Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015



Like dokumenter
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Politisk måldokument

Politisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

UTDANNINGSSTRATEGI

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Fakultet for kunstfag

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Politisk dokument Studiekvalitet

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Styringsdokument Politisk dokument

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Årsplan IPED

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Kjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ.

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Mastergradsprogram i sosiologi

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Utviklingssemester ved MatNat

Biblioteket som del av UiOs infrastruktur Forskning, utdanning og formidling

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Studieplan 2019/2020

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Politisk dokument om internasjonalisering.

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Toårig masterstudium i fysikk

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato: Møtetid: Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

2012/1337-KJEHØ

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Strategi for Studentinvolvering

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Studieplan 2019/2020

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Studieplan 2018/2019

1 INNLEDNING Formål MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSMÅL INTERNASJONALISERING INNHOLD...

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Modell for styring av studieporteføljen

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan 2019/2020

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Studieplan 2016/2017

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

Master i idrettsvitenskap

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

UNIVERSITETET I BERGEN

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Handlingsplan for studieåret

Utkast til UBs strategi

Transkript:

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015 L se l e ed Kvali Vel fer d te t Mi ljø

1 INNHOLD 2 POLITISKE PRIORITERINGER 2014/2015 4 3 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURSEN 5 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 A: ET GODT STUDIEMILJØ 6 1 UNDERVISNINGEN 6 A.1.1 FORELESNINGENE 6 A.1.2 LÆRING ER SOSIALT 6 A.1.3 VARIERT UNDERVISNING 6 2 FORSKNING OG UNDERVISNING 6 A.2.1 FORSKNING INN I UNDERVISNINGEN 6 A.2.2 INTERAKTIVITET 6 A.2.3 FORMIDLING 6 3 PENSUM 7 A.3.1 STUDENTENS PENSUM 7 4 PRAKSIS I UTDANNINGEN 7 A.4.1 RELEVANT PRAKSIS PÅ ALLE STUDIER 7 5 STUDENTUTVIKLING 7 A.5.1 SPISSKOMPETANSE OG TALENTUTVIKLING 7 A.5.2 GRUPPER 8 6 TILGANG PÅ CAMPUS 8 A.6.1 24-TIMERS SONE 8 A.6.2 ÅPNINGSTIDER 8 7 UNDERVISNINGSROM OG GRUPPEROM 8 A.7.1 UNDERVISNINGSROM 8 A.7.2 GRUPPEROM 8 A.7.3 STUDENTENE HAR FØRSTERETTEN ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 8 TILRETTELEGGING AV CAMPUS 9 A.8.1 TILSTREKKELIG MED ROM 9 A.8.2 STØYFRIE SONER 9 A.8.3 BOOKING 9 9 OPPTAK 9 A.9.1 KVALITET FREMFOR KVANTITET 9 A.9.2 TRES OG Y-VEIEN 9 B: LEDELSE, ADMINISTRASJON OG SAMHANDLING 10 1 LEDELSE 10 B.1.1 MER SYNLIG LEDELSE 10 2 TILRETTELEGGING AV CAMPUS 10 B.2.1 UIA SOM EN DEL AV DET OFFENTLIGE ROM 10 3 UNDERVISNINGEN 10 B.3.1 UNDERVISNING PÅ FREMMEDSPRÅK ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. Politisk måldokument 2014/2015 Side 1 av 16

