Jaktstatistikk

Transkript

1 Norges offisielle statistikk D 393 Jaktstatistikk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Statistisk sentralbyrå, mai 2008 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... ISBN Trykt versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Elektronisk versjon Null - ISSN Trykt versjon Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISSN Elektronisk versjon Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne Foreløpige tall * 0.04 Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimalskilletegn,

3 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Forord NOS Jaktstatistikk blir publisert hvert tredje år eller ved vesentlige endringer i statistikken og har først og fremst som formål å dokumentere den offisielle jaktstatistikken utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Publikasjonen inneholder statistikk over jegere, småvilt- og rådyrjakt, hjorteviltjakt, registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt og registrert avgang av store rovdyr og ørn. Statistikkene er tidligere publisert i Dagens statistikk. Artiklene fra Dagens statistikk er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås temaside om jakt og fritidsfiske ( I tillegg til de tabellene som er tatt med i denne publikasjonen, er det mulig å få andre eller mer detaljerte tabeller ved direkte henvendelse til Statistisk sentralbyrå. Jaktstatistikk er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med publikasjonen har vært utført av konsulent Madli Irene Judin og rådgiver Trond Amund Steinset. Ansvarlig seksjonsleder er Ole Osvald Moss, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 4. april 2008 Øystein Olsen Nils Håvard Lund Statistisk sentralbyrå 3

4 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Innhold Tabellregister Innledning Jegerregisteret Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Jegere på jakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Småvilt- og rådyrjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Elgjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Hjortejakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Villreinjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Registrert avgang av store rovdyr og ørn Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Tabellregister 2. Jegerregistret 2.. Jegere som har løst jegeravgift. 995/ / Jegere som har bestått jegerprøven. 998/ / Jegere etter alder og kjønn. 2004/ / Jegere etter bostedsfylke. 2004/ / Personer oppført i Jegerregisteret Jegere på jakt 3.. Jaktrapportering, etter bostedsfylke. 200/ / Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke. 200/ / Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder. 2004/ / Småvilt- og rådyrjakt 4.. Småviltjakt. Antall felte ryper. Fylke. 200/ / Småvilt- og rådyrjakt. Antall stk. felt. 995/ / Elgjakt 5.. Elgjakt, etter fylke Elgjakt. Felte dyr etter alder, kjønn, år og fylke Hjortejakt 6.. Hjortejakt, etter fylke Hjortejakt. Felte dyr etter alder, kjønn, år og fylke Villreinjakt 7.. Villreinjakt, etter fylke Villreinjakt, etter villreinområde, alder og kjønn Villreinjakt. Tillatt felt, antall felte og fellingsprosent Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt 8.. Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt, etter årsak. 2002/ / Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt. Drept av bil eller tog, etter fylke. 2004/ / Registrert avgang av store rovdyr og ørn 9.. Store rovdyr og rovfugler. Registrert avgang, etter årsak. 2004/ / Statistisk sentralbyrå 5

6 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk. Innledning Formålet med publikasjonen er å gi en samlet dokumentasjon av de jaktstatistikkene som er publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) for jaktårene 2004/05, 2005/06 og 2006/07. Det er: Jegerregisteret Jegere på jakt Småviltstatistikk Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Registrert avgang av hjortevilt Registrert avgang av rovdyr 2. Jegerregisteret Formål og historie 2.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi en oversikt over registrerte jegere, etter alder, kjønn og bosted. Jegerregisteret er et administrativt register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. Registeret eies av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim. Det ble etablert i 982, og DN sto selv for driften av registeret fram til våren 999. Det ble da flyttet til Brønnøysundregistrene. For mer informasjon, se: Før 998 mottok SSB et uttrekk av jegerregisteret over personer som hadde betalt jegeravgift. Disse filene ble ikke lagret. Fra og med 998 har vi mottatt en kopi av hele jegerregisteret, som inneholder både aktive og passive jegere bosatt i Norge. I tillegg mottar vi et eget register over alle som jakter i Norge og er bosatt i utlandet. Begge disse registrene er lagret årlig fra og med jaktåret 998/999. Brukere og anvendelsesområder Omfang Internt: Jegerregisteret danner grunnlag for småviltstatistikken. Eksternt: Direktoratet for naturforvaltning, Jegerregisteret i Brønnøysund, viltforvaltning, forskning og media Om produksjon av statistikken Statistikken tar utgangspunkt i alle personer som offisielt er kvalifisert til å drive jakt i Norge. Oppmerksomheten rettes særlig mot de som har betalt jegeravgift det enkelte år Alle som jakter i Norge og er bosatt i utlandet, er tatt med. Personer bosatt i utlandet trenger ikke å avlegge jegerprøve dersom de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland. Jegeravgiften er en årlig avgift som må betales for å utøve jakt i Norge. Personer som har betalt jegeravgiften en av de tre siste årene, får ved inngangen til et nytt jaktår tilsendt blankett for innbetaling av ny jegeravgift. Datakilder Jegerregisteret fra Brønnøysund. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Datainnsamling Jegeravgiften blir betalt inn på konto til viltfondet (DNs konto). Betalingsopplysningene blir daglig overført fra Bankenes betalingssentral (BBS) til Jegerregisteret. Opplysninger om hvem som har betalt og dato for betaling blir deretter oppdatert daglig i basen til Jegerregisteret. Det er også daglig oppdateringer mot Det sentrale folkeregister (DSF) av jegernes fødselsnummer, adresse og bostedskommune. Dette skjer bare for personer som er bosatt i Norge. Døde personer blir slettet fra registeret. Oppgavebyrde Kontroll og revisjon Ikke relevant. Det er daglige oppdateringer mot Det sentrale folkeregister (DSF) av personers fødselsnummer, adresse og bostedskommune på den delen av registeret som gjelder personer bosatt i Norge. Døde personer blir slettet fra registeret. Nye personer som skal inn i registeret (bestått jegerprøven) blir påført fødselsnummer, adresse og bostedskommune i en egen kjøring. Det blir også utført maskinelle kontroller i SSB. Vi sjekker om fødselsnummer er gyldig og koder ugyldig postnummer og/eller bostedskommune for personer som er bosatt i Norge. I registeret over personer som er bosatt i utlandet, påføres landkode. Definisjon av de viktigste begrepene Standard grupperinger Innsamlings- og bearbeidingsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk 2.3. Begreper, kjennemerker og grupperinger Jeger: En person som er registrert i Jegerregisteret (se også 2.). Betalende jeger: En person som har betalt jegeravgift siste jaktår. Aktiv jeger: En person som har betalt jegeravgift en av de tre siste årene. Passiv jeger: En person som ikke har betalt jegeravgift de tre siste årene. Jegerprøven: En obligatorisk prøve som alle personer over 6 år som ikke er registrert i Jegerregisteret tidligere, må bestå før det utøves jakt eller fangst. Jegeravgift: Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jaktår: Et jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Alder, kjønn og bosted Feilkilder og usikkerhet Jegerregisteret blir løpende oppdatert mot Det sentrale folkeregisteret (DSF) og Bankenes betalingssentral (BBS). Bare unntaksvis forekommer det feilregistrering av innbetalt jegeravgift Sammenliknbarhet og sammenheng Over tid kan ulike metoder i registerføringen ha ført til mindre brudd i tidsserien. Alle som betaler jegeravgift, plikter å sende inn rapportskjema for småviltstatistikk etter endt jaktår Hovedresultater 2004/2005 I alt betalte personer jegeravgift for jaktåret 2004/2005, derav bosatt i utlandet. Av de personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 2004/2005, var 500 kvinner. Alt i alt er det nå litt under personer som står oppført i jegerregisteret av dem er utenlandske jegere. 600 personer besto jegerprøven i jaktåret 2004/2005. Dette er 9 prosent flere enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 22 prosent kvinner. Statistisk sentralbyrå 7

