Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 01/2013 kr. 79 ISSN 1891-2230 RETUR UKE 24 VERDENS KVINNER 2013 100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter.
Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Akademikerforbundet Presteforeningen Skatterevisorenes Forening Diakonforbundet Innhold 0113 PERSPEKTIV ET utenriksmagasin FRA flyktninghjelpen Unio betyr jeg forener. Ti forbund og om lag 300 000 medlemmer er forent i Unio, Norges nest største hovedorganisasjon. Unio ivaretar interessene til universitets- og høyskoleutdannede. Unio forener kunnskap og kraft, ansvar og arbeid, til beste for medlemmer, enkeltmennesker og samfunn. Unio representerer mange yrkesgrupper: lærere, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, skatterevisorer, diakoner, ledere og administrativt personell. Unio representerer ansatte innen forskning, høyere utdanning og kultur. Unio arbeider for solidaritet mellom ulike grupper, kulturer og generasjoner i vårt eget samfunn og over landegrensene. Unio samarbeider med kollegaer i Norden og i Europa for øvrig, og deltar i den internasjonale fagbevegelsen. Vi har mot til å mene. Vi har kunnskap til å vise vei. Vi har kraft til å gjennomføre. Sammen er vi sterke. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere. 26 30 40 44 50 PROFILEN Laila Bokhari har én fot i Norge og én i Pakistan. Det er et godt utgangspunkt for å forstå dagens terrorisme og ekstreminster. india I generasjoner har jenter og kvinner fra den indiske landsbyen Vadia forsørget familien gjennom prostitusjon. Da en lokal bistandsorganisasjon arrangerte massebryllup i håp om å redde kvinnene fra prostitusjon, var Perspektiv med. vest-sahara I snart 40 år har flertallet av befolkningen fra Vest- Sahara levd i flyktningleirer i nabolandet Algerie. Både menn og kvinner blir sittende igjen som tapere, men fremdeles er det slik at kvinnene koker teen og mennene blir servert. mali Ni måneder med islamistisk styre er over. I de frigjorte byene i Nord-Mali er det en blandet stemning av lettelse og frykt for at de islamistiske opprørerne skal returnere. EGYPT For to år siden ble Tahrir-plassen episentrum for det egyptiske folks krav om brød, verdighet og sosial rettferdighet. Middelklassens kvinner nyter fortsatt revolusjonens rus, men bakrusen har meldt seg hos deres fattige medsøstre. 10 VERDENS KVINNER Kvinnekamp i over 100 år har gitt resultater, men i land som Pakistan (bildet) har kvinner en lang vei å gå for å få samme rettigheter som menn. PERSPEKTIV gir en global oversikt. Foto: Scanpix 0 3
Leder Kvantesprang for kvinner n 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett er Norge det mest likestilte landet i verden, kun slått av våre nordiske naboer Finland og Island. Like bak Norge finner vi Sverige, og Danmark på en 7. plass. 27 år siden Gro Harlem Brundtland stod på slottsplassen og presenterte sin nye regjering, der 8 av 18 statsråder var kvinner, snakker man om «den nordiske modellen». n De nordiske landene er i tet når det gjelder økonomisk likestilling. Antallet kvinner i arbeidslivet er blant det høyeste i verden, mens lønnsforskjellene er blant de minste. Samtidig føder kvinner i Norden flere barn enn kvinner i andre OECD-land. n Men i praksis styrer menn fortsatt verden. På verdensbasis har få kvinner fått slippe til i politikken. I det økonomiske liv har kvinner fått langt større innpass, men et betydelig skille gjenstår. Kvinner i fattige land ligger dårligst an. Dette gjelder særlig land i Midtøsten, Afrika og Asia, men skillet mellom kvinner og menn er også i ferd med å viskes ut her. n Når det gjelder utdanning og helse er bildet mer positivt: kjønnsforskjellene er i stor grad visket ut. På verdensbasis går i dag nesten like mange jenter som gutter i grunnskolen. I 45 utviklingsland er det i dag flere jenter enn gutter som tar videregående utdanning, og det er flere kvinner på universitetene i 60 land. n Det er i dag få forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder liv og helse. Kvinner har siden 1980 i gjennomsnitt levd lenger enn menn over hele verden. I fattige land lever kvinner i dag gjennomsnittlig 20 år lengre enn de gjorde i 1960, men i fattige land dør fortsatt mange kvinner i barsel og vold mot kvinner er et vedvarende problem i hele verden. n Når norske kvinner i år kan feire stemmerettsjubileet og glede seg over «den skandinaviske modellen» er det i visshet om at man må kreve sin rett og vise solidaritet. Et nytt fremtredende argument for likestilling mellom kjønnene er imidlertid samfunnsøkonomisk vekst. Tallenes tale er klar: Det er en betydelig sammenheng mellom et lands økonomiske konkurransedyktighet og likestillingsnivå. Seks av de 20 landene som ligger øverst på World Economic Forums såkalte konkurranseindeks finner vi igjen blant de 20 som ligger i tet på likestillingsindeksen. n Det finnes én milliard kvinner i verden som potensielt kan bidra mer til sine lands nasjonale økonomi. Å fjerne barrierene som hindre kvinner i å delta i arbeidslivet kan potensielt øke bruttonasjonalproduktet i Eurosonen med 13 prosent. For land i den fattige delen av verden er gevinsten trolig langt større. n Dersom dette blir retningsgivende for politikere, samfunnsplanleggere og næringsliv kan man ta nye kvantesprang på veien mot full likestillingen mellom kjønnene verden over. