Nr. 6-2010 74. årgang Ny i folkehøgskolen Side 4-6 Forskning på folkehøgskolen Side 10-11 Min veg til tru Side 12-13
andakt Anne Kristine Bakken Hovtun, lærer og internatleder, Fredly folkehøgskole innhold Høst Ordet vekker mange assosiasjoner i meg. Først og fremst dukker farger fram: Røde, gule, oransje og en mengde ulike grønnfarger. Det har nok sammenheng med hva jeg ser ut av vinduet. Naturen er spesielt fargesprakende nå. Høsten betyr også innhøsting av goder som finnes i hage, skog og mark. Det er ei travel tid med godsaker som skal bearbeides og nytes nå og i mørketida. Alt er gratis for den som vil bøye seg ned. Jeg liker høsten og jeg kjenner lite til det vemodet som mange snakker om. Nå blir det innekos med stearinlys, peisvarme, bøker og strikketøy. Vekslingen i årstidene gir en fin variasjon som jeg setter stor pris på. Rettelse: I forrige nummer av Kristen Folkehøgskole ble Anne Kristine Bakken Hovtun omtalt som timelærer på Fredly folkehøgskole. Det er feil. Hun er timelærer og internatleder på FORSIDEBILDE: Kristin Blindheim, Borgund og Solveig Lia, Nordfjord var to av deltagerne på kurset Ny i folkehøgskolen som ble arrangert på Sunnmøre folkehøgskule i sommer. Andakt................................. 2 Redaksjonelt............................ 3 Ny i folkehøgskolen...................... 4-6 Forsvar for folkehøgskolen................ 7 Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne................ 8-9 Rapport overlevert statsråden.............. 10-11 Min veg til tru........................... 12-13 4 Høsten betyr også en ny mulighet til å bli kjent med nye ungdommer. Etter mange år i folkehøgskolen blir det aldri rutine i å møtes og å skilles. Hvert skoleår gir nye oppgaver og utfordringer. Elevene er ulike på mange måter og de gjør at dagene blir fargerike. Jesus sa da til disiplene: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Matteus 9, 37-38. Dette arbeidet får vi lov til å stå i. Mange ganger er vi nok mer såmenn enn innhøstere. Men å være arbeider i Guds vingård innebærer også at vi av og til blir vitne til at unge mennesker blir høstet inn og forvandlet. Det er i sannhet et privilegium. Fredly, og de som husker tilbake, vet også at hun har vært i styret for NKF. Vii må bare beklage det som har skjedd. Red. Internasjonalt utvalg..................... 14 Skolefolk i oljeland....................... 15 Syng livet, sanger........................ 16 Innspill og utspill......................... 17 Nytt fra NKF............................ 18 Plukk og mixx........................... 19 Avskjedsselskap for Leon.................. 20 Det nye styret i NKF...................... 20 4 8 10 20 FOTO: Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag LEON HAUGSBØ (leder), Sunnfjord HILDE MARIA ESPELID (nestleder), Sunnmøre EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun SOLVEIG ROGNSTAD, Øytun REIDUN BORØY, Viken Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no JON ILSENG informasjonsrådgiver, jon@ikf.no MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no redaksjonelt Internatet som læringsarena I disse dager har Skoleutviklingsutvalget i NKF gleden av å sende skolene heftet Byggesteiner: Internatliv i folkehøgskolen. Utvalget regner med at heftet blir til nytte og glede i det sosialpedagogiske arbeidet på internatet. Korridormøter, internattimer, husgrupper navnene varierer, og praksisen varierer også. Felles for disse samlingene er det at internatet er en læringsarena og at opplegget der krever pedagogisk og praktisk planlegging. Internatet er ett sted der skolen kan arbeide med sitt allmenndannende siktemål. Utgangspunktet for dette heftet om pedagogiske tiltak i internatet, er det lovpålagte kravet om at skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet ( 2,b). Dette bærer i seg minst tre aspekter: 1. planer) at skolen bør legge pedagogiske planer for internatet 2. avklaring) at skolen bør ha klart for seg hva den mener med begrepet internatet, hva det omfatter og hvilken pedagogisk tilnærming skolen skal ha 3. integrering) at skolen har tenkt gjennom hva det vil si at internatet er integrert i læringsprogrammet Med andre ord, skolen bør ha flere konkrete oppfatninger om den sosiale læringsarenaen enn bare den at elevene gjennom å bo sammen skal utvikle et fellesskap. Det er ikke bare linjefag, fellesfag og valgfag som krever pedagogiske planer og opplegg. Skolen bør også ha en klar målsetting for det sosialpedagogiske arbeidet på internatet (som også omfatter matsalen, fellesrommene, skoleturene, osv.) Spørsmålet blir hvilke ferdigheter vil skolen fremme gjennom internatet som læringsarena. Hva vil skolen at elevene skal lære gjennom å leve sammen på internatet? Gjennom å spise sammen? Gjennom å reise sammen? Gjennom å planlegge aktiviteter sammen? Hvor mye skal lærerplanlegges? Hvor mye skal elevene selv få ansvar for medvirkning)? Skoleutviklingsutvalget er glad for å kunne dele heftet med skolene. Vi ønsker oss også tilbakemeldinger og forslag til nye opplegg. ODD HADDAL NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3
Ny i folkehøgskolen - kurs på Sunnmøre folkehøgskule Med forventning og spenning i blikket Hopp i havet Nordfjord folkehøgskule med hele sju nyansatte. Programmet var en fin blanding av inne- og uteaktiviteter og startet med Bli-kjent-aktiviteter. Det var informasjon om NKF og den kristne folkehøgskolen - rørsla - som det også blir kalt, ved daglig leder i NKF, Tor Grønvik, og en egen bolk om hva det vil si å arbeide i den kristne folkehøgskolen ved professor ved Norsk Lærerakademi, Njål Skrunes. Og: Det var praktiske programposter rettet mot undervisningenen, og det var utflukter og sosiale happenings. Ny lærere med blikket rettet mot nye oppgaver. Eivind Eikli Hiorth, Lundheim i ferd med å bli kjent med Sture Vareide på Rønningen. Pedagogisk konsulent i NKF, Odd Haddal. I flere år har kurset Ny i folkehøgskolen blitt arrangert med meget variert deltagerantall, faktisk så lavt en gang at kurset ble avlyst. Derfor var det ekstra gledelig å kunne arrangere et rekordstort kurs med over 30 deltagere. