Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 14. oktober 2013 Forum: Arbeidsgruppe landbrukskontaminanter Sted og tid: CCAB Building, Rue Froissart 36, Brussels, 14. oktober 2013 Utsteder: An-Katrin Eikefjord Møtets formål: Håndtering av helseskadelige nivåer av landbrukskontaminanter i mat Møteleder: Frans Verstraete, leder av enhet E3 i DG SANCO Deltakere fra Norge An-Katrin Eikefjord, Mattilsynet, hovedkontoret, seksjon Mattrygghet Neste møte Det ble ikke angitt noen dato for neste møte. Tema for møtet Gjennomgang og diskusjoner av ulike sider ved kunnskapsinnhenting, risikovurdering, regulering og veiledning knyttet til landbrukskontaminanter i mat. Oppsummering De tre første sakene gjaldt presentasjoner av risikovurderinger og oppfølging av disse (tropane alkaloider, DON og Pyrrolizidine alkaloider). For alle disse blir det nye runder med kunnskapsinnhenting før ev. tiltak/endringer i tiltak. Sak 4 og 7 gjaldt regelverksendringer av hhv. grenseverdier (meldrøye og eurukasyre) og metodikk for prøvetaking og analyse (mykotoksiner). Sistnevnte sak er i sluttfasen og blir oversendt for beslutning på SCFCHA tox i november d.å. Sak 5 gjaldt retningslinje for god produksjonspraksis rettet mot produsenter av valmuefrø og sak 6 gjaldt en veiledning rettet til nasjonale myndigheter når det gjelder gjennomføring av en anbefaling Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Jonathan Vaz Serrano Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
om prøvetakingsplan mv for T-2 og HT-2. For begge sakene blir det nye diskusjoner før endelig sluttføring av saken. *** Sak 1. Tropane alkaloider i mat (og fôr) - Presentasjon av EFSA-vurdering v/katleen Baert, EFSA - Spørsmål og svar - Diskusjon om oppfølging EFSA v/ Katleen Baert presenterte sin vurdering av tropane alkaloider i mat (og fôr) Tropane alkaloider (TA) er sekundære metabolitter som finnes i flere plantefamilier. Det er identifisert over 200 ulike TAer, men data for forekomst og giftighet er kun kjent for to, nemlig (-)- hyoscyamine og (-)-scopolamine. EFSAs vurdering er derfor knyttet til disse. For de to nevnte forekommer den farmakologiske effekten kort tid etter inntak, og EFSAs panel for fremmedstoffer i matkjeden (CONTAM) etablerte her en akutt referanse dose (ARfD) for disse angitt som en gruppearfd på 0,016µg/kg kroppsvekt. Resultatene for TA i 124 mat- og 611 fôrprøver fra to medlemsland viste at TA forekommer i mengder under grensen for påvisning/kvantifisering i de fleste mat- og fôrprøvene. Kun for en matvare knyttet til inntak hos småbarn fant man verdier over ARfD. Det er fremdeles behov for mer kunnskap på dette feltet. Det var få kommentarer og spørsmål til presentasjonen. Som svar på spørsmål viste EFSA til at det ikke er spor i litteraturen for at spebarn er særlig utsatt/sensitive i forhold til TA. Kommisjonen v/verstraete stilte spørsmålet om tropane alkaloider er en hypotetisk risiko/fare i mat og fôr, men svarte selv nei med henvisning til listen over RASFF notifikasjoner der det fremkommer enkelte funn. Kommisjonen stilte så spørsmålet om hvordan EFSAs vurdering bør følges opp med henvisning til at den ikke bør neglisjeres jf. funnene i forhold til småbarn. Det erkjennes imidlertid at det er store kunnskapshull her jf. også EFSAs anbefaling om mer datainnhenting og metodeutvikling. Spørsmålet blir så hvordan dette skal prioriteres i forhold til datainnhenting for andre fremmedstoffer hvor det er tilsvarende behov. Kommisjonen anbefalte at man ser nærmere på temaet og siden ingen av medlemslandene hadde kommentarer legger Kommisjonen til grunn at medlemslandene støtter en myk tilnærming, dvs innsamling av info om forekomst og giftighet, herunder landbruksdata for TA i oljefrø. Til neste møte vil Kommisjonen utarbeide et kort dokument om oppfølging mht innsamling av data (minimum preformance criteria). Om 2-3 år vil EFSA kunne foreta en ny vurdering på grunnlag av flere data. Sak 2. DON i mat - Presentasjon