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo www.flyktninghjelpen.no Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harriet Rudd Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tel. 908 30 395 Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag 30 000 Forsideillustrasjon: Krzysztof Domaradzki For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket på LWC 65 gram, som står på listen over miljømerket papir og er EMAS-godkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. HUMANI TARIAN AND FOREIGN AFFAIRS MAGAZINE AID AT humani tarian and Foreign a FFairs magazine aid is changing. GUNPOINT The world s ten worst conflict areas Hard CasH soft Power As global economic power shifts, the face of trade and PROFILE Barbara Hendricks: Voice on Fire SPECIAL REPORT Fleeing Climate Change PERSPECTIVES Strobe Talbott: Obama A Promise at Risk 01/2011 Perspective is a new forum for debate and fresh insights on today s humanitarian challenges. is now available on App Store humanitarian and interational affairs magazine #3/2011 HUMANITARIAN AND INTERATIONAL AFFAIRS MAGAZINE #2/2011 Profile OP-ED Angelina Jolie: humanitarian and interational Rajendra Pachauri humanitarian superstar humanitarian and interational affairs affairs magazine magazine #4/2011 2/2012 head of the UN s climate change panel on the humanitarian costs of climate Al change. JAzeerA A new and important SPECIAL REPORT Quest for Paradise provider of global news the American dream yet again. libya PROFILE Refugees risk Kristalina Georgieva journey of death a popular commissioner TIME profile Eva Joly: French Presidential Candidate inter TO national RUN perspectives Joseph Nye: Global Power In 2010, Shifts more people were displaced by climate-related disasters than by microcredit wars and armed conflicts. No Miracle International Cure troops are preparing to leave Afghanistan. What sort of future awaits President Karzai and the Afghan people? 3.50 humanitarian and interational affairs magazine 1/2012 THE COST OF WAR Democracy is making headway in Myanmar, but will that lead the country s Angels And ethnic groups to lay down The nature of war is changing, their weapons but children WArriors still pay the highest price. Female peacekeepers are IS MYANMAR being called on to protect women trapped in armed READY? conflict. 3.50 Western sahara Africa s Last Colony Vladimir Putin A Dwindling Superstar special topic WoMen protecting WoMen A new solution Profile Jan Egeland back on the barricades The great urban migration the world is about to be urbanised interview Colombia s unorthodox Vice-President 3.50 humanitarian and interational affairs magazine 3/2012 GRO HARLEM BRUNDTLAND An Assertive World Leader SURF s UP Go surfing off the Gaza Strip REBUIldING SOMAlIA FROM WITHIN SpEcIAl topic DISplAcED by the ARAb REvolutIoNS 3.50 For 20 years the international community has attempted to build a Somali state. Perhaps it is time for Somalis to shape their own future. Photo documentary The Siege of Sarajevo mexico Victims of a Forgotten War SpEcIAl TOpIc climate change, WAR ANd drought 0 4 Gratulerer med dagen 8. mars! The Norwegian Refugee Council is an humanitarian organisation with almost over 3000 employees in around 20 countries. The Magazine is not a tool for talking about our own activities, but an open arena for debate on international humanitarian issues. We invite politicians, journalists, researchers and professionals to contribute with their perspectives.
Kronikk RICHARD SKRETTEBERG er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Den amerikanske tiltroen til militære virkemidler samt å kaste en stor sekk med penger etter et problem og håpe på en rask løsning, er forhåpentligvis et tilbakelagt stadium i internasjonal politikk. MALI INGEN QUICK FIX e fleste er enige i at det var D viktig å hindre at Nord-Mali skulle bli et permanent tilfluktsted for al-qaida og organiserte, kriminelle nettverk. Spørsmålet nå er hvordan man kan skape stabilitet på lang sikt. Jo mer man innser hvor komplisert situasjonen faktisk er, jo mer vil man innse at den militære utfordringen er langt mindre enn den politiske. At islamistene i Nord-Mali raskt ble tvunget på retrett og trakk seg ut av de viktigste byene Timbuktu, Gao og Kidal, var som forventet. Geriljastyrker som etablerer seg fast i byer og i mindre konsentrerte områder blir lett spill for en høyteknologisk motstander som det franske militærapparatet. TUAREG-OPPRØRERE Tuaregene har gjentatte ganger gjort opprør mot sentralmyndighetene i Bamako. Det overraskende vinteren 2012 var styrken i det og hærens kollaps. Frankrike hadde året før vært med på å fjerne Gaddafi en aksjon som raskt destabiliserte deler av regionen og åpnet for islamistisk fremmarsj. I Mali ble politisk kaos etterfulgt av statskupp og nærmere 400 000 ble drevet på flukt. Det ble raskt klart at et ustabilt Mali ville påvirke hele regionen. Fulani- og songhaibefolkningen var imot tuaregenes selvstendighetsprosjekt og tuaregene selv var splittet. MNLA (Bevegelsen for nasjonal frigjøring av Azawad) som har en politisk dagsorden knyttet til tuaregenes kamp for større selvstendighet, mistet i løpet av våren 2012 det militære initiativet til den andre tuaregdominerte opprørsgruppen Ansar Dine (troens hjelpere) som stod både på et islamistisk og et politisk ben. ISLAMISTER De to ikke-maliske bevegelsene AQIM (al- Qaida Maghreb) og MOJWA (Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika) har ingen politisk dagsorden og har heller ikke noe ønske om forhandlinger. Kjernen i AQIM tilhører den tapende parten i borgerkrigen i Algerie på 19990-tallet og søkte tilflukt i Nord-Mali allerede i 2002. MOJWA består stort sett av utenlandske krigere og har ingen annen dagsorden i Mali enn å utbre Sharia. 12. oktober i fjor gav Sikkerhetsrådet ECO- WAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Den afrikanske unionen (AU) myndighet til å sende militære styrker for å støtte Malis regjering. Men Sikkerhetsrådet kom også med klare anbefalinger om at de maliske partene måtte forsøke forhandlingsveien. Islamistenes offensiv i januar gjorde det umulig å bruke forhandlingskortet. Ifølge franskmennene var det nødvendig å reagere umiddelbart for å hindre at verden skulle få enda en havarert stat. TID FOR FORHANDLINGER Det viktigste nå er å søke politiske forhandlingsløsninger med grupper som har en politisk dagsorden. Avskallinger innenfor Ansar Dine vitner om at islamistene er i ferd med å isoleres som politisk kraft. Gjennomføring av et troverdig valg i Mali til sommeren vil også gi maliske myndigheter større legitimitet og berede grunnen for en positiv utvikling. I mellomtiden må alt gjøres for å hindre overgrep og hevn. De franske styrkene bør raskest mulig erstattes av den internasjonale afrikanske styrken AFISMA, som igjen bør gjøres om til en fredsbevarende FN-operasjon. Etniske spenninger har økt som følge av konflikten og det kommer stadig rapporter om forfølgelse og grove overgrep mot sivile. Beskyttelse av sivile kan kun gis av det befolkningen oppfatter som nøytrale aktører, noe som på nåværende tidspunkt utelukker den maliske hæren. n n Etniske spenninger har økt som følge av konflikten. REGIONALE