2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Innledning...4 2 Regelverk...5 3 Litteraturstudium...6 3.1 Hva er en sotbrann?...6 3.2 Hvorfor og hvor ofte skal man feie?...7 3.3 Nytt svensk regelverk gjeldende fra 2004...8 3.4 Nye oppgaver for feiervesenet?...8 4 Analyse av norsk brannstatistikk fra perioden 1997-2006...10 4.1 Antall branner...10 4.2 Boligbranner med årsak piper og ildsteder...10 4.2.1 Personskader og omkomne...12 4.2.2 Anslått skadebeløp...14 5 Diskusjon og konklusjoner...15 5.1 Har antall branner med årsak pipe og ildsted endret seg?...15 5.2 Fellestrekk for dødsbrannene...17 5.3 Hvor mye kostet brannene?...17 5.4 Generelle kommentarer til statistikken...17 6 Forslag til videre arbeid...18 Referanser...19
3 Sammendrag og konklusjoner Omlag 4-5 % av de siste års boligbranner skyldes feil bruk av, eller tekniske feil ved, piper og ildsteder. 30-40 % av boligbrannene kan knyttes til elektrisk årsak, omlag 20 % til feil ved det elektriske anlegget. Frekvensen for feiing og feiervesenets tilsyn i boliger er fra 1 til 4 år. Til sammenligning går det mellom 25 og 28 år mellom hver gang en bolig får tilsyn fra det lokale eltilsyn. Denne rapporten gir resultatene fra et begrenset studium av aktuell litteratur i tilknytning til feieog tilsynstjenesten, og fra en analyse av brannstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over 569 boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder i perioden 1997-2006. Arbeidet skal etter planen videreføres i et prosjekt der feiertjenesten i Norge skal vurderes. I følge statistikken over boligbranner kan brannårsakene knyttet til piper og ildsteder deles inn i ulike kategorier som figuren til høyre viser. 28 % Brannårsaker knyttet til piper og ildsteder 24 % 1. Sotbrann 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted Det var 17 dødsbranner med til sammen 19 omkomne i boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder i 1997-2006. 47 % av disse dødsbrannene skyldtes feil bruk av ildstedet. Gjennomsnittsalderen på de omkomne var 74 år. 2 % 15 % 18 % 5 % 8 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet 7. Ukjent 63 % av brannene hadde anslått skadebeløp under kr 100.000, mens 27 % hadde skader over kr 500.000. Det var en reduksjon på vel 7 branner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder fra 5-årsperioden 1997-2001 til 5-årsperioden 2002-2006. Dette utgjør en reduksjon på 12,2 %. Samtidig var det en reduksjon i antall boligbranner uansett årsakskode på 12,8 % mellom de to 5-årsperiodene. Feiing av fyringsanlegg er viktig av flere grunner. Feiing gir bedre driftsøkonomi, feiing fører til mindre miljøbelastning, og feiing forhindrer sotbranner. Hvor ofte det skal feies er et spørsmål det har vært mye diskusjon om, og også om feie- og tilsynstjenesten bør omfatte tilsyn av brannsikkerhet knyttet til andre områder enn ildsted og røykkanaler. Forsøksprosjekter der feierne har utført oppgaver i tillegg til sine faste gjøremål (sjekk av røykvarsler, slokkeutstyr, rømningsveier, elektriske installasjoner, formidling av informasjon etc), har gitt overveiende positive erfaringer, og bør vurderes nærmere. I en videreføring av prosjektet kan intervjuer og samtaler med de lokale feie- og tilsynstjenestene gi informasjon om hvilke erfaringer de har fra sin utførelse av feiing og tilsyn. Dette kan for eksempel være hvilke feil som blir observert, hvor ofte og i hvilke typer boliger det oppdages feil, og hvor alvorlige feilene er. Intervjuer bør også omfatte hvilke andre oppgaver i forbindelse med forebyggende brannvern som kan være aktuelle for feie- og tilsynstjenesten.
4 Parallelt bør det utføres intervjuer med huseiere om hvilke holdninger og forventninger de har til feie- og tilsynstjenesten. Dette kan utføres som en telefonundersøkelse av et profesjonelt meningsmålingsbyrå, eventuelt med enkelte dybdeintervjuer. Erfaringer fra prosjekter der feiertjenesten har vært kombinert med andre oppgaver bør også samles inn og vurderes. 1 Innledning Omlag 4-5 % av de siste års boligbranner skyldes feil bruk av, eller tekniske feil ved, piper og ildsteder. 30-40 % av boligbrannene kan knyttes til elektrisk årsak, omlag 20 % til feil ved det elektriske anlegget. Frekvensen for feiing og feiervesenets tilsyn i boliger er fra 1 til 4 år. Til sammenligning går det mellom 25 og 28 år mellom hver gang en bolig får tilsyn fra det lokale eltilsyn. Med dette som utgangspunkt har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bedt SINTEF NBL vurdere feiertjenesten i Norge. Viktige spørsmål i vurderingen er om feie- og tilsynstjenesten er optimalt regulert, hvor stor kost-nytte-effekten er, og om den relativt lave prosentandelen boligbranner som skyldes piper og ildsteder et resultat av feie- og tilsynstjenesten eller av andre forhold. Dette er et innledende prosjekt der det er utført et begrenset studium av aktuell litteratur i tilknytning til feie- og tilsynstjenesten. Litteraturstudiet har i hovedsak omfattet svensk og norsk faglitteratur. For å undersøke om det er noe mønster med hensyn til boligbranner som er registrert med piper og ildsteder som brannårsak, er DSBs brannstatistikk fra perioden 1997-2006 analysert. Rapporten gir forslag til hvordan prosjektet kan videreføres.