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Det er NKFs Skoleutviklingsutvalg som står bak planlegging og gjennomføring med pedagogisk konsulent Odd Haddal og medlemmene Morten Serkland og Jan-Einar Roos som kursansvarlige, i samarbeid med organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal. Kurset ble holdt på Sunnmøre folkehøgskule, som for et par år siden kunne flytte inn det gamle SAS-hotellet i Ulsteinvik, vakkert beliggende på Varleite, på en åshøyde mellom Hareid og Ulsteinvik om lag fem kilometer utenfor Ulsteinvik sentrum. Fjorten skoler var representert på kurset og flest deltagere hadde - At det har vært intense dager, er ikke til å legge skjul på, forteller Odd Haddal. - Men det har vært virkelig oppmuntrende også å møte en så positiv og motivert gruppe med nye folkehøgskolemedarbeidere. Vi opplever for tiden en meget sterk søkning til folkehøgskolene og derfor er det også godt å se at rekrutteringen på lærersiden også er meget bra. - Årets kurs er det største noensinne? - Vi har drevet med kurs for nyansatte siden engang på 1990-tallet, og har hatt skiftende deltagelse. Men vi har sett nytteverdien og har hatt troen på at slike kurs har noe for seg. Derfor er det i år morsomt å oppleve så mange deltagere, kanskje enda morsommere å se hvor engasjerte og målrettet de er i forhold til sitt arbeid. De fleste her har så vidt jeg vet selv bakgrunn som elever i folkehøgskolen, så på en måte vet de nok hva de går til. - Hva er det viktigste med kurset? - Folkehøgskolen er et spesielt skoleslag, så det er viktig å skolere de nye lærerne for dette skoleslaget. Folkehøgskolepedagogikk er noe som ikke er nedtegnet på noe papir, og mange lærere må lage sine egne opplegg. Møtet mellom mennesker er noe av det viktigste i folkehøgskolen. Det er elevene som er i sentrum, ikke fagene. Matlaging og bespisning ute i det fri. Arbeidet i folkehøgskolen handler mye om å ta ting som det kommer, være fleksibel og tillate seg å kjenne på kroppen at her er det nye utfordringer. Hvordan takler jeg dem? Ifolkehøgskolens læringsprogam har man lagt vekt på tre hovedområder: Faglig, personlig og sosial vekst og læring. At alle tre elementene er viktige hver for seg er en kjensgjerning, men de henger også meget nøye sammen og danner et frodig vekstgrunnlag for all livsutfoldelse. På et kurs for nyansatte i folkehøgskolen, ville det være utenkelig uten en ren aktivitetsdag der man ble satt til å mestre ulike utfordringer. En av kursdagene ble derfor brukt til teambuilding og en utflukt til en øy utenfor Ulsteinvik. Deltakerne ble delt i grupper og utfordret på følgende måte: Hver gruppe fikk 350 kroner som de selv skulle handle mat for og senere tilberede og spise gruppevise middager på en øy. De fikk vite at de ville ha tilgang på grill. Det ble lagt til rette for å hoppe i sjøen fra ulike høydeplatåer på en fjellhammer på en annen øy i nærheten. De som ville, kunne bruke våtdrakt. FOTO: ARVID KOPPERDAL Deltakerne gikk i gang med oppgavene med lyst og stort engasjement. Det ble laget mange kreative middagsmåltider og deltakerne storkoste seg i det fine sommerværet. Hoppingen innebar nok å sprenge grenser for noen av deltakerne, men etterpå var alle fornøyde og stolte! Hovedpoenget med disse utfordringene var å kjenne på kroppen noen av de aktiviteter og føleleser elevene våre møter i løpet av et folkehøgskoleår. ARVID KOPPERDAL KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5
Ny i folkehøgskolen - kurs på Sunnmøre folkehøgskule Læringsglede Øysten Berg Slettahjell er ny musikklærer på Rødde folkehøgskole i år. I sommer deltok han på kurset Ny i folkehøgskolen som ble arrangert på Sunnmøre folkehøgskule i Ulsteinvik. - Det var det nyttig å treffe andre i samme situasjon, forteller han, der en fikk brynt sine tanker om fag, jobb og utfordringer. Noen av deltagerne på kurset hadde allerede vært lærere i ett og to år, så det å høre hvilke erfaringer de har gjort kom også godt med. - Hvordan syntes du programmet var lagt opp? - Innholdsmessig var det meget bra, særlig fordi det også ble viet god tid til det historiske perspektiv, vise sammenhengen og i hvilken tradisjon vi står i, slik at vi kan manøvrere ut fra det. Vi fikk en grundig gjennomgåelse av hva kristen skole er. Noen syntes det var tungt stoff, men effekten av det var meget bra, det var store og lange diskusjoner etter dette. Det å være kristen lærer på en kristen skole er flott å få belyst. - Hva med lokalitetene? - Sunnmøre er en fantastisk flott folkehøgskole. Den fremstår jo fremdeles som et hotell, det var god mat, flotte fasiliteter, utmerket som kurssted. - Hva med lengden på kurset? - Før jeg meldte meg på, syntes jeg fire dager hørtes lenge ut, men det var egentlig flott å få såpass god tid. Etter hvert ble vi jo godt kjent med hverandre og hadde mange fine samtaler, ikke bare i grupper, men også to og to. Likevel savnet jeg tid i plenum slik at vi fikk høre hva folk tenker om det som tidligere var blitt drøftet. - Ingenting annet du savner? - Jeg har et forslag: Vi har nå gjort ting sammen, vi er blitt kjent med hverandre. Vi burde også komme sammen igjen i løpet av skoleåret og delt erfaringer vi har gjort i denne tiden. Det burde skoleutviklingsutvalget se på, synes jeg. Øystein Berg Slettahjell og Kristin Blindheim Mye informasjon og engasjerende debatter Kristin Blindheim er nyansatt lærer på Borgund Folkehøgskole på linja Australia - Backpack. Selv har hun gått på Molde folkehøgskole (som den gang het Rauma). - Hvordan opplevde du kurset? - Dette kurset kom godt med, medgir hun. Ikke minst fordi det kom i starten av skoleåret før møtet med elevene. Kanskje særlig nyttig for oss som er helt nye lærere i år. Kurset var jo også for de som har vært ansatt inntil to år. Det er enormt mye å sette seg inn i. Nå har jeg vært på skolen noen uker, og likevel går jeg rundt og spør kollegaer om både det ene og andre. - Hva med programmet? - Det ble masse informasjon på kort tid, så det var ganske hektisk, for vi hadde program fra morgen til kveld. Når det ikke var noe organisert program, ble vi sittende og diskutere utover kvelden. - Så fire dager var ikke for lang tid? - Selv om dette kurset bare ga oss et lite innblikk i hva folkehøgskolearbeid er, ville det med et kortere kurs blitt enda mer overflatisk. Dessuten fikk vi tid til å bli kjent med hverandre. Det synes jeg var