UTFORDRINGER Sikkerhetssituasjonen i Mauretania, det sørlige Algerie, Mali, Niger og det nordlige Nigeria henger sammen. Maktvakum, sterke kriminelle nettverk, korrupsjon og dårlig styresett er en eksplosiv blanding i en etnisk sammensatt og komplisert region der grensene er trukket med linjal. Det faktum at colombiansk kokain skaper ustabilitet i Vest-Afrika, viser også nødvendigheten av å endre strategiene for å bekjempe internasjonal narkohandel. Mali og nabolandene Niger og Burkina Faso er alle blant verdens 15 fattigste land, ifølge FNs utviklingsindeks. I 2011-2012 opplevde regionen tørke og ekstrem matmangel. Tørken har ikke bare fått store humanitære konsekvenser, men også politiske. Mali trenger raskt hjelp og kloke politiske beslutninger for å komme ut av den onde sirkelen, men det finnes ingen quick fix. n TEGNING: Adam Zyglis er fast illustratør i avisen The Buffalo News og tegningene hans er å finne i flere publikasjoner verden over, inkludert The Washington Post, USA Today, The New York Times og Los Angeles Times. 0 6 Perspektiv NR. 01.2013 0 7
Brennpunkt GUATEMALA Demokratiforkjempere og menneskerettighetsaktivister tar det som en seier at en dommer i Guatemala har beordret rettssak mot eks-diktatoren Jose Efrain Rios Montt for massedrap på landets urfolk under hans presidentperiode i 1982-1983. Samtidig melder president Pérez Molina om at volden i landet går ned. NORD-KOREA Sikkerhetssituasjonen i Sørøstasia er betydelig forverret og faren for krig er økt etter at Nord-Korea foretok en atomprøvesprengning 12. februar. Det er tredje gang at Nord-Korea tester atomvåpen. De to tidligere prøvesprengningene ble gjennomført i 2006 og 2009. 1 2 3 4 Syria: Fra vondt til verre EGYPT: Politisk trykkoker MALI: Slår tilbake opprørere TUNISIA: Attentat førte til politisk jordskjelv 3 4 2 1 tunisia Attentat og protester Foto: Scanpix syria Fra vondt til verre Borgerkrigen i Syria har ført til en humanitær katastrofe med formidable hjelpebehov, både inne i Syria og i nabolandene som har tatt imot over 700 000 flyktninger. FN regner med at antallet flyktninger vil overstige én million før første halvår er passert. Mottakerlandene har begrensede midler til å takle den stadig økende strømmen av flyktninger. FN anslår at én av fem syrere har behov for humanitær hjelp. De som er hardest rammet er barna. Valeri Amos, som leder FNs arbeid med å koordinere nødhjelp, ba i desember i fjor om 1,5 milliarder dollar for å dekke hjelpebehovet de seks første månedene i år. Norge har så langt gitt 435 millioner kroner i humanitær hjelp. egypt Politisk trykkoker To år etter at opprøret mot avgåtte president Hosni Mubarak startet er det brutt ut nye opprør mot sittende president Mohammed Mursi, som har svart med untakstilstand i flere provinser. Protestene, som var varslet på selve revolusjonsdagen 25. januar, ble ytterligere forsterket da det ble kjent at 21. personer var dømt til døden for sin rolle i fotballopptøyene som krevde 74 menneskelig i Port Said i februar i fjor. Mursi, som støttes av Det muslimske brorskapet, er blitt beskylt for å ha inngått en politisk hestehandel med de militære. Den udemokratiske prosessen med å få på plass en ny grunnlov skapte et dårlig grunnlag for et bredt politisk samarbeid. Foto: Scanpix Foto: Scanpix mali Slår tilbake opprørere Regjeringssoldater får hjelp av innbyggere i Gao til å bygge kontrollposter på hovedveien inn til den nordlige provinsbyen, etter at en islamist nettopp har gjennomført et selvmordsangrep. 11. januar i år angrep franske fly for første gang militante islamister, for å hindre dem i å rykke fram mot Malis hovedstad Bamako. Frankrike sendte styrker til Mali 14. januar, og har sammen med regjeringshæren i landet siden gjenerobret flere byer som var under kontroll av militante islamister. 26. januar ble byen Gao gjenerobret, og to dager senere rykket de franske soldatene og regjeringsstyrker også inn i Timbuktu. Drapet på den tunisiske opposisjonspolitikeren Shokri Belaid 6. februar førte til omfattende og voldsomme protester. Statsminister Hamadi Jebali ble tvunget til å oppløse regjeringen og lovet nyvalg innen utgangen av året. 19. februar kunngjorde statsministeren sin avgang etter at han ikke fikk støtte i eget parti om å opprette en teknokratregjering. Nå er det opp til president Moncef Marzouki å finne frem til et nytt regjeringsalternativ. Attentatet på Belaid utløste et raseri som hadde bygget seg opp mot regjeringen i lang tid. Belaid var en av den islamist-dominerte regjeringens hardeste og mest kompromissløse kritikere. Foto: Scanpix 0 8 Perspektiv NR. 01.2013 0 9
KVINNE KVINNE Kvinners verden anno 2013 TEKST: Marianne Alfsen 100% LIKESTILLING ER SMART Land der kvinner og menn er likestilte er mest konkurransedyktige. Med andre ord: Å gi kvinner innpass på alle samfunnsområder er smart samfunnsøkonomi. Kvantesprang de siste 100 år til tross: Ikke et eneste land i verden kan hevde at kvinner og menn har like muligheter og status på alle samfunnsområder. I praksis styrer menn fortsatt verden. Verst er det i maktens korridorer. På verdensbasis har få kvinner fått slippe til i politikken. I det økonomiske liv har kvinner fått langt større innpass, men en betydelig kjønnskløft gjenstår. Når det gjelder utdanning og helse er bildet mer positivt: kjønnsforskjellene er i stor grad visket ut. STATUS VERDENS KVINNER 2013 n n Ingen land i verden kan hevde at kvinner og menn har like muligheter og status på alle samfunnsområder. BEST 86% Nivå på likestilling ICELAND TOP 10 VERST YEMEN 51% Nivå på likestilling 1 ) island 86 % 2) finland 85 % 3) norge 84% 4) sverige 82 % 5) irland 78 % 6) New Zealand 78% 7) danmark 78% 8) Filippinene 78 % 9) Nicaragua 77 % 10) Sveits 77 % Bottom 10 126) Egypt 60 % 127) Iran 59 % 128) Mali 58 % 129) Morokko 58 % 130) Elfenbenskysten 58 % 131) Saudi-Arabia 57 % 132) Syria 56% 133) Tsjad 56 % 134) Pakistan 55 % 135) jemen 51 % Den globale likestillingsindeksen for 2012 fra World Economic Forum måler i hvor stor grad kjønnskløften mellom menn og kvinner er blitt lukket i 135 land. Indeksen oppsummerer fire indikatorer: Politisk deltakelse, økonomisk likestilling, tilgang til utdannelse og helseforhold. Prosenten angir grad av likestilling, der full likestilling er 100 %. Indeksen er