5 2 Regelverk Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i brannvernloven, kapittel 3 om kommuners plikter og fullmakter /1/. Der kreves det at brannvesenet skal sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg ( 11, punkt h). Oppgaver i forbindelse med feiing og tilsyn er beskrevet i forebyggendeforskriften, kapittel 7 /2/. ( 7-2) Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier om disse med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi de nødvendige pålegg. Hvor ofte feiing og tilsyn skal utføres er angitt slik: ( 7-3) Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år. Kommunen kan bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere, samt i det enkelte tilfelle bestemme feiing og tilsyn skal gjennomføres også for andre røykkanaler og fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for at det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til et fyringsanlegg blir foretatt kontroll av anlegget. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året. DSB har nylig utgitt Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet, der det beskrives hvordan tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres /3/.
6 3 Litteraturstudium 3.1 Hva er en sotbrann? Sotbrann kalles ofte pipebrann eller skorsteinsbrann, og er forbrenning av sotavsetninger på innsiden av en røykkanal. Sotbrann var velkjent og fryktet i europeiske byer allerede fra 1100- tallet av /4/. De første feierne kom antakeligvis fra Italia, vandret via Tyskland og kom til Skandinavia på 1500-tallet. Feierne hadde lav status, og bodde sammen med bødler og skurker. På begynnelsen av 1700-tallet begynte man å regulere feiingen, og man kunne avtale feiing med en feiermester, som da ble holdt ansvarlig om det brøt ut sotbrann. Sotbrann kan oppstå på ulike måter. Sot i skorsteinen kan antennes av forbrenningsgassene, en annen mulighet er selvantenning av soten /5/. Sotbelegg dannes både ved fyring med olje og med fast brensel. Ved ukorrekt oljefyring kan det avsettes uforbrent olje i soten, noe som medfører lavere antennelsestemperatur for sotbelegget. Ved fyring med tre blir det en blanding av sot, aske og tjære eller andre høymolekylære stoffer. Det er langt vanligere med sotbrann i vedfyrte anlegg enn i oljefyrte. Beksot (blanksot) dannes når det fyres med ved, og uforbrente karbonpartiker blander seg med tjæren i røyken. Beksot er seig, glatt og glinsende, og fester seg til veggene i skorsteinen. Beksot antennes lett, og brenner med stor varmeavgivelse, samtidig som den kan løsne i glødende flak som kan spres som flygebranner /6/. Den høye temperaturen i skorsteinen kan medføre at beksoten sveller og tetter skorsteinen, og fører til sprekkdannelse i skorsteinsvangene. I følge svenske observasjoner oppstår sotbranner vanligvis om vinteren, og i mange tilfeller om natten. Dette kan skyldes at man fyller ovnen godt med ved før man legger seg, men også at sotbrannen høres lettere om natten når det ellers er stille. En sotbrann lager ganske mye lyd, som beskrives som romling, buldring, og i enkelte tilfeller som en jetmotor /7/. Denne lyden skyldes sannsynligvis de høye hastighetene til forbrenningsgassene i skorsteinen, i tillegg til at det suges inn luft gjennom ildstedet og eventuelle sprekker i lavere deler av systemet. Det kan også høres høye smell fra skorsteinen under en sotbrann. Fra utsiden av huset kan sotbrannen observeres ved at det kommer tett, svart røyk, sammen med flammer og gnister ut fra toppen av skorsteinen. Det blåser svært ofte når det oppstår sotbrann, grunnen er sannsynligvis at vind gir ekstra god trekk i skorsteinen, og flammene kan nå høyere i skorsteinen enn vanlig. Det er ikke uvanlig at sotbrann oppstår like etter feiing. Dette kan skyldes at den isolerende løse soten er fjernet og den såkalte beksoten er blottlagt, i tillegg til at bedre plass i skorsteinen gir bedre trekk. Sotbranner forekommer også ofte i forbindelse med fyring med uvanlig brensel. I prinsippet er det slik at jo større mengder sot i røykkanalen, jo lenger varer sotbrannen. Varigheten av sotbranner ble undersøkt i Sverige på 1980-tallet (482 branner), og i 1991 (65 branner) /4/. Varigheten ble bestemt som tiden fra alarm var mottatt til hele innsatsstyrken var vendt tilbake. I følge undersøkelsene varte omlag 1/4 brannene mindre enn 1 time, mens omlag 2/3 hadde en varighet fra 1-3 timer. Det er en del usikkerhet knyttet til disse anslagene av brannenes varighet, blant annet knyttet til ulik tid fra brannstart til alarm, ulik kjøretid, og ulik tid til etterslokking. I et amerikansk eksperiment på midten av 1980-tallet, ble sotbranner undersøkt med hensyn til blant annet varighet og temperaturutvikling i skorsteinen /8/. Varigheten ble definert som tiden temperaturen i røykgassene oversteg 200 o C, og varierte fra 20 minutter til 1,5 time. Det ble ikke funnet noen entydig sammenheng mellom tykkelse på sotlaget og varighet av sotbrannene.