8 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 2005/2006 I alt betalte personer jegeravgift for jaktåret 2005/2006, derav bosatt i utlandet. Av de personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 2005/2006, var 800 kvinner. Til sammen er det nå litt under personer som står oppført i jegerregisteret av dem er utenlandske jegere personer besto jegerprøven i jaktåret 2005/2006. Dette er 5 prosent færre enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. 2006/ personer betalte jegeravgiften for jaktåret 2006/2007. Det er færre enn foregående jaktår. Av de personene som løste jegeravgiften for jaktåret 2006/2007, var bosatt i Norge. De resterende var bosatt i utlandet. Til sammen 800 kvinner løste jegeravgift. Til sammen er det nå litt over personer som står oppført i Jegerregisteret av dem er utenlandske. I løpet av jaktåret bestod personer jegerprøven, 7 prosent færre enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. Internettadresse Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken: Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 2.7. Tilgjengelighet Hovedresultatene finnes på: : Jegere, etter kjønn og alder (F) ( ) 03508: Jegere, etter alder (K) ( ) 0350: Jegere, etter kjønn (K) ( ) 03442: Utenlandske jegere ( ) Registeret anonymiseres (krypteres) og fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jegere som har løst jegeravgift. 995/ /2007 I alt Menn Kvinner Prosent 995/ ,7 3,3 996/ ,5 3,5 997/ ,2 3,8 998/ ,0 4,0 999/ ,5 4,5 2000/ ,0 5,0 200/ ,8 5,2 2002/ ,5 5,5 2003/ ,4 5,6 2004/ , 5,9 2005/ ,9 6, 2006/ ,7 6,3 Omfatter personer bosatt i Norge Jegere som har bestått jegerprøven. 998/ /2007 Bestått jegerprøven I alt Av disse løst jegeravgift 998/ / / / / / / / / Omfatter personer bosatt i Norge Jegere etter alder og kjønn. 2004/ /2007 Alder Jegere som har løst jegeravgift I alt Menn Kvinner Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning over 6 år Personer som har bestått jegerprøven I alt Av disse løst jegeravgift 2004/ / / / år år år år år år år / år år år år år år år / år år år år år år år Omfatter personer bosatt i Norge. Statistisk sentralbyrå 9

10 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 2.4. Jegere etter bostedsfylke. 2004/ /2007 Jegere som har løst jegeravgift Bestått jegerprøven I alt Menn Kvinner I alt Av disse løst jegeravgift 2004/ / / /05 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku /06 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku /07 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Omfatter personer bosatt i Norge. 0 Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Personer oppført i Jegerregisteret 2004/ / /2007 I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Totalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Ukjent adresse Svalbard Nordmenn bosatt i utlandet Uavhengig av om de betalte jegeravgift eller ikke. Statistisk sentralbyrå

12 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 3. Jegere på jakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker 3.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 97/ ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 994/95 og fra og med 997/98 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 200/02 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Statistikken blir laget på oppdrag for DN. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter alle jegere som har betalt jegeravgift. Den enkelte jeger. Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret. Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå. Det blir foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner på det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert og rettet opp for absolutte og mulige feil. Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke Begreper, kjennemerker og grupperinger Hjorteviltjeger Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr. Småviltjeger Med småviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har oppgitt å ha jaktet på en eller flere av følgende småviltarter: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, trost, rugde, enkeltbekkasin, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, hare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt. Jaktåret Et jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Jegeravgift Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jegerregisteret Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se: 2 Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet over tid og sted 3.4. Feilkilder og usikkerhet På rapportskjemaet skal jegeren krysse av for hvilke jaktformer de har deltatt på. Når det gjelder jakt på småvilt og rådyr, kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort og villrein rapporteres på annen måte (se kapitlene 5-7), og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse tre artene, eller glemmer å føre opp at en har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under revisjon. Det samme er tilfelle for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte. Fra og med jaktåret 200/02 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant de som ikke rapporterer, enn blant de som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette. Til og med jaktåret 2000/0 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå kan det være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene. Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne Sammenliknbarhet og sammenheng Fra og med 97/72 til og med 985/86 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde Hovedresultater 2004/2005 I alt jegere har oppgitt å ha jaktet i 2004/05. Av dem deltok 67 prosent på småviltjakt og 58 prosent på hjorteviltjakt. For jaktåret 2004/05 oppga jegere å ha vært på småviltjakt inkludert beverjakt. 2005/2006 I alt jegere har oppgitt å ha jaktet i 2005/06. Av disse deltok 64 prosent på småviltjakt og 6 prosent på hjorteviltjakt. Til sammen oppgav jegere å ha vært på småviljakt. Rypa er den viltarten som flest jegere jakter på. I alt har jegere oppgitt å ha jaktet rype i jaktåret 2005/06. Av dem har om lag 70 prosent felt en eller flere ryper. I gjennomsnitt felte hver rypejeger seks ryper. 2006/2007 Totalt oppga jegere å ha jaktet i 2006/07, en nedgang på 3 prosent fra jaktåret før. De to siste jaktårene har det blitt færre utøvende småviltjegere, og det er nå omtrent like mange som jakter hjortevilt som småvilt. Av dem som jaktet i fjor, deltok 63 prosent på småviltjakt og 62 prosent på hjorteviltjakt. For jaktåret 2006/07 oppga jegere å ha vært på småviltjakt. Det er en nedgang på 5 prosent fra foregående jaktår. Om lag 70 prosent av småviltjegerne oppga å ha felt småvilt i løpet av jaktåret 2006/ jegere jaktet rype, en nedgang på 8 prosent fra foregående jaktår. Av rypejegerne rapporterte 69 prosent å ha felt en eller flere ryper. Publikasjoner og andre lenker 3.7. Tilgjengelighet Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr. Se også: Statistisk sentralbyrå 3