uavhengig av et lands inntekts- og ressursnivå. norsk KVINNEKAMP I 100 år 1913 2013 Dette er hovedkonklusjonen i den siste Global Gender Gap-rapporten fra World Economic Forum fra 2012, som setter tall på hvor langt likestillingen er kommet. Resultatet er en indeks som rangerer 135 land etter likestillingsnivå. LOKESTILLING=ØKONOMISK VEKST Tallenes tale er klar: Det er en betydelig sammenheng mellom et lands økonomiske konkurransedyktighet og likestillingsnivå. Seks av de 20 landene som ligger øverst på World Economic Forums såkalte konkurranseindeks finner vi igjen blant de 20 som ligger i tet på likestillingsindeksen. Et lands konkurransekraft avhenger av de menneskelige ressurser det har til rådighet hvor kunnskapsrik, utdannet og produktiv befolkningen er. I fremtiden vil talent være viktigere enn kapital og alt annet. Å ta tak i kjønnsdimensjonen er ikke bare et spørsmål om likestilling, det er inngangsbilletten for alle som vil lykkes og oppnå fremgang i en stadig mer konkurranseutsatt verden, sa grunnlegger og styreformann i World Economic Forum, Klaus Schwab, da han presenterte likestillingsindeksen for 2012. Kilder: The Global Gender Gap Report and Index 2012 (The World Economic Forum), Closing the Gender Gap, Act Now (OECD, 2012), World Development Report 2012: Gender Equality and Development (World Bank), WHO, UNICEF, UN Women, UNESCO, The Inter-Parliamentary Union, www.stemmerett.no, US Congress, The Guardian, New York Times, Aftenposten, Booz&co. OLYMPISKE KVINNER: Wojdan Shaherkeni (i hvitt) konkurrerte i judo under sommer-ol i London i 2012. Hun er den første saudiarabiske kvinnen som noen gang har deltatt i et OL. Londonlekene var de første i historien der alle deltakerland hadde kvinner som konkurrerte. (Foto: NTB/Scanpix) 12% For 12 % av landene i den globale likestillingsindeksen har kjønnskløften økt i perioden 2006 til 2012. Resten er blitt bedre på likestilling. Siden 1886 Den første nasjonale kvinnesaksorganisasjonen ble startet i USA i 1886. 1913: Allmenn stemmerett 1922: Første valgte stortingsrepresentant 1926: Første skolerektor 1915: Første kvinnedag markert 1925: Første ordfører 1927: Første pilot
KVINNE KVINNE Kvinners verden anno 2013 Politisk deltakelse 20% likestilling Menn styrer verden I 2013 styrer menn fortsatt verden. Etter mer enn 100 års kamp for å slippe til i politiske beslutningsprosesser, er kvinner fortsatt i mindretall i nasjonale politiske organ. Noen steder er kvinner fortsatt helt fraværende. Variasjonene mellom land er enorme, men det globale bildet er traurig og det går sakte fremover. Når kvinner er ekskludert fra politiske fora, utelates også erfaringene og ideene til halvparten av befolkningen fra beslutningsprosessen. Det påvirker kjønnsperspektivet i beslutningene. Land med høy kvinneandel i politiske fora har ofte i større grad lover, sosiale programmer og budsjetter som er fordelaktige for kvinner, barn og familier. n n Når kvinneandelen i et lands nasjonalforsamling øker, følger ofte lovreformer som utvider og sikrer kvinners rettigheter. Bare 33 land har mer enn 30 % kvinner i sin lovgivende forsamling, noe som ansees som et kritisk minimum for kvinner i nasjonalforsamlinger. John Hendra, nestleder i UN Women I 2011 entret for første gang en kvinne podiet for å holde åpningstalen under FNs generalforsmaling. Taler var president Dilma Roussef, Brasils første kvinnelige president. I 2008 ble Rwanda det første landet i verden med kvinneflertall i nasjonalforsamlingen (56%). KVINNEKAMP: Tre amerikanske kvinner forbereder seg på en demonstrasjon for kvinners stemmerett i Brooklyn i 1910. New Zealand var først ute med å gi kvinner allmenn stemmerett i 1893. Mot slutten av 1800-tallet var stemmerett sak nummer én for kvinnefrigjøringsbevegelsen. Kvinner i USA og Storbritannia ledet an i den internasjonale kampen. I Europa var Liechtenstein sist ute med å gi kvinner stemmerett (1984). Kuwait var, så langt, sist ute på verdensbasis (2005). I Saudi-Arabia og Bahrain har kvinner fortsatt ikke stemmerett. Foto: NTB Scanpix USA var det første landet i verden som lot kvinner stille til valg, så tidlig som i 1788. Likevel har USA ennå ikke hatt en kvinnelig president. FØRSTE STATSLEDER: Sirimavo Bandaranaike, som ble valgt til statsminister på Ceylon (dagens Sri Lanka) i 1960, var verdens første kvinnelige statsleder. Asia fortsatte å lede veien: I 1966 ble Indira Gandhi den andre. (Foto: NTB/Scanpix) 1/5 1 av 5 representanter i verdens nasjonalforsamlinger er kvinner Doblet Antallet kvinner i nasjonalforsamlinger har doblet seg de siste 15 årene, men fortsatt er kun litt over 20 % kvinner. De nordiske landene topper den regionale listen, med 42 % i 2012, mens de arabiske statene kommer dårligst ut med litt over 13 %. 5% 10% 15% 20% BRUNDTLANDS KVINNER: I 1986 satte Norges første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland, sammen en historisk regjering: 8 av 18 regjeringsmedlemmer var kvinner. Det var en aldri så liten verdenssensasjon. Ingen andre land hadde den gang like mange kvinner i den politiske ledelsen. (Foto: NTB/Scanpix) 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1945: Første i regjering 1951: Første minister 1961: Første prest vigslet
KVINNE KVINNE Kvinners verden anno 2013 Kvinners verden anno 2013 Økonomisk likestilling Tilgang til utdanning 60% 93% likestilling Smart for forretningen Kulturelle normer og institusjonell diskriminering hindrer fortsatt kvinner fra å ta fullverdig del i det sosiale og økonomiske livet i de fleste land i verden. Mange land, særlig utviklingsland, har klart å jevne ut forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder utdanning. Få har imidlertid klart å høste gevinsten av å ha en høyt utdannet kvinnedel gjennom å integrere dem fullt og helt i arbeidsliv og økonomi. Det taper de penger på. Kvaliteten på kvinners arbeidsliv er fortsatt lavere enn menns. Kvinner befinner seg oftere i de lavere lønnsjikt og i de mer uformelle og usikre delene av arbeidsmarkedet. Ser vi på maktforholdene i økonomien, er dessuten situasjonen ikke stort bedre enn i politikken. Menn er oftere ledere enn kvinner. n n Å fjerne barrierene som hindre kvinner i å delta i arbeidslivet kan potensielt øke bruttonasjonalproduktet i USA med 9 %, i Eurosonen med 13 % og i