Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.



Like dokumenter
Innhold Barotraumer. Case Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket

Innhold. Barotraumene. Barotraumer og Gassemboliar. Dag Rune Vatle. Bihule kompresjonsbarotraume (bihulesqueeze) Kompresjonstraume

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

Del Hjertesykdommer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

KOLS. Overlege Øystein Almås

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Modul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Avspenning. Å leve med tungpust 5

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

De vanligste barnesykdommene

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

Viktig sikkerhetsinformasjon

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Innledning HBO- BEHANDLING

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

NOEN FAKTA OM RØYKING

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Undervisning D VEDLEGG 3

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Gassikkerhet. Flytende gasser

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING INNLEDNING. Jens Smith-Sivertsen. NUTEC, JSS/EAJ m status

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Hyperbaroksygenbehandling

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Kompresjonsbehandling

Angst en alarmreaksjon (1)

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Loeys-Dietz syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018

Viktig å vite for deg som skal starte behandling

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Marfans syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse.

Transkript:

Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling 13.04.15 1 13.04.15 2 Hva er trykkfallssyke 5 Metning i vev Henrys lov Mengden av gass som løses i en væske er proporsjonalt med partialtrykket av gassen over væsken Totaltrykket av pustegassen vil være lik vanntrykket 30 meter vanntrykk=pustegasstrykk=4 Bar pn2=3.2 Bar Nitrogen løser seg i blod og vev pn2 4 3 2 1 0-10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 Tid (min) Dybde T 1/2=10 min T1/2=30 min T1/2=80 min 13.04.15 3 13.04.15 4 Trykkfallssyke Bobler i ryggmarg Hvis dykkeren går for fort opp blir trykket av inertgass (N 2 eller He) så stort at det dannes bobler. Boblene blokkerer blodårer slik at ikke vevet får tilstrekkelig blod, oksygen og næringsstoffer Vevet skades/dør Skade (etter boble) i ryggmarg hos hund etter eksperimentell Trykkfallssyke (Francis og medarbeidere 1989) 13.04.15 5 13.04.15 6 Page 1

Bobler i blodårene Skader cellene i åreveggen Gjør at væske fra blodet siver ut i vevet Betennelsesreaksjon i vevet Blodet blir tykkere Strømmer saktere gjennom de små blodårene Gjør at man kan få symptomer mange timer etter dykk og at symptomene ikke svarer på rekompresjon Skade i lungenes blodårer Normale årevegger (innside) hos gris Skadete årevegger hos gris etter dekompresjon med massiv Bobledannelse (~3 VGE/cm 2 ) Nossum og medarbeidere 1999 13.04.15 7 13.04.15 8 Patent foramen ovale I fosterlivet strømmer blod direkte fra høyre til venstre forkammer slik at det ikke behøver å sirkulere gjennom lungene Lukker seg når barnet fødes (første skrik) Hos 30% lukkes ikke denne åpningen Patent foramen ovale (PFO) PFO øker risiko for trykkfallssyke med ca 4-5 ggr 13.04.15 9 13.04.15 10 De viktigste formene for trykkfallssyke Trykkfallssyke i: Hud (skin-bends) Lymfe (lymfe-bends) Ledd og muskulatur ( Ledd-bends og pain only ) Nervesystemet ( Spinal bends og cerebral bends ) Balanseorganet/indre øret ( Vestibular bends ) Trykkfallssyke i hjerte og lunger ( Chokes ) Trykkfallssyke Det er ingen sikker sammenheng mellom hva slags dykk man gjennomfører og hvilken form for trykkfallssyke man får Risiko for trykkfallssyke: ca 3-4/10 000 dykk (gjennomsnitt, alle dykk) 13.04.15 11 13.04.15 12 Page 2