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 B.3.2 DIGITALISERING 10 4 OBLIGATORISK UNDERVISNING 10 B.4.1 OBLIGATORISK UNDERVISNING UTENFOR CAMPUS 10 B.4.2 OBLIGATORISK INNLEVERING 10 5 EKSAMEN 11 B.5.1 EKSAMENSFORM 11 B.5.2 VURDERINGSFORM/KARAKTERSETTING 11 6 STUDIEPOENG 11 B.6.1 FAGLIG INNHOLD/BELASTNING I STUDIEPOENG 11 7 INTERNASJONALISERING 11 B.7.1 INTERNASJONAL ORIENTERING 11 8 DEN VIKTIGSTE RESSURS 12 B.8.1 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURS 12 C: EN GOD STUDENTVELFERD 12 1 KULTURELLE, SPORTSLIGE OG SOSIALE AKTIVITETER 12 C.1.1 TILRETTELEGGING 12 C.1.2 OPPBEVARINGSPLASS 12 2 PRISER 12 C.2.1 PRISER I KANTINE, BOKHANDEL, PÅ KOPIKORT ETC. 12 3 KOLLEKTIVTILBUD 13 C.3.1 BUSSKORT 13 4 STUDENTER MED BARN 13 C.4.1 GJENNOMFØRELSE AV UTDANNELSEN 13 C.4.2 STELLEROM 13 C.4.3 ÅPNINGSTIDER I HOKUS POKUS BARNEHAGE 13 5 AKADEMISK KALENDER 13 C.5.1 UNDERVISNINGSFRI ONSDAGER KL.14-16 13 6 STUDENTBOLIGER 13 C.6.1 SATSING PÅ NYE BOLIGER 13 D: EN SOLID KVALITETSSIKRING 14 1 EVALUERINGER 14 D.1.1 HANDLINGSPLANER 14 D.1.2 KONTINUERLIG FORBEDRING 14 D.1.3 KVALITETSINDIKATORER 15 2 UNIVERSITETETS RÅD, STYRER OG UTVALG 15 D.2.1 STUDENTREPRESENTASJON 15 3 KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET 15 D.3.1 STUDENTMEDVIRKNING 15 D.3.2 OPPFØLGING AV KVALITETSSIKRING AV TEORIEMNER OG PRAKSIS 15 4 TIDSFRISTER 15 D.4.1 OVERHOLDELSE AV TIDSFRISTER 15 5 EKSAMEN 15 D.5.1 FEIL VED EKSAMEN 15 Politisk måldokument 2014/2015 Side 2 av 16

84 85 86 87 D.5.2 KVALITET 15 6 KLAGER 15 D.6.1 KLAGEHÅNDTERING 15 88 Politisk måldokument 2014/2015 Side 3 av 16

89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 Politiske prioriteringer 2014/2015 Studenttall kvalitet fremfor kvantitet Universitetet i Agder har et stadig økende studenttall. Situasjonen i dag oppleves som at studenttallet er for høyt i forhold til universitetets fysiske utforming. Overfylte forelesningssaler, mangel på grupperom og dårlig plass i lesesaler er blitt dagligdags for en stor del av studentene. Det antall studenter universitetet hvert år tar inn må ses i sammenheng med den kapasiteten og de ressursene universitetet har. Fokuset må være å tiltrekke seg flest mulig søkere, men ikke nødvendigvis flest mulig nye studenter. Mangel på grupperom i kombinasjon med alt for dårlige åpningstider utgjør et stort problem for studentene. Antallet grupperom som tilbys må opp, og åpningstidene må utvides. Et tilstrekkelig 24-timers tilbud forventes på et moderne universitet som Universitetet i Agder. I tillegg må de generelle åpningstidene utvides slik at studentene får tilgang til universitetets ressurser etter det til enhver tid gjeldende behov. Det forventes god og tilstrekkelig tilgang til alle universitetets ressurser for alle studenter. Studiekvalitet Det oppleves av flere studenter at spriket mellom forventet kvalitet og opplevd kvalitet i undervisningssammenheng er stort. Det er for lavt pedagogisk nivå på vesentlige deler av undervisningen, det er mangel på relevant forskning i undervisningssammenheng, og det er for lite fokus på tverrfaglige prosjekter. Det skal foregå kontinuerlig forbedring i forhold til undervisningskvalitet, og det forventes at forelesere har god formidlingsevne og bidrar aktivt til et godt læringsmiljø. For å oppnå dette er det viktig med evaluering av emner og program som fører til kvantifiserbare handlingsplaner der pedagogisk utvikling inngår. Praksis inn i alle utdanninger I dag er det kun de profesjonsrettede utdanningene som har organiserte praksisordninger. Studentene tilegner seg erfaring fra arbeidslivet, og læringsutbyttet er stort. Praksis i utdanningen er det viktigste enkelttiltaket for å sikre studiet relevans for arbeidslivet. Relevant praksis skal inkluderes i alle utdanninger ved universitetet. Dessverre kan praksis føre til en rekke problemer for studentene, både når det kommer til økonomiske og praktiske aspekter. Obligatorisk undervisning skal på ingen måte føre til ekstraordinære utgifter for studentene. Gratisprinsippet må anses som et minimumskrav. Politisk måldokument 2014/2015 Side 4 av 16

