Læringsutbyttebeskrivelser

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor, master og ph.d. Hvilken rolle har de i det videre arbeidet? Hvilket format? Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Olav Sand, Cathrine W. Tellefsen MN-fakultetet MN-seminar om utdanning 14. oktober 2015

Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser

Premisser Utdanning er vårt viktigste grensesnitt mot samfunnet Tydelig utvikling mot større grad av tverrfaglighet helhetsperspektiv Mye bedre å ha regien enn at andre forteller oss hvordan vi skal drive utdanning Vi bør ha kontinuerlig fokus på utdanningsutvikling

Hvordan tenker vi om utdanning? Detaljene definerer helheten Undervisning Læring Gode kandidater

Alternativt Helheten definerer detaljene Undervisning Læring Gode kandidater

Hva er alternativet? Helheten definerer detaljene Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Helheten må defineres Helheten må implementeres

Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø

Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø Gir retning for Phd, master, bachelor emner Undervisning og eksamen bygger opp under læringsmål

Forskningsnær utdanning Hvordan kan vi tidlig vise studentene det vi gjør i forskning? Beregninger, anvendelser av faget,

Læringsmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon

Ansattmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Professor Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon

Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø

Lykkes profesjonelt Figur 5.8: Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse alle arbeidsgivere Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4,48 4,45 4,43 4,36 4,27 4,20 4,19 4,13 4,10 4,01 3,95 1 2 3 4 5 Undersøkelse for Universitetet i Bergen

Lykkes faglig Enkleste løsning: Gi studentene 18 individuelle emner som grovt sett dekker temaene tradisjonen mener bør være med Hva med helheten, hva er målet? Det fins mange eksepsjonelt gode realfagsemner i verden Det fins ikke så mange gode fag-utdanninger Det fins få gode realfagsutdanninger Nøkkelen er helhetsperspektiv

Synergi mellom dybde og bredde Hva skal en matematiker/informatiker/kjemiker/biolog/fysiker/farmasøyt/ astronom/geoperson være? Hvordan utvikles faglig intuisjon? Hva er viktig og hva er mindre viktig? Hva er grunnleggende prinsipper, og hva er faktakunnskap? Hvordan kan dybdekunnskap bidra til bedre breddekunnskap? Hvordan kan breddekunnskap bidra til bedre dybdekunnskap?

InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 15.08.14.. 4.1.1 Synergi mellom dybde og bredde Mange ansatte er tydelige på at det mest grunnleggende trekket ved våre kandidater er at de ikke bare er problemløsere, men også problemstillere. Bak dette ligger det en grunnleggende analytisk og spørrende holdning til fag. Det er derfor rimelig å løfte dette som en sentral MNkvalitet og dermed forsøke å videreutvikle denne ytterligere En første tilnærming er at dybdekunnskap innebærer å ha en både intuitiv og formell forståelse av sentrale, grunnleggende prinsipper («first principles») og hvordan disse kombineres i resonnementer for å oppnå ny kunnskap. Dette betyr at kandidatene ved hjelp av dybde (prinsipper, resonnementer) kan utlede og forstå et vidt spekter av fenomener (breddekunnskap) istedenfor bare å pugge slik breddekunnskap. Det er denne dybdekunnskapen som gjør kandidatene tilpasningsdyktige gjennom en livslang karriere, som setter dem i stand til å anvende kunnskapen sin på nye områder og til effektivt å tilegne seg ulike former for breddekunnskap. Samtidig er det å anvende dybdekunnskapen på nye områder og derved skaffe seg økt breddekunnskap noe som samtidig forsterker dybdekunnskapen. Det er altså gjensidig synergi mellom bredde- og dybdekunnskap

Nivåer Emner Ph.d. Hva skal en være? Master Bachelor

Hvordan definerer vi bachelor, master, ph.d?

NKR-Kortversjon for universitetsstudier?

Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard

Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bygges fra bachelor til ph.d. gjennom Faglige temaer, lab, felt, beregninger, statistikk, Tankesett tilnærming til faglige temaer (tenke som en fagperson, problemstiller) Valg av relevant læringsform Utvikling og stadig verifikasjon av intuisjon

Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bachelor: bygge basiskompetansen, verifisere enkle hypoteser, eksponeres for tankesett, bygge intuisjon Master: verifisere kompliserte hypoteser, noen formulerer hypoteser etter intuitiv utforsking Ph.d: Se over

Baklengsmodellen Læringsutbyttebeskrivelser (LUB er) Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt LUB ene konkretiserer hva vi mener med å «lykkes faglig og profesjonelt»

Hva skal lub ene for programmet brukes til? Vise studentene hva programmet skal gi dem Gi en felles forståelse blant lærere av hvilken kompetanse programmet skal formidle og utfordre til utdanningsutvikling Gi retning til planlegging av emner: hvilke emner, med hvilket innhold og hvilken undervisningsform? Hvordan ivaretas læringsutbyttet for programmet gjennom summen av emnene? For master: Danne utgangspunkt for vurdering av masteroppgave

«Gode» og «dårlige» lub er En god programlub utfordrer til stadig nytenkning om utdanningen Ikke bare fokus på kunnskap, men også tilnærming til og organisering av kunnskap tankesett En dårlig programlub Læringsutbytte: Ønsket, operasjonalisert, oppnådd

Eksempel

Objective for SE Area Be able to solve the technical and theoretical problems in the development of computer software. After graduation, be able to undertake the plan, design, implementation, test, maintenance, management and application of computer software. Pluss lang liste av emner 6

Typer av kunnskap Deklarativ kunnskap (i stor grad spesifisert i dagens læringsmål) Funksjonell kunnskap (lite synlig i dagens læringsmål) Problemløsende evne Problemstillende evne Ny innsikt ved å kombinere kunnskap fra ulike felt, både innen emnets fagområde og på tvers av emner. (For eksempel kan god fysikkforståelse gi innsikt i hvordan fysiske forhold definerer muligheter og begrensninger for evolusjonens utforming av organismer.) Terskelkonsepter, spesifiseres i LUB ene for emnene, ikke nødvendigvis i LUB ene for programmene.

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger om visjoner for programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene. De innledende setningene med visjonen pluss listen over hovedpunktene må få plass i ett skjermbilde. Hovedpunktene faller i tre grupper: o Først en beskrivelse på et par punkter av hva en... skal være, både med hensyn til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. o Deretter 1-2 punkter som understreker at kunnskapen skal være funksjonell (anvendbar til både å se og løse problemer, kombinasjon av kunnskap fra flere områder for å oppnå ny og dypere faglig innsikt). o Til slutt kan listen inneholde en presisering av enkelte generiske aspekter.

Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår. har. kan.

En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen. Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer. Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser. Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt. Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten. Utdyping og presisering

En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering o o o Moderne biologi er solid forankret i de basale realfagene, særlig fysikk og kjemi. Matematiske ferdigheter er nødvendig for forståelsen av fysikk og kjemi, men også for biologiske fagfelt som genetikk og populasjonsdynamikk. Liv er organisert i hierarkiske nivåer, slik at det ofte er mulig å forklare et komplekst fenomen på ett organisasjonsnivå gjennom enklere mekanismer på et underliggende. forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering o o o Moderne evolusjonsbiologi forklarer seleksjon og tilpasning gjennom populasjonsgenetiske prinsipper, med DNA som den underliggende bærer av nedarvbar informasjon. Studiet gir forståelse av organismers tilpasning til og virkning på det fysiske og kjemiske miljøet Studiet gir forståelse av vekselvirkningene mellom forskjellige biologiske systemer, for eksempel mellom ulike celler i flercellete organismer, interaksjoner mellom vert og mikrober eller mellom populasjoner i et økosystem.

NKR-Kortversjon for universitetsstudier

LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

NKR versus MN-prosess Kvalifikasjonsrammeverket er et format for beskrivelse av en gitt utdanning Fører ikke så lett til utdanningsutvikling MN-prosessen er primært rettet mot utdanningsutvikling

Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering

Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering

Format for læringsutbyttebeskrivelser En innledende tekst som beskriver den overordnede intensjonen bak programmet Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter under overskriftene kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene.

Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser