Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016
NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring Omhandler alt jaktbart småvilt, totalt 53 arter 16 pattedyrarter (9 fremmede) Rådyr er ikke tatt med her 37 fuglearter (6 fremmede) Omhandler; 1) bestandsstatus, geografisk fordeling og utviklingstrender de siste 10-20 år, 2) oversikt over jaktstatistikk, herunder jaktuttak og geografisk fordeling av uttaket, 3) dagens utfordringer og kunnskapsbehov, og 4) framtidige behov for tiltak (forskning, forvaltning, informasjon mm).
Datagrunnlag Data fra Naturindeks for Norge, Rødliste og Svarteliste for Norge, Terrestrisk naturovervåking (TOV), den ekstensive terrestriske naturovervåkingen (TOV-E), Artsdatabankens Faktaark og Artskart, og Norsk Ornitologisk Forening. For sjøfugl/andefugl er det benyttet bestandsdata innhentet gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl og SEAPOP. For en rekke arter er det benyttet jaktstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som grunnlag for vurdering av bestandsutvikling på landsbasis, der det ikke finnes andre data om bestandsutvikling. Jaktstatistikk fra SSB er også benyttet til å vurdere jaktuttak i tid og rom.
Viktige kunnskapshull Mangler data på bestandsutvikling for en rekke arter har ingen overvåking av mange av andefugler som hekker i ferskvann. Men, forholdsvis god kontroll bl.a. på mange av sjøfuglene og hønsefuglene. Dårlig bestandsdata for de fleste pattedyrarter. Bruk av viltkamera kan fremover være en god metode. Vanskelig å vurdere hvor god jaktstatistikken er som indikator på bestandsutviklingen for mange arter. Og hvilken effekt jakta kan ha for bestandsutviklingen. Liten kunnskap om hvilke (lokale) bestander det jaktes på. Begrenset kunnskap om hvor stor andel av bestanden som faktisk høstes. Mange arter trekker ut av landet vinterstid. Vi vet lite om hvor mange som skytes i andre land.
SSB sin jaktstatistikk Dette er første gang at jaktstatistikken for småvilt fra SSB blir benyttet i full bredde for alle tilgjengelige arter. Her brukes jaktstatistikk også som en indikator for bestandsstatus for en rekke arter. For de fleste av disse er det vanskelig å vurdere om jaktstatistikk i tilfredsstillende grad reflekterer bestandsendringer over tid. Statistikken er forbedret flere ganger fra opprettelsen i 1970/71, men her presenteres bare statistikk fra 2000/01 og det er derfor grunn til å tro at jaktuttaket mellom år i denne perioden ikke er påvirket av innsamlingsmetode. Miljøforvaltningen bør vurdere hvilken informasjon dagens jaktstatistikk gir i forhold til forvaltningsnytte, og evaluere den med tanke på mulige forbedringer for bruk i praktisk forvaltning.