126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 Studentene den viktigste ressursen Universitetet i Agder rekrutterer studenter med stor bredde i forhold til bakgrunn, kompetanse og ambisjonsnivå. Denne studentmassen er Universitetet i Agders viktigste ressurs, og skal representeres i alle råd, styrer og utvalg der studentenes interesser blir berørt. Ved utarbeidelse og implementering av planer, og ved valg og avgjørelser, skal det legges betydelig vekt på det som medfører positive endringer for studentene. Med dette mener vi at: Politisk måldokument 2014/2015 Side 5 av 16

139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 A: Et godt studiemiljø 1 Undervisningen A.1.1 Variert undervisning Undervisning skal tilrettelegges etter studentenes behov. Det må legges opp til en variert og god undervisning på alle plan. A.1.2 Forelesningene Forelesningene er en av de viktigste undervisningsressursene en student har. Forelesningene må være en arena der studentene kan tilegne seg kunnskap som går utover det studenten kan lese seg til gjennom pensumstoffet. Ingenting kan erstatte den personlige kontakten mellom foreleser og student. A.1.3 Læring er sosialt Læring er en sosial affære og det er viktig at dette er noe det legges opp til ved alle aspekter av utdanningen. Det må fra universitetets side legges opp til at studentene har et personlig oppmøte i forelesninger, og stimuleres til faglig samarbeid studenter imellom. Dette gjelder også i stor grad på tvers av studieretningene. A.1.4 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres, og ha relevant pensumlitteratur, på engelsk. 2 Forskning og undervisning A.2.1 Forskning inn i undervisningen Tidsaktuell forskning må i større grad inn i den daglige undervisningen. For at studentene skal sikres den mest aktuelle opplæringen er det en nødvendighet at ny og relevant forskning, gjerne gjort på universitetet, på en god og hensiktsmessig måte implementeres i undervisningen. Det er likevel viktig å påpeke, at forskning må inngå i undervisningen ikke utelukkende for forskningens skyld, men for å supplere den eksisterende undervisningen, og gi den et preg av forskningsmiljøet på universitetet. A.2.2 Interaktivitet All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter, forelesere og forskningspersonell. Det er viktig at de ulike gruppene representeres i hverandres fora, og aktivt er med på å forme hverandres hverdag. Opplæring og forskning er ikke to separate områder, og skal i sin helhet foregå som en interaktivitet mellom studenter og forelesere/forskere. Disse områdene må i større grad enn i dag være influert av hverandre. Politisk måldokument 2014/2015 Side 6 av 16

179 180 181 A.2.3 Formidling Universitetet i Agder må bidra til at forskning tilgjengeliggjøres i en mye større grad gjennom åpne kanaler som for eksempel Open Access. 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 3 Pensum, undervisningsmateriell og utstyr A.3.1 Pensum En av de viktigste kildene studentene har til utfyllende kunnskap om det aktuelle studiet er det tilbudet av pensum som tilbys studenten. Det må settes i gang tiltak som sikrer at det pensum som presenteres for studenten er både godt og tidsaktuelt. Med godt menes det at undervisningsmateriell som regnes som pensum må kunne introdusere studenten for oppdatert forskning og kunnskap innenfor emnet. Pensumet må være akseptert av både bransjen og fagmiljøene som aktuelle og nyttige for faget. Med tidsaktuelt menes det at pensum skal være oppdatert med den til enhver tid nyeste forskningen, og skal gi studenten kompetanse som er tilstrekkelig for at den uteksaminerte kandidaten har grunnlag for å bli ettertraktet i det aktuelle arbeidsmarkedet. A.3.2 Undervisningsmateriell og utstyr Det undervisningsmateriell og utstyr universitetet tilbyr til bruk i undervisning må kunne forventes å være av god kvalitet, i god stand og tilgjengelig i tilstrekkelig kvanta. 4 Praksis i utdanningen A.4.1 Relevant praksis på alle studier Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og relevant samarbeid og nettverksbygging mellom universitet og arbeidsliv. Bruk av praksis for studenter på bachelor-, master- og ph.d. nivå innenfor alle fagområder er viktig for at UiAs forsknings- utviklingsarbeid skal komme til anvendelse for samfunnet. 5 Studentutvikling A.5.1 Spisskompetanse og talentutvikling På et universitet som Universitetet i Agder må det kunne legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser og gode resultater må oppfordres og anerkjennes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. Politisk måldokument 2014/2015 Side 7 av 16

