Surveydesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Survey kan klassifiseres etter

Like dokumenter
Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Kvantitative metoder datainnsamling

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Kvantitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer

Ulike metoder for bruketesting

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Insamling och analys av kvantitativa data"

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI.

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Hvorfor markedsundersøkelser?

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Prosjektnotat nr Anita Borch. Kalendergaver 2012

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Innhold. Forord... 11

Mars Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre

Enheter i filen: 1031

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Juni Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 50%

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Studier, region og tilfredshet

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 85%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 49%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 73%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 61%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 51%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 47%

Psykososiale målemetoder og psykometri.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 82%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 65%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 83%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 78%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 50%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 87%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 62%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 80%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 66%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 86%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 78%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57%

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 84%

KARTLEGGING AV FRIVILLIGHET, OG POTENSIALE FOR INNSATS I NYE ASKER. Heidi Thommessen, Frivillighetskoordinator Asker kommune

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 69%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

Transkript:

SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 4. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Surveydesign Standardisert og strukturert utspørring av et (stort) utvalg personer om et eller flere temaer Survey kan klassifiseres etter Fordeler og ulemper ved ulike former for survey Styrker Svakheter Tidsdimensjonen Tverrsnittsundersøkelse Gjentatte tverrsnittsundersøkelser Panel Retrospektiv utspørring Innsamlingsmåten Besøksintervju Telefonintervju Spørreskjema Postalt E post/internett Deles ut/hentes Gruppeutfylling I kombinasjon med intervju Felles for alle surveydesign er spørreskjemaet! Besøksintervjuer: Fleksibilitet: mange tema, lange intervju, bruk av visuelle hjelpemidler. Intervjueren: virker motiverende, kan oppklare misforståelser. Telefonintervjuer: Ressurser: billig, kan gjøres raskt, og fra ett sted. Utvalg kan trekkes fra telefonkatalogen, Spørreskjema: Lite ressurskrevende: egnet for store utvalg, geografisk spredt. Respondenten kan svare når det passer, gir muligheter for absolutt anonymitet. Ressurskrevende: meget dyrt, krever lokale intervjuere. Intervjuereffekter: egenskaper ved intervjueren kan gi målefeil. Intervjutid er begrenset, kan invitere til overflatiske spørsmål og svar. Representativitet: ikke alle har telefon, lett å nekte, medfører stort frafall. Lav motivasjon gir lave svarprosenter, temaet bør fange interesse i målgruppen. Spørreskjemaet: ingen kontroll av hvordan spørsmålene oppfattes. Enhet og mangfold s. 262 1

Forhold som påvirker respondentens holdninger til undersøkelsen Spørreskjema Telefonintervju Besøksintervju INTERVJUER: Ytre kjennetegn Opptreden og oppførsel Språk, tonefall Presentasjon av undersøkelsen SPØRRESKJEMA: Følgebrev, introduksjon Spørreskjemaet utseende Spørsmålsformuleringer Visuelle hjelpemidler Spørsmålsrekkefølge Spørreskjemaet Måleinstrumenter Typer informasjon Struktur Feilkilder Måleinstrument Måleinstrumenter i en survey Åpne spørsmål Respondenten formulerer selv svarene Spørsmål Åpne Lukkede Visuelle hjelpemidler Bilder Kart Stiger Noter hva som er viktigst for deg når du kjøper grønnsaker i butikken: + mindre rigid og mer fleksibelt + rik og nyansert informasjon + sitater kan gi liv til framstillingen øker vanskelighetsgrad ved utfylling mer tidkrevende reduserer svarprosenten ofte kan svarene reduseres til et forholdsvis lite antall kategorier 2