7 I følge svensk brannstatistikk får 59 % av alle skorsteiner som utsettes for sotbrann skader som må repareres /9/. 3.2 Hvorfor og hvor ofte skal man feie? Bengt Mattsson ved Högskolan i Karlstad utførte i første halvdel av 1990-tallet en analyse av hvor ofte skorsteiner og røykkanaler i småhus bør feies /4/. Daværende svenske regler krevde hyppigere feiing enn dagens allmenne råd fra Räddningsverket. Det er flere grunner til at man skal feie røykkanaler: o Driftsøkonomien i et varmeanlegg blir dårligere uten feiing. Soten legger seg som et isolerende sjikt i røykkanalen, og fører til at oppvarmingen av boligen blir mindre effektiv. o Miljøpåvirkning. Økt sotmengde i fyrkjelen kan føre til at kanaler for de varme forbrenningsgassene delvis tettes igjen, og dette kan påvirke mengde CO 2, nitrogenoksider og sotpartikler som blir dannet. Utslippene vil ha negativ effekt på både ytre og indre miljø. o Sotbrann. Sannsynligheten for at det oppstår sotbrann reduseres, og varigheten av en sotbrann blir kortere ved feiing. For samfunnet er det gunstigst at kostnader knyttet til feiing er lik kostnadene knyttet til drift og tilsyn av ildsteder og røykkanaler, sotbranner og negative miljøeffekter. Prinsippet for vurdering av et optimalt tidsintervall mellom feiinger er vist i Figur 3-1 /4/. Hvordan de ulike kurvene ligger i forhold til hverandre, og den eksakte formen på hver av kurvene vil avhenge av ulike faktorer. Poenget er å vise at summen av utgifter til drift, tilsyn, branner og miljø vil tilsvare kostnadene til feiing ved en optimal tilpasning av feiefrekvensen. I praksis er det sannsynligvis vanskelig å finne den optimale tiden mellom feiinger, men figuren kan gi en pekepinn på sammenhengene mellom kost og nytte. Kostnader per år Drifts-, tilsyns-, brann- og miljøkostnader Drifts-, tilsyns- og brannkostnader Drifts- og tilsynskostnader Driftskostnader Feiekostnader Figur 3-1 Optimal tid mellom feiinger Tid mellom feiinger Prinsipiell fremstilling av den samfunnsmessig optimale tide mellom feiinger. Figuren er gjengitt etter referanse /4/.
8 Mattsson konkluderte med at intervallet mellom feiinger kunne økes til 2 år for oljefyrte, og til 1 år for vedfyrte forbrenningsanlegg i småhus. Bengt Mattsson har også skrevet en utredningsrapport med tittelen Vilken brandsäkerhet är lagom? /10/. Her gjør han blant annet en vurdering av tilsynseffekten av feierbesøket, og konkluderer med at brannsikkerheten er best ivaretatt gjennom et årlig tilsynsbesøk. Om feieren kommer hvert annet år, er det grunn til å tro at det vil ha en negativ effekt på brannsikkerheten, både i forhold til folks generelle brannbevissthet, og i forhold til tekniske feil som feieren kan avdekke ved sitt besøk. 3.3 Nytt svensk regelverk gjeldende fra 2004 I Sverige ble det gjennomført flere utredning om feiertjenesten på slutten av 1990-tallet. En av disse var Sotningsutredningen fra 1998 /11/. Utredningene dannet grunnlaget for endring av det svenske regelverket om feiertjenesten, Lag (2003:778) om skydd mot olyckor som ble vedtatt i 2003 /12/. Under kapittel 3 i denne loven er det angitt at kommunene har plikt til å ha et handlingprogram for forebyggende virksomhet. kommunen har også ansvar for at faste forbrenningsinstallasjoner som ikke er innrettet for fyring kun med gass, med tilhørende røykkanaler, skal rengjøres (feies). Det samme kravet gjelder for kjøkkenavtrekkskanaler i restauranter og storkjøkken. Feiing kan utføres av eier eller på oppdrag fra eier, dersom det skjer på en betryggende måte brannteknisk sett. Kommunen har ansvaret for det branntekniske tilsynet av slike installasjoner, samt skorsteiner, tak og tilgrensende bygningsdeler. I følge Förordning (2003:789) om skydd mot olyckor /13/ skal kommunen vedta forskrifter om hvor ofte feiing skal utføres mens Statens räddningsverk har ansvaret for bestemmelser om hvilke objekter som skal omfattes av kravene om feiing og tilsyn, og hvor ofte og hvor omfattende tilsynet skal være /14/. Räddningsverket har også utgitt allmenne råd om hvor hyppig ulike objekter bør feies /15/. 3.4 Nye oppgaver for feiervesenet? I fagtidsskriftet Norsk skorsteinsfeieravis påpekes det at feiertjenesten er den eneste offentlige myndighet som regelmessig er inne i boliger med ildsted og skorstein /16,17/. Behovet for informasjon er merkbart blant feierne, og det foreslås at feierne også kan utføre kontroll og veiledning i forhold til brannsikkerhet generelt. I Hallingdal har det i 2007 pågått et samarbeide mellom det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og brannvesenet i Gol og Ål, kalt Hallingdalsprosjektet. Samarbeidet innebærer at feieren gjør en enkel sjekk av elektriske installasjoner på sitt tilsynsbesøk i boliger, og at DLE også sjekker fyringsanlegget på sine besøk /18/. Dette prosjektet har flere utfordringer med hensyn til ulike regelverk, kompetansekrav til utførende av tilsyn og myndighetenes rolle. En eventuell videreføring av prosjektet vil bli vurdert etter en evaluering av prosjektet. I Bergen har feiervesenet i enkelte distrikter rapportert brannfarlige løsninger og manglende rømningsveier til byggesaksavdelingen, og åpenbare feil på elektriske anlegg er meldt til eltilsynet som deretter har ofte har funnet flere feil ved eget tilsyn /19/.