av EFSA rapport v/fanny Héraud, EFSA - Spørsmål og svar - Diskusjon om oppfølging Kommisjonen viste til den norske presentasjonen av VKMs rapport om DON på forrige møte, før ordet ble gitt til EFSA v/ Fanny Héraud som presenterte sin rapport om DON i mat (og fôr). Rapporten omhandler forekomst og eksponering av DON (3-Ac-DON, 15-Ac-DON, DON-3-Glc). Det ble i etterkant stilt spørsmål om det er ulik giftighet i de ulike DONene og om dette har betydning for videre datainnhenting. Kommisjonen viste til at JECFA (Codex) har vurdert DONene som like giftige, og Kommisjonen vil be EFSA bekrefte dette. Det ble også stilt spørsmål om forskjeller i Europa mht bruk av hvitt brød og fullkornbrød hadde hatt betydning for vurderingene. EFSA viste da til at ulikhetene var hensyntatt i bl.a. inntaksdataene, men at geografiske forskjeller ikke var hensyntatt i eksponeringsvurderingene og at det derfor kan forekomme underestimering. Kommisjonen viste til at DON er viktig i forhold til folke og dyrehelsen og at EFSA nå arbeider med to viktige forhold 2
a) Vurdering av om økte grenseverdier i visse matvarer gir økt risiko for folkehelsen for visse grupper jf. arbeidet i Codex. Vurderingen skal foreligge tidlig neste år (2014). b) Datainnhenting (omfattende anmodning) mht skjult/maskert giftighet/inntak. Både EFSA og Kommisjonen viste til at det ennå er tid til å sende inn data og alle data er velkomne Sak 3. Pyrrolizidine alkaloids i urteavkok/uttrekk og te - Presentasjon av funn i Tyskland v/dr. Lampen, BfR Germany - Spørsmål og svar - Diskusjon om oppfølging Pyrrolizidine alkaloids (PA) er sekundære metabolitter som finnes i flere plantefamilier. Det er anslått at det finnes ca 600 ulike PAer, og innholdet i ulike planter varierer mye avhengig av mange ulike faktorer. PA påvirker lever og lunger og akutt sykdom er forbundet med høy dødelighet. EFSA publiserte en vurdering av PA eksponert gjennom honning i november 2011. Det er stort behov for mer data vedr. PA både mht giftighet, forekomst og eksponering. I etterkant av EFSA-rapporten har Tyskland sett nærmere på PA i urtete og BfR (Budesinstitut fûr Risikobewertung) Germany v/dr. Lampen presenterte funn av pyrrolizidine alkaloider (PA) i planter brukt i urtete. Tyskland påpekte at man er overrasket og bekymret over funnene som kan være problematisk for gravide og barn som drikker mye te av merker med mye PA. Tyskland viste til at vi må se på årsakene til forurensingen da vi ikke vet nok om dette. Det er ikke urtene alene som står for innholdet av PA, men også andre planter på de samme dyrkingsområdene finner veien inn i teen. Her må bl.a. dyrkingsmetodikk vurderes. Tyske myndigheter har gått i dialog med produsenter og pakkerier om problemet da det er disse som er ansvarlig for produksjon og omsetning av trygg mat, men disse har hatt lite kunnskap om problemet. Bransjen var imidlertid veldig samarbeidsvillige og aktive, og kartleggingsdata er rapportert til myndighetene. Det vurderes tiltak både i forhold til kultivering, høsting, import (Egypt, Ceylon) til urteteblandinger, pakking mv. Tyskland vil informere EU om hva de gjør og hjelper gjerne andre medlemsland i forhold til analyser mv. Tyskland fremhevet PA i te som et verdensomspennende problem. Kommisjonen anbefaler FBO å sjekke for PA og kilder til PA før omsetning i markedet, og stilte spørsmål om det finnes veiledere for dette. Flere medlemsland viste til at de også vil gjøre undersøkelse og rapportere til Kommisjonen. Noen tok også opp situasjonen der storforbrukere av te gjerne også er storforbrukere av honning jf. tidligere EFSA vurdering av PA i honning, og stilte spørsmål om hva som kan være den kombinerte effekten av inntak fra flere kilder. Kommisjonen konkluderte med at det er behov for mer data jf. også EFSA rapporten om PA i honning. Oppfølgingen av den vurderingen var oppe på SCFCAH tox for ett år siden, og spørsmålet nå er om vi burde styrke det som ble bestemt da, dvs å se spesielt