Japan med 16 %. Det er med andre ord som Verdensbanken sier, å investere i jenter og kvinner er ikke bare riktig, det er økonomisk smart. John Hendra, nestleder i UN Women 1 000 000 000 Det finnes en milliard kvinner i verden som potensielt kan bidra mer til sine lands nasjonale økonomi. DEN NORDISKE MODELLEN: De nordiske landene er i tet når det gjelder økonomisk likestilling. Antallet kvinner i arbeidslivet er blant det høyeste i verden, mens lønnsforskjellene er blant de minste. Samtidig føder kvinner i Norden flere barn enn kvinner i andre OECD-land. Analytikerne peker på en rekke årsaker: Sosiale normer tilsier at kvinner både kan og bør være i arbeid. I tillegg er samfunnet tilrettelagt for at kvinner skal ut i arbeidslivet, gjennom blant annet foreldrepermisjon og billige barnehageplasser. Dermed er det mulig å skape en god balanse mellom jobb og familie, noe OECD mener er kjernen i jobbpuslespillet når det gjelder kjønn. 17 % av delegatene til World Economic Forum i Davos i 2013 var kvinner. Kvinner leder kun 3 % av de største firmaene i USA og Storbritannia. I OECD-land tjener kvinner i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn. 1/10 Kvinner på toppen Bare 1 av 10 styremedlemmer i verdens bedrifter er kvinner, tross at flere studier peker på en sterk sammenheng mellom de mest vellykkede bedriftene og de som har kvinner i toppen. Kvinner investerer en større del av inntekten i sine barns helse og utdannelse enn menn. likestilling Utdanning er en katalysator På verdensbasis går i dag nesten like mange jenter som gutter i grunnskolen. Også for videregående utdanning lukkes kjønnskløften raskt. Noen steder er situasjonen faktisk snudd på hodet. I 45 utviklingsland er det i dag flere jenter enn gutter som tar videregående utdanning, og det er flere kvinner på universitetene i 60 land. Til tross for at jenter og gutter i dag i stor grad har like muligheter til å skaffe seg en utdanning, er det mange land der kvinner fortsatt henger etter særlig i Afrika sør for Sahara og enkelte land i Sør- Asia. Det er mer sannsynlig at kvinner går på universitetet i relativt rike enn i fattige land. Det mest lønnsomme et utviklingsland kan gjøre er å investere i utdanning av jenter. Det har nemlig en dominoeffekt: Utdannede kvinner føder færre barn, opplever sjeldnere at barnet dør og de dør sjeldnere selv i barsel. De deltar oftere i arbeidslivet, tjener mer og investerer oftere i sine barns utdanning. Det gir ikke bare økt livskvalitet for kvinner, men bidrar også til økonomisk vekst og utvikling. n n Utdanning gir kvinner tilgang på informasjon og muligheter, og gjør det mulig for dem å ha en sterkere stemme og spille en større rolle i samfunnslivet og økonomien. John Hendra, nestleder i UN Women STEREOTYPE VALG: : Marie Curie er den eneste kvinnen som har fått Nobelprisen i både kjemi (1903) og fysikk (1911). Over 100 år senere har få valgt å gå i hennes fotspor gjennom å velge teknologi, ingeniør, matematikk eller naturvitenskaplige studier. Bare 14 prosent av alle ingeniører i USA er kvinner. For datateknologi eller matematikk er tallet 27 %. Dersom verden skal få nok arbeidskraft innen disse feltene, må flere kvinner på banen. EN ANNEN VERDEN: Noen land henger fortsatt langt etter når det gjelder skolegang for jenter. I perioden 2005 til 2010 gikk bare 15 % av somaliske jenter i grunnskolen. For videregående var tallet kun 8 %. (Foto: Lisbeth Pilegaard) Mer enn 1 av 5 kvinner er analfabeter Kvinner som kan lese og skrive sender oftere barna sine, særlig jenter, på skolen. Mer en halvparten av alle universitetsstudenter i verden er kvinner 1968: Første høyesterettsdommer 1976: Kan tjenestegjøre i Forsvaret 1981: Første statsminister 1974: Første partileder 1978: Selvbestemt abort tillatt 1984: Yrkesmessig likestilling i Forsvaret (også i strid)
KVINNE Kvinners verden anno 2013 KVINNE Kvinners verden anno 2013 Liv og helse 96% likestilling Det første skrittet Det er i dag få forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder liv og helse. Kvinner har siden 1980 i gjennomsnitt levd lenger enn menn over hele verden. I fattige land lever kvinner i dag gjennomsnittlig 20 år lengre enn de gjorde i 1960. Bedre helse er første skritt på stigen mot økt likestilling. Det faktum at flere kvinner i dag når produktiv alder, gjør at flere har mulighet til å ta utdannelse og delta i det politiske og økonomiske liv. Det er imidlertid et par vesentlige unntak fra denne suksesshistorien: I fattige land dør fortsatt mange kvinner i barsel og vold mot kvinner er et vedvarende problem i hele verden. 99% n n Den understrømmen av sinne vi ser etter voldtekten som tok livet av en 23 år gammel kvinne i India, samt det åpenbare raseriet over vold mot kvinner mange steder i verden, kan være et tegn på at tiden er forbi for den vidtrekkende aksepten og toleransen for vold som rammer kvinner. Jeg håper det vi nå ser er et vendepunkt. John Hendra, nestleder i UN Women MØDREDØDLIGHET Fatima (21) hviler med sin nyfødte jente. Sjansen for at hun kommer til å dø i barselseng i fremtiden er 1 til 11. Om hun var europeer ville oddsen vært langt bedre; bare 1 til 4300. Afghanistan topper verdensstatistikken når det VOLD MOT KVINNER: For kvinner mellom 15 og 40 år forårsaker vold flere dødsfall og invalidiserende skader enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Undersøkelser fra 70 land viser at 60 % av alle kvinner opplever fysisk eller seksuell vold i løpet av livet. (Photo: NTB/Scanpix) 99 % av alle kvinner som dør, mens de er gravide eller føder barn lever i utviklingsland. 125 land har lover som forbyr vold mot kvinner, men 603 millioner kvinner lever fortsatt i land uten rettslig beskyttelse mot vold. gjelder mødredødlighet. 