9 I fagtidsskriftet Skorstensfejarmästaren har det vært mye diskusjon om hvilke oppgaver feierne skal ha ansvaret for. Mye av grunnlaget for diskusjonen har vært den nye loven om vern mot ulykker /12/, som har ført til en mindre hyppig ordinær feiing. Det er mange innlegg som påpeker at feierne kan brukes mer i det forebyggende brannvernarbeidet, som for eksempel å utføre oppgaver i forbindelse med brannvarslere, håndbrannslokkere, trapperomsventilasjon, utdanning, brannfarlig vare og fyringsteknikk /27/. I Malmö ble det gjennomført et prosjekt kalt Säker Bostad, der feierne i tillegg til sine faste oppgaver også gjennomførte generelt tilsyn av brannsikkerhet, kontrollerte slokkeutstyr og røykvarslere. Feierne sto også for en enkel brannvernopplæring av vaktmestere, og informerte beboere om brannvern ved hjelp av informasjonsmateriell og beboermøter /20/. Erfaringene med dette prosjektet var etter omtalen å dømme gode, og i Malmö tilbys slike tjenester sammen med ordinær feiing og feiertilsyn /21/.
10 4 Analyse av norsk brannstatistikk fra perioden 1997-2006 4.1 Antall branner I følge statistikk fra DSB /22, 23/ hadde brannvesen 124 310 utrykninger til branner i løpet av 10- årsperioden 1997-2006. 12 056 av disse utrykningene var til boligbranner, mens 23 049 var til sotbranner i skorsteiner og røykkanaler. 575 av boligbrannene var registrert med brannårsak piper og ildsteder. En oversikt over hvordan utrykningene til branner fordeler seg er vist i Figur 4-1. Utrykninger til brann 57,3 % 0,5 % 9,2 % 18,5 % 14,5 % Boligbrann årsak pipe/ildsted Boligbrann andre årsaker Sotbrann Andre bygningsbranner Andre branner Figur 4-1 Fordeling av brannvesenets 124 310 utrykninger til branner i perioden 1997-2006. SINTEF NBL fikk tilgang til data for de 575 brannene med årsak piper og ildsteder fra DSBs statistikk-database. I oversikten var også opplysninger gitt i de to feltene Anmerkninger til brannen fra brannvesenets rapport fra brannen og Merknader fra politiets rapport om brannårsak tatt med, og ut fra kommentarene gikk det i mange av tilfellene an å danne seg et mer fullstendig bilde av brannårsak og brannforløp. 4.2 Boligbranner med årsak piper og ildsteder Ved gjennomgang av merknadsfeltene, viste det seg at 6 av de 575 brannene egentlig ikke hadde sin årsak i piper eller ildsteder, og disse ble luket ut av materialet 1. Etter gjennomgangen av brannstatistikken var det hensiktsmessig å fordele brannene på følgende 7 kategorier: 1. Sotbrann Branner som startet som sotbrann i en røykkanal, og som spredte seg videre til å bli en boligbrann. Sotbranner som var begrenset til skorstein er ikke inkludert i materialet. 2. Feil med skorstein Boligbranner der feilmontering eller utettheter i skorstein har ført til boligbrann. 3. Feil med ildsted Boligbranner der tekniske feil ved ildstedet har ført til boligbrann. 4. Feil med brannmur, for kort avstand til brennbare materialer Boligbranner som skyldes at brannmuren var mangelfull, eller der avstand til fastmontert brennbart materiale var for kort. 1 Dette var branner som skyldtes fyrverkerirakett, bålbrenning utendørs, engangsgrill, brann i oljegryte på komfyr etc
11 5. Feil bruk av ildsted Boligbranner som skyldtes menneskelige feil, enten ved fyring i ildsted (bruk av bensin, åpen ovnsdør, brennende materiale faller ut av ovnen etc), eller fordi brennbart materiale (ved, papir, dekorasjoner, stearinlys etc) er plassert oppå eller for nær ildstedet. 6. Annet Årsaker som ikke dekkes av punktene over (eks. gnister fra skorstein antenner tak). 7. Ukjent Boligbranner der opplysningene i merknadsfeltene i databasen ikke var tilstrekkelige til å bestemme brannårsaken nærmere. Det er ikke overlapp mellom disse kategoriene; hver enkelt brann er kun plassert i en kategori. En oversikt over hvordan de 569 brannene fordelte seg på disse kategoriene er vist i Figur 4-2. Brannårsaker knyttet til piper og ildsteder 1. Sotbrann 28 % 24 % 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 2 % 15 % 5 % 8 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet 7. Ukjent 18 % Figur 4-2 Fordeling av ulike brannårsaker knyttet til piper og ildsteder for 569 boligbranner i perioden 1997-2006. I følge Figur 4-2 var sotbrann årsaken til 24 % av alle boligbrannene med brannårsak piper og ildsteder i 1997-2006. Ved gjennomgang av datagrunnlaget fra DSB, er det imidlertid 26 branner der det enten er uklart om brannen spredte seg fra skorsteinen til huset, eller der det er helt sikkert at brannen ikke utviklet seg til noe mer enn en ren sotbrann i skorsteinen. Trekker vi disse brannene fra antallet i kategori 1, er sotbrann årsak i 20 % av boligbrannene, og prosentfordelingen mellom de andre kategoriene forandrer seg litt, men ikke vesentlig i forhold til Figur 4-2. I de følgende figurene har vi valgt å beholde disse 26 brannene med usikkert forløp. Hvordan brannene fordelte seg over årene i perioden er vist i Figur 4-3.