på te og urteprodukter for å få frem mer data og dermed oppdatere anbefalingen fra SCFCAH. EFSA ble spurt direkte om de har noen planer på dette området, og EFSA bekreftet at de ønsket å se nærmere på dette, men tidshorisonten ligger 12-18 måneder frem i tid, dvs primo 2015 før en ev. ny vurdering basert på nye data kan foreligge. Enkelte mente at dersom det foreligger data før 2015 som gir grunn til forsterket uro, så bør man kanskje starte diskusjonen om grenseverdier tidligere. Kommisjonen viste til funn kan medføre at planer endres, men gjeldende plan tilsier 2015. Sak 4. Diskusjon av Kommisjonens endringsforslag til forordning 1881/2006 om forurensing i mat mht meldrøye (ergot) og erukasyre (erucic acid) 3
Erukasyre Grenseverdi for erukasyre i oljer og fett for humant konsum og i matvarer tilsatt oljer og fett er i dag gitt i rådsdirektiv 76/621/EEC. Kommisjonen presenterte et forslag som innebærer at grenseverdien for erukasyre overføres til forordning 1881/2006 og at direktiv 76/621/EEC oppheves. Formålet er regelverksforenkling. De få medlemslandene som tok ordet støttet forslaget, men en risikoanalyse ble etterspurt. Det ble også påpekt at dette er en plantegift og at det må sikres at regulering 315/20015 mht grenseverdi passer. Kommisjonen bemerket kort at det ikke foreligger noen ny vitenskapelig vurdering som grunnlag for forslaget til endring, men at EFSA vil foreta en vurdering med henblikk på revisjon av grenseverdien. Forslaget er en del av «Lisaboniseringen» av regelverket jf. systemet med delegated/implementing acts. Kommisjonen legger til grunn at forslaget støttes og vil arbeide videre med dette for å få det gjennomført. Meldrøye Pr. i dag er det ikke gitt grenseverdi for meldrøye i korn beregnet på humant konsum. Dette i motsetning til fôr hvor det i lengere tid har vært en grenseverdi. Kommisjonen presenterte et forslag om å fastsette en grenseverdi for meldrøye i korn til humant konsum inntatt i forordning (EC) 1881/2006, men slik at grenseverdien skal revideres før 1. juli 2016. Forslaget relateres til diskusjonen på forrige møte jf. Tysklands arbeid og bekymring for meldrøyetoksiner i rug og rugprodukter, samt lite ensartet regulering mht meldrøye/meldrøyetoksiner. Kommisjonen bemerket at det ikke er noen klar sammenheng mellom forekomst av meldrøye og meldrøyetoksiner, og det er også uklarheter knyttet til giftigheten (toxicity). Det foreligger således ikke nok data til å sette en grenseverdi for meldrøyetoksiner (ergot alkaloids) i EU pr. nå. Valget står derfor mellom å avvente mer data, eller å gi en grenseverdi for meldrøye (ergot sklerosia) som sådan. Kommisjonen foreslår en grenseverdi under henvisning til lang erfaring med grenseverdi for meldrøye i fôr, samt grenseverdi gitt i intervensjonsregulering 1272/2009 (markeds og kvalitetsregulering knyttet til EUs landbrukspolitikk) Det ble en del diskusjon rundt dette forslaget på møtet. Enkelte advarte mot å sette en grenseverdi basert på risikovurderinger det er knyttet stor usikkerhet til jf. bekymringer og data (forekomst/inntak) fra ett land. Det ble hevdet at foreslått grenseverdi ligger over det som vurderes som trygt, og det ble vist til at det arbeides nasjonalt med å fremskaffe mer data, herunder data om hvordan forekomsten kan reduseres hos driftsansvarlige og ved håndtering på møller. En mer mykere tilnærming enn grenseverdi ble foreslått f.eks. tiltaksgrenser eller overgangsordninger. Kommisjonen kommenterte at det her er bedre å gjøre noe enn ingenting og at selv den foreslåtte grenseverdien vil kunne bidra til å bedre situasjonen i mange land. Noen stilte spørsmål til hvordan en slik grenseverdi skal kontrolleres, og Kommisjonen bemerket at dette kontrolleres tilsvarende som for fôr hvor det er 30 års erfaring. Flesteparten synes å kunne støtte en form for regulering i form av grenseverdi, men det var ulike forslag knyttet til om grenseverdien bør gjelde meldrøye, meldrøyetoksiner, sortert/ikke sortert korn mv. Det kom forslag om krav til overvåking mht meldrøye og meldrøyetoksiner Kommisjonen oppsummerte diskusjonen slik at det er behov for ytterligere diskusjoner i gruppen før forslaget tas videre. EFSA vil også se nærmere på sammenhengen mellom forekomst av meldrøye i korn og meldrøyetoksiner i prosessert vare. 4
Sak 5. Opium alkaloids i valmuefrø - Ferdigstillelse av den tekniske diskusjonen om en retningslinje for reduksjon av opium alkaloids i valmuefrø Utkast til retningslinje har vært diskutert i flere omganger, og Kommisjonen har hatt som mål å få den opp til avstemning i SCFCH tox 21. oktober d.å. I siste runde har det imidlertid blitt gitt en del innspill til teksten, både av teknisk og mer prinsipiell art. De prinsipielle innspillene gikk på at det ikke bør gis en retningslinje som omfatter tiltak som ikke har noen direkte sammenheng med reduksjon av opiumalkaloider i valmuefrø. Kommisjonen ønsket derfor en tilbakemelding fra medlemslandene om hvorvidt man i det hele tatt ønsket denne retningslinjen. Alternativet er ingen håndtering på EU-nivå, hverken grenseverdi (forkastet tidligere i prosessen) eller retningslinje. Alle som tok ordet på møtet støttet Kommisjonens arbeid og ønsket en retningslinje på EU-nivå. Det var enkelte kommentarer knyttet til innholdet i retningslinjen, bl.a. relatert til tiltak ved prosessering vs tiltak ved dyrking og høsting. På bakgrunn av medlemslandenes tilslutning til arbeidet, vil Kommisjonen revidere forslaget til retningslinje, og saken vil komme opp igjen på neste møte. Ev. nye kommentarer må foreligge senest 3 arbeidsdager før neste arbeidsgruppemøte. Sak 6. Diskusjon av retningslinje for gjennomføring av Kommisjonens anbefaling 2013/165/EU 27. mars 2013 om forekomst av T-2 og HT-2 i korn og kornprodukter Kommisjonen gjennomgikk utkast til retningslinje som bygger på et dokument utarbeidet av Storbritannia. Terminologien er nå bl.a. tilpasset EU. Fra enkelte ble det fremhevet at rapporteringen er en ekstra administrativ byrde, og at all forenkling imøteses. Kommisjonen bemerket at all rapportering krever innsats, men at det ikke er spesielt mye på dette området. Det er viktig at funn deles (funn både gjort av FBO og CA), og Kommisjonen vil gå igjennom dokumentet på nytt for å sikre at kravene blir så enkle å oppfylle som mulig. Målet er å kunne sluttføre diskusjonen rundt retningslinjen på neste møte, og ytterligere kommentarer til dokumentet må foreligge senest en uke før neste møte. Sak 7. Diskusjon om Kommisjonens utkast til forordning som endrer Kommisjonens forordning (EC) nr 401/2006 av 23. februar 2006 om metoder for prøvetaking og analyse av nivåene av mykotoksiner i næringsmidler i forbindelse med offentlig kontroll. - Presentasjon av endelig dokument og ev. diskusjon om punkter hvor det fortsatt kan være uenighet. Kommisjonen gjennomgikk siste versjon av utkast til endringsforordning, herunder kommentarer fra Legal service. Enkelte medlemsland hadde fremdeles noen merknader til utkastet, men Kommisjonen presiserte at det ikke er ønskelig å endre for mye på dette nå dersom teksten slik den står ikke gir store praktiske problemer. På bekgrunn av enkelte kommentarer vil Kommisjonen gjennomgå utkastet på nytt, men det tas sikte på å få det behandlet på SCFCAH tox i november. Sak 8. Veiledningsdokument for vedkommende myndighet for kontroll av regelverksetterlevelse mht aflatoksiner - Diskusjon rundt en oppdatert versjon Saken har vært satt opp på dagsorden til flere av de siste arbeidsgruppemøtene, men har hver gang blitt utsatt til neste møte, slik også denne gangen. 5
Sak 9. Eventuelt Som svar på spørsmål bemerket Kommisjonen at forslag til ny forordning til erstatning for (EC) 1152/2009 om særlige vilkår for import av visse næringsmidler fra visse tredjeland på grunn av risiko for forurensing av aflatoksiner anses som ferdig diskutert i arbeidsgruppen og at saken kan settes opp som beslutningssak på SCFCAH-tox i november d.å. 6