Ottar Hellevik, UiO U-kurve for sammenhengen mellom alder og lykke? V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen 1.-2. 211 Datagrunnlaget: Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (1 år +) på - personer gjennomført annenhver høst siden 198 av Synovate (MMI). Ny runde gjennomføres høsten 211. Nesten spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Kort telefonintervju og postalt selvutfyllings-intervju. Omnibus-undersøkelser med kunder fra offentlig og privat sektor (som departementer, forskningsinstitutter, partier, medier). Mange tidsserier som viser utviklingstendens (på aggregatnivå, Monitor er ikke en panelundersøkelse). Har spørsmål om lykkefølelse (198-) og tilfredshet med livet (1999-), samt spørsmål om tilfredshet med ulike livsområder. 1
Spørsmål om subjektiv livskvalitet i NM: 198-1999- 2- Hvor lykkelige og fornøyde er nordmenn? (% 29) Meget lykkelig 2 Ganske lykkelig 68 Ikke spesielt lykkelig Slett ikke lykkelig 1 9 Lykkenivå: 2 = 1 Meget fornøyd Ganske fornøyd Hverken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Meget misfornøyd 1 6 Tilfredshetsnivå: 1 = 16 2
Nivå for områdetilfredshet (Prosentovervekt av meget fornøyde over hverken-eller/litt/meget misfornøyde. NM 2-29) Forholdet til dine nærmeste 8 Boligen Forholdene på arbeidsplassen Generelt: 16 19 Din økonomiske situasjon Helse og fysisk form -19-21 - -2-2 2 Utviklingen for fornøydhets- og lykkenivå 2 1.9. 9.1 9..6 11..1.8 7.9 11. 1.6.2. 16.2 1.9.7 1.2 Fornøyd Lykkelig 7..9-198 1987 1989 1991 199 199 1997 1999 21 2 2 27 29
Kan en spørre folk om de er lykkelige? Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan måles i tradisjonell forstand.... hvordan kan vi vite at lykke er noe som kan telles? (Øverenget i Lykkens filosofi (26). Ingen sak å spørre og så telle hvor mange som sier de er lykkelige. Men avspeiler svarene reelle følelser som folk har? Kritikk: Spørsmål om lykke eller tilfredshet med tilværelsen er ikke noe som kan besvares i løpet av sekunder. Kritikk: Hva en svarer sterkt situasjonsavhengig avhenger av hva som har skjedd umiddelbart i forveien. Test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper som det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå? Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig) Vurdering av egen helse Antall legebesøk i året Aldri hos legen Mindre enn 1 besøk i året 1- besøk -9 besøk eller flere besøk Meget god God Verken-eller, middels Dårlig Meget dårlig-6-2 - -2 19 16 11 - - -2-2 Lykkespørsmålet gir mening Lykkenivå Norsk Monitor 2-2
Egenskaper som påvirker lykkenivået (forskjell i lykkenivå mellom høy og lav verdi på variabelen Multivariat regresjonsanalyse med 17 dikotome variabler) Tilfreds nære relasjoner Bor sammen med familie Anser egen helse som god Ikke bekymret egen framtid Tilfreds med samfunnet Tilfreds egen kropp Tilfreds egen alder Tillit til andre mennesker Stolt over å være norsk Kvinne Religiøs Aksepterer økonomisk ulikhet Liker mye sport i TV Gode naborelasjoner Forventer positiv samfunnsutvikling Høy husholdningsinntekt M ange eiendeler 2 2 6 21 16 1 Norsk Monitor 2-29 29 Indeks for antall av 17 lykke-bringende egenskaper 17 16 1 1 1 11 9 8 7 6 2 1-82 -7 - -6 Lykkenivå -8-1 -27 9 6 19 7 7 68 6 - - 16 1 8 6 2 Indeksfordeling 1 2 6 7 8 9 11 1 1 1 16 17 NM 2-29
Alder og lykke U 6
2 Alder og lykkenivå Norsk Monitor 198-29 kombinert (N=.) 2 1 - Annen tid eller andre land? Små utvalg tilfeldigheter? Annet spørsmål? 1 17 19 21 2 2 27 29 1 7 9 1 7 9 1 7 9 61 6 6 67 69 7-79 8-89 Alder og lykke-/ tilfredshetsnivå (Prosentovervekt. NM 1999-29) 22 2 18 16 1 8 6 2 Lykkenivå Tilfredshetsnivå 2 2 17 16 16 1 1 1 1 11 8 7 8 8 8 6 6 1-19 2-2 2-29 - -9 - -9 - -9 6-6 6-69 7-7