veldig viktig, for da fikk vi også snakket mye sammen. - Så alt i alt er du fornøyd? - Ja, det var mye bra, men også noe tungt stoff. Noen syntes dét var det beste, for da fikk de jobbet litt med tankegangen rundt hva det vil si å arbeide i folkehøgskolen. Selv satte jeg pris på blandingen av inne- og uteaktiviteter. Vi hadde en flott tur til Borgarøy, nydelig vær, god mat, og ideinput om hva en kan gjøre sammen med elevene. På overflaten virker enkelte av oppleggene i folkehøgskolen som overfladisk og useriøs lek, noe som voksne mennesker ikke bør drive med på en skole. Spesielt ikke om skolen skal være en forsvarlig danningsarena. TEKST: ODD HADDAL Pedagogikk konsulent, NKF For Grundtvig er kjærligheten en kraft til læring. Han sier at Lysten driver Værket, at man må elske det man vil forstå. Først når man blir glad i noe, så blir man klok på det: Og han har aldrig levet, som klog på det er blevet, han først ej havde kær. Forenklet sagt: Hjertet først, hodet så. Opplevelsen engasjerer hjertet, refleksjonen engasjerer hodet. Slik kan vi se folkehøgskolens mange opplegg. Opplevelsene forsvarer sin plass når de bygger på kjærlighet og glede. Gleden ved å lære er viktig. Veldig viktig. Den er det sterkeste limet som får læringen til å feste seg. Læringsglede er et begrep vi hører for lite om. Vi har hørt mye om læringstrykk. Vi har hørt veldig mye om læringsmål og om læringsintensitet. En kort stund hørte vi også om læringsmuskler (et uttrykk som ikke lenger er i vanlig bruk). Alle disse elementene er sentrale deler i alle seriøse pedagogiske opplegg, virker det som. Disse begrepene kan i stor grad utmyntes i konkrete mål. Men hva med læringsglede? Læringsgleden er ikke bare knyttet til berusende opplevelser på snowboard eller et engasjerende møte med bøkenes verden. Den er også knyttet til å forstå, å yte, å kunne, være til nytte, gjøre noe meningsfullt, og å se sammenhenger. Hva om folkehøgskole skaper assosiasjoner om et sted der elevene opplever gleden ved å lære? Hva om vi tenkte motkulturelt slik at glede ikke er det motsatte av faglig tyngde og seriøs allmenndanning? Hva om folkehøgskolens pedagogiske opplegg egentlig bygger på læringsgleden? En slags parallell til folkehøgskolen er førskolen. Den er også en danningsarena. Barna utforsker sin verden og prøver å finne sin plass i den. De prøver nye aktiviteter, opplever mestring og mistak, lærer seg å samarbeide og dele, de spiser sammen og blir slitne sammen og sinte på hverandre. Hva er drivkraften i denne læringen? Nysgjerrighet. Bekreftelse. Undring. Øvelse. Metoden er leken, gleden ved å engasjere seg i det som de ennå ikke vet er læring. Ut fra sin alder og sine forutsetninger opplever førskolebarna en sosial og personlig danningsprosess. Forskning om førskolen viser at når ny kunnskap festes til tidligere kunnskap i hjernen, er det engasjement, glede og lek som er selve limet. Folkehøgskolen kaller seg et sted der erfaringslæringen står sterkt. Da skal vi heller ikke legge skjul på at erfaringen og opplevelsen er sentrale elementer i skolens pedagogiske opplegg. De er kjernen i mye av det folkehøgskolen driver med. Hos førskolebarna er leken en måte å utfordre og utforske både seg selv og verden på. Leken kan være altoppslukende og reell. Den er et middel til danning, ikke et mål i seg selv. Hos elevene i folkehøgskolen er opplevelsen og erfaringen også en måte å utfordre og utforske både seg selv og verden på. De er midler til danning. I folkehøgskolen festes ny kunnskap til eksisterende kunnskap gjennom engasjement og glede. Gleden og Lysten driver læringen, og det er et kjennemerke ved folkehøgskolen. En tidlig danningsarena som har mange likhetstrekk med folkehøgskolen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7
Forskningsrapporten: «Som en sang i sin net - som et eneste sollyst minne» Ny forskningsrapport om elevers forhold til folkehøgskolen er overrakt statsråd i Kunnskapsdepartementet, Kristin Halvorsen. Forsker Agneta Knutas og professor Geir Karlsen ved Lærerutdanningen, NTNU, Trondheim. ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Danning står sentralt i folkehøgskolen og er et overordnet begrep. Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk læring er utbytte av et folkehøgskoleår. I tillegg har folkehøgskoleåret betydning for den kvalitative gjennomføring av høyere studier. Evnen til debatt og refleksjoner vil være styrket og folkehøgskolen gir økt mestringsforventning til å gjennomføre utfordringer og studier. Dette er noen av resultatene i forskningsrapporten Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne. Elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten er utarbeidet av NTNU i Trondheim og legges fram i disse dager. Forskerne ved NTNU har levert en interessant og lesbar forskningsrapport hvor en har forsket på effekten av et folkehøgskoleår og en forståelse av danningsbegrepet som ligger til grunn for folkehøgskolenes virksomhet og prinsipper. Rapporten peker på at sentrale begreper i folkehøgskolen har vært og er livsopplysning og folkeopplysning. Folkehøgskolen er opprettet av folket til forskjell fra andre skoleformer som er opprettet av staten - det er derfor ikke bare fag og vitenskap som er utgangspunktet, men hva folket har trang til og hva folket kan ta i mot. Troen på det frie individet, forbundet med samtale og vekselvirkning er sterk! Møtet mellom mennesker gir mulighet til å bli menneske. Forskerne stiller seg kritisk til at utdanning, også i Norge kobles opp mot begrepsbruk som hører hjemme i en økonomisk kontekst. De viser til at det på 1990-tallet er kommet begreper fra det økonomiske feltet inn og brukt i debatten om skolens rolle og bidrag til samfunnet. Utdanning skal lede til at Norge kan konkurrere på det nasjonale markedet. Norge skal kunne beholde og øke sin økonomiske tilvekst. Dette resulterer i en lineær og rasjonell tenkning som ensidig vektlegger det å nå mål og oppnå resultater. Et annet problem er også at begrepene danning og demokrati, til tross for at de nevnes i statlige dokumenter, ikke synes å være til stede i den forstand at de blir problematisert i relasjon til læreres oppdrag og utdanning. Kompetansebegrepet og kunnskap knyttes i samfunnet hovedsakelig