ETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET Foran Uppsala 1968 ODD KVAAL PEDERSEN De omveltninger som har funnet sted i vir verden - og i vir egen forestillingsverden - har gitt de kristne en helt ny f@lelse av samhgirighet. Vi befinner oss ai samme bit>> enten vi bor i Asia, Afrika, Australia, Amerika eller Europa; vi befinner oss i Cn Kristi kirke hvis viktigste funksjon er misjon. Det innebzrer en forpliktelse ti1 i krysse grenser, ikke bare de geografiske, men like meget grensen mellom tro og vantro - med Kristi evangelium for i bygge Kristi kirke. Dermed er det ikke sagt at den rent ytre samling som bl. a. kommer ti1 uttrykk i den moderne ekumeniske bevegelse, utelukkende er et resultat av hva man gjerne uttrykker med den egentlig negativt virkende vendingen: utvunget av utviklingen,. Det ekumeniske arbeid har i virkeligheten pigitt helt siden den fgirste splittelse i oldkirken. Og det er i dette lange perspektiv man mi se den ekumeniske bevegelse som ni - i midten av det 20. irhundre - har hatt en si betydelig fremgang. I dette lange perspektiv mi man ogsi se den fjerde generalforsamling av Kirkenes Verdensrid i Uppsala dette ir. At I alle skal vrere ett Med dette skriftsted som motto har den ekumeniske bevegelse i vir tid vokst frem. En lang rekke m@ter, samtaler og konfrontasjoner mellom kristne ha forskjellige trossamfunn gikk forut for dannelsen av Kirkenes Verdensrid i 1948. lkke minst kan man se en tydelig vekselvirkning mellom den voksende, kristne verdensmisjon og den ekumeniske bevegelse. Et virkekraftig ekumenisk organ hadde man allerede hatt i Det internarjonale misjonsr8d, som fra 1921 og utover kom ti1 4 virke som et koordinerende
organ for misjonsarbeidet innenfor de protestantiske kirker. Et Norsk i\.lisjonsrdd ble ogsi organisert i 1921 og salnme ir tilsluttet det internasjonale rid. De forskjellige verdensmisjonsm@ter gjenspeiler utviklingell bide i misjonsarbeidet og i de ekumeniske bestrebelser. Edinburgh-m@tet i 1910 var dominert av vestens kirker og misjonsselskaper. Problemet var hvorledes man skulle evangelisere den ikke-kristne verden, som etter da-tidens tankegang var ensbetydende med Asia og Afrika. Ved Jerusalem-m@tet 18 ir senere var denne geografiske misjonstenkning. allerede blitt avlegs. Sekulariseringsprosessen hadde gjort det vanskelig, noen mente umulig, i definere amisjonsfeltet~ ved hjelp av geografiske begreper. Pi Jerusalem-m@tet var det ogsi sterke teologiske brytninger nir det gjaldt forholdet ti1 de ikke-kristne religioner og en misjonsforstielse som ensidig la vekten pi det sosiale aspekt ved misjonsgjerningen. Fra dette m@tet stammer ogsi betegnelsen aunge kirken, og eeldre kirker),. Tambaram-m@tet som ble holdt like f@r siste verdenskrig, hadde valgt ~kirkenr som tema. Man kan si at dette mete <<gjenopp dagetr kirkene og kirkens betydning i verdensmisjonen, og representantene for ade unge kirkern insisterte pi at misjonsarbeidet mitte forsties som hele kirkens oppgave, ikke bare som et privilegium for en bestemt sektor eller et spesielt selskap innen en eller annen kirke. I 1947 var man samlet i Whitby, Canada, under mottoet akristen innsats i en verden i omveltnings. Metet oppfordret ti1 en [(total-evangelisering,, med innsats fra hver enkelt kristen. Videre understreket m@tet likestillingen mellom ~eldres og uyngren kirker og staket ut kurs for en ny forstielse av misjonzrens plass i de kristne kirker som var etablert i misjonenes virkeomrider. Og endelig: Whitby-m@tet demonstrerte enheten i den protestantiske kristenhet og insisterte pi at denne enhet matte manifisteres. Det neste mete, Willingen 1952, utpreget seg ved et stadig mer lidenskapelig kall om kirkens enhet. I 1948 var, soln nevnt, Kirkenes Verdensrid blitt stiftet, og det var allerede innledet et frukt-