12 Alle branner med årsakskode 2.4 Antall branner 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Figur 4-3 Fordeling av 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006. Hvordan fordelingen på de ulike 7 årsakskategoriene var i denne perioden, er vist i Figur 4-4. Branner med årsakskode 2.4 År 80 70 60 50 40 30 20 1. Sotbrann 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet 10 7. Ukjent 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Antall branner Figur 4-4 Fordeling av årsakskategorier for 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006. 4.2.1 Personskader og omkomne I følge databasen førte de 569 brannene til 39 skadde personer og 19 omkomne. I 2 av brannene omkom det 2 personer samtidig, mens 6 av brannene førte til at 2 personer ble skadet. Opplysningene om personskade er basert på brannvesenets vurdering på brannstedet, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Antall omkomne må kunne anses som sikre opplysninger.
13 Av de omkomne var 17 menn og 2 kvinner. Begge de to kvinnene omkom sammen med en mann. Gjennomsnittsalderen for de omkomne var 74 år, den yngste blant de omkomne var 51 år gammel. Omkomne i branner med årsakskode 2.4 7 6 5 Antall omkomne 4 3 2 Menn Kvinner 1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Figur 4-5 Fordeling av de 19 omkomne i boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006. Det var i alt 17 dødsbranner i materialet, og i Figur 4-6 er fordelingen av brannårsaker vist. Det omkom 2 personer i en brann med sotbrann som årsak, og 2 personer i en brann med årsak feil med skorstein. Dødsbranner med årsak piper og ildsteder 1. Sotbrann 29 % 6 % 12 % 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 6 % 0 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 0 % 6. Annet 7. Ukjent 47 % Figur 4-6 Fordeling av årsaker knyttet til piper og ildsteder for 17 dødsbranner i boliger i perioden 1997-2006. Det omkom til sammen 19 personer i disse brannene.
14 4.2.2 Anslått skadebeløp I DSBs skjema for brannrapport /24/ er det en rubrikk for registrering av skadeomfang. Der blir både omkomne og skadde personer notert, i tillegg til antatt materiell skade i kronebeløp. Statistikken angir fem kategorier for størrelsen på skadebeløpet: 1. kr 0 10 000 2. kr 10 000 100 000 3. kr 100 000 250 000 4. kr 250 000 500 000 5. større eller lik kr 500 000 For branner med skadebeløp større eller lik kr 500 000 har DSB en avtale med Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH), om at DSB mottar opplysninger om anslått erstatningsbeløp fra FNH /25/. For branner med skadebeløp i kategoriene 1 til 4 er skadeomfanget i DSBs statistikk kun basert på brannvesenets egen vurdering på brannstedet, og dette kan medføre en relativt stor usikkerhet i tallmaterialet. Fordelingen av anslått skadebeløp for de 569 boligbrannene med årsak piper og ildsteder er vist i Figur 4-7. Figur 4-8 viser anslått skadebeløp for de ulike kategoriene av brannårsaker for branner med relativt små og relativt store skader. Anslått skadebeløp 27 % 22 % kr 0-10.000 kr 10.000-100.000 kr 100.000-250.000 3 % 7 % 41 % kr 250.000-500.000 > kr 500.000 Figur 4-7 Fordeling av anslått skadebeløp i 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006.
15 Skadebeløp < kr 100.000 Skadebeløp > 500.000 1. Sotbrann 2. Feil med skorstein 23 % 24 % 19 % 3. Feil med ildsted 3 % 41 % 12 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 8 % 5. Feil bruk 15 % 23 % 4 % 0 % 15 % 10 % 3 % 6. Annet 7. Ukjent Figur 4-8 Anslått skadebeløp fordelt på ulike brannårsaker knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006. Diagrammet til venstre viser fordelingen for 357 boligbranner med skadebeløp mindre enn kr 100.000, og diagrammet til høyre viser fordelingen for 154 boligbranner med skadebeløp over kr 500.000. 5 Diskusjon og konklusjoner 5.1 Har antall branner med årsak pipe og ildsted endret seg? Er antall branner med årsak knyttet til ildsteder og røykkanaler på nivå med antall i andre land det er naturlig å sammenligne seg med? I følge det svenske Räddningsverkets statistikk skyldtes i gjennomsnitt 18,5 % av utrykningene til boligbranner sotbrann i perioden 2002-2006 /26/. Det går ikke frem av statistikken hvor mange av disse brannene som spredte seg i bygningskonstruksjonen, og hvor mange som var ordinære sotbranner. Til sammen utgjorde branner med årsak knyttet til ildsted eller røykkanal 25 % av de svenske boligbrannene i 1996-1997 /27/. I Norge utgjorde branner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder 4,8 % av alle boligbranner i 1997-2006. Ser vi på det norske brannvesenets utrykninger til branner i bygninger i samme periode, inkludert alle sotbranner, var sotbrann årsak til 43,4 % av utrykningene. I følge Figur 4-2 var sotbrann årsak til 24 % av boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder. Det er tydelige forskjeller i tallmaterialet her, men det er ikke nødvendigvis reelle forskjeller som har med ulik brannsikkerhet å gjøre. En sammenligning med andre lands brannstatistikk er generelt vanskelig uten mer detaljert kunnskap om hva som inngår i statistikken. Derfor er det nødvendig med mer informasjon om hva som ligger bak den svenske statistikken for å kunne foreta en fornuftig sammenligning. Har det vært noen endring i antall branner med årsak 2.4 piper og ildsteder i perioden 1997-2006? Antall branner er vist i Figur 4-3. Om vi regner ut gjennomsnittet over flere år, er det lettere å se eventuelle trender i utviklingen. I Figur 5-1 under har vi beregnet rullerende gjennomsnitt over 5 år. For årene 1997 og 1998 har vi tatt med tall fra DSBs brannstatistikk for 1995 (76 boligbranner) og 1996 (100 boligbranner) /28/. Gjennomsnittsverdiene for 2005 og 2006 er beregnet over perioder på henholdsvis 4 og 3 år.