14 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Se også temasiden for jakt og fritidsfiske: Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 05635: Jaktrapportering (F) ( : Jegere, etter jaktutøvelse (F) ( : Jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder ( ) 05668: Andel av den mannlige befolkningen som har jaktet (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 4 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jaktrapportering, etter bostedsfylke. 200/ /07 Antall jegere som løste jegeravgift Antall jegere som har sendt inn rapport Antall jegere som ikke har rapportert I alt Jaktet Ikke jaktet 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre Omfatter nordmenn bosatt på Svalbard og i utlandet og personer med ukjent bostedsadresse Statistisk sentralbyrå 5

16 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 3.2. Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke. 200/ /07 Jegere som deltok på en eller flere former for jakt Småviltjakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt Beverjakt Rypejakt 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre Inklusive beverjegere 2 Omfatter nordmenn bosatt på Svalbard og i utlandet og personer med ukjent bostedsadresse 6 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder. 2004/ /07 Jegere som har deltatt på en eller flere Småviltjakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt Rypejakt former for jakt 2004/ / / /05 Menn Kvinner år år år år år år år /06 Menn Kvinner år år år år år år år /07 Menn Kvinner år år år år år år år Omfatter personer med norsk fødselsnummer innkludert nordmenn bosatt i utlandet Statistisk sentralbyrå 7

18 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 4. Småvilt- og rådyrjakt Formål og historie 4.. Om statistikken Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 97/72. For perioden 97/72 992/93 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 993/94 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå fikk Direktoratet for naturforvaltning (DN) innført et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/0. Fra 927 til 984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. På grunn av usikkerhet omkring resultatene, er det ikke publisert tall for perioden Fra og med 987/88 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Statistikken blir laget på oppdrag for DN. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media og interesseorganisasjoner og interesserte jegere Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter 36 småviltarter (fugler og pattedyr) og rådyr. Den enkelte jeger. Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret. Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå. Det blir foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet ved revisjon.. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med viltkonsulenter og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold. Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke Begreper, kjennemerker og grupperinger Småvilt Med småvilt menes i denne sammenhengen: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, trost, rugde, enkeltbekkasin, stokkand, krikkand, brunakke, kvinand, siland, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, hare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt. Jaktåret Ett jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. 8 Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jegeravgift Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jegerregisteret Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se: Standarder Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet over tid og sted Standard klassifisering av småvilt 4.4. Feilkilder og usikkerhet Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt. Fra og med jaktåret 200/02 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant de som ikke rapporterer, enn blant de som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere på dette. Fram til jaktåret 2000/0 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse. I tillegg kan resultatene være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne Sammenliknbarhet og sammenheng Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 993/94, 999/2000 og 200/02. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 982/83-989/90, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden Fra 987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år Hovedresultater 2004/2005 I løpet av jaktåret 2004/05 ble det felt nær ryper en liten økning fra foregående jaktår. Selv om utbyttet på landsnivå ble omtrent som foregående år, er det forskjeller på fylkesnivå. I Nord-Trøndelag økte utbyttet av li- og fjellryper med 7 prosent. I alt ble det felt orrfugler. Det er en nedgang på 7 prosent fra jaktåret 2003/04. Av storfugl ble det totalt felt 0 500, en oppgang på 6 prosent Statistisk sentralbyrå 9

20 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk fra foregående jaktår. Totalt ble det felt rådyr i 2004/05. Det er om lag det samme som foregående jaktår. 2005/2006 I jaktåret 2005/06 var det en markert nedgang i utbyttet av både li- og fjellryper. Nedgangen i utbytte av både fjell- og liryper var betydelig i mange fylker. For hele landet var nedgangen på 9 prosent. Hovedårsaken til denne nedgangen er at rypebestanden var unormalt lav mange steder høsten I alt ble rådyr felt siste jaktår, en oppgang på 3 prosent fra 2004/05. Det ble også felt færre storfugl og orrfugl. Totalt felte jegerne storfugler og orrfugler i 2005/06. Det er en nedgang på henholdsvis 3 og 28 prosent fra jaktåret 2004/ /2007 Nedgangen i antall felte ryper fortsetter. I løpet av jaktåret 2006/07 ble det felt ryper, en nedgang på 4 prosent fra foregående jaktår. De siste årene har det blitt felt færre li- og fjellryper, men nedgangen har vært størst for fjellrypene. I jaktåret 2006/07 ble det felt fjellryper og liryper. Det er en nedgang på henholdsvis 53 og 22 prosent siden jaktåret 200/02. Da ble det felt liryper og fjellryper. Utbyttet fra skogsfugljakta økte betraktelig. Totalt ble det felt storfugl og orrfugl i 2006/07. Det ble felt rådyr, en nedgang på nær dyr fra foregående jaktår. Publikasjoner og andre lenker 4.7. Tilgjengelighet Det publiseres tall over antall jegere som har deltatt på hjortevilt- og småviltjakt. Se også: Se også temasiden for jakt og fritidsfiske: Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken 03947: Felte rådyr (F) ( ) 03886: Utbytte av småviltjakta (F) ( ) Avsluttede serier 0609: Felte rådyr (F) ( ) 06042: Utbytte av småvilt og rådyrjakt ( ) 0569: Utbytte av småvilt- og rådyrjakt ( ) Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 20 Statistisk sentralbyrå