Andel årsunger av alle gjess (i %) Hva sier jaktstatistikken ikke så mye om Når på året det meste av jakta forgår kan være viktig for å vurdere hvilke bestander det jaktes på. Vi har noen gamle data fra vingeinnsamlinger i 1987-1988. Vi vet ikke aldersfordelingen i jaktuttaket høster vi av de etablerte hekkefuglene, eller av årsungene? 70 67 60 50 40 39 40 30 27 20 19 10 0 1.8 2-3.8 5-9.8 10.8 11-12.8
Andefugler bestand og jaktuttak Art Estimert hekkebestand (ind. eller par) Estimert endring i bestanden Jaktutbytte siste fem årene Estimert endring i uttak Estimert uttak i % av antatt jaktbar bestand (maks) Kortnebbgås 82 000 ind. +++ (-) 3500 ++ (-) 4 Grågås 18-21 000 par +++ 16.000 +++ 13 Brunnakke 5-15 000 par stabil?? 1500-2000 -- 4 Krikkand 20-30.000 par stabil?? 2000 -- 3 Stokkand 43-75.250 par?? 15 000 -- 8 Toppand 6500-9000 par?? 350 -- 1 Ærfugl (Østlandet) 35-40 000 par -- 10 000 0 8 Havelle 3-7000 par - / -- 3-400 -- 2 Svartand 635-1255 par --- VU 2-4000 0 /varierer 80 Kvinand 15-20 000 par?? 2-3000 -- 4 Siland 10-30 000 par?? Laksand 3500-5000 par?? 1500-2000 -- 2
Antall skutte individer i % av antallet i 2000. Ender uten svartanda 160 140 120 100 80 60 40 20 Stokkand Krikkand Brunnakke Kvinand Fiskender Toppand Havelle Indeks viser jaktuttak i % av uttaket i 2000 (= 100 %) Vi mangler data om bestandsutvikling for arter som hekker i ferskvann Mange viser samme tendens i jaktuttak Skyldes dette samme tendens i bestandsutvikling eller en generell lavere interesse for andejakt? Dette har vi ikke sett på i rapporten 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Antall skutte svartender Ender - svartand Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 2000 1500 1000 2005-2009 0 500 1000 1500 2000 Antall felte svartender Svartanda er en god illustrasjon på at vi ikke vet så mye om hvilke bestander det jaktes på. Flest svartender skytes i Østfold, med Hvaler og Fredrikstad i spissen. Sannsynligvis er dette fugler fra bestander øst for oss. Men hva skytes i Vestfold Agder? I hvor stor grad gjelder dette også for andre arter? Svartanda er i dag på rødlista med kategorien sårbar (VU). Uten Østfold er jaktuttaket 500, eller 15 % (10-20) av estimert norsk bestand før jakta starter. 500 0 2009-2010 2011-2012 2013-2014 Hvaler Fredrikstad Arendal Kristiansand Tjøme
Antall skutte grågjess Hvor jaktes det grågås i Norge Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 500 1000 1500 2000 2500 Antall skutte grågjess 2005-2009 2010-2014 3000 2500 2000 1500 1000 500 Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 Stikkord for økning i Nord-Trøndelag: Tilrettelegging!
Hvor mye grågås kan skytes i Norge? Hvorfor felles det ikke flere gjess? 15000 12500 10000 7500 Ny jaktstatistikk - Gjessene har trukket sørover før jakta starter - Få dager å jakte på før gjessene stikker av. - Dårlig organisering av den tidlige jaktstarten: Uten salg av jaktkort må jegerne spørre seg frem hos grunneiere for å få jakte på innmark. Etter et par-tre avslag har mange fått nok... - Jakta starter nå i sommerferien for mange 5000 2500 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 - Flere synes nå å prioritere rådyr- og hjortejakta - For å holde grågåsbestanden stabil, burde uttaket trolig vært i størrelsesorden 40 000. Ordinært jaktuttak er nå rundt 16 000. Men hva med de som felles som skadegås?
Survival estimate Jaktas betydning for den norske hekkebestanden: Høyt jaktrykk i Norge gir lavere overlevelse (1986-2002) 0.91 0.90 0.89 0.88 0.87 0.86 0.85 0.84 0.83 0.82 0.81 0.80 0.79 0.78 0.77 0.76 0.75 y = -0.000x + 1.017 R 2 = 0.564 5000 5500 6000 6500 7000 7500 8000 8500 9000 9500 10000 10500 11000 Bag size Resultatene indikerer at jakt i Norge er den viktigste dødsårsaken til våre grågjess. Jakt i andre land: DK utsatt jaktstart til 1.9, trolig beskjedne uttak av norske gjess. D usikker NL mange gjess fredet hele året, lite jakt, men noen kan bli avlivet i spesielle aksjoner rundt flyplasser. F noe jakt, men ikke i stort omfang for norske gjess. E jakta godt regulert i las Marismas, nå mange norske gjess nord i landet, lite jakt der. SUM: De fleste norske gjess som blir skutt, blir skutt i Norge! Det er hvordan vi legger til rette for jakta eller andre former for felling som betyr mest for bestandsutviklingen
Antall felte toppskarver Skarvene Art / underart 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Estimert hekkebestand (par) 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Toppskarv Storskarv Estimert endring i bestanden Jaktutbytte siste fem årene 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Totalt antall skutt Estimert endring i uttak Estimert uttak i % av jaktbar bestand Storskarv - carbo 16 500 -- 6 000 -/-- 10 - sinensis 2 500 ++ Toppskarv 28 000 ++ 1 000 -/-- 1 Antall skutt i fylker hvor jakt ikke er tillatt Jakt på toppskarv er tillatt fra Ørland kommune (S-Tr.) og nordover. Likevel skytes halvparten av fuglene sør for dette området!!