opp mot nytteverdi. I folkehøgskolen derimot er kompetanse tenkt å forklare det enkelte individs evne til å handle og ta hånd om sitt liv. Folkehøgskolen er å forstå som en praksis hvor mennesker gis en mulighet til å få utfordringer i møte med andre. Elevene blir utfordret i både det sosiale og det faglige. Refleksjon og innsikt over livets muligheter og individets ønsker er sentrale elementer i et folkehøgskoleår. Læringen skjer i en bestemt tidsperiode, på et gitt sted og i et fast miljø hvor en har til hensikt å gi elever plass til personlig vekst under pedagogiske og didaktiske betingelser. Folkehøgskoleråret er et frirom i utdanningssystemet med alternative pedagogiske arbeidsmåter hvor det enkelte menneskets livserfaringer, kunnskaper og behov er utgangspunkt for læringsprosessen. Rapporten slår fast at det faglige og sosiale er sentrale begreper i folkehøgskolen. Sosialiseringen foregår ved å tilhøre og lære seg å forstå spillereglene for deltakelse som samfunnsaktør. I tillegg har danning en moralsk kvalitet som strekker seg utover sosialiseringen. Danning innebærer også sjelelig og åndelig utvikling. I tillegg til den teoretiske gjennomgangen av danningsbegrepet, har NTNU-forskerne sett på danning via innsamlede data og intervjuer. Statistikkinnsamling er foretatt og bearbeidet etter spørreundersøkelse blant fem årskull elever ved fem utvalgte folkehøgskoler, fokusintervjuer gjennomført på jubileumsstevner ved de samme skolene, en spørreundersøkelse til alle landets folkehøgskolerektorer og registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Svarprosenten har vært på 42 % av en populasjon på 2078. De statistiske dataene sier at det er fire tydelige kjennetegn ved folkehøgskolen: Faglig læring, sosialt engasje- FAKTA Initiativ til forskning på folkehøgskolen ble tatt høsten 2008. Prosjektet er gjennomført i perioden 1. januar 2009-1. august 2010 ved Lærerutdanning ved NTNU. Prosjektet er utarbeidet av professor Geir Karlsen og gjennomført i samarbeid med Ove Haugaløkken, Agneta Knutas, Trond Solhaug og Dagrun Astrid Aarø Engen. Referansegruppe har bestått av Marit Holm Byre, Eivind Elstad, Bernt Gustavsson, Leon Haugsbø, Bjarne Kvam, Mildrid Nesheim, Odd Arild Netland, Roger Spidsberg og Nina Volckmar. Statistikkinnsamling er foretatt og bearbeidet etter spørreundersøkelse blant 5 årskull elever ved fem utvalgte folkehøgskoler, fokusintervjuer gjennomført på jubileumsstevner ved de samme skolene, en spørreundersøkelse til alle landets folkehøgskolerektorer og registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Svarprosenten har vært på 42 % av en populasjon på 2078. Forskningen er støttet av Kunnskapsdepartementet og Folkehøgskolerådet. Agneta Knutas og leder i Folkehøgskolerådet Lars Sigve Meling. ment, demokratisk deltakelse og festlig samvær. Alle de fire elementene er kilder til danning. Danningen er den prosessen som skjer i den enkelte når opplevelser og erfaringer bearbeides, sorteres og integreres. Prosessen foregår hele tida på folkehøgskolen og fortsetter når ny læring tangerer opplevelser fra folkehøgskoleåret. Forskjellen mellom de enkelte elevkullene er liten og forskerne påpeker en forbausende stabilitet i hvordan elevene vektlegger kjennetegn ved skolen. Rapporten sier også at på bakgrunn av et stort utvalg og relativt høye gjennomsnittsskårer på mange utsagn i spørreskjemaet, så kan man dra slutningen at data viser at personlig modning, selvverd og mestringsforventning, sosial læring og til en viss grad kan forberedelse til høyere utdanning kan ses som viktig utbytte av folkehøgskolene. Ett av forskningsspørsmålene har vært å se om elever som har gått et år på folkehøgskole bruker mindre tid i høyere utdanning enn andre studenter. Studien gir bare svake indikasjoner på at så er tilfelle. Intervjudata kan imidlertid tyde på at folkehøgskoleåret har betydning for den kvalitative gjennomføring av høyere studier, evnen til debatt og refleksjoner vil være styrket og folkehøgskolen gir økt mestringsforventning til å gjennomføre utfordringer og studier. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9
Forskning på folkehøgskolen Rapport overlevert statsråden Fredag 27. august var den offisielle overleveringen av forskningsrapporten som NTNU i Trondheim har laget om folkehøgskolen. Professor Geir Karlsen og forsker Agneta Knutas hadde tatt veien til Oslo og statsråd Kristin Halvorsen for selv å kunne overrekke rapporten egenhendig. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør - Jeg må si vi ble litt overrasket, begynte Geir Karlsen, for vi antok det var mye mer forskning å bygge på når vi startet opp dette prosjektet. Nærmere 11 prosent av årets ungdomskull går på folkehøgskole, og det er et stort antall. Det er derfor merkelig at folkehøgskolen ikke har hatt større fokus også i forskningssammenheng, sa han videre, og vi lar ham fortsette med sine egne ord: - Det å forske på folkehøgskolen har gitt oss muligheten til å løfte fram andre perspektiver på skole enn de som preger utdanningsdebatten. Folkehøgskolen er Norges og Nordens bidrag til verdenspedagogikken. Dette er et viktig argument for forskning på folkehøgskolen, for dermed å kunne løfte fram et annet pedagogisk syn og et annet skolesystem. Å dekke hele dette store feltet, har vært umulig, ikke minst med de begrensede midler vi har hatt til rådighet. Derfor har vi forsøkt å koble oss på annen forskningslitteratur om folkehøgskolen som har vært gjort i Norden, spesielt i Sverige. Vårt anliggende har vært: Hvordan vurderer elevene sitt forhold til folkehøgskolen i ettertid. Utvalget har vært fem folkehøgskoler og fem årskull (30, 10, 5, 2 og årets elever). Vi hadde et håp om at vi kunne si noe tydeligere om utviklingstrekk mellom de ulike årskullene, men det viste seg å være forskningsmessig krevende fordi vi fikk for lite svar. Dette ville vært veldig interessant, for en av de klare forskjellene her er at de som gikk ut for 30 år siden var 16 år, mens årets elever var 19 år. Et av de spørsmålene Folkehøgskolerådet var spesielt interessert i, var om det fører til bedre gjennomstrømming i utdannings- systemet når man har gått på folkehøgskole. Fører det til at de gjør sikrere utdanningsvalg og fører det til