verdifull egenskap, men den er ingen erstatning for en profesjonell bruk av mediet.» N ye av oppmerksomheten under general rorsaml ingen konsen-
lrerte seg om hva WACC skulle kunne bety i frell1liden. I 19G(j var det nedsatt en komit" for a utarbeide en langtidsplan, og den la fram for generalforsamlingen en aktuell analyse av tidssitllasjonen og mange konkrcte forslag for virksomheten. Blant annet ble det lagt stor vekt pa massemedia/orsiolingell. (WACB har allerede i to ar hatt en egen mann, pastor.john Poulton, fullt cngasjen pa denne sektoren.) En annen sektor er l1-cn;llgen av /01/<. Ut fra det sam er sagt oven[or am a gj re seg gjeldende sam pro[esjonelle kringkastere i de nasjonale selskaper, forstar man at det er et stort behov pa denne fronten. En tredje vesentlig seklor av "VACC er utveksling' av in/ormasfoller, ikke minst am programmer sam kan vcere av interesse i andre land, og am ll1uligheter for lrening og viderculdannelse. I langlidsplanen er del ogsa satt opp konkrete [orslag am den administrative utbygging av organisasjonen, med sikte pa a gj re den virkeiig verdi[ull for medlemmene og i stand til a befordre en «team spirit among communicators». Bade i langtidsplanen og ellers under generalforsamlingen ble det lagt vekt pa at kirken ma gjylre seg klart at den lever i en aljell venlen, der ingen ting' lenger blir tatt [or gitt og ingen nonner blir aksepten uten debatt, der gamle kulturformer avlpses av nyc og kirkesamfunnene lvinges til..1 analysere om deres struktur lilsvarer den nyc lids tenkning. I denne situasjon er det avgj rende at den kristne kringkastingsmann ikke lukker ynene og [ortsetter med sine gamle programtyper sam am ingen ting er skjedd. Han ma bidra til at kirken kan tale inn i den nye tid og innta menings[ylte standpunkter overfor det som stormer pa. Mer enn noen gang tid ligere star kirken oppe i en andskamp, - og World Association for Christian Communication hal' sin store oppgave sam inspirator og hjelper for dem sam star i [remste linje i kampen. 245