21 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Småviltjakt. Antall felte ryper. Fylke. 200/ /07 Lirype Fjellrype 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke Statistisk sentralbyrå 2

22 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 4.2. Småvilt- og rådyrjakt. Antall stk. felt. 995/ /07 995/96 996/97 997/98 998/99 999/ /0 200/ / / / / /07 Rådyr Småviltarter Ryper Storfugl Orrfugl Ringdue Kråke Skjære og nøtteskrike Stokkand Andre ender Gjess Måke Skarv Hare Rødrev Bever... : : : : : : Omfatter alle småviltarter som inngår i statistikken. 22 Statistisk sentralbyrå

23 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Elgjakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standarder Måle- og bearbeidingsfeil 5.. Om statistikken Formålet med statistikken er å vise omfanget av elgjakt i Norge. Det foreligger statistikk over felte dyr fra 889. Inntil 95 ble oppgavene innhentet fra lensmennene og omfattet alle felte dyr, både de som var felt i lovlig jakttid og dyr som var omkommet ved ulykker, sykdom eller ulovlig felt- i den utstrekning man fikk kjennskap til det. Sentrale brukere er Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannens miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter all jakt på elg som utøves lovlig i Norge. Jaktansvarlig person i hvert vald. Totaltelling. Skjema for utfylling sendes fra kommunene til de jaktansvarlige sammen med fellingstillatelsen. De jaktansvarlige har rapportplikt til kommunen innen 0 dager etter jaktas utløp. Kommunen skal innen tre uker sende fellingsrapportene og et sammendragsskjema for kommunen til Statistisk sentralbyrå. Sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes kommunale viltnemnder for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Oppført tellende areal blir kontrollert mot fjorårets areal. Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på kommune, fylke og landet etter alder og kjønn Begreper, kjennemerker og grupperinger Vald er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser. Tellende areal er det jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunens tildeling av fellingstillatelser. For elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med. Jaktfelt er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelse. Tillatt felt er det antall dyr som kommunene har gitt det enkelte jaktfelt tillatelse til å felle. Rettet avskyting er fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall/prosent kalv, ½ år og voksne hann- og, hunndyr. Fellingsprosent er felte dyr i prosent av tillatt felt. Standard klassifisering av hjortevilt etter alder og kjønn 5.4. Feilkilder og usikkerhet Rapporteringen er sterkt knyttet til kommunenes forvaltning av elgstammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og noen ganger kan det ha vært vanskelig å oppgi hvilken kommune enkelte dyr ble felt i. Disse er fordelt etter beste skjønn av kommunens viltansvarlige. Dette påvirker ikke tallet for felte elg totalt. Statistisk sentralbyrå 23

24 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Frafallsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Frafallsfeilen er svært liten. Kommuner som har åpnet for elgjakt blir fulgt opp og purret av Statistisk sentralbyrå hvis de ikke har rapportert i tide. Hvis det er vanskelig å hente inn oppgave, blir videre oppfølgning og purring foretatt av viltansvarlig hos Fylkesmann. På den måten får en med fellingsresultatene i alle kommunene hvor det har vært elgjakt Sammenliknbarhet og sammenheng Statistikken er sammenlignbar tilbake til 952 (se også 5.). Tallene publiseres første gang som foreløpige. Det skyldes at kommunene kan få inn rettelser i etterkant av publisering. Det er vanligvis bare små korrigeringer, noe som gir marginale forskjeller mellom foreløpige og endelige tall Hovedresultater 2004 Høsten 2004 ble det felt elger en nedgang på 800 dyr fra høsten Mye av nedgangen skyldes reduserte fellingskvoter i flere fylker. I de store elgfylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark har avskytningen blitt redusert med mellom 8 og 2 prosent fra 2003 til I løpet av elgjakta høsten 2005 ble det felt elger, en nedgang på 700 dyr fra Hovedsakelig skyldes nedgangen lavere fellingskvoter på Østlandet. Lenger nord i landet fortsetter avskytningen å øke. Høsten 2004 var det en nedgang i avskytningen i flere av de store elgfylkene i Sør-Norge, mens det var en oppgang i de nordligste fylkene. Denne trenden fortsatte i I løpet av elgjakta høsten 2006 ble det felt under elger, en nedgang på 000 dyr fra Ikke på ti år har det blitt felt færre elger. Den største nedgangen fant sted i Telemark og Nord-Trøndelag. I alt var det gitt tillatelse til å felle elger høsten 2006, mot høsten Fellingsprosenten havnet på 79 prosent i 2006, mot 80 prosent året før. Fellingsprosenten viser hvor mange dyr som blir skutt i prosent av antall fellingstillatelser. Publikasjoner og andre lenker Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Temaside Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 5.7. Tilgjengelighet : Elgjakt (F) ( ) 03432: Felte elg (K) ( ) 03433: Tillatt felt elg (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå 24 Statistisk sentralbyrå

25 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Elgjakt, etter fylke Felte dyr Felte Felte dyr Felte Felte dyr Felte dyr i dyr i dyr i prosent prosent prosent Tillatt felt I alt Hanndydyr av I alt felt Tillatt Tillatt Hunn- felt Hanndydyr av I alt Hann- Hunn- Hunndydyr av tillatt tillatt tillatt felt felt felt Hele landet Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Statistisk sentralbyrå 25

26 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 5.2. Elgjakt. Felte dyr, etter alder, kjønn, år og fylke Årskalv /2 år Eldre Felte dyr i alt Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr Felte dyr i prosent av tillatt felt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Statistisk sentralbyrå