at de gjennomfører utdanning på mer normert tid enn ellers? Kanskje til skuffelse for oppdragsgiveren kan vi ikke si det sikkert. Det er mulig at det er en svak tendens i den retningen, men vi kan ikke si det er en sammenheng. Hva var det vi fant? Hva er de sentrale funnene? Jo, tre ting: Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk deltagelse. Gjennom denne forskningen ønsket vi et mer presist språk når det gjelder spørsmål om danning og demokrati, og vi mener at i utdanningsdebatten i Norge i dag er dette lite belyst. Dette kan være et alternativ til det økonomiske språket omkring utdanning. Presentasjon av funnene ved Agneta Knutas - Det har i mange år vært fokus på skolen, og spørsmålet vi ofte stiller oss er om vi skal satse på kunnskap eller holdninger. Men er det noen motsetning? spurte Agneta Knutas. - For å lære seg å lese, skrive og regne må en også lære seg grundighet, utholdenhet, orden, ærlighet og selvkritikk. Utdanning skal bidra til å danne neste generasjon, sa hun videre og stilte så spørsmålet: - Hvordan gjør vi det? Og svaret hun kom med var at dannelse trenger både kunnskapsinnføring og utfordringer, det handler om tenkemåte og ideologier. I folkehøgskolen skjer det i samtale og i møte mellom mennesker. Hva sier elevene, spurte hun: - Jo, at lærerne i folkehøgskolen tar seg tid til samtale, og engasjementet bygger på den demokratiske dialog. Møte mellom mennesker skjer i den hensikt å vokse og utvikle sin kreativitet. Dannelse innebærer at en ikke avfinner seg med å være formatert. Elevene har lært å reflektere og ta ansvar til fellesskapets beste. Kunnskap blir for mange et våpen mot vane og den skjebne de er født inn i. Det er folkehøgskolens fellesskap elevene har fått oppleve som utfordringer. Dette bidrar til at de kjenner på ansvar og tillit, for det er viktig og mulig å ta ansvar for et samfunn som de lever i. Hun dvelte litt ved ordet kompetanse. Folkehøgskolens kompetanse er å være en institusjon for fellesskap, der sosial kapital dyrkes og hvor man legger en byggestein til demokrati for neste generasjon, mente hun og avsluttet med at elevene vender stadig tilbake til folkehøgskolen som et minisamfunn. Livet pågår der. Statsråd i Kunnskapsdepartementet, Kristin Halvorsen, har mottatt rapporten fra professor ved NTNU, Geir Karlsen. Ved overrekkelsen av rapporten sa statsråd Kristin Halvorsen: - Jeg gleder meg til å lese denne rapporten, og håper dette blir et innlegg i den skolepolitiske debatten som kan rette opp balansen mellom kunnskapsfokuset og danningselementet. Med dette var det gjort. Hva som nå gjenstår er å håpe at rapporten vil bli lest og brukt i den skolepolitiske sammenheng. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11
Min veg til tru - Kva lærte du om kristendom? - Eg lærde aldri noko om kristendom som barn. Første gong eg høyrde noko, var på ungdomsskulen i historietimane. Det var noko utlendingane trudde på og ikkje vi i Kina. - Du har jobba som guide i fleire år. Snakka gjestane dine om trua si? - Dei aller fleste av mine gjestar har vore frå vestlege land. Men sjeldan eller aldri snakka nokon om trua si med meg. Ingen spurde heller om kyrkjer og kristendom i her i Shanghai. Og min jobb var å svare på spørsmål og vise fram byen min. Det var svært lite kultututveksling. Kanskje vestlege folk legg trua frå seg heime når dei skal ut å reise? Skuleåret 2009-10 var Sherry (hennar eigentlege namn er Liu Yi) frå Shanghai, elev på Sunnfjord Folkehøgskule. Søndag 14. mars i år vart Sherry døypt i Førde kyrkje. Sherry på skuletur til Egyp. Det var ein stor festdag både for kyrkja, folkehøgskulen og for Sherry. Det var Thomasmesse om kvelden med nesten full kyrkje og program ved elevar, skulen, tilsette i kyrkja og vener av Sherry. TEKST/FOTO: HALVARD A. MØGSTER Sunnfjord folkehøgskule Gudstenesta varde over halvannan time, men vi la ikkje merke til tida. Det var som om Herren sjølv kom og helsa på oss. Ein dag full av glede, velsigning og håp. Vi let Sherry sjølv få svare på nokre spørsmål og fortelje litt om sin store dag og sin veg til kristen tru: - Fortel oss litt om di barndoms- og ungdomstid i Shanghai! - Eg vaks opp som eit bortskjemd barn i ein eittbarns familie. Det meste sentrerte seg om meg og mi framtid. Alt i barnehagen starta førebuinga til det vaksne livet. Alt eg var med på var retta inn mot det å gjere det godt som vaksen. Gjere det godt på testar, lære språk, få god jobb og på den måten sikre livet og framtida. Lite tid til å vere barn og ungdom. - Kva tid og korleis fekk du interesse for kristendom? - I seks år har eg vore guide for ei reisegruppe frå Sunnfjord. Under mitt første møte med dei i Shanghai hadde dei morgonord i bussen og eg fekk kontakt med nokon som sa dei var kristne. Dette var spennande. Eg ville lære meir, mykje meir! Skulen ordna stipend og skuleplass for meg. Nokre av gjestane har også støtta opphaldet mitt her økonomisk. Det første eg gjorde då eg kom til Førde, var å oppsøkje kyrkja og delta på gudsteneste. Eg lærde å be, synge salmar, lytte til forkynning, tenne lys og vere saman med andre kristne. Eg forstod ikkje så mykje, men kjende heile tida at dette var rett og godt for meg. Trur det var Herren sjølv som velsigna og hjelpte meg. - Kvifor ville du bli kristen? - Eg ville komme nær Gud og Guds Ande. Bli ein del av Guds familie. Eg trur Gud alltid har elska meg, men eg har ikkje visst om det. Ingen fortalde meg det. Mine vener i Kina spør kva som har skjedd med meg, og kvifor eg er blitt kristen. Dei forstår meg ikkje. Dei er veldig overraska og seier eg er blitt forandra. Dei har rett, eg er blitt forandra, er blitt eit Guds barn, blitt kristen. - Korleis har det vore å vere elev på Sunnfjord Folkehøgskule? - Heilt fantastisk! Maten, internatet, nye vener, undervisninga, elevane, dei tilsette, grupper, klassen, elevkveldane og alle turane. Alt er heilt nytt for meg. At ein skule kan vere slik, forstår vi ikkje i Kina. Men eg veit det. For eg har vore her! Dette har vore eit år fylt av glede! Når den tid kjem, skal mine barn få gå på denne skulen. - Korleis kan du verne om trua di når du kjem heim? - Eg vil aldri miste trua mi!! Gud trur på meg, og det er ein garanti for at det vil halde. Han veit at eg er hans