bart samarbeid mellom dette og Det internasjonale misjonsrid. Flere av lederne i det sistnevnte rid var ogsi aktivt med i den nye, ekumeniske bevegelse, og sp4rsmilet om en sammenslutning meldte seg naturlig. Etter grundige studier og debatter ble et forslag om integrasjon vedtatt pi matet i Ghana. Norge gikk imot en slik integrasjon, senere gikk ogsi et flertall i Norsk Misjonsrid mot et forslag om ukonsultativ status,. Pi Kirkenes Verdensrids generalforsamling i New Delhi fant den endelige integrasjon sted. Det ble ni organisert en Kommisjon for Verdensmisjon og Evangelisering og et utavende organ, Audelingen for Verdensmisjon og Evangelisering. Selv om Norsk Misjonsrid ble stiende utenfor, er det imidlertid norske representanter bide i misjonskommisjonen og i styret for misjonsavdelingen, henboldsvis pastor C. Tidemann Strand og professor dr. 0. G. Myklebust. Det farste kommisjonsm@te etter integrasjonen fant sted i Mexico City senbastes 1963. Det var fra en side sett en fortsettelse av de misjonskonferanser som tidligere er nevnt, men fra en annen side sett kan det betegnes som noe helt nytt - en uny starta, for i sitere misjonsavdelingens davrerende leder, biskop Lesslie Newbigin. um@tetu, skrev han, evil se misjonsoppgaven ha en helt annen vinkel. Det vil ikke bare representere seks kontinenter, det vil stille seg ansikt ti1 ansikt med seks kontinenter. Det vil vrere like meget opptatt av den kristne kirkes vitnesbyrd i Detroit som i Dahomey, like meget av hedninger i Europa som av hedninger i New Guinea., Det samme syn pi misjonsoppgaven kommer frem i den instruktive brosjyre som Kirkenes Verdensrids informasjonsavdeling har ntgitt i forbindelse med den forestiende generalforsamling i Uppsala fra Ejerde ti1 tyvende juli i ir. el dag~, heter det, abetyr misjon hele kirkens vitnesbyrd i hele livssammenhengen. Det tradisjonelle bildet av ett eller to ukristnen kontinenter som driver en-veis misjonsarbeid virker i dag fullstendig av1egs.s
Synspunkter og oppgaver Det heter videre i brosjyren: ~Geografiske grenser krysses nu i begge retninger. aindre), og <<Ytrea misjon blir betraktet som to sider av samme sak. Men evangeliet mi fremdeles bringes over sekulzre grenser av alle slag, og det mi forkynnes overalt ti1 dem som fornekter det, ignorerer det eller gj@r oppr@r mot det.~ Kirkens vitnesbyrd mi gis pi en slik mite at det kan bli forstitt. Dette innebzrer noe langt mer enn i modernisere sprikbruken. Hva man beh@ver er en forandring i hjerte- og sinnelag, en f@lelse av nsolidaritetn med dem som lever under forhold som er fullstendig annerledes fra vire egne. Bare derved, heter det videre, kan vi fi forklart evangeliets egentlige mening ti1 industriarbeidere i Hamburg eller Tokio, ti1 den agnostiske vitenskapsmannen i Beirut eller Paris, ti1 bondekonen i Irland eller Indonesia. Brosjyren stiller sprsm3lene som Uppsala-m@tet skal bidra ti1 i besvare: Hvorledes vil moderne massemedia kunne influere pi hva vi har i meddele? Hvordan kan de nye, uavhengige, kirker bli virkelig uavhengige? Og aller viktigst: Hvordan kan medlemmene av de lokale menigheter bli vekket ti1 forst2else for sin evangelistiske oppgave? Det er Misjonsavdelingens oppgave % hjelpe kirkene over hele verden ti1 i takle dike spvlrsmil som nevnt ovenfor. Samtidig vil avdelingen virke ti1 i fjerne tendensen ti1 prosylitisme og unyttig rivalisme. Gjennom studier og direkte tiltak tar den opp slike oppgaver som forholdet ti1 de mange asektene. i Afrika, forholdet ti1 de tradisjonelt betraktet xuinntageligea muhammedanske miljeene osv. Misjonsavdelingen syiker videre i fremme en felles misjonsinnsats gjennom programmet ajoint Action for Mission,,. Ellers er det teologiske utdannelsesfond, som er opprettet for i hjelpe de unge kirker med presteutdannelsen, tilknyttet misjonsavdelingen. Av nyere dato er Det kristne litteraturfond, som s@ker i frem-