27 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Hjortejakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standarder Måle- og bearbeidingsfeil 6.. Om statistikken Formålet med statistikken er å vise omfanget av hjortejakt i Norge. Det foreligger statistikk over felte dyr fra 892. Inntil 95 ble oppgavene innhentet fra lensmennene og omfattet alle felte dyr, både de som var felt i lovlig jakttid og dyr som var omkommet ved ulykker, sykdom eller ulovlig felt - i den utstrekning man fikk kjennskap til det. Siden 952 omfatter statistikken bare de dyr som er lovlig felt under ordinær jakt. Sentrale brukere er Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter all jakt på hjort som utøves lovlig i Norge. Jaktansvarlig person i hvert vald. Totaltelling. Skjema for utfylling sendes fra kommunene til de jaktansvarlige sammen med fellingstillatelsen. De jaktansvarlige har rapportplikt til kommunen innen 0 dager etter jakttidas utløp. Kommunen skal innen tre uker sende fellingsrapportene og et sammendragsskjema for kommunen til Statistisk sentralbyrå. Det utføres sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes kommunale viltnemnder for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Oppført tellende areal blir kontrollert mot fjorårets areal. Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på kommune, fylke og landet Begreper, kjennemerker og grupperinger Vald er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser. Tellende areal er det jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunens tildeling av fellingstillatelser. For elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med. Jaktfelt er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelse. Tillatt felt er det antall dyr som kommunene har gitt det enkelte jaktfelt tillatelse til å felle. Rettet avskyting er fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall eller en viss prosent kalv, ½ åringer og voksne hann- og hunndyr. Fellingsprosent er felte dyr i prosent av tillatt felt. Standard klassifisering av hjortevilt etter alder og kjønn 6.4. Feilkilder og usikkerhet Rapporteringen er sterkt knyttet til kommunenes forvaltning av hjortestammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og noen ganger kan det ha vært vanskelig å oppgi hvilken kommune enkelte dyr ble felt i. Disse er fordelt etter beste skjønn av kommunens viltansvarlige. Dette påvirker ikke tallet for felte hjort totalt. Statistisk sentralbyrå 27

28 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Frafallsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Frafallsfeilen er svært liten. Kommuner som har åpnet for hjortejakt blir fulgt opp og purret av Statistisk sentralbyrå hvis de ikke har rapportert i tide. Hvis det er vanskelig å hente inn oppgave, blir videre oppfølgning og purring foretatt av viltansvarlig hos Fylkesmann. På den måten får en med fellingsresultatene i alle kommuner hvor det har vært hjortejakt Sammenliknbarhet og sammenheng Statistikken er sammenliknbar tilbake til 952 (se også 6.). Tallene publiseres første gang som foreløpige. Det skyldes at kommunene i etterkant av publisering kan få inn rettelser. Dette er vanligvis bare små korrigeringer, noe som gir marginale forskjeller mellom foreløpige og endelige tall Hovedresultater 2004 På nytt har det blitt satt fellingsrekord under hjortejakta. Den årlige avskytningen har nå passert felte dyr. I alt ble det felt hjorter høsten en oppgang på 940 dyr fra høsten Fra 2003 til 2004 økte avskytningen mest i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Disse fem fylkene sto for 95 prosent av den totale avskytningen For femtende år på rad er det blitt satt fellingsrekord for hjortejakta. Totalt hjorter ble felt høsten 2005, en oppgang på 7 prosent fra året før. Selv om det fortsatt er et stykke igjen til det felles like mye hjort som elg, blir forskjellen stadig mindre. Særlig hvis en ser på antallet fellingstillatelser. Totalt var det gitt tillatelse til å felle hjorter og elger høsten Det ble felt nær hjorter høsten 2006, en økning på 500 dyr fra foregående år. Siden begynnelsen av 990-årene er den årlige avskytningen nesten tredoblet. Høsten 2006 ble 70 prosent av en kvote på dyr skutt. Det er den høyeste fellingskvoten som noen gang er gitt og den høyeste fellingsprosenten som noen gang er oppnådd. Publikasjoner og andre lenker Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Temaside Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 6.7. Tilgjengelighet : Felte hjort (K) ( ) 06037: Hjortejakt (F) ( ) 03435: Tillatt felte hjort (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 28 Statistisk sentralbyrå

29 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Hjortejakt, etter fylke Tillatt felt Felte dyr Felte dyr Felte Felte dyr Felte dyr i dyr i prosent prosent felt Tillatt Tillatt I alt Hanndydyr av I alt Hunn- Hanndydyr tillatt dyr dyr Hunn- felt av I alt Hann- Hunn- tillatt felt felt Felte dyr i prosent av tillatt felt Hele landet Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Statistisk sentralbyrå 29

30 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 6.2. Hjortejakt. Felte dyr etter alder, kjønn, år og fylke Årskalv /2 år Eldre Felte dyr i Felte dyr i alt prosent av Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr tillatt felt Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Statistisk sentralbyrå

31 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Villreinjakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang 7.. Om statistikken Formålet med statistikken er å vise omfanget av villreinjakt i Norge. Det foreligger oppgaver tilbake til 889. Inntil 95 omfattet statistikken både dyr som var felt under ordinær jakt samt dyr som var felt ulovlig eller omkommet av andre årsaker. Fra og med 952 omfatter statistikken bare villrein som er felt under ordinær jakt. Sentrale brukere er Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannens miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter all jakt på villrein som utøves lovlig i Norge. Datakilder Villreinnemndene. Utvalg Totaltelling. Datainnsamling Statistisk sentralbyrå innhenter oppgaver over fellingskvoter og fellingsoppgaver fra de enkelte villreinnemndene. Kontroll og revisjon Det utføres sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes villreinnemndene for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Beregninger Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på villreinområde, kommune og fylke. Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker 7.3. Begreper, kjennemerker og grupperinger Vald er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser. Jaktfelt er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelsen. Tillatt felt er det antall dyr som kommunene har gitt det enkelte jaktfelt tillatelse til å felle. Rettet avskyting er fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall eller en viss prosent kalv, ½ åringer og voksne hann- og hunndyr. Fellingsprosent er felte dyr i prosent av tillatt felt. Standarder Måle- og bearbeidingsfeil Standard klassifisering av villreinområder 7.4. Feilkilder og usikkerhet Rapporteringen er sterkt knyttet til den lokale forvaltningen av villreinstammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og i noen tilfeller kan det ha vært vanskelig å oppgi i hvilken kommune enkelte dyr ble felt. Disse er fordelt etter beste skjønn av rapporteringsansvarlig. Dette påvirker ikke tallet for felte villrein totalt. Statistisk sentralbyrå 3