220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 A.5.2 Grupper Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å både dyrke spisskompetanser og å utvikle talenter på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. 6 Tilgang på campus A.6.1 24-timers sone Studentene må sikres tilstrekkelig tilgang til bygningene på campus. Derfor må bygningene på campus åpnes slik at studentene har tilgang 24 timer i døgnet, også i helgene. A.6.2 Åpningstider Alle universitetets fasiliteter må være åpne til 23 på normale hverdager. Det må også, sikres tilgang til disse fasilitetene også lørdager og søndager. Dette er spesielt viktig i forbindelse med eksamensavviklingene. 7 Undervisningsrom og grupperom A.7.1 Undervisningsrom Alle registrerte studenter skal sikres en reell rett på den undervisningen de har krav på. Undervisningsrommene må være utstyrt med nok plasser til det til enhver tid registrerte studenttallet i emnet. A.7.2 Grupperom Et tilstrekkelig antall grupperom er en selvfølge for ethvert universitet. Det er viktig at tilgang på grupperom og andre fellesarealer ses i sammenheng med studenttallet som tas inn hvert semester. A.7.3 Leseplasser Studentene må sikres et tilstrekkelig antall leseplasser, både på biblioteket og på egne lesesaler. 255 256 257 258 259 260 261 A.7.4 Studentene har førsteretten Mange av forelesningene på UiA er i dag åpne, og dette er svært positivt for studiemiljøet på universitetet. Likevel må det sikres at dette tilbudet ikke går utover de studentene som er oppmeldt i det aktuelle faget. De registrerte studentene skal alltid ha førsteretten på plassene i undervisningsrom, grupperom og på leseplasser. Politisk måldokument 2014/2015 Side 8 av 16

262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 8 Tilrettelegging av campus A.8.1 Tilstrekkelig med rom Fra universitetets side må det sikres at det finnes tilstrekkelig med undervisningsrom, grupperom og andre fellesarealer. A.8.2 Støyfrie soner Det må sikres en rekke støyfrie soner for studenter. A.8.3 Booking Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig, og informasjonen tydelig og lett tilgjengelig. 9 Opptak A.9.1 Kvalitet fremfor kvantitet Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene. Et overdrevent høyt studenttall er ikke den riktige satsningen for å sikre seg et godt studiemiljø og et godt fotfeste i utdanningssektoren. Det skal være et mål å sikre seg de studentene som har et unikt ønske om å gjøre det sterkt i faget og sikre seg en god spisskompetanse. Dette kan for eksempel gjøres ved å informere bedre om universitetets særegenheter og økt bruk av inntakformer som for eksempel y-veien. Det skal fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet, og man må ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse ved opptak og etablering av studieplasser. Det studenttallet som hvert år tas inn må i stor grad ses i sammenheng med de ressurser universitetet har til å ta inn flere studenter. Skal studenttallet opp må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. A.9.2 TRES og Y-veien Enkelte av utdanningene ved universitetet i Agder tar i dag imot søkere gjennom Y- veien og TRES-ordningen. Dette bidrar til å sikre universitetet flere studenter med interesse for faget og bidrar samtidig til et variert og stimulerende fagmiljø. Opptak gjennom Y-veien eller TRES-ordningen er svært positivt, og må implementeres i flere av universitetets mange utdanninger på en faglig forsvarlig måte. Politisk måldokument 2014/2015 Side 9 av 16