Når kommer symptomene? Andel av pas. med symptomer (%) 120 100 80 60 40 20 0 0,5 1 2 6 12 24 Tid fra avsluttet dekompresjon (timer) Type I Type II Akkumul Symptomer og funn trykkfallssyke i hud Kløe Flyktig utslett (flytter på seg) Evt marmorering (blå tråder i huden) Kløe 13.04.15 13 13.04.15 14 Symptomer og funn, trykkfallssyke i ledd Smerter! Store ledd (skuldre, knær, albuer) Asymmetrisk Avlasting ved å holde leddet halvt bøyd Forverres ikke ved bruk Ikke vondt ved trykk/ berøring Symptomer og funn, trykkfallssyke i lymfesystem Hevelse (ødem) Overarm Bryst Mage Lår Smerter, ubehag Marmorering (blålig misfarging) Uvelhet, hurtig puls, kaldsvetting 13.04.15 15 13.04.15 16 Symptomer og funn, trykkfallssyke i balanseorgan Svimmelhet (rotasjon) Øresus Hørselstap Nystagmus (ufrivillige rykkende øyebevegelser) Ustøhet Ikke forverring ved utligning/valsalva 13.04.15 17 Symptomer og funn, nevrologisk trykkfallssyke Hodepine, nedsatt allmentilstand, tretthet, redusert bevissthet Nummenhet, prikkinger/stikkinger Nedsatt kraft Synsforstyrrelser, Hørselsforstyrrelser 13.04.15 18 Page 3

Symptomer og funn - Chokes Massiv gassdannelse i lunger og hjerte (skummende blod) Svært høy dødelighet Hurtig pust, hurtig og svak puls, blek, svekket bevissthet, rallende pust Varsling Primær varsling In-shore 113 Off-shore Supervisor > Sykepleier > Vaktlege 13.04.15 19 13.04.15 20 Førstehjelp Oksygen terapisett Ro Behagelig leie Rikelig drikke, men unngå kaffe, te og alkohol 100% O 2 på maske Gies kontinuerlig uten avbrudd 12-15 l/min hvis free-flow 13.04.15 21 13.04.15 22 Forberedelse til transport Pasienten må medbringe Dykkelogg/dykkejournal Dybdemåler (evt dykkecomputer) Hvis utenfor tabell: Pardykker må være med Sikre pusteluft Flaskene bringes vanligvis ikke med Transport Hurtigst mulig, vanligvis luftambulanse Helst < 300 moh Aldri > 500 moh Til nærmeste trykkammer Tromsø Bergen Oslo (Ramsund, Nesodden/Trondheim/Stavanger/Sivile kammer/knm fartøy m.fl.) 13.04.15 23 13.04.15 24 Page 4

Endelig behandling (rekompresjon) Tabell 6 Ved alvorlig TFS Tabell 6He/Comex 30 Tabell 6A 13.04.15 25 13.04.15 26 Endelig behandling Behandling av TFS under metningsdykking Første behandling: Tabell 6 Innlegges sykehus (nevrologisk avdeling) Oppfølgende behandlinger: Korte tabeller varighet ca 2 t (14 m tabell og Tab 5) Typisk 1-2 beh/dag i 2-5 dgr Flertallet utskrives i subjektivt velbefinnende Svært mange (44%) klager over senplager etter behandlet trykkfallssyke Dykkeforbud 3 uker ( mild ) - 3 mnd (nevrologisk) hvis fullstendig bedring Varig dykkeforbud hvis ikke fullstendig bedring 18 m 9 m Prinsipp: Rekompresjon 10-30 meter Gi behandlingsgass (po 2 1.5 2.5 Bar). Start undersøkelse iht selskapets sjekkliste for undersøkelse av dykker med TFS 20 5 20 5 30 5 20 5 30 13.04.15 27 13.04.15 28 Valg av behandlingsgass Dybdeområde for behandlingsgass Gass-mix Dybde (msw) hvor po 2 er 1500 mbar 2200 mbar 2500 mbar 2800 mbar 100% O 2 5 12 15 18 50/50 20 34 40 46 30/70 40 63 73 83 18/82 73 112 129 146 16/84 84 127 146 165 14/86 97 147 168 190 10/90 140 210 240 270 13.04.15 29 Behandling av TFS under metningsdykking Rekomprimer med en meddykker/tender iht selskapets rutiner SS7JV: 10 meter ved mild TFS/30 meter ved alvorlig TFS Fullfør 3 behandlingssykluser Hvis manglende respons Komprimer ytterligere 5/10 meter Gi 3 behandlingssykler Gjenta inntil 3 ggr 13.04.15 30 Page 5