32 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Frafallsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Frafallsfeilen er svært liten. Villreinområdene blir fulgt opp og purret av Statistisk sentralbyrå hvis de ikke har rapportert innen tre uker etter at villreinjakta er avsluttet. På den måten får en med fellingsresultatene fra alle jaktfeltene Sammenliknbarhet og sammenheng Statistikken er sammenliknbar tilbake til 952 (se også 7.). Tallene publiseres første gang som foreløpige. Det skyldes at kommunene kan få inn rettelser i etterkant av publisering. Det er vanligvis bare små korrigeringer som gir marginale forskjeller mellom foreløpige og endelige tall. Endelige tall blir publisert i Statistikkbanken ca. 0 uker etter publiseringen av foreløpige tall. Det publiseres også statistikk over antall felte elg og hjort samt registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt Hovedresultater 2004 For sjette året på rad ga villreinjakta lavere utbytte enn året før. I høst ble det felt dyr, og det er 520 færre enn året før. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere fellingsresultat i flere av de større villreinområdene. De siste årene har fellingskvoten på Hardangervidda, som er landets største villreinområde, blitt sterkt redusert. Med unntak av ett vald, var all villrein på Hardangervidda fredet denne høsten Jaktutbyttet fra villreinjakta økte igjen for første gang på sju år. Totalt ble det skutt dyr, en oppgang på 900 dyr fra i fjor. Årsaken til økningen er at de større villreinområdene har økt fellingskvotene igjen etter flere år med reduserte kvoter. De siste årene har fellingskvotene på Hardangervidda, som er landets største villreinområde, blitt sterkt redusert. I år var bestandssituasjonen så god at det ble gitt tillatelse til å felle dyr, hvorav 860 ble felt Antall felte villrein økte for andre år på rad, etter sju år med nedgang. Totalt ble det skutt 5 00 villrein av en fellingskvote på 000 høsten Det er en økning i utbyttet på 300 dyr fra Den største økningen i antall felte dyr var på Hardangervidda og i Nordfjella (Hallingskarvet). De siste 30 årene er det likevel bare de tre foregående årene det er felt færre dyr enn i år. Hardangervidda er landets største villreinområde. For to år siden ble det meste av området fredet i én jaktsesong på grunn av redusert stamme. Stammen i området er nå på vei opp, og i høst ble det skutt 038 dyr av en fellingskvote på Publikasjoner og andre lenker Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Temaside Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 7.7. Tilgjengelighet : Felte villrein (K) ( ) 06038: Villreinjakt (F) ( ) 03293: Tillatt felt villrein (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 32 Statistisk sentralbyrå

33 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Villreinjakt, etter fylke Tillatt felt Felte dyr I alt Hanndyr Hunndyr Felte dyr i prosent av tillatt felt Tillatt felt I alt Felte dyr Hanndyr Felte dyr i prosen Hunndyr tillatt t av felt Tillatt felt Felte dyr Hele landet Fylke Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag I alt Hanndyr Hunndyr Felte dyr i prosent av tillatt felt Statistisk sentralbyrå 33

34 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 7.2. Villreinjakt, etter villreinområde, alder og kjønn Årskalv /2 år Eldre Felte dyr i Felte dyr i alt prosent av Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr Hanndyr Hunndyr tillatt felt Hele landet Villreinområde Setesdal Ryfylke Skaulen Etnefjella Setesdal Austhei... Hardangervidda Blefjell... Nordfjella (Hallingskarvet) Fjellheimen... Brattfjell-Vindeggen Lærdal-Årdal... Vest-Jotunheimen Ottadalsområdet Førdefjella... Sunnfjord Svartebotnen Snøhetta... Rondane Sølnkletten... Forelhogna Knutshø Norefjell-Reinsjøfjell... Våmur-Roan Tolga Østfjell Villreinområde Setesdal Ryfylke Skaulen Etnefjella Setesdal Austhei... Hardangervidda Blefjell... Nordfjella (Hallingskarvet) Oksenhalvøya... Fjellheimen Brattfjell-Vindeggen... Lærdal-Årdal Vest-Jotunheimen Ottadalsområdet... Sunnfjord Svartebotnen Snøhetta... Rondane Sølnkletten... Forelhogna Knutshø Norefjell-Reinsjøfjell... Våmur-Roan Tolga Østfjell Villreinområde Setesdal Ryfylke Skaulen Etnefjella Setesdal Austhei... Hardangervidda Blefjell... Nordfjella (Hallingskarvet) Oksenhalvøya... Fjellheimen Brattfjell-Vindeggen Lærdal-Årdal... Vest-Jotunheimen Ottadalsområdet... Sunnfjord Snøhetta Rondane... Sølnkletten Forelhogna... Knutshø Norefjell-Reinsjøfjell Statistisk sentralbyrå

35 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Villreinjakt. Tillatt felt, antall felte og fellingsprosent År Tillatt felt Felt Fellingsprosent Statistisk sentralbyrå 35

36 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 8. Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standarder Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil 8.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi informasjon på kommunenivå om avgangen av hjortevilt utenom ordinær jakt. Det er gitt statistikk tilbake til jaktåret 965/66. Fram til 95 var avgangen utenom ordinær jakt inkludert i den ordinære fellingsstatistikken. Statistikken er laget på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning, og den er et viktig hjelpemiddel i den lokale og nasjonale forvaltningen av hjorteviltet. Offentlige etater (departementer, fylker, kommuner) og forskningsmiljøer benytter statistikken. Fagtidsskrifter og jegere er en annen viktig brukergruppe Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter innrapportert drept og avlivet vilt til kommunal viltforvaltning eller politi. I utgangspunktet skal all avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt rapporteres, men av ulike årsaker blir ikke det alltid utført. De innsamlede oppgavene kan derfor anses for å være minimumstall. Statistikken bygger på oppgaver fra kommunal viltforvaltning. Alle kommuner. Datainnsamlingen i perioden 2004/ /2007 har skjedd via Statistisk sentralbyrås Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) på Internett. Manglende rapportering blir fulgt opp med påfølgende telefonpurring. Det ligger inne feilkontroller i det elektroniske KOSTRA-skjemaet. Det blir også foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner på det innkomne materialet, og feilene blir rettet ved revisjon. Ved uklarheter i de innsendte oppgavene blir den kommunale viltforvaltning kontaktet slik at eventuelle feil kan rettes opp. Antall drept vilt blir summert opp og fordelt på kommune Begreper, kjennemerker og grupperinger Jaktåret: Ett jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Hjortevilt: Med hjortevilt menes i denne sammenhengen elg, hjort, villrein og rådyr. Standard klassifisering av registrert avgang av vilt utenom ordinær jakt 8.4. Feilkilder og usikkerhet I utgangspunktet skal all avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt rapporteres, men av ulike årsaker blir ikke det alltid utført. De innsamlede oppgavene kan derfor anses for å være minimumstall. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å bruke skjønn ved fastsetting av dyrets kjønn og/eller alder. På grunn av tett oppfølging overfor rapporteringsansvarlig i kommunene, får en med resultater fra alle kommunene. 36 Statistisk sentralbyrå