8 6 Alder og områdetilfredshet (Prosentovervekt av meget fornøyde over hverken-eller/litt/meget misfornøyde. NM 2-29) Forholdet til dine nærmeste Boligen 2-2 - -6 1-2 2- - - -69 7- år Forholdene på arbeidsplassen Din økonomiske situasjon Helse og fysisk form Forklaringen: Bivariat versus kontrollert sammenheng The paper s concern is with the ceteris paribus correlation between wellbeing and age, so we later partial out other factors, such as income and marital status, that both alter over a typical person s lifetime and have an effect upon wellbeing. This follows one particular tradition of empirical research. We read the effect of a variable s coefficient from a long regression equation in which other influences have been controlled for as effectively as possible. Despite the commonness of this convention in modern social-science research, such a method is not inevitable. A valid and different approach is that of, for example, Mroczak and Kolanz (1998) and Easterlin (26), who do not control for other influences upon wellbeing, and instead focus on the aggregate relationship between happiness and age. These authors focus on a reduced-form issue. They ask the descriptive question: how does observed happiness vary over the life cycle? David G. Blanchflower and Andrew J. Oswald (27) 8
2 Alder og lykkenivå kontrollert for partner, helse og inntekt (Regresjonsanalyse med dummyvariabler (7- ref.gr.) NM 2-9) 1 Uten kontroll Kontroll partner & helse - & inntekt - 1-2 år 2- år - år - år -6 år 6-7 år 7 - år Oswald feiltolker egne resultater Intervju med Andrew Oswald i Forskning.no. januar 28 Gleder seg At kurven normalt peker bratt oppover igjen fra -årene, kan paradoksalt nok henge sammen døden som begynner å nærme seg, tror forskerne. - I denne alderen vil mange for første gang oppleve at jevnaldrende faller fra. Kanskje innser man først nå livets korte varighet, og blir flinkere til å glede seg over det man faktisk har, spekulerer professor Oswald. Selv er professoren år gammel. Med en tørr latter sier han til forskning.no at han endelig nyter "oppturen" som undersøkelsen hans synes å dokumentere. Her er kausalmodellen viktig: Er det spuriøs eller indirekte effekt i sammenhengen mellom alder og lykke som kontrollen fjerner? 9
Kontrollvariablenes kausale status Negativ indirekte effekt Partner Helse Alder Positiv indirekte effekt Inntekt + - Tilfreds relasjoner Patriotisme Religiøsitet Lykke 2 2 1 Alder og lykkenivå effekter av kontroll mellomliggende variabler (Regresjonsanalyse med dummyvariabler (7- ref.gr.) NM 2-9) Alder, kontrollert for religion, tillit og godt naboskap Alder (uten kontroll for andre variabler) - - 1-2 2- - - -6 6-7 7- Alder, kontrollert for familie, inntekt og helse
Mer omfattende kontroll for variabler positivt korrelert med lykke (Regresjonsanalyse med dummyvariabler (7- år ref.gr.) NM 2-9) 2 22.1 27. 19.8 Uten kontroll 2 1.8 1.8 1 7.9 8.7.8.6 7..8 1.. Kontroll for variabler positivt korrelert med alder a - - -1-2.7 -. -7. -8. -.1 -.1 1-2 2- - - -6 6-7 7- år Kontroll for variabler negativt korrelert med alder b a:tilfr. Familerel. Gode naborel. Fremtidsopt. Pers.tillit Aks.ulikhet Utvikl.opt. Patriot Religiøs b:i parforhold Tilfr. helse Tilfr.kropp Tilfr.alder Tilfr.samfunnet Høy hhinnt. Eiendeler Pos.TVsport Hva forteller egentlig utfallet av kontrollen ved hjelp av regresjon? Age and happiness have a remarkably consistent U-shaped relationship, with the turning point in the mid to late forties, at which point happiness increases with age, as long as health and partnerships stay strong.. Carol Graham En tabell-analyse viser at dette er feil. Regresjonskoeffisientene gjennomsnitt av delsammen-henger. Tabellanalysen viser delsammenhengene, slik at vi ser hvor det er eldre skårer høyere enn yngre. 11
Tabellanalyse av sammenhengen alder - lykkenivå (fire kontrollgrupper ut fra familiesituasjon og helse. NM 2-29) 2 - -2 - - Motgang er mindre negativt for eldre enn for yngre 1-2 2- - - -6 6-7 7- Par & God helse Par & Dårlig helse Enslig & God helse Enslig & Dårlig helse Avspeiler ikke aldersforskjellene livsfaseeffekter, men kohorteffekter? Problemstilling reist av Blanchflower og Oswald: konkluderer at U-formen ikke skyldes kohorteffekter. Analyseres i artikkel av Yang i ASR 28, liknende konklusjon (hierarkisk regresjonsanalyse): I find distinct life-course patterns, time trends, and birth cohort changes in happiness. Kohorteffekt: Lavere lykkenivå for babyboomers. Kohorteffekt innebærer en spuriøs sammenheng mellom livsfase (alder) og lykke. Fødselstidspunkt bestemmer hvilken alder en har på et gitt tidspunkt, og påvirker hva slags historiske forhold en blir eksponert for. Betyr at sammenhengen alder lykke ikke forklares av aldring.