Lukkede spørsmål Visuelle hjelpemidler Svaralternativene er formulert på forhånd Hvilke av følgende faktorer er viktigst for deg når du kjøper grønnsaker i butikken? Pris Farge Service Holdbarhet Smak Annet + kortere intervjutid/utfyllingstid + enklere dataregistrering og analyse + standardisering svaralternativer kan oppleves som «tvangstrøye» rigid og lite fleksibelt mye arbeid med å finne relevante svaralternativer Enhet og mangfold s. 267 30 Figuren nedenfor viser en skala fra 0 til 100. Sett kryss under skalaen for å markere hvor stor del av den tiden du arbeider effektivt når du er på Blindern. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Typer informasjon u Atferd/vaner u Atferd/vaner v Demografi/bakgrunnsinformasjon Kunnskap/viten x Holdninger y Forventninger z Forklaringer/årsaker Hvor mange timer har du til sammen sett på tv de to siste dagene? cc timer Omtrent hvor mange kopper kaffe drikker du om dagen? cc kopper Tidsspennet Glemsel og feilerindring Følsomme spørsmål Atferd som ikke er sosialt ønskelig underrapporteres 3

Råd for formulering av spørsmål om følsomme temaer 1. Åpne spørsmål om sosialt uønsket atferd kan fungere bedre enn lukkede. 2. Lange spørsmål kan fungere bedre enn korte. 3. Bruk av ord som respondenten er fortrolig med øker sjansen for å få informasjon om sosialt truende atferd 4. Vurder bevisst bruk av ledende spørsmål. 5. Vurder alternative måleteknikker som sikrer anonymitet 6. Forsøk å validere resultatene, sammenlign med tilgjengelig statistikk Enhet og mangfold s. 272 v Demografisk informasjon Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, utdanning, yrke, inntekt, bosted etc.) Standarder for enkelte typer spørsmål: Utdanningsgruppering Yrkesklassifisering Sosioøkonomisk status Næringsgruppering Kommuneklassifisering Kunnskap Viktig at spørsmålene ikke oppleves som en eksamen Bruk alltid mer enn ett ja/nei spørsmål da det kan være stor sjanse for å gjette riktig svar Har du noen gang hørt om lov om håndverks tjenester? Ja: 38 % Hvis ja, kan du kort si noe om hva denne loven inneholder? 50% av de som sa ja oppga et riktig innhold i loven 19% av alle spurte hadde kunnskaper om loven x Holdninger Kognitiv forestillinger og kunnskaper om holdningsobjektet hva forbinder du med svart arbeid? er det din oppfatning at svart arbeid er utbredt? Affektiv standpunktet (for eller i mot) + intensitet i hvilken grad er du enig eller uenig i at det er umoralsk å kjøpe eller selge svarte tjenester? Handlingsaspekt hvordan folk vil handle i framtida eller i hypotetiske situasjoner hvor sannsynlig tror du det er at du vil kjøpe svarte tjenester i framtiden? dersom en håndverker tilbød deg å betale arbeidet svart, tror du at du ville akseptere tilbudet? 4

Råd ved formulering av holdningsspørsmål 1. Forviss deg om at holdningsobjektet er klart definert. 2. Bestem deg for hvilke holdningskomponenter du vil måle 3. Prøv å fange inn holdningenes intensitet. 4. Det er sjelden å anbefale å måle en holdning bare med ett spørsmål. 5. Still generelle spørsmål før spesifikke om samme holdningsobjekt. Enhet og mangfold s. 275 Strukturen i spørreskjemaet Innledning Formål hvem står bak frivillig deltakelse Konfidensiell behandling viktig at en deltar Starte med enkle og ufarlige spørsmål Organisere i temaer innledning til hvert tema traktprinsippet: generelle spørsmål først, deretter mer spesifikke truende (følsomme) temaer mot slutten Demografiske spørsmål til slutt, eventuelt splitte dem opp Filterspørsmål Viktig for å få en god struktur i skjemaet: Unngår at respondentene må svare på uaktuelle spørsmål (øker validitet og reliabilitet) Unngår å forutsette kjennetegn ved respondenten (reduserer fare for ledende spørsmål) 1 Var du student før høsten 2003? Ja Nei Ë gå til spørsmål 4 2 Hvis du var student før høsten 2003, synes du at studiehverdagen etter kvalitetsreformen er blitt bedre, verre eller at den er som før? Bedre Verre Som før Vet ikke Feilkilder i surveyer Utvelging Frafall av respondenter og mangelfull utfylling Spørreskjemaet Rekkefølgeeffekter Spørsmålsformulering Svaralternativer Intervjueren Databehandlingen 5