1400 kvinner dør for hver 100 000 levendefødte barn. I de fleste europeiske land er tallet 10 eller mindre. Mellom 1990 og 2008 har mødredødligheten på verdensbasis sunket med 34 %. (Foto: NTB/Scanpix) Ingen utvikling uten likestilling Likestilling er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet. Å styrke kvinners rettigheter er nødvendig for å oppnå utvikling. Likestilling er en forutsetning for at vi skal nå våre utviklingsmål. Vi kan ikke få slutt på fattigdom, gi alle lik mulighet til utdanning eller redusere mødredødligheten om vi ikke oppnår likestilling mellom menn og kvinner, sier John Hendra, nestleder i FNs kvinneorganisasjon, UN Women. Til tross for at bevisbyrden har vokst seg stor, kommer FNs tusenårsmål til kort når det gjelder likestilling. Tusenårsmål 3 er å «fremme likestilling og styrke kvinners stilling», med fokus på å fjerne forskjellene mellom jenter og gutter i skolen. Tusenårsmål 5 er å «bedre gravide og fødende kvinners helse», med særlig fokus på tilgang til helsetjeneste og å redusere mødredødligheten. Tusenårsmålene er ikke ambisiøse nok, særlig ikke mål tre om likestilling. Selv om vi har oppnådd tilnærmet lik tilgang til utdanning, så fanger ikke målet opp den fulle bredden av diskriminering som kvinner opplever i arbeidslivet, i offentligheten eller i hjemmet. Og viktigst av alt; Vold mot kvinner er ikke engang nevnt, fortsetter Hendra. Han mener vi frem motl 2015 har en gylden anledning til å endre dette. Vi har en reell mulighet til å gjøre ting annerledes. Til å finne frem til et rammeverk som virkelig setter likestilling og kvinners kår i sentrum for utvikling. Jeg tror folk ønsker en helt ny agenda, ikke bare «mer av det samme» eller «business as usual». Og det synes jeg er svært oppmuntrende. Alt henger sammen med alt Soni (16) forbereder seg til bryllup i Pakistan i 2010. Hun har aldri møtt sin 35 år gamle kommende ektemann. Soni er en av 10 millioner barnbruder årlig. Økt giftealder har stor positiv betydning for kvinners kår: Barnebruder må nemlig ofte slutte på skolen, noe som stikker kjepper i hjulene for deres deltakelse i samfunnslivet og mulighet for å bli økonomisk uavhengige. Lav giftealder går også på helsa løs, da det å få barn før kroppen er utvokst kan hemme kroppens utvikling. Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel er også høyere. Mange barnebruder blir i tillegg fysisk og psykisk mishandlet av sine ofte betydelig eldre ektemenn. Hvordan kan vi øke giftealderen? Å redusere fattigdom er en god start, da mange familier gifter bort jentene sine unge, fordi de ikke har råd til å brødfø dem. (Foto: Alixandra Fazzina/Noor/Felix Features) KVINNE Vi vil i 2013 fortsette å rette søkelyset mot kvinners kår, g jennom å analysere hvordan trender som klimaendringer, finanskrisen og urbanisering påvirker likestillingskampen. 1990: Arverett til Norges trone 1993: Første biskop 2001: Første LO-leder 2004: Første på Mount Everest 2008: I flertall med realfag som førstevalg
NATO Med NATO på kvinners side Tolv år med FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har ikke ført til store forbedringer for kvinner i konfliktområder. Nå settes NATO inn i kampen. TEkst: Birgit Vartdal n n Av de 14 freds forhandlingene som ble ledet i samarbeid med FN i 2011, var det bare fire delegasjoner som inkluderte en kvinne. Mari Skåre, NATO Norske Mari Skåre i NATO er en av dem som skal gjøre noe med det. Hun tror de neste årene vil gi merkbare resultater. Man må jo være optimistisk, ha ambisjoner, samtidig må man ha et realistisk forhold til at det er ganske langt fram i veldig mange land. Men jeg føler at det er en positiv vind som blåser nå. Det er mange land og organisasjoner som aktivt støtter opp om denne agendaen, så jeg tror vi vil komme til å se fremgang i årene som kommer, sier hun. Den norske diplomaten, som både har vært nestleder ved Norges delegasjon til NATO og ved den norske ambassaden i Kabul, ble i fjor høst utnevnt til forsvarsalliansens første spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet. Stillingen, som er et norsk initiativ og som skal finansieres av norske midler, er i første omgang et engasjement for inntil tre år. Men selv om kjønnsbasert vold kanskje har fått mest pressedekning, belyser resolusjonen også kvinners viktige rolle for å forebygge og løse konflikter og skape fred. Samtidig som det foreslås at FN skal ansette flere kvinner, oppfordres også medlemslandene til å ansette kvinner på alle beslutningsnivåer i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner. Bakgrunnen for opprettelsen av engasjementet, er NATOs for- Mari Skåre pliktelse til å jobbe for at FNs resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet gjennomføres. Disse FN-resolusjonene har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, og styrke kvinners behov for beskyttelse og deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner. Forventninger Denne oppfordringen har altså NATO nå fulgt ved å ansette Mari Skåre. Det knyttes store forventninger til hva hun kan utrette på dette området. Jeg har bakgrunn som jurist og har jobbet nesten hele min karriere i utenrikstjenesten. Der har jeg arbeidet med et bredt spekter av saker, men siden kvinner, fred og sikkerhet er et viktig tema for den norske regjeringen, har jeg også fått anledning til å jobbe mye med dette. Nå føler jeg at jeg har fått en fantastisk mulighet til å bidra med å fremme denne agenda videre, forteller hun. Personlige erfaringer fra tiden i Kabul fra 2008 til 2010 har gjort henne spesielt engasjert. Møtet med en del kvinner der, representanter fra parlamentet, kvinneaktivister og andre som bor og lever i Afghanistan, har vært sterkt. Etter å ha fått innblikk i deres hverdag og situasjon, føler jeg et stort behov for å vise solidaritet med dem, sier hun. Noen inntrykk festet seg ekstra godt. Noe av det som får meg til å grøsse mest, er den fysiske trusselen som en del av disse fremtredende kvinnene blir utsatt for. Det å høre Taliban komme med drapstrusler til en kvinnelig parlamentariker over telefon bare fordi hun ønsker å gi kvinner en stemme, er nok noe av det som har opprørt meg mest. Mest festtaler Vi møter Mari Skåre i NATOs hovedkvarter utenfor Brussel. Hun har bare noen uker bak seg i den nye jobben, og er ved inngangen til en hektisk reiseperiode. Ikke alt er kommet på plass ennå på hennes nye kontor, men iveren etter å komme skikkelig i gang, ligger tykt utenpå henne. Og den iveren kan hun trenge, for etter over ti år med 1 8 Perspektiv NR. 01.2013 1 9