Etter avsluttet behandling for TFS under metning Hold minimum 3 timer Gi (iht råd fra lege) behandlingsgass x2-3 /dgn 3-5 repetisjoner SCS (SS7) flowchart 13.04.15 31 13.04.15 32 SCS (SS7) flowchart SCS (SS7JV) flowchart 13.04.15 33 13.04.15 34 SCS (ASS7JV) flowchart Lungebrist Pulmonalt dekompresjonsbarotraume ( Lungesprengning ) Overstrekkings-skade på lungen Skjer hvis luften i lungene utvider seg for fort Uerfaren dykker Panikk Ukontrollert oppstigning 13.04.15 35 13.04.15 36 Page 6

Lungebrist kan gi to hovedgrupper av skader Skade på lunge Arteriell gassemboli De forskjellige lungeskadene Alveolebrist Liten skade i lungeblærene som ikke gir symptomer 13.04.15 37 13.04.15 38 De forskjellige lungeskadene Mediastinalt emfysem Luft i brystkassen Mellom lungene, omkring hjertet Brystsmerter, kan gi stemmeforandringer (metallisk stemme), evt tungpustethet Luften kan spre seg opp til hals og over kragebein ( kram snø, potetmel ) Subcutant emfysem De forskjellige lungeskadene Pneumothorax En av lungene faller helt eller delvis sammen fordi det kommer luft inn i lungesekken Brystsmerter Evt tungspustethet 13.04.15 39 13.04.15 40 Cerebral arteriell gassemboli En følgeskade til lungeskaden Skyldes at blodårer i lungen revner slik at luft/gass trenger inn i blodet og transporteres til hjernen Gir et slag lignende bilde Hodepine, halvsidig lammelse, kvalme, bevissthetspåvirkning Hvordan stille diagnosen? Lungebristning Brystsmerter som oppstår umiddelbart etter dykk Forverres ved inn eller utånding Hurtig eller ukontrollert oppstigning Puls regelmessig, normal fylde og frekvens (40-70) God almentilstand Obs lungeødem Væske i lungene Hjertefeil og tilfeldig oppstått Tungpustethet, surklete pust, dårlig pasient, hurtig og uregelmessig pust, kaldsvettende Upåfallende oppstigning 13.04.15 41 13.04.15 42 Page 7

Hvordan stille diagnosen Cerebral arteriell gassemboli Symptomene oppstår umiddelbart i overflaten eller få (maks 5 min) etter avsluttet dykk Hodepine, svimmelhet, bevissthetspåvirkning, kvalme, tretthet, halvsidig lammelse eller nummenhet Men: Det er ikke farlig om man feildiagnostiserer CAGE framfor trykkfallssyke Førstehjelp Lungebristning og CAGE Ro Behagelig leie Hvis lungeskade: Gjerne halvt sittende/ligge på skadet side Rikelig drikke Unngå kaffe/te/alkohol O 2 12-15 l/min på maske Transport Lungebristning: Til sykehus CAGE: Til trykkammer HVIS TVIL: TIL TRYKKAMMER!!!!!! 13.04.15 43 13.04.15 44 Endelig behandling Rekompresjonsbehandling av CAGE Mediastinalt emfysem: Oksygen, avventer spontan tilheling Pneumothorax: Enten avvente spontan bedring eller innsetting av dren (rør) i brystkassen tilkoblet sug slik at lungene suges i vegg Cerebral arteriell gassemboli Rekompresjon Tabell 6A Tabell 6 13.04.15 45 13.04.15 46 Behandling av CAGE under metningsdykking 1. Gi behandlingsgass 2. Rekomprimer (dypere enn ved TFS typisk 30 meter) 3. Ved manglende respons etter en O 2 syklus vurder kompresjon +10 meter 4. Fullfør 6 behandlingssykler Videre dykking etter lungebrist og CAGE Mediastinalt emfysem og pneumothorax Tillates i Norge vanligvis å dykke etter 6-12 mnd observasjon CAGE Kan dykke etter 3 mnd hvis ikke nevrologisk senskade Hvis nevrologisk senskade: Varig dykkeforbud 13.04.15 47 13.04.15 48 Page 8

Blow-up =Ukontrollert oppstigning Mindre trykkfall Inntil to ekskursjonsgrenser Rekomprimer til opprinnelig dybde + 10 meter Stort trykkfall >To ekskursjonsgrenser Rekomprimer til opprinnelig dybde + 30 meter Ytterligere behandling hvis symptomer på TFS utvikler seg 13.04.15 49 Page 9