37 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk 8.5. Sammenliknbarhet og sammenheng Det har ikke forekommet brudd i tidsserien siden statistikken ble startet opp i jaktåret 965/66. Fra jaktåret 990/9 ble oppgavene fordelt på hanndyr, hunndyr og kalv. Det publiseres tall over avgang av rovdyr og rovfugler, se kapittel Hovedresultater 2004/2005 Til sammen 800 elger ble påkjørt og drept av bil eller tog i jaktåret 2004/05. Dette er en reduksjon på 500 dyr fra foregående jaktår. Nedgangen har hovedsakelig funnet sted i Hedmark, Oppland og Buskerud. Utenom ordinær jakt er det påkjørsel av bil og tog som tar livet av flest hjortevilt. Fortsatt er det flest viltpåkjørsler i Hedmark, men antallet er kraftig redusert fra foregående jaktår. Ser en på fordelingen mellom tog og bil, viser statistikken at bil sto for 89 prosent av alle påkjørslene. Av de hjortedyrene som ble drept av biler i 2004/05, var det 250 elger og 650 hjorter. Fortsatt er det rådyrene som er mest utsatt i trafikken. I alt ble rådyr registrert drept av bil eller tog i 2004/ /2006 I løpet av jaktåret 2005/06 ble nærmere hjortevilt drept i trafikken. Veitrafikken stod for 85 prosent av alle hjorteviltpåkjørslene, mens tog sto for resten. I alt hjortevilt ble drept av kollisjon med bil, 27 elger og 574 hjorter. Av hjorteviltet er det rådyrene som er mest utsatt i trafikken. Total rådyr ble påkjørt og drept av bil eller tog i løpet av jaktåret 2005/06. Hedmark er det fylket hvor det ble påkjørt flest hjortevilt i 2005/ /2007 Ser en bort fra jakta, var trafikken den desidert hyppigste dødsårsaken for hjortevilt i jaktåret 2006/ ble drept på jernbane og veger. Det totale tallet på omkomne eller drepte hjortevilt gikk ned med prosent fra foregående jaktår. I alt ble hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom jakta, prosent færre enn foregående jaktår. Trafikken tok livet av nesten tre fjerdedeler av disse dyrene. Til sammen ble hjortevilt drept av bil og 800 av tog. Rådyrene er mest utsatt i trafikken og er innblandet i over 60 prosent av påkjørslene. 32 elger og 690 hjorter omkom på veiene dette jaktåret. Elgen er det hjortedyret som er mest utsatt for å bli påkjørt av tog, og i alt 650 elger ble drept av toget rådyr ble drept av bil og 9 av tog i løpet av jaktåret 2006/07. Publikasjoner og andre lenker Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Temaside Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 8.7. Tilgjengelighet : Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 37

38 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 8.. Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt, etter årsak. 2002/ /07 Elg Hjort Villrein Rådyr I alt 2002/ / / / / Felt som skadedyr 2002/ / / / / Felt ulovlig 2002/ / / / / Drept av bil 2002/ / / / / Drept av tog 2002/ / / / / Drept av andre årsaker 2002/ / / / / Omfatter dyr som har forulykket, omkommet, tatt av rovdyr, avlivet av humane grunner etc. 38 Statistisk sentralbyrå

39 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt. Drept av bil eller tog, etter fylke. 2004/ /07 Elg Hjort Villrein Rådyr I alt 998/ / / / / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmàrku /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmàrku /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmàrku Statistisk sentralbyrå 39

40 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 9. Registrert avgang av store rovdyr og ørn Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamlilng Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standarder 9.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi informasjon på kommunenivå om avgangen av store rovdyr og ørn. Lov om utryddelse av rovdyr og fredning av annet vilt ble vedtatt i 845. Med loven ble det innført offentlig premiering av visse arter. Oppgavene til statistikken over rov- og skadedyr som det var betalt fellingspremie for, ble gitt av dem som sto for utbetalingen i den enkelte kommune. Som regel var det lensmann eller kommunekasserer. Mye er forandret siden loven ble innført i 845. I dag er bjørn, ulv, jerv og ørn fredet og gaupejakten er kvoteregulert. Statistikken er laget på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), og den er et viktig hjelpemiddel i den lokale og nasjonale forvaltningen av de store rovdyrene og ørn. Offentlige etater (departementer, fylker, kommuner) og forskningsmiljøer benytter statistikken. Fagtidsskrifter, jegere og dyreverngrupper er en annen viktig brukergruppe Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter innrapportert drept og avlivet vilt til kommunal viltforvaltning og politi. Statistikken bygger på oppgaver fra kommunal- og fylkeskommunal viltforvaltning. Alle kommuner. Statistikken bygger på oppgaver fra fylkesmannens miljøvernavdeling for avgang av store rovdyr og oppgaver fra den kommunale viltforvaltning for avgangen av store rovfugler. Kommunene rapporterte i perioden 2004/ /2007via Statistisk sentralbyrås Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) på Internett. Manglende rapportering ble fulgt opp med påfølgende telefonpurring. Det ligger inne feilkontroller i det elektroniske KOSTRA-skjemaet. Det blir også foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner på det innkomne materialet, og feilene blir rettet ved revisjon. Ved uklarheter i de innsendte oppgavene blir den kommunale og fylkeskommunale viltforvaltning eller DN kontaktet slik at eventuelle feil kan rettes opp. Antall drept vilt blir summert opp og fordelt på kommune Begreper, kjennemerker og grupperinger Jaktåret: Ett jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Store rovdyr: Store rovdyr omfatter bjørn, ulv, jerv og gaupe. Store rovfugler: Store rovfugler omfatter havørn, hønsehauk og kongeørn. Lisensjakt på jerv: Lisensjakten blir administrert av fylkesmannen. For å få tildelt jaktlisens må hver enkelt jeger søke fylkesmannen om tillatelse. Jakt på jerv er unntatt grunneierretten, og tillatelse fra grunneier er ikke nødvendig for å utøve jakt. Tillatt lisensjaktperiode er i tidsrommet. oktober - 5. februar. Kvotejakt på gaupe: Kvotejakten blir administrert av fylkesmannen. I områder hvor det er åpnet for kvotejakt er det tillatt for alle som ellers oppfyller kravene, å jakte gaupe. Før jakt kan settes i gang må tillatelse fra grunneier innhentes. Tillatt kvotejaktperiode er i tidsrommet. februar - 3. mars. Standard klassifisering av registrert avgang av vilt utenom ordinær jakt 40 Statistisk sentralbyrå