NY JOBB: NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ønsker Mari Skåre velkommen til ny jobb som forsvarsalliansens første spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet. Foto: NATO / NTB scanpix festtaler, er det snart på tide å sette alle de fine formuleringene ut i praksis. I følge FNs generalsekretærs siste rapport har ikke resultatene av implementeringen av 1325 vist seg å komme i den farten FN selv forventet, eller som kvinnene forventer av FN. Særlig er effektiv forebygging av vold mot kvinner en utfordring. En behøver ikke se lengre enn til Syria eller Mali for å finne konflikter som har hatt alvorlige konsekvenser for kvinner og barn. Det sa direktør i UN Women, Michelle Bachelet i sin tale under en åpen diskusjon i Sikkerhetsrådet i New York før jul. Når det gjelder deltakelse i formelle fredsprosesser og ved parlamentsvalg, finnes det gode eksempler, men både rapporten og Bachelet understreker at spesifikke tiltak for å øke kvinneandelen trengs. Av de 14 fredsforhandlingene som ble ledet i samarbeid med FN i 2011, var det bare fire delegasjoner som inkluderte en kvinne. Av ni fredsavtaler inngått i 2011, inneholdt bare to, Jemen og Somalia, bestemmelser om kvinner, fred og sikkerhet. n n Mange er derfor spent på hva som vil skje nå som Hilary Clinton er gått av. De lurer på om den nye amerikanske utenriksministeren vil fortsette å holde denne fanen høyt. Torunn Tryggestad, PRIO Og av ni postkonfliktvalg var det bare ved valget i Uganda kvinner ble kvotert inn i parlamentet, med en kvinnerepresentasjon på 35 prosent som resultat. I de andre åtte valgene fikk kvinner mellom 4 og 13 prosent av setene, fortalte UN Womensjefen. Kvinner i toppen Rapporten viser til at det trengs flere kvinnelige meglere, rådgivere, forhandlere og observatører i fredsprosesser og flere kvinner i administrasjonen av internasjonale og regionale organisasjoner. I følge Bachelet har FN selv en jobb å gjøre på dette området. Siden juni 2010 har kvinners andel av seniorstillingene i FNs politiske delegasjoner gått ned fra 23 til 18 prosent og i fredsbevarende operasjoner fra 24 til 21 prosent. På den positive siden nevner rapporten at stadig flere land har laget strategier og handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet (37 i juni 2012). I tillegg er flere kvinner utnevnt til internasjonale toppstillinger. Michelle Bachelet, ønsket i sin tale utnevnelsen av Mari Skåre velkommen som strategisk viktig for arbeidet med implementeringen av resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet. Interessant Også PRIO-forsker Torunn Tryggestad mener utnevnelsen av Mari Skåre er interessant. Utnevnelsen av en spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet viser at forsvarsalliansen er villig til å jobbe seriøst med dette, sier hun. Men forskeren er ikke helt enig i konklusjonene til FN om at utviklingen på dette området går for sakte. Hun mener man har oppnådd store framskritt særlig de siste årene, hvor stadig flere land har utarbeidet nasjonale handlingsplaner for resolusjon 1325. Det viktigste som er oppnådd til nå er at kvinner, fred og sikkerhet er blitt et tema på den politiske dagsorden både i FN og i regionale organisasjoner. Det kan ikke lenger oversees når medlemslandene skal diskutere sikkerhets- og utenrikspolitikk. For ti til tolv år tilbake var det ikke slik. Hillary Clinton har spilt en viktig rolle som pådriver. Mange er derfor spent på hva som vil skje nå som hun er gått av. De lurer på om den nye amerikanske utenriksministeren vil fortsette å holde denne fanen høyt, sier hun til Perspektiv. Mange frivillige organisasjoner som jobber med å styrke kvinners rettigheter vil hevde at det går alt for tregt, fordi man opplever lite endring på bakken. Men jeg vil hevde at man må begynne med en slik politisk anerkjennelse før det kan skje endring for kvinner ute i konfliktområdene, legger Tryggestad til. Hinder Det er et synspunkt Mari Skåre også støtter: Derfor er lederskap, bevisstgjøring og opplæring viktig framover, sier hun. Skåre har satt seg konkrete mål for hva hun vil oppnå i stillingen: Mitt overordnede mål er å styrke alliansens gjennomføringsevne av resolusjon 1325 og etterfølgende resolusjoner. Sammen med partnere har vi utviklet både politikk og handlingsplaner for operasjoner. Vi har solide uttalelser på området, blant annet fra Chicago-toppmøtet og Lisboa-toppmøtet. Det vi må gjøre nå, er å «walk the talk». For å få det til, må jeg prøve å nå fram til hvordan folk tenker. Hvis jeg klarer det, vil de innarbeide et kjønnsperspektiv i sine arbeidsprosesser, tror Skåre. Å få opp kvinneandelen i medlemslandenes forsvar og i internasjonale operasjoner, mener hun er spesielt viktig. I Afghanistan har det vært jobbet i flere år med å få folk til å forstå betydningen av kjønnskompetanse på bakken. Utstasjonering av rådgivere med slik kompetanse har vist seg særlig nyttig. Hvis ikke våre styrker ser de sosiale og økonomiske relasjonene i de samfunnene vi er inne i, eller kjenner maktforholdene og kvinners situasjon i forhold til menn, så ser vi ikke hele bildet. Det føler jeg i dag er ganske bra forstått. Jeg tror dessuten at samarbeidet vårt med organisasjoner som FN bør styrkes i framtiden, rett og slett for å oppnå større effektivitet. NATO vil jo ikke være den organisasjonen som bidrar til reform av justissektoren eller utdanningssektoren. Det er en sivil oppgave. Jeg tenker at NATO jobber i sikkerhetssektoren og forsvarssektoren, så er det andre aktører som bedre kan støtte opp om de andre sektorene, sier Skåre. Kvinner som ressurs Mari Skåre mener at aspektet ved resolusjon 1325 som handler om kvinner som ressurs er underkommunisert. Vi har svært lite erfaring med kvinner i fredsprosesser og dette er det viktig at BOSNIA: En eldre bosnisk kvinne ber. Under krigen i Bosnia-Hercegovina på 90-tallet ble omlag 60 000 kvinner og jenter utsatt for voldtekt. I 2008 kom FN- resolusjon 1820, som fastslår at seksualisert vold er likestilt med andre krigsforbrytelser og er å regne som en forbrytelse mot menneskeheten. Foto: NTB Scanpix. Fakta Bakgrunn SIVILE OFRE: Borgerkrigene på 1990-tallet og en gradvis forvitring av krigens regler var omstendighetene som ledet opp mot den historiske FN-resolusjonen. Mens det i første verdenskrig var soldatene som var mest utsatte og utgjorde flertallet av drepte, rammet krigene og konfliktene på slutten av det 20. århundret spesielt sivilbefolkningen. KVINNER: Kriger og konflikter i det tidligere Jugoslavia, Rwanda, Sierra Leone, Liberia, Nepal og Afghanistan var alle preget