Hønsefugler bestand og jaktuttak 40 000 50 000 par 50 000 100 000 par 150 000 250 000 par 100 000 200 000 par Bestanden av jerpe anslås i dag til 12-40 000 par. Jerpe inngår ikke i noe overvåking eller taksering og estimatet er derfor svært usikkert. De øvrige skogshønsartene inngår i forskjellige typer overvåking som TOV- I/TOV-E eller de takseres i forskjellig grad i regi av Statskog, Fjellstyrer, Fefo og en rekke private grunneiere. Det meste av lirypetakseringene inngår i dag i Hønsefuglportalen (se seinere foredrag). Jaktstatistikken indikerer på samme måte som takseringer/overvåking en nedgang i bestanden. En bedre samgang mellom forskjellige overvåkingsprogram og takseringer for alle arter er ønskelig.
Hønsefugler bestand og jaktuttak 120 100 80 60 40 20 0 TOV-E 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Storfugl Orrfugl Lirype Fjellrype Jaktuttaket for alle skogshønsarter har gått tilbake siden årtusenskiftet (og før det). Den største nedgangen ser vi hos lirype og fjellrype, som begge nå har rødlistestatus nær truet. Nedgangen for orrfugl og storfugl er ikke tilsvarende sterk og uttaket varierer vesentlig mer mellom år. Det er innført til dels omfattende restriksjoner på jakt slik at statistikken må vurderes på bakgrunn av dette, spesielt siste 5-10 år.
Vadefugler bestand og jaktuttak I seinere år en betydelig nedgang i antall skutte rugder. Ukjent om dette er en indikasjon på bestandsnedgang av rugde i Norge. Rugdebestanden i Skandinavia synes å være relativt stabil. Enkeltbekkasinbestanden i Norge har hatt en moderat nedgang siste 10 år. Gjenspeiles også i avskytningstall for Norge siste 15 år (500/år til 200/år)
Ringdue bestand og jaktuttak Ringduebestanden i Norge anslått til 350 700 tusen par. Bestanden synes å være stabil, men noe avtagende i perioden 2007-2013. Men i Sverige er den økende. Akershus, Østfold og Hedmark er de fylkene hvor det skytes flest ringduer. Østfoldskommunene Fredrikstad og Sarpsborg topper jaktstatistikken for ringdue. Kanskje forklares med lang avstand til rypeterreng, og at duejakta derfor blir et godt alternativ til rypejakt.
Kråkefugler bestand og jaktuttak Relativt stabil hekkbestand for alle jaktbare kråkefuglarter. Også jaktuttaket på landsbasis har vært relativt stabilt i siste 15-årsperiode: skjære 25 000, kråke 45 000, ravn 7000, nøtteskrike 9000. Uttaket på kommunenivå har variert betydelig; resultat av avskytnings/fangstkampanjer.