41 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Måle- og bearbeidingsfeil 9.4. Feilkilder og usikkerhet Da bjørn, ulv, jerv og ørn er fredet, og gaupejakten er kvoteregulert, vil en ha god kontroll med avgangen. Dette er forhold som fører til en sikker innrapportering, men mørketall kan forekomme. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å bruke skjønn ved fastsetting av dyrets kjønn og/eller alder. Når det gjelder rovfuglene, må tallene regnes som minimumstall etter som avgangen i mange tilfeller ikke blir oppdaget. Frafallsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk På grunn av tett oppfølging av rapporteringsansvarlig i kommunene får en med resultatene fra alle kommunene når det gjelder avgang av store rovfugler. En regner heller ikke med at det er frafall for de store rovdyrene som baseres på rapporter fra fylkesmannens miljøvernavdeling Sammenliknbarhet og sammenheng Det har ikke forekommet brudd i tidsserien siden statistikken ble startet opp i 846. Det publiseres tall over avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt Hovedresultater 2004/2005 Med unntak av bjørn, økte avgangen av de store rovdyrene i jaktåret 2004/05. For gaupe og ulv skyldes det hovedsakelig økt uttak under henholdsvis lisens- og kvotejakt. I tillegg ble flere jerver felt som skadedyr. Totalt 58 gauper ble skutt eller omkom på andre måter i 2004/05, en økning på tolv dyr fra foregående jaktår. I alt var det en avgang på 50 jerver. Det er en økning på elleve dyr fra foregående jaktår. Til sammen ble 22 dyr felt som skadedyr, en økning på 20. I alt var det en avgang på sju ulver sist jaktår. I deler av Hedmark var det åpnet for lisensjakt på fem ulver i vinter, og alle disse ble felt. Av store rovfugler ble det registrert en avgang på 27 hønsehauker, 3 havørner og 2 kongeørner. I alt ble bare en bjørn drept i 2004/05, en nedgang på tre dyr fra foregående jaktår. 2005/2006 I alt ble 63 jerv rapportert drept eller omkommet på andre måter i jaktåret 2005/06. Det er en økning på 3 dyr fra foregående jaktår. I alt seks bjørner ble drept i 2005/06, og det er en økning på fem dyr fra året før. Tre av bjørnene ble felt som skadedyr, og tre ble felt i nødverge. For ulv var avgangen på fem dyr i jaktåret 2005/06, en nedgang på to dyr fra 2004/05. I alt var det gitt tillatelse til å felle 48 gauper under kvotejakta, og 40 av dem ble felt. Det er en nedgang på tre felte dyr fra foregående jaktår. Av store rovfugler ble det registrert en avgang på 5 hønsehauker, 43 havørner og 0 kongeørner. 2006/2007 I alt ble 79 jerver rapportert drept eller omkommet i jaktåret 2006/07. Av disse ble 4 skutt som skadedyr, over dobbelt så mange som året før. I alt var det gitt tillatelse til å felle 74 gauper, og 56 ble felt. 23 av gaupene ble felt i Nord- Trøndelag. Tillatt felte dyr økte med 26 og antall felte med 6 fra året før. Fire bjørner er registrert drept eller omkommet i jaktåret 2006/07. Det er to færre enn året før. To ulver er registrert skutt; en ulv ble felt som skadedyr, og en ble felt under lisensfelling. Det ble registrert en avgang på 4 kongeørner, 5 hønsehauker og 44 havørner. Publikasjoner og andre lenker Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken 9.7. Tilgjengelighet : Registrert avgang av store rovdyr, tillatt felt og felte dyr på lisensfelling og kvotejakt (F) ( ) Statistisk sentralbyrå 4

42 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) ( ) 03527: Registrert avgang av rovfugler (K) ( ) Avsluttede serier Temaside Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 03985: Registrert avgang av store rovdyr, tillatt felt og felte dyr på lisens og kvotejakt (F) ( ) 06060: Felte rovdyr ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 42 Statistisk sentralbyrå

43 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Store rovdyr og rovfugler. Registrert avgang, etter årsak. 2004/ /07 Bjørn Ulv Jerv Gaupe Havørn Hønsehauk Kongeørn 994/ / / / / / / / / / / / / /05 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Drept av bil Drept av tog Lisensfelling, ulv Lisensfelling, jerv Kvotejakt, gaupe Andre årsaker /06 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Drept av bil Drept av tog Lisensfelling, ulv Lisensfelling, jerv Kvotejakt, gaupe Andre årsaker /07 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Drept av bil Drept av tog Lisensfelling, bjørn Lisensfelling, ulv Lisensfelling, jerv Kvotejakt, gaupe Andre årsaker I tillegg ble det drept tre hybrider av ulv og hund i Østfold. 2 Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for naturforvaltning kan ha ulike tall for lisensfelling på bjørn, ulv og jerv og kvotejakt på gaupe. DN belaster kvoten hvis et dyr f.eks. er omkommet etter at kvoten er bestemt. SSB fører dette dyret etter dødsårsak. Statistisk sentralbyrå 43