barn og vil nok ta godt vare på meg, også heime i Kina. Han vil aldri gå frå meg. Sherry på båttur - Korleis kan trua vere ein del av vår reisebagasje? - Vi kan be. Vi kan hjelpe dei vi møter. Vise Guds kjærleik i møte med andre. Gud sende sine disiplar ut i verda for å fortelje om hans frelse. No sender han meg ut i verda på same måten. Trua mi vil alltid vere ein del av min bagasje når eg er på reise frå no av. - Korleis opplevde du dåpsdagen din søndag 14. mars? - Eg tenkte det heile skulle skje like enkelt som vanleg barnedåp. Man då dagen kom, ante det meg at dette vart noko heilt anna. Eg vart veldig nervøs. Så kjende eg Guds velsigning fylle heile meg. Elevane kom og gratulerte meg, folk smilte og yngste meg velkommen og lukke til. Eg fekk gåver og helsingar. Skulen laga til stor dåpsfest med program og gjestar. Til og med styret for skulen var der og yngste meg lukke til. At elevane viste så stor glede på mine vegne var veldig fint. Eg vakna nervøs om morgonen og gjekk til sengs velsigna om kvelden. - Kva kan fadrane dine gjere for deg framover? - Dei kan hjelpe meg med trusutvikling. Dei kan be for meg. Halde kontakten. Bruke e-post. Skrive brev. Komme på besøk til Shanghai! Ja, og eg vil alltid be for mine fadrar og dei som hjelpte meg til tru. - Korleis vil du finne andre kristne i Shanghai? - Eg vil leite opp kyrkjer og vitje dei. Eg vil søkje etter andre som trur. Eg har alt funne ein slektning som er kristen! Ja, og så vil eg dele trua mi med andre. Det eg har funne og fått, er for verdfullt til berre å gøyme og gløyme. Eg ynskjer å dele det med andre. Det gler eg meg til. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13
Skolefolk i oljeland Gjør det du kan med det du er TEKST: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekretær i folkehøgskolen Pedagogikk for de rike (PfR) har snart rullet og gått i fire år. Prosjektet ble startet for å sette i gang prosesser for å motivere til å tenke bredere om nord/sør-tematikken i folkehøgskolen, - hvem vi og de andre er og hvordan vi kan fungere og samhandle bedre i våre møter med hverandre. I løpet av denne fireårsperioden har det i samarbeid med skolene og samarbeidsorganisasjoner blitt utviklet mange spennende underprosjekter som: Teaterstykkene Skal vi handle? og Tampa PfR hefte med bakgrunnsstoff og øvelser Den globale fredsskole Bærekraftig folkehøgskole Gjør det du kan - med det du er - der du er! PfR fyller fire Globalt medborgerskap Flerkulturell deltagelse i folkehøgskolen - For å nevne noen. På årets Internasjonale seminar 25.-27. november i Melsomvik vil det bli en storsamling hvor erfaringer og verktøy fra PfR deles. Alle som har vært med av skoler, enkeltpersoner og organisasjoner som Fredslaget, Idébanken, OD og Læringssentre vil bli invitert til denne evalueringen og happeningen. Det blir et spennende møtepunkt hvor vi sammen også kommer til å stake ut den videre kursen for PfR. Ser frem til å møte noen fra din folkehøgskole! Internasjonalt seminar 25 og 26. november Erfaringssamling Den Globale Fredsskole 26 og 27. november Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik, Tønsberg Program kommer: www.folkehogskole.no/iu Påmelding: terje@folkehogskole.no Edgar Fredriksen og Odd Arild Netland kappsykler i ett minutt. Odd Arild vant. Stavanger er Norges oljehovedstad. Annethvert år arrangeres en stor internasjonal konferanse og messe i Stavanger med 42 000 deltakere. I løpet av fem dager legges det igjen ufattelige 700 millioner i oljebyen. Solborg Folkehøgskole ligger 400 meter fra messeområdet og preges disse dagene av arrangementet. TEKST: KJELL KONSTALI Solborg folkehøgskole Mange vil sikkert spørre seg hvordan det i det hele tatt går an å arrangere en konferanse hovedsakelig basert på fossile energikilder så lenge oljelekkasjen i Mexicogolfen er så friskt i minne. Svaret er enkelt. Etterspørselen etter denne type energi vil være stor i mange år framover. Dessuten handler en stadig større del av ONS om fornybar energi. ONS-konferansen har i år som tema Energy for more people. I perioden 1990 til 2050 øker jordens befolkning med 50 %. Det blir derfor stadig viktigere å tilby renere og mindre miljøskadelige former for energi. Statsminister Jens Stoltenberg som åpnet konferansen, trakk i sin åpningstale fram Norges satsing på karbonfangst, innsatsen for å hindre avskoging (naturens egen lagringsplass for karbon) og Norges bidrag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Stoltenberg understreket også viktigheten av å satse på alternative energikilder for å kunne nå målet om utslippskutt. Konferansen har også fokus på den skjeve fordelingen Kjell Konstali på den canadiske standen og prøver ferdigheter i ishockey. av energi i verden i dag. FN-general Kandeh Yumkella mener at Norge må ta en ledende rolle for at verdens fattigste skal få økt tilgang til energi. Yumkella vokste selv opp i Sierra Leone, og leste som student sine bøker under lyset av et stearinlys. Han mener at vi ikke får et land ut av fattigdom uten å sørge for at de har tilgang til elektrisitet. Verden trenger derfor en energirevolusjon. Siste konferansedag er viet skoleungdommer og studenter. Her er fokuset den skjeve fordelingen i verden. Kaizers Orchestra underholdt er stort publikum, og bandet gav hele artisthonoraret til bygging av skoler i kriserammede Rwanda. Energiregionen Stavanger er derfor blitt en viktig møteplass for alle som er opptatt av energi. Med 1200 utstillere og konferansedeltakere fra hele verden er ONS blitt en happening og et møtepunkt som er unikt. ONS 2010 En av verdens viktigste messer og konferanser for petroleumsbransjen Utstilling og festival for publikum Arrangeres i år fra 22.-27. august Arrangert annethvert år siden 1974 ONS står for Offshore Northern Seas Deltakere fra rundt 100 nasjoner 1351 selskaper fra 32 land viser hva de har å by på Kong Harald er Oljemessens høye beskytter Solborg Folkehøgskole tjente kr. 555 000 på oljemessen, kr. 100 000 på parkering og kr. 455 000 på overnatting. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15