16 Antall branner 80 70 60 50 40 30 20 10 60,8 53,4 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Alle branner med årsakskode 2.4 5-års rullerende gj.sn Figur 5-1 Søylene viser fordelingen av 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden 1997-2006. Den heltrukne linjen viser rullerende gjennomsnitt for perioder på 5 år, mens de to stiplete linjene viser gjennomsnittet for periodene 1997-2001 og 2002-2006. Det rullerende gjennomsnittet over 5-årsperioder viser en klar synkende tendens fra 1997 til 2006. Forskjellen i snittet over periodene 1997-2001 og 2002-2006 er på vel 7 branner per år, noe som utgjør en reduksjon i 12,2 % i boligbranner med årsakskode 2.4. Om denne nedgangen er en varig endring eller et utslag av tilfeldige variasjoner, er det foreløpig for tidlig å si noe om. I en videreføring av dette prosjektet vil det være interessant å undersøke om man kan påvise hvorfor det har vært en nedgang i antall branner med brannårsak piper og ildsteder. Regner vi på samme måte for alle boligbranner uansett årsak, er antallet blitt redusert med 12,8 % fra 5-årsperioden 1997-2001 til 5-årsperioden 2002-2006. Dette er vist i Figur 5-2. Begrepet bolig inkluderer her enebolig, rekkehus og blokk/leilighet. Antall boligbranner 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 1720 1500 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Alle boligbranner 5-års rullerende gj.sn Figur 5-2 Søylene viser fordelingen av alle boligbranner (enebolig, rekkehus og blokk/leilighet) i perioden 1997-2006. Den heltrukne linjen viser rullerende gjennomsnitt for perioder på 5 år, mens de to stiplete linjene viser gjennomsnittet for periodene 1997-2001 og 2002-2006. Figuren er basert på statistikk fra DSBs nettsider /29/.
17 Det har altså vært en tilsvarende nedgang i boligbranner som skyldes piper og ildsteder som i boligbranner generelt sett, uansett årsak. 5.2 Fellestrekk for dødsbrannene Av Figur 4-5 ser vi at det var en topp på 6 omkomne personer i 2003. 2003 var et år med svært høye strømpriser /30/. Andelen husholdninger som brukte vedovn som hovedoppvarming steg fra 17,3 prosent i 2001 til 20,6 prosent i 2004 /31/. Denne økningen kan være en grunn til at antall omkomne var høyt denne vinteren. 4 av de 6 omkomne døde i månedene oktober desember 2003. Det omkom også en person tidlig i januar 2004. Figur 4-4 viser at det var et relativt høyt antall branner i stort sett alle årsakskategoriene, mens Figur 4-6 viser hvordan dødsbrannene fordeler seg på brannårsak. Feil bruk er helt klart den viktigste brannårsaken, og førte til 8 dødsfall. I kategorien feil bruk har vi samlet branner som personer som befant seg i huset burde kunne forhindre. Minst 5 av de 8 dødsbrannene skyldes feil fyring, enten ved at det er brukt brennbar væske til opptenning, eller at det er fyrt med åpen dør og brennende biter har falt ut av ovnen. I 7 tilfeller ble den omkomne funnet i nærheten av ildstedet. 5.3 Hvor mye kostet brannene? Figur 4-7 viser at 63 % av brannene har anslått skadebeløp under kr 100.000, mens 27 % har havnet i den høyeste skadekategorien. Det er relativt få branner med anslått skadebeløp i mellomkategoriene 3 og 4, og det kan kanskje skyldes at det er lettere å vurdere om en skade er stor eller liten, enn om den er middels stor. Som tidligere nevnt, er det knyttet liten usikkerhet til andelen branner med skadebeløp større eller lik kr 500.000, fordi disse opplysningene er samordnet med FNHs data. Fordelingen mellom kategoriene 1-4 er basert på brannvesenets egen vurdering av skaden på brannstedet, og kan være mer usikker. Ser vi på hvordan skadebeløpene fordeler seg på de ulike brannårsakene knyttet til piper og ildsteder (Figur 4-8), er fordelingen