me og koordinere produksjonen av stedegen litteratur av h@y kvalitet i land hvor etterspgrslen er stgrre enn tilbudet. Brosjyren gir forgvrig en adekvat presentasjon ogsi av de @vrige avdelinger innen Kirkenes Verdensrid, alle med det ene sikte i vise at kristen tro og tanke er noe mer enn religios sysselsetting for spesielt interesserte. Kirkens lzre og kirkens liv skal og mi integreres i den virkelighet vi lever i. Trykksaken som bzrer titelen <All Things Newa, inneholder ogsi et opplegg ti1 bibelstndium og en presentasjon av hovedtemaene pi Uppala-m@tet. Arbeidsoppgauene i Uppsala Omtrent halvparten av arbeidet vil bli utfdrt seksjonsvis under Kirkenes Verdensrids generalforsamling i Uppsala. Gruppenavnene, som er forel@pige, viser det omfattende arbeidsomrsde deltagerne vil bevege seg over: akirken i en verden som blir mindrex,.kirkens misjonr,.kirkens rolle i den sosiale og @konomiske utviklings, akirken og de internasjonale forholdz, ~Gudstjeneste i en tid preget av sekulariseringa og <Mot en ny livsstilu. Alle disse seks temaer er fordvidt av vital betydning for den kristne verdensmisjon. I denne sammenheng kan det imidlertid vzre grunn ti1 i gi nzrmere inn pi brosjyrens presentasjon av <Kirkens misjona. Her er det meningen, forstir man, i se i Gynene det faktum at ss mange kirker mangler misjonerende impuls i en tid med raskt skiftende forhold og med raskt @kende befolkningstilvekst. Misjonens vesen trenger derfor i bli definert ps ny, og kirken trenger dessuten en ny orientering og en ny utrustning for sine oppgaver i verden. avitnesbyrd i seks kontinentern vil vzre retningsgivende motto for diskusjonene. hlisjonsavdelingen har forberedt et studiedokument om <<Omvendelse i en tid preget av sekulariserings. Det antyder omvendelse forstitt som det s vende om for i tro i kunne gi inn i den nye virkelighet som er det hele skaperverks fremtid. Om-
vendelse er ikke f@rst og fremst nens egen sjels frelseu eller det ui slntte seg ti1 et samfunnu. Omvendelse er nok ogsi dette, men agrunnleggende betyr omvendelse hengivelse i bot og tro ti1 hva Gnd selv virker i menneskets historier. Et annet studiedokument dreier seg om menighetens misjonzre struktur. Dette erklzrer at menighetens vesen er i vzre ti1.for de andrea. Dokumentet tar opp mer praktiske sp@rsmil: Hvordan kan vi rette virt blikk utad og se utfordringen, hvordan skal vi gi inn i de raskt skiftende forhold i verden uten at kirkens substans gir tapt, hvordan kan vi legge opp vire gudstjenester slik at utenforstiende virkelig kan forsti dem? For i kunne svare pi slike sp@rsmil mi man ogsi gi grundig ti1 verks med hensyn ti1 den teologiske undervisning - ikke bare i betydning presteutdannelse, Inen ogsi med hensyn ti1 i gi alle kirkens medlemmer den n@dvendige utrustning for i kunne agi uta. Studiedokumentet ~Tjenesteformer og teologisk utdannelsen vil kunne gi verdifulle bidrag i denne forbindelse. Det betoner at en kirke i misjon trenger differensierte og fleksible tjenesteformer, og at prestene mi vzre forberedt ti1 i m@te mangfoldigheten i den oppgave de gir til. Verdig, nlen ikke hjedelig Til slutt noen ord om brosjyren som sidan. Den er utgitt av WCC Publications Office, som ogsi jevnlig sender ut det uhyre informative <(The Ecumenical Revietvn, *International Review of Missionsa, <<Risk., alaitya og det nyeste.study Encountera. Bide oppsett og billedredaksjon er foretatt av informasjonsavdelingens fremragende fotograf og lay out-man John Taylor, som atter en gang bar bevist at det gir utmerket godt an i lage en kirkelig trykksak som virker verdig, uten i virke kjedelig.