av betydelig vold mot kvinner. Beregninger viser at rundt 70 prosent av ikke-stridende personer som ble skadet i disse krigene var nettopp kvinner og barn. Opp mot en halv million kvinner ble voldtatt i Rwanda under folkemordet i 1994, rundt 60 000 kvinner ble voldtatt under krigen i Kroatia og Bosnia Hercegovina og fra 1991 til 2001 ble anslagsvis 64 000 kvinner utsatt for krigsrelatert seksualisert vold i Sierra Leone, i følge tall fra FN gjengitt av FN-sambandet. FN-RESOLUSJON 1325: Da FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 den 31. oktober 2000, etter flere års arbeid der de frivillige organisasjonene spilte en viktig rolle, ble den sett på som en milepæl. For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. FN-RESOLUSJON 1820: Etter 2000 har det kommet fire nye resolusjoner som bygger på resolusjon 1325. Mest oppmerksomhet har nok resolusjon 1820, som ble vedtatt 19. juni 2008, fått. Sikkerhetsrådet vedtok da enstemmig at seksualisert vold er likestilt med andre krigsforbrytelser som en forbrytelse mot menneskeheten. 2 0 Perspektiv NR. 01.2013 2 1
vi tar med oss i dialogen med våre partnere, og det har vi gjort. Felleserklæringen mellom NATO og Afghanistan fra 2010 er tydelig i forhold til våre forventninger og afghanske myndigheters forpliktelser til å inkludere kvinner, forteller hun. Hva om de bare har forpliktet seg på dette området for å tekkes vestlige pengehjelpere, og når NATO og kanskje pengene også forsvinner, så glemmer de hva de har lovet? spør vi. Jeg tror det er viktig for Afghanistan som for alle andre land å vise at de er et ansvarlig n n Hvis folk ikke ser resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet som relevant for sitt arbeidsområde, er det et hinder for videre framgang. Mari Skåre, NATO medlem av det internasjonale samfunnet. Det er også viktig at det internasjonale samfunnet holder den afghanske regjeringen ansvarlig for de forpliktelsene de har inngått. Det handler jo ikke bare om disse erklæringene, men også om juridiske forpliktelser vis-a-vis menneskerettighetene, mener Skåre. 27.000 lesere! Om å gjøre en forskjell Hva kan man oppnå i Afghanistan for kvinners rettigheter på tre år? Jeg tror ikke at jeg kan bidra direkte til å endre kvinners situasjon i Afghanistan. Det ville være helt overambisiøst. Samtidig er det viktig at alle tenker at de gjør en Litt mer enn krig og katastrofer Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten. Navn JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på fagbladet Bistandsaktuelt. Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Postboks Postnummer Poststed NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no forskjell. Hvis jeg kan påvirke NATOs planlegging ved å bringe perspektiver fra afghanske kvinner inn i vår tenkning, så påvirker jeg agendaen og forhåpentligvis også løsningene, slik at situasjonen kan bli bedre. Skåre mener det ikke behøver å ta mange år før man merker resultater av likestillingsarbeidet i Afghanistan. Jeg tenker at man kan gjøre kvantesprang. Det er mitt syn og ikke noe offisiell NATO-politikk. For mange afghanske kvinner er hverdagen på mange måter brutal. Jeg tror nok at hvis du spør dem om hva du kan gjøre for å bedre deres hverdag bedre, så går det på basale behov som helsetjenester, utdanning og tilgang på vann. Dette er det selvfølgelig også viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til å dekke. Men jeg må si at kvinner i Afghanistan har absolutt evne og vilje til å delta i beslutningsprosesser. Det viser de jo allerede i dag. De stiller til valg og de blir valgt inn. De etablerer frivillige organisasjoner og har en stemme. Både i parlamentet og i det sivile samfunnet, er det mange sterke kvinner som allerede gjør veldig mye for sitt eget land, for å sikre kvinners framtid. Jeg er helt sikker på at de er kapable til å ta del i fredsprosesser også, mener Mari Skåre. ISAF har for øyeblikket rundt hundre tusen soldater i Afghanistan, men i løpet av året blir tallet gradvis redusert, samtidig som afghanske myndigheter selv overtar ledelsen av sikkerhetsoperasjonene i landet. Ved slutten av 2014 vil ISAFs kampoperasjoner være over, men dette vil ikke være slutten på forsvarsalliansens engasjement. En ny operasjon er under planlegging, og skal gjøre NATO rede til å støtte afghanske myndigheter og sikkerhetsstyrker også etter 2014. n PORTO bistandsaktuelt Norad Postboks 8034 Dep. 0030 OSLO Etterspillet Kvinner i forsvaret 30 BAKGRUNN: Helt siden allmenn verneplikt for menn ble innført i 1897 har det vært diskusjoner knyttet til kvinners deltagelse i Forsvaret. Til tross for en formidabel innsats av kvinner under den andre verdenskrigen og gode erfaringer med kvinner i både befals- og rekruttutdannelse i Hærens samband like etter krigen, vedtok Stortinget i 1953 at kvinner ikke fikk gjøre militærtjeneste. Imidlertid ble det besluttet å opprette forsvarsgrensvise kvinneinspektørstillinger, der kvinnene i disse stillingene primært arbeidet med mobiliseringsdisponering for kvinner. ETTERSPILLET: Stortinget ga i 1976 kvinner adgang til befalsutdanning og i 1983 samme adgang som menn til å avtjene verneplikten.i 1984 vedtok Stortinget full yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner i Forsvaret. I dag er det ingen typer stilling i Forsvaret som ikke kvinner kan ha. Det har i rundt 25 år vært et politisk mål å øke kvinneandelen i Forsvaret, uten at det har lyktes. I 2010 fullførte 7 449 personer førstegangstjenesten, bare 8,2 prosent var kvinner. Regjeringen har et uttalt mål å øke andelen militære kvinner til 20 prosent innen 2020. I 2010 ble det innført kvinnelig sesjonsplikt, som innebærer at kvinner kalles inn til sesjon uten at de plikter stille eller å gjennomføre vernetjenesten. De må kun ta stilling til om de skal møte til sesjon eller ikke. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt vurderes i den kommende stortingsmeldingen om kompetansereform for Forsvaret. n Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsdepartementet år etter at Stortinget likestilte kvinner og menn i Forsvaret er det over ti ganger så mange gutter som avslutter førstegangstjenesten. LAHAUGMOEN 1959: Inger Moe var en av de første kvinnene som fikk tjenestegjøre i det norske forsvaret. Foto: NTB scanpix