ganske lik både for de relativt små skadene (< kr 100.000) og for de store skadene over kr 500.000. To unntak er kategoriene 1. Ukjent og 4. Feil med brannmur, for kort avstand til brennbare materialer. Det er mindre andel i kategori 1 og større andel i kategori 4 for de små enn for de store brannskadebeløpene. Dette kan skyldes at det er lettere å bestemme den spesifikke brannårsaken når brannskadene er små enn når store deler av bygningen er brent bort. Sammenholder vi Figur 4-2 med fordeling av brannårsaker, og Figur 4-8 med fordeling av skadebeløp på brannårsaker, er det ingen grunn til å anta at noen av disse brannårsakene generelt fører til større skader enn andre. 5.4 Generelle kommentarer til statistikken Analysen av brannstatistikken har vist at minst 70 % av brannene som har årsak knyttet til ildsteder og skorsteiner skyldes ulike former for feil, enten av teknisk eller menneskelig art (jamfør Figur 4-2). Mange av disse feilene kan man ikke forvente at beboerne selv kunne ha oppdaget, men de kunne sannsynligvis blitt avdekket ved et tilsyn. Effektiv informasjon til beboere kunne forhindret mange branner som skyldes feil bruk av ildsted. Bengt Mattsson
18 anbefalte i sin analyse av hva som er et passelig brannsikkerhetsnivå at tilsynsbesøk i boliger ikke bør være sjeldnere enn én gang per år /10/. Det er nødvendig med en regelmessig dose brannvernsinformasjon for at folk skal tenke brannsikkerhet i egen bolig. 6 Forslag til videre arbeid På slutten av 1980-tallet utførte SINTEF NBL en analyse av det norske brannvesenet /32/. I analysen ble det gjennomført en undersøkelse blant brannsjefer og andre med oppgaver innenfor brannvern. Det ble også foretatt en spørreundersøkelse for å kartlegge folks vaner og holdninger med hensyn til brann. Folks forhold og forventninger til brannvesenet ble også kartlagt. Det ble også gjennomført en analyse av tilgjengelig aktuell statistikk over kommuner og deres brannvesener. Det er sannsynligvis mange likheter mellom en analyse av brannvesenet og en analyse av feiervesenet. Metodene som ble brukt i analysene på 1980-tallet kan være aktuelle også for en videreføring av dette prosjektet. Analysene bør skille mellom tilsyn og feiing, og må omfatte både tilsyn av fyringsanlegg og mulighetene for tilsyn av andre forhold knyttet til brannsikkerhet. Intervjuer og samtaler med de lokale feie- og tilsynstjenestene vil gi informasjon om hvilke erfaringer de har fra sin utførelse av feiing og tilsyn. Dette kan for eksempel være hvilke feil som blir observert, hvor ofte og i hvilke typer boliger det oppdages feil, og hvor alvorlige feilene er. Intervjuer bør også omfatte hvilke andre oppgaver i forbindelse med forebyggende brannvern som kan være aktuelle for feie- og tilsynstjenesten. Intervjuer bør foregå enten ved personlig møte eller per telefon, gjerne i tillegg til et enkelt spørreskjema. Intervjuene bør omfatte et representativt utvalg av regioner i Norge, og et representativt utvalg av fagfolk på ulike ansvarsnivå. Parallelt bør det utføres intervjuer med huseiere om hvilke holdninger og forventninger de har til feie- og tilsynstjenesten. Dette kan utføres som en telefonundersøkelse av et profesjonelt meningsmålingsbyrå, eventuelt med enkelte dybdeintervjuer. Erfaringer fra prosjekter der feiertjenesten har vært kombinert med andre oppgaver bør samles inn og vurderes. Hallingdalsprosjektet i Ål og Gol, og Säker Bolig i Malmö, kan være aktuelle å studere nærmere, i tillegg til andre tilsvarende prosjekter. Tilsyn av brannsikkerhet i boliger er en viktig oppgave i det brannforebyggende arbeidet, og tilsynet bør gjennomføres med en viss hyppighet for å ha effekt. Hvor ofte dette bør skje bør analyseres nærmere.