Betydningen av spørsmålsformulering For at respondentene skal kunne gi fornuftige svar må de: forstå ord og uttrykk i spørsmålene på samme måte vite hvilke opplysninger de skal hente fram for å svare vite hvilken målestokk de skal bruke når de svarer (Kilde: Haraldsen 1999:161) u Svakheter ved formuleringene: Generelle spørsmål Hvor mange timer bruker du normalt på studier i løpet av en uke? Sammensatte spørsmål «Er det hærverk eller kriminalitet i nabolaget, og i tilfelle er det så mye at du opplever det som et problem?» JA/NEI Akademiske formuleringer og setningsbygninger «Hvor mange prosent av vanlig pris tror du en kan spare på å kjøpe svart arbeid?» v Svakheter ved svaralternativene Uensartet svargrunnlag: Stemmer ikke overens med spørsmålet Ikke gjensidig utelukkende Urealistiske Hvor mange ganger har du oppsøkt et offentlig kontor siste år? Ofte Av og til Har forekommet Aldri Hva er din alder? 20 30 år 30 40 år 40 50 år 60 år eller mer Hvor positiv på en skala eller fra 1 (aldri) Skala til 10 fra (alltid) 0 (helt vil negativ du plassere du deg til norsk selv når det gjelder negativ) å til rettferdiggjøre hver i EU? enkelt av disse (helt handlingene? 10 medlemskap positiv) Å kreve offentlige goder som du ikke har rett til Aldri 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alltid 10 Vet ikke Ufrivillig hypotetisk spørsmål «Vil du kjøpe økologisk dyrkede grønnsaker i butikken selv om de koster 20 % mer enn ordinære grønnsaker?» Implisitt spørsmål «Hva stemte du ved siste valg?» Ikke uttømmende svaralternativer «Hva er din sivile status?» Gift Ugift Separert Skilt 6

x Påvirker svaret (ledende) Ubalansert spørsmål «Mener du at de som bruker narkotika skal straffes hardt eller mildt?» Ubalanserte svaralternativer «Hva er din vurdering av kurset?» Meget bra Tilfredstillende Mindre bra Spørsmål med dobbel bunn «Synes du folk som mottar sosialhjelp bør ha plikt til å arbeide for pengene, eller synes du folk bør kunne motta sosialhjelp uten å yte noe tilbake?» (Bygger på Haraldsen 1999:156 161) Spørreskjema som måleinstrument Spørsmålene i spørreskjemaet forsøker å måle fenomener vi er interessert i å få vite noe om Svarene på spørreskjemaet kodes om til analyserbare variabler: 31 Kjønn: Mann Kvinne Variabel Verdier Hvordan variablene kan analyseres er avhengig av hvor kvantitativ informasjon variablenes verdier gir målenivå Vanligste målenivåer Hvordan bor du dette semesteret? hjemme hos foreldre/steforeldre, i leid bolig i bolig som husholdningen eier selv (inkludert borettslag og aksjeleilighet) Nominal Gj.s. utelukkende Ikke rangering Hvis du er gift/registrert partner/samboer: Bruker du mer eller mindre tid på husarbeid enn din samboer/partner/ektefelle? mye mindre tid noe mindre tid like mye tid noe mer tid mye mer tid Ordinal Gj.s. utelukkende Rangering Ikke eksakt avstand Omtrent hvor lang tid brukte du på badet i dag tidlig? cc minutter Forholdstall Gj.s. utelukkende Rangering Ekstakte intervaller 7