Syng Livet-songar «Falt meg aldri inn» Sven Sæther, Rektor ved Borgund folkehøgskole. Syng Livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale eit par songar frå boka. Denne gongen er det Sven Minnefondstipendiater på åpningsfesten på Sagavoll folkehøgskole For 40 år siden fikk Daniel Kondo stipend fra Minnefondet av 8. mai 1970 for å gå på Sagavoll folkehøgskole. Det var første året som det ble delt ut stipend fra Minnefondet. I år fikk hans yngste datter det samme stipendiet for å gå på samme skole. Dette er det siste året som Minnefondet deler ut stipend. Dermed er ringen sluttet. Første og siste stipend til familien Kondo fra Japan. Sammen med sin kone Mie kom Daniel til Norge for blant annet å delta på åpningsfesten på Sagavoll der Signe altså i år er elev. Etter teologisk embetseksamen, som Daniel tok i Norge på slutten av 1970-tallet, bodde familien i Norge i noen år, før de dro tilbake til Japan, hvor han har fungert som prest i 30 år. Besøket i Norge var et møte med mange gode minner og et møte med mange gode venner som han ikke hadde sett på mange år. Wågen Sæther, rektor ved Borgund folkehøgskole, som skriv. I gravferda til Gustav Lorentzen no i vår, song Marit Voldsæter Gustav si omsetting av ein Tom Paxton song frå 60-tallet. Dermed kom den med i syng livet som ein av dei siste songane i den nye utgåva. Falt meg aldri inn på side 205 handlar om avbrot og å bli ståande igjen, om at alle trådar ikkje vart sluttførte. Vi søkjer å følgje elevane fram til den sorgfulle, men gode avskilsfesten i mai etter eit fullstendig og ferdig folkehøgskuleår. Då er det gode smil og tårer på kinn og vi reiser frå kvarandre i fred. Fram dit kan vi ha bruk for songar om livet så sårbart og avbrote som det kan vere av og til. Om dei dagane då vi ikkje hadde føringa sjølve eller visste kor vi skulle hen. Den andre songen som skal fram i lyset her, stod i førre utgåva, men den har kanskje ikkje blitt så mykje brukt. Danskane har ein aktuell diktarprest med stort nedslagsfelt i Johannes Møllehave. Den einaste songen vi har med av han i boka vår står på side 522, Nåden er din dagligdag. Dette er ei perle av ein song om nåde. Nåden er kvardagen som binder oss til livet. Syng livet! Stafettpinnen går vidare til Marit Holm Byre, inspektør ved Bakketun folkehøgskole. Mie, Signe og Daniel Kondo på åpningsfest på Sagavoll folkehøgskole. På benken foran Asbjørn Knutsen, Sagavoll og den kristne folkehøgskolens grunnlegger. innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule SYNNØVE SANDNES TJORA Ferdig formulert Eg er utanfor. Kan kikke bort på dei. Når eg går forbi, ser dei berre tvers gjennom meg som om eg var luft. Er visst heilt uinteressant. Med andre ord; eg har permisjon, og trillar berre anonymt gjennom tunet med barnevogn i år. Eg har kvilepuls i september. Eg søv heime kvar natt. Eg har tid til å - tja, det meste av det eg vil. Likevel: Eg var på bedehuset på ein av mine mange frikveldar i haust. Ho som tala, brukte ein tekst frå Kolossarbrevet som utgangspunkt. - Folkehøgskule! tenkte eg. Sjølv om eg hadde fri... Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Kol.2,2 Paulus kjende visst ikkje kyrkjelyden i Kolossæ som han skreiv dette til. Eg kjenner ikkje elevane i år - men det kjennest godt å ønskje det same for elevane i år som eg ønskjer kvart år - sjølv om eg er utanfor. Og det kjennest godt å finne ei så presis skildring av kva kristen folkehøgskule kan vere i Bibelen. For det er jo akkurat dette eg ønskjer kristen folkehøgskule skal vere! Mot, kjærleik og innsikt i kva Gud har å gi oss gjennom Jesus. Finne nytt mot til å gå laus på livet med alle utfordringane det gir oss. Kjenne at opplevingar og arbeidsoppgåver knytter oss saman. Erfare kven Gud er. Vi finn ein fiks ferdig formulert folkehøgskulevisjon i Kolossarbrevet, signert Paulus. Det vel slik at vi alle, på kvar våre skular, må arbeide for å finne fokus og formuleringar. Men Paulus var tidleg ute! No hadde vel ikkje Paulus høyrd om folkehøgskule, seier du - dette er vel noko allment, noko alle har behov for. Ja, akkurat. Det er det som er det fine. Det alle treng, kan folkehøgskulen bidra med. Eg er utanfor. Eg kviler. Men det var godt å merke at pulsen gjekk litt opp denne kvelden. Ein har vel berre godt av å kjenne at pulsen slår. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16 SIDE 17
Nytt fra PLUKK OG MIXX Mange gode medlemstilbud for NKF-medlemmer TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF NKF har eget medlemsstipend. Stipendregler og søknadsskjema finnes i kapittel 12 i NKF-handboka på nettet: www.folkehogskole.no/nkf NKF og NF har en samarbeidsavtale med Utdanningsforbundet som gjør at NKF-medlemmer har tilgang til Utdanningsforbundets medlemstilbud og forsikringsavtaler som er inngått med forsikringsselskapet Tryg (tidligere Trygg Vesta). Tilbudene gjelder for både pedagogiske medlemmer og IKV-medlemmer. Blant de mest brukte tilbudene er reiseforsikringen, innboforsikringen, Esso-kortet og bankkortet Unique. Les om disse og andre tilbud på Utdanningsforbundets hjemmeside: www.utdanningsforbundet.no Julie Strand Olsen Ny medarbeider på informasjonskontoret Noen har sikkert registrert en ny stemme i telefonen når de ringer til informasjonskontoret nå etter ferien. En dag i uka skal Julie Strand Nilsen betjene resepsjonen. Hennes oppgaver der er å svare på telefoner, hente og sende post, svare på e-poster, ta imot bestillinger av informasjonsmateriell og ansvar for kantine og kjøkken. Ved siden av denne jobben går hun på Utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo. Hun er 20 år, kommer fra Brønnøysund og var i fjor elev på Rønningen folkehøgskole. Julie Strand Olsen Arbeidsveiledning på programmet under distriktsmøtet i Nord-Vest Dag Rakli, pensjonert høgskolelektor og veileder fra Diakonhjemmet, utfordret ansatte på de seks kristne folkehøgskolene på Nord-Vestlandet til å ta i bruk arbeidsveiledning i sin jobb på folkehøgskolen. Han oppfordret også til bruk av trosfortellinger/livsfortellinger, - både i mindre personalgrupper og i samtaler med elever. Deltakerne på distriktsmøtet fikk selv erfare bruken av trosfortellinger. Forsamlingen ble delt i grupper på tre og tre, og alle delte en trosfortelling, en situasjon/erfaring i gruppene. Mange uttrykte at dette var en ny og spennende erfaring. Håpet er at denne introduksjonen kan bidra til at trosfortellinger/livsfortellinger