19 Referanser /1/ Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Justis- og politidepartementet, Oslo 2002. www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20020614-020.html (desember 2007) /2/ Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Justis- og politidepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg 2002.www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/jd/jd-20020626-0847.html (desember 2007) /3/ Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg 2007. http://oppslagsverket.dsb.no/docweb/viewmain.do?docid=tilsynsveiled-f0 (desember 2007) /4/ Mattsson, B: Hur ofta skall småhusen sotas? Sammhällets fördelar och kostnader vid ändrade sotningsfrister. Forskningsrapport 94:6 Samhällsvetenskap. ISSN 1103-8284. Riskscentrum, Institutionen för ekonomi, Högskolan i Karlstad, Sverige, 1994. /5/ Gustavsson L: Eldstäder och rökkanaler : Sotbeläggningars tillväxttakt och inverkan på brandrisken. ISBN 91-7253-034-0. Räddningsverkets rapport P21-307, Statens räddningsverk, Karlstad, Sverige, 1999. /6/ Winsnes, W (red): Håndbok for feiervesenet. Kap 14. ISBN 82-7242-008-2. Kommunalforlaget,Oslo 1979. /7/ A-1 High Hat Chimney Sweeps: Frequently asked questions. Tennessee, USA, 2007. www.a1highhat.com/faq.html (desember 2007) /8/ Peacock RD: Chimney Fires: Intensity and Duration. Fire Technology, vol. 22(1986) no 3, s 234-252. /9/ Björkman, B: Förhindras bränder av sotning? Skorstensfejarmästaren nr. 1/2001, s 8-11. Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, 2001. www.skorstensfejare.se/pdf/01_01.pdf (desember 2007) /10/ Mattsson, B: Vilken brandsäkerhet er lagom? Teori och praktik från nio områden: brandvarnare, handbrandsläckare, sprinkler, automatlarm, byggnadsutforming, sotning, räddningstjänst (tid och antal), släckvatten, självskyddsutbildning. Forskningsrapport 94:10 Samhällsvetenskap. ISSN 1103-8284. Riskscentrum, Institutionen för ekonomi, Högskolan i Karlstad, Sverige, 1994. /11/ SOU 1998:45. Sotningsutredningen. Utredning utført av en offentlig nedsatt arbeidsgruppe, overlevert den svenske regjeringen, Stockholm, 1998 /12/ Lag (2003:778) om skydd mot olyckor, Ikraftträdande: 2004-01-01. Försvarsdepartementet, Stockholm, Sverige, 2003. www.notisum.se/rnp/sls/lag/20030778.htm (desember 2007)
20 /13/ Förordning (2003:789) om skydd mot olyckor, Ikraftträdande: 2004-01-01- Försvarsdepartementet, Stockholm, Sverige, 2003. www.notisum.se/rnp/sls/lag/20030789.htm (desember 2007) /14/ Statens räddningsverk: Sotningsfrister och avgifter. Räddningsverket, Karlstad, Sverige 2004. www.srv.se/templates/srv_page 579.aspx (desember 2007) /15/ Statens räddningsverk: SRVFS 2005:9. Statens räddningsverks föreskrifter och allmänna råd om rengöring (sotning) och brandskyddskontroll. ISSN 0283-6165. Räddningsverket, Karlstad, Sverige 2004. www.srv.se/rsdoc/srvfs_2005-9-3.pdf (desember 2007) /16/ Reithaug, L: Når vintrene er kalde - brenner vi (i) hus og hjem. Norsk skorsteinsfeieravis nr. 3 2003. www.feiermester.org/dokumenter/feieravisen/2003-3.pdf (desember 2007) /17/ Reithaug, L: Landsstyremøte 2004. Norsk skorsteinsfeieravis nr 4 2004 www.feiermester.org/dokumenter/feieravisen/2004-4.pdf (desember 2007) /18/ Christensen, A: Framtidas tilsynsform? Samfunnssikkerhet, 03-2007. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg, 2007. www.dsb.no/file.asp?file=pdf/nyhetsblad/samfunnssikkerhet0307.pdf (desember 2007) /19/ Bergen brannvesen - Feie- og tilsynstjenesten. Norsk skorsteinsfeieravis nr: 1 2004. www.feiermester.org/dokumenter/feieravisen/2004-1.pdf (desember 2007) /20/ Säker Bostad En självklarhet för Sotarna i Malmö AB! Skorstensfejarmästaren nr. 5/6-2001, s 14-16. Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, 2001. www.skorstensfejare.se/pdf/05-06_01.pdf (desember 2007) /21/ SIMABs nettside. www.simab.se/saker.html (desember 2007) /22/ Magne Bjerkseth, rådgiver ved avdeling for forebygging og elsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg. Personlig kommunikasjon 2007-09-12. /23/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Brannvesenets utrykninger til bygningsbranner (oppdatert 12.9.2007). www.dsb.no /24/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: HR-100 Rapport. Brann i bygning, fly og skip. Revidert 08/03. Skjemaet ligger på www.dsb.no/file.asp?file=skjema%20for%20nett/pdf/hr-100.pdf (desember 2007). /25/ Mostue, Bodil Aamnes og Stensaas, Jan P. (2005): Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner i tiårsperioden 1994-2003, SINTEF-rapport NBL A04122, SINTEF NBL as, Trondheim. Rapporten ligger i fulltekst på www.nbl.sintef.no /26/ Statens räddningsverk: Räddningstjänst i siffror. Tabellbilaga 2002-2006. Räddningsverket, Karlstad, Sverige. www.srv.se/templates/srv_page 2267.aspx (desember 2007) /27/ Förebygg med människan i centrum. Skorstensfejarmästaren nr. 6/1999, s 10-14. Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, 1999. www.skorstensfejare.se/pdf/skfm9906.pdf (desember 2007)
21 /28/ Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern: Brannårsaksstatistikk 1996. HR-2001. Pr. 25. august 1997. DBE, Tønsberg 1997. /29/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Brannvesenets utrykninger til boligbranner (oppdatert 7.12.2007). www.dsb.no/statestikk_public_out/brannutrykningbolig.html?&rank=2&subrank=1 (desember 2007) /30/ Statistisk sentralbyrå (2004): Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal 2003. Betydelig økte strømpriser i 2003. www.ssb.no/elkraftpris/arkiv/art-2004-01-12-01.html (november 2007) /31/ Statistisk sentralbyrå (2004): Energiforbruk per husholdning, 2004. Lavere strømforbruk per husholdning. www.ssb.no/vis/emner/01/03/10/husenergi/main.html (november 2007) /32/ Kørte, J.: En analyse av det norske brannvesenet. Kortversjon. SINTEF-rapport STF25 A89004. Norges branntekniske laboratorium, Trondheim, 1989.