Kohortmatrise for lykkenivå (NM 1987-29) Fødsels- Kohort- Kohort- Alders- Alder 1988 1992 1996 2 2 28 kohort snitt endring endring 1-17 ung 1 11 18 2 22 17 1991-9 17 18-21 ung 18 18 17 22 9 1987-9 11 (-1) -9 22-2 2 2 2 1 19 1 198-86 16 (-) - 26-29 2 18 22 19 19 2 1979-82 21 (6) - 19 18 16 19 2 2 197-88 16 (9) 1-7 1 1 1 11 19 2 1971-7 21 9 8-1 9 9 11 1 1 1967-7 19-11 2-7 8 1 11 196-66 16-1 6-9 9 6 1 199-62 1-8 - 2 6 9 11 19-8 -8 9-7 1 2 8 8 191- - 8 8-61 6-1 2 7 197-1 62-6 - 1 2 9 19-6 7 1 66-69 2 2 2 6 199-2 - 7-7 eldr 1 6-2 9 19-8 7 7-77 eldr 1 1 8 191-8 Unge-eldre 11 1 1 2 Snitt: 1-1 Alle 11 9 1 1 Generasjonseffekt (GE): Forskjellen mellom de som går ut og de som kommer inn, multiplisert med den andelen de utgjør av den voksne befolkningen (Her 1 *, = ; gitt at hele aldersforskjellen er en generasjonsforskjell). Matrisen viser et uklart mønster som er vanskelig å tolke. Regresjonsanalyse med dummyvariabler for alder, fødselskohort og undersøkelsesår (NM 198-29) 2 1 11 1611 1 Lykkenivå 2 7 - - - - - - -6-1 - - -2-2 - -6 - - -2-2 - 1-21 år 22-28 år 29- år 6-2 år -9 år -6 år 7-6 år 6-7 år Ref. 71- år Ref. -1919 192-29 19-9 19-9 19-9 196-69 197-79 198-89 199-99 Ref. 198 1987 1989 1991 199 199 1997 1999 21 2 2 27 29 Alder Fødseskohort År 7 års intervall års intervall 2 års intervall 1
2. 1... Regresjonsanalyse med alder og kohort (Periode utelatt. Dummyvariabler) (7 års aldersklasser, års kohortbredde) Alder Alder kontrollert Kohort. -. Kohort kontrollert -. 1-21 år / 199-9 22-28 år / 198-9 29- år / 197-9 6-2 år / 196-9 -9 år / 19-9 -6 år / 19-9 7-6 år / 19-9 6-7 år / 192-9 Ref: 71- / -1919 Alder (7-års intervaller), kohort og lykkenivå Prosenteringsbasis Lykkenivå -1919 192-9 19-9 19-9 19-9 196-9 197-9 198-9 199-9 Alle 1-21 2 1 16 16 16 22-28 2 2 21 21 21 29-16 17 21 (26) 18 6-2 1 18-9 8 7 9-6 (-22) 2 9 7-6 -2 7 8 6-7 1 9 71-6 Alle 2 6 17 19 18 16 11 1-21 76 186 182 2 6 22-28 28 27 2186 71 68 29-188 6 19 681 6-2 911 288 6 78 668-9 17 168 2629 78 29-6 19 98 277 271 7 7-6 17 98 22 27 292 6-7 196 99 16 8 71-8 19 81 28 Alle 2869 7 7892 99 196 6 1996 2 68 Problem: Hjørnene i tabellen tomme. Vi kjenner ikke de eldres verdier i ungdommen, eller hva de unges verdier vil være når de blir eldre. Gir usikre konklusjoner. 1
Livsfase- eller generasjonseffekt? Kohortmatrisen vanskelig å tolke (ingen av de tre effektene livsfase, generasjon eller periode kan settes lik ). Regresjonsanalysen antyder sterk generasjonseffekt. Men sterk sammenheng mellom alder og generasjon gir usikkerhet omkring utfallet. Effekten av å kontrollere alder for generasjon gir endring som minner om effekten av kontrollen for mellomliggende variabler som familie, helse og inntekt. Spørsmål: Hva er egentlig kohorteffekt? Forskjeller i sammensetning mhp personlige egenskaper (utdanning, inntekt, familiesituasjon, etc.)? Eller: Kulturelle strømninger ( tidsånd ) som ikke forklares av kohortenes sammensetning? 1