tas i bruk på en egnet måte, som en del av folkehøgskolens opplegg, og slik bidra til god og meningsfull refleksjon og personlig utvikling blant ansatte og elever. Lokale lønnsforhandlinger på folkehøgskolene I årets lønnsoppgjør på HSH-området ble det avsatt en pott til lokale lønnsforhandlinger, slik: 0,85 % gis med virkningsdato 1. august 2010 og 0,25 % gis med virkningsdato 1.januar 2011. Informasjon om spesielle føringer for forhandlingene og om at lønnstillegg kommer i tillegg til ny minstelønn finnes på NKFs hjemmeside: www.folkehogskole.no Klikk deg inn på Mer om lønn og arbeidsvilkår. NKF har utarbeidet en Huskeliste knyttet til lokale forhandlinger 2010 som ble presentert for de tillitsvalgte på tillitsvalgtkonferansen i slutten av september. Vi håper og tror dette notat vil være til hjelp for lokallagene i årets lokale lønnsforhandlinger. Forhandlingene skal være avsluttet innen 15. november 2010. BJERKELY FOLKEHØGSKOLE Tegneserielinje Bjerkely Folkehøgskole er størst på foto i landet. De tilbyr åtte linje generelt; foto, art, foto classic, foto digital, global image, birkebeiner, sport extrem og tegneserie. Hvor sistnevnte utmerker seg i stor grad. En folkehøgskole med tegneserielinje fantes rett og slett ikke i Norge før Bjerkely tilbød det for ett år siden. Eddie Jensen fra Tønsberg er elev på Bjerkely og har som mål å kunne leve av å tegne. - Det er dette jeg gjør og dette jeg kan, sier han til Glomdalen. - Om jeg så må leve på gata, legger han til. Utover høsten og vinteren skal han levere tegneseriestriper til Pepper. Samt lage sitt eget tegneseriehefte med en sammenhengende historie. (Glomdalen). MOLDE FOLKEHØGSKOLE Gir bort skiftertaket Aukra kommune hadde ikkje råd. Men kyrkjelyden fant råd og sikra skifertak på kyrkelydhuset. For dei som jobbar for nytt kyrkeylydshus var det som ein velsigning å få tilgang på stein som gjorde det mogleg å legge skifertak. Ved Molde folkehøgskole skulle dei skifte tak, man fant det for kostbart å legge ny skifer. Vi fekk den gamle skiferen, om vi tok den ned på dugnad. Vi var ikkeje tung å be, fortel Kartan Rød, leiar i byggenemnda. (Romsdals Budstikke). SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Eplefest Norsk Eplefest har mange tradisjonar allereie, og ein av dei er årets epletavle. Det er elever ved lina kunst, inspirasjon og design på Sagavoll Folkehøgskole som kvart år lager kunstverket av eple. Det er veldig annleis å jobbe med eple, fortel Thea Lunde og Mari Reiten, som er to av kunstnerane. (Bø blad). FREDLY FOLKEHØGSKOLE Fikk lærelysten tilbake - Det er vanskelig å forklare hva som skjer med deg på en folkehøyskole, du må nesten ha opplevd det. Men det er noe med at du blir akseptert som den du er. Du tør å være deg selv, du kan godt gå uten sminke en dag eller ha en dårlig hårdag. du tør å være deg selv. Samtidig har du en tenkepause fra livet generelt, og du kan finne ut hva du har lyst til å holde på med. Noen ganger var det faktisk litt befriende å dra hjem på ferie, sier Ina Semundseth. Noe negativt kan hun likevel ikke peke på med folkehøyskoleoppholdet. - Det var vare positivt. Ina Karlsen opplever i dag at året har gitt henne større livserfaring. - Jeg havet i ulike situasjoner og synes jeg har fått et større innblitt i verden. Det eneste negative jeg kan komme på, er at rykter fort oppstår når så mange unge er samlet på ett sted. Men det lærer du å håndtere. (Adresseavisen). HØGTUN Slo de fleste gutta I høst begynte hun på Høgtun folkehøgskole. Lørdag 4. september var Malene Haugkøy beste kvinne i Torvikbukt 6 topper. 19-åringen fra Kyrkjebø i Sogn og Fjordane brukte 3 timer og 15 minutter på å komme seg til topps på de seks utvalgt toppene i Gjemnes. Tiden er knallsterk. Totalt holdt det til fjerdeplass av 22 deltakere som konkurrerte på tid. Haukøy var den eneste jenta som gjennomførte 22 kilometer i kupert og krevende terreng. Det var ingen sensasjon at Haukøy skulle gjøre det bra. Jenta fra sogn har to bronsemedaljer fra EM i skialpinisme i 2009. - Ei flott løype i vakker natur, sa gulljenta etter at siste topp var i mål. (Tidens Krav). NORDHORDLAND 80 turer til Israel Nylig i høst reiste Harry Wiig-Andersen på sin tur nummer 80 til Israel. Med seg har han en ny gruppe nordmenn som skal få oppleve en av de store jødiske høytidene - Løvhyttefesten. Over tusen nordmenn fra hele Norge er på vei til høytiden, og Wiig-Andersen sier at det å være i Israel under Løvhyttefesten er en av de største opplevelsene en kan få i Israel. Wiig-Andersen var rektor ved Nordhordlannd folkehøgskule i 39 år og har reist med grupper til Israel siden 1975. Skolen, for øvrig den eneste kristne folkehøgskolen i Hordaland, reiser med hele skolen til Israel hvert år, en gruppe på rundt 160 elever. Israelsturen er et av skolens høydepunkter, hvor elevene bruker flere uker i forberedelse og etterarbeid. Selve turen varer i 3-4 uker, noe som gjør at elevene få god tid til å bli kjent med landet. (Norge i dag). KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 18 SIDE 19
B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Avskjedsselskap for Leon på Folkehøgskolekontoret NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010/2011 Tillitsvalgtkonferanse 27.-30. september Sanner hotell, Gran Hadeland Method Acting - en kreativ prosess 18.-20. oktober Hurdalsenteret, Hurdal Rektorforum 2.-4. november Rica Holberg Hotell, Oslo Inspektørkonferanse 2.-4. november Rica Holberg Hotell, Oslo Avskjedsselskap på Folkehøgskolekontoret for avtroppende leder i NKF, Leon Haugsbø, som her lytter til lederen i NF, Lars Sigve Meling sin takketale til Leon. Det nye styret i NKF Årsmøte i IKF 3. november Rica Holberg Hotell, Oslo Folkehøgskolekonferansen 2010 En skole for hodet og hjertet 4. november Lærernes hus, Oslo Nye inspirasjonsdager om kristen folkehøgskole 10.-11. januar 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for internatledere 21.-23. mars 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Landsmøte i NKF 2011 6.-9. juni 2011 Grenland folkehøgskole, Porsgrunn www.folkehogskole.no/nkf Styret i NKF - Reidun Borøy, Viken; Edgar Fredriksen, Høgtun, leder; Hilde Maria Espelid, Sunnmøre; Ørnulf Mathisen, Danvik og Terje Flaten, Valdres.