297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 B: Ledelse, administrasjon og samhandling 1 Ledelse B.1.1 Mer synlig ledelse Ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Studentene forventer en ledelse ved universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. 2 Tilrettelegging av campus B.2.1 UiA som en del av det offentlige rom Campus skal tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Undervisningsrom, grupperom, lesesaler og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. 3 Digitalisering B.3.1 Digitalisering Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er nyttig og fornuftig. Digitalisering skal ikke være en erstatning for undervisning på campus, men skal fungere som en valgmulighet for studentene. Alle forelesninger skal gjøres digitalt tilgjengelig. Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet på digitalisering. 4 Obligatorisk undervisning og innleveringer B.4.1 Obligatorisk undervisning utenfor campus Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for studentene. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, laboratoriebesøk, praksis, prosjekter og studieturer. Med ytterligere utgifter menes utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene studentene ville hatt om den obligatoriske undervisningen hadde foregått utelukkende på det campus der hoveddelen av utdanningen foregår. B.4.2 Obligatorisk innlevering Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar Politisk måldokument 2014/2015 Side 10 av 16

334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. Universitetet skal aktivt legge til rette for at gjennomføringen av de obligatoriske innleveringene blir så enkel som mulig. Obligatoriske innleveringer skal ha en konstruktiv tilbakemelding, og skal fordeles jevnt utover i semesteret. 5 Eksamen B.5.1 Eksamensform Digital eksamen skal være en prioritet ved Universitetet i Agder, og skal ikke medføre ekstrakostnader for studentene. B.5.2 Vurderingsform/Karaktersetting Faglærer skal ikke sensurere eksamensoppgaver fra eget fag alene. Ekstern sensor skal være delaktig, for å sikre kvalitet på eksamen og korrekt sensur. Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum på en objektiv måte, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. Sensuren på eksamen skal gjøres på bakgrunn av skriftlige retningslinjer som studentene er kjent med på forhånd. B.5.3 Anonyme besvarelser Alle skriftlige eksamener, med unntak av bachelor- og masteroppgaver, skal leveres med kandidatnummer. B.5.4 Eksamensdatoer Det forventes at studenter får tilstrekkelig med tid mellom hver eksamen. 6 Studiepoeng B.6.1 Faglig innhold/belastning i studiepoeng Arbeidsmengden i de enkelte emner, og i hvert semester i studieprogrammet, skal vurderes i forhold til emne- og programevalueringer. Studentene skal informeres tilstrekkelig om forventet arbeidsbelastning gjennom hele semesteret fra den enkelte foreleser. 7 Internasjonalisering B.7.1 Internasjonal orientering Universitetet i Agder skal ha en internasjonal orientering med globale dimensjoner, internasjonalt anerkjente studier, og legge til rette for mobilitet for både studenter og Politisk måldokument 2014/2015 Side 11 av 16

372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 ansatte. Internasjonalt samarbeid, økt andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter bør ansees som en verdifull ressurs, og stimuleres og styrkes. Universitetet skal styrke tilbudet av emner som er tilpasset internasjonale studenter. B.7.2 Informasjon og integrering Alle dokumenter som er rettet mot studenter, skal gjøres tilgjengelig på engelsk. Ledelsen og administrasjonen har et ansvar ved integrering av internasjonale studenter. 8 Den viktigste ressurs B.8.1 Studentene Den viktigste ressurs Ledelse, administrasjon og ansatte ved Universitetet i Agder skal anerkjenne studentene som universitetets viktigste ressurs. Samarbeidet mellom studenter, lærere og forskere skal gjennomføres med gjensidig respekt for hverandres kompetanse. B.8.2 Tillitsvalgte Instituttledere ved fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte. 390 391 C: En god studentvelferd 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 1 Faglige, kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter C.1.1 Tilrettelegging Faglige, kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter krever egnede arenaer, og for lette prosessen det er å planlegge/gjennomføre slike aktiviteter må det legges til rette for disse. C.1.2 Oppbevaringsplass Som en del av tilrettelegningen må det gjøres tilgjengelig oppbevaringsplass til de studentaktiviteter som har behov for dette. 2 Priser C.2.1 Priser i kantine, bokhandel, på kopikort etc. Prisene på varer og tjenester på campus skal holdes lave for å gjenspeile studentenes økonomi. Politisk måldokument 2014/2015 Side 12 av 16