Jaktuttak noen pattedyr 200 150 100 50 0 250 200 150 100 Bever Hare Rødrev Grevling 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Jaktuttaket for hare og bever går ned, en felles årsak til den parallelle nedgangen? Men øker for rødrev og grevling. Arter mårdyr som tas mye med feller, ligger relativt stabilt i jaktuttak. Men varierer røyskatten litt i takt med smågnagerbestandene? Mink noe ned, på landsbasis 5000-6000. Men det er ikke kjent om statistikken omfatter noen store kampanjer for å ta ut mye mink lokalt. 50 Villmink Mår Røyskatt 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Antall skutte rødrever Rødrev bestand og jaktuttak 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Bestanden på 1970-tallet var stor før reveskabben spredte seg og reduserte bestanden over hele landet. Før reveskabbens ble rødrev jaktet/fangstet pga sin pelsverdi, god pris på rødrevskinn. Etter reveskabben har rødrev primært blitt jaktet/fangstet som ledd i predatorkontroll eller som jaktopplevelse/jakttradisjon. Jaktstatistikken er derfor ikke sammenlignbar mellom 1970-tallet og etter skabbutbruddet, dvs. etter ca. 1985. Bestanden kan derfor være større enn det man får inntrykk av ved å se på uttak før og etter 1980-tallet. Vi har i dag svært mangelfull oversikt over rødrevbestandens størrelse. Utstrakt bruk av viltkamera kan kanskje bøte på dette, også for mange andre småviltarter.
Rødrev bestand og jaktuttak Bestanden på 1970-tallet var stor før reveskabben spredte seg og reduserte bestanden over hele landet. Det felles 15-25 tusen rødrever i perioden 2000/01 til 2014/15 i motsetning til 65 tusen på tidlig 1970-tall. På tross av at jaktstatistikken i dag kanskje ikke i like stor grad som på 1970-tallet speiler bestanden, er det interessant å se at vi ser topper i avskytingen i sesongene 2002/03, 2005/06, 2008/09 og helt tydelig i 2011/12. Dette viser et godt gammelt mønster med karakteristiske topper hvert 3. år. Toppene sammenfaller eller er litt forskjøvet i forhold til tilsvarende topper i smågnagerbestandene. Det samme mønsteret finner vi hos røyskatt som også er avhengig av gode smågnagerår. Dette indikerer at jaktstatistikken allikevel til en viss grad reflekterer endringer i bestanden hos rødrev, men også hos røyskatt (se slide lengre fram). Også for enkelte kommuner ser vi en topp i 2011/2012. Noe av variasjonen kan skyldes tilfeldigheter siden antallet skutte rødrever per kommune og år er relativt lavt.
Antall skutte harer Hare bestand og jaktuttak 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Rødrev Etter utbrudd av reveskabb over hele landet fikk vi en voldsom vekst i harebestanden på begynnelsen av 1980-tallet. Bestanden var «kunstig» høy helt fram til begynnelsen av 1990-tallet, men har deretter avtatt i hele perioden fram til i dag. Selv om vi strengt tatt ikke vet hvor godt jaktstatistikken speiler bestanden, er faktorer som kan påvirke forholdet jaktstatistikk/fellingstall vurdert hos hare. Det er grunn til å tro at nedgangen i jaktutbytte speiler en tilsvarende bestandsreduksjon. Vi har allikevel mangelfull oversikt over harebestandens størrelse. Utstrakt bruk av viltkamera kan kanskje bøte på dette.
Hare bestand og jaktuttak Det ble felt 15-30 000 harer i perioden 2000/01 til 2014/15 i motsetning til over 120 000 på slutten av 1980-tallet. Men unntak av få perioder med forbigående oppgang har hovedtrenden vært en reduksjon i fellingstall. Årsaken til nedgangen er ukjent. Fylkene i Sør-Norge (Hedmark, Oppland, Buskerud) viser samme trend som på landsbasis. Fylkene i Nord-Norge (Nordland, Troms) viser et jevnere uttak i samme periode. I Nord-Norge foregår mye av harejakta i tette bestander på større øyer, noe som vil gi et annet avskytningsbilde enn lengre sør hvor harejakt foregår på harebestander med lavere tetthet og hvor jaktutøvelsen sannsynligvis er mindre intensiv pr. arealenhet. Selv om det totalt sett har vært en nedgang i harebestanden på fastlandet har det ikke vært en like entydig nedgang i øybestandene i de nordligste fylkene.