407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 C.2.2 Obligatorisk utstyr Det forventes at universitetet fremskaffer gode og rimelige tilbud på obligatorisk utstyr. 3 Kollektivtilbud C.3.1 Kollektivtransport Det skal tilbys egne priser på kollektivtransport for studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. 4 Studenter med barn C.4.1 Gjennomførelse av utdannelsen Studenter med barn skal ikke oppleve det som unødvendig vanskeligere å gjennomføre utdannelsen sin enn studenter uten barn. Dette krever tilpasning fra universitetets side. C.4.2 Stellerom Det må gjøres tilgjengelig skikkelige stellerom på campus. Dette av praktiske og hygieniske årsaker. C.4.3 Åpningstider i Hokus Pokus barnehage Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generelle undervisningstimer. 5 Akademisk kalender C.5.1 Forutsigbarhet Den akademiske kalenderen skal være forutsigbar. Dersom endringer inntreffer, skal det gis tydelig informasjon i god tid. C.5.2 Undervisningsfri onsdager kl.14-16 Onsdager klokken 14.00 til 16.00 skal holdes undervisningsfritt, slik at studentene får mulighet til å møte i institusjonsutvalg ved UiA. 439 440 441 442 443 444 445 6 Studentboliger C.6.1 Studentboliger Det skal tilbys nok studentboliger til å dekke etterspørselen fra studentene. Studentboligene skal være av god standard og høy kvalitet. Prisene skal til enhver tid gjenspeile studentenes økonomi, og ikke dra opp prisene på det private markedet. 446 Politisk måldokument 2014/2015 Side 13 av 16

447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 7 Internasjonalisering C.7.1 Integrering Det skal jobbes aktivt for å integrere alle internasjonale studenter i det norske studentmiljøet. De administrativt ansatte ved universitetet, Studentsamskipnaden og Studentorganisasjonen har hovedansvaret for dette. 8 Helse C.8.1 Informasjon Informasjon om SiA Helse og kommunale helsetjenester skal til enhver tid være synlig og tilgjengelig på campus. C.8.2 Psykisk helse Det skal til enhver tid være tilstrekkelig med ansatte i den kommunale helsetjenesten og i SiA Helse som arbeider med psykisk helse for å dekke studentenes etterspørsel og behov. Alle med tilknytning til Universitetet i Agder skal ha et fokus på psykisk helse. 463 464 D: En solid kvalitetssikring 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 1 Evalueringer D.1.1 Handlingsplaner Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i studentevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig for studentene. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder, for eksempel i samtale ved studentevalueringer. D.1.2 Kontinuerlig forbedring Kvalitetssikringssystemet skal legge til rette for klare mål og metode i arbeid med forbedringer. Videre skal kvalitetssikringssystemet sikre et minimumsnivå av oppfølging, og gi konsekvenser dersom uttrykt forbedringsområder ikke blir gjenstand for handling. Politisk måldokument 2014/2015 Side 14 av 16

478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 D.1.3 Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer skal bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med systemet. Det skal skapes klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser. Studentene skal være med på å utforme slike kvalitetsindikatorer. 2 Universitetets råd, styrer og utvalg D.2.1 Studentrepresentasjon Studentene skal være representert i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som angår kvaliteten på de tjenester og produkt som påvirker studentene. Lovfestet studentrepresentasjon må ansees som et minimum. 3 Kvalitetssikringssystemet D.3.1 Studentmedvirkning Studentene skal ha en sentral og betydningsfull rolle i kvalitetssikringssystemet. Det skal gjennomføres både midtveis- og sluttevaluering. D.3.2 Oppfølging av evalueringer Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning har ansvaret for etablering og oppfølging av rutiner for bruk av evalueringer i planlegging av nytt semester. Disse rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. Studentene, gjennom tillitsvalgt, skal delta i en slik utveksling av erfaringer. 4 Tidsfrister D.4.1 Overholdelse av tidsfrister Tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamen skal overholdes av både studenter og ansatte ved Universitetet i Agder. 5 Eksamen D.5.1 Feil ved eksamen Studentene skal kunne forvente å motta eksamener uten feil. D.5.2 Kvalitet Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og gjenbruk av eksamener skal unngås såfremt dette er mulig. 6 Klager D.6.1 Klagehåndtering Studentene skal i en klageprosess få en ny, selvstendig vurdering, hvor klageinstans ikke har kjennskap til tidligere karaktersetting. Politisk måldokument 2014/2015 Side 15 av 16

515 516 Denne prosessen må kvalitetsikres jevnlig, og man må se på hvilke endringer som er nødvendig for å bedre sensur og klagehåndtering. Politisk måldokument 2014/2015 Side 16 av 16