Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Like dokumenter
Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge Oktober 2010

Forfallet skal stanses

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

Når er sikkerheten god nok?

Anlegg. Drift. Kontroll

Fremdriften med separering av VA-nettet

Trykkavløp i urbane områder

Separering av VA anlegg i Verdal kommune. Erfaringer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Teknologiutviklingsbehov. Hans Thoresen, januar 2017

DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Handlings plan sanering V ann - og avløpsledninger

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Trykkavløpssystem i urbane strøk

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato:

Strategi og metoder for fornyelsesplanlegging. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

BYGGEBØRSEN 2016 TRUDE BERTNES

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Utslipp fra renseanlegg

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Tiltak på private vann- og avløpsledninger

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund september 2012

Midtnorsk VA treff Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder

Hovedplaner og saneringsplaner

VANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-10/ K23 & / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler!

NOTAT Hovedplan VA Nesodden

DRIFTSOPERATØRSAMLING NOVEMBER I KRISTIANSUND

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS.

SANERING AV VANN- OG AVLØPSLEDNINGER. Eidsveien, Katralveien, Tyriveien og Neverstien

MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

VA-Rammeplan. SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården. Oktober Ragnhildur Gunnarsdóttir

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Finansieringsbehov i vannbransjen

VA-PLAN VA ANLEGG FOR

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/ K23 & / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

FoU-strategi og FoU-behov i VAV. Frode Hult, seksjonsleder, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, VAnnforsk-seminar, Oslo,

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

Hovedplan Vann og Avløp

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn ved Andebu avløpsanlegg, Andebu kommune

DiVA Resultater og første gjennomførte prosjekt Hans Martin Eikerol og Jan Tore Andersen

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Notat MULTICONSULT. 1. Innledning

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp

Avløpshåndtering Drammen kommune

Tilknytningsbestemmelser i Tromsø

Vannledninger og utvikling siste 40 år. Utvikling, fordeler og valg

AVLØPSSANERING DAMSGÅRD ORIENTERING VA-seksjonen Bergen

åpen nyskapende samhandlende Vi bygger trygg skoleveg i Dalabakkan

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Prosjektnavn Anleggsted Dato Registrert av. Kumdata (Se veiledning) Kumform Kumbredde Kjegle Byggemetode Stige Drenering

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Hovedplan vann og avløp

Benchmarking i Norge med

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Kommunedelplan vann

Kommunedelplan vann. Planperiode

G ATE B R U K S P L AN I N N H E R R E D S VEI E N F O R P R O S J E K T VA

LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN

VA-konferansen mai 2017

Transkript:

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type, tilstand 3. Fornyingsbehov 4. Fornyingstakt de siste år 5. Prioritering av tiltak 6. Materialvalg ved fornying 7. Separering av avløpsnett?

Ledningsfornying vann hvorfor? Vurderinger: Kontinuerlig utskifting av dårlig ledningsnett er viktig for å: Opprettholde og styrke den tekniske standarden Unngå å skyve på kostnader og arbeidsmengder Redusere lekkasjene på sikt Redusere antall brudd Øke den hygieniske sikkerheten på ledningsnettet

Ledningsfornying avløp hvorfor? Opprettholde standarden (Et fungerende avløpsnett er viktig for folkehelsen) Forhindre lekkasje av avløpsvann til grunnen samt infisering av drikkevann Unngå å skyve store vedlikeholdskostnader foran oss Separere gammelt fellessystem. Dette innebærer reduserte pumpekostnader og reduserte overløpsutslipp

Hvordan skaffer vi kunnskap om ledningsnettet? Vannforsyningsnett Ledningskartverket alder og bruddhistorikk Lekkasjeovervåkingssystem Avløpsnettet Ledningskartverket registrering av driftshendelser ( kloakkstopp mm.) Kamerabil for filming Driftsdata fra pumpestasjoner overløpsregistrering Utstyr for å kartlegge fremmedvann

Total lengde for vannledningsnettet: ca 200 km (ekskl. hovedoverføringsnett) Støpejern dominerer i sentrum, PVC i spredt bebyggelse

Avløpsledningsnettet i Kristiansund - fordeling Total lengde for spillvannledningsnettet: ca 240 km (SP+OV+AF) Før 1970 ble det stort sett lagt betong. Etter 1970 er det lagt mest plast

Ledningsfornying vann - fornyingsbehov Det ble ifbm hovedplan vannforsyning besluttet å foreta en analyse for å kartlegge langtids rehabiliteringsbehov. Analysen ble gjort av SINTEF. Vannledningsnettet ble inndelt i grupper med antatt lik aldringsforløp.

Ledningsfornying Konklusjon: Utskiftingstakten må økes til ca 1,2 % av ledningsnettets totale lengde pr. år. Dette betyr at ledningene blir 80 år før de byttes ut Størst fornyingsbehov er på gamle plastledninger på Freiøya samt eldre støpejernsledninger i sentrum

Fornyet lengde vannledningsnett 2011 2015 2500 2000 Meter 1500 1000 Fornyet ledningsnett (m) Målsetting hovedplan 500 0 2011 2012 2013 2014 2015 I 2011 2013 var fornyingstakten i henhold til hovedplanen I 2014 og 2015 har ressursene gått med til å bygge overføringsanlegg på avløp Lavere aktivitet på ledningsutskifting også i 2016 Fornyingstakten må økes for å holde tritt med forfallet

1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 2014 2015 Fornyet ledningsnett (m) Målsetting hovedplan Fornyingstakten er for tiden lavere enn forutsatt, og må økes Årsaken til lav aktivitet i 2014 og 2015 er prioritering av nye overføringsledninger. Samme effekt vil vi få i 2016, men etter dette vil fornyingstakten øke

Ledningsfornying Prioriteringer vann: 1. Viktige hovedvannledninger med dårlig tilstand, hvor brudd gir store konsekvenser 2. Viktige forsyningsledninger med underkapasitet 3. Forsyningsledninger hvor det er generelt dårlig tilstand og høy lekkasjeandel/mange brudd 4. Gamle ledninger (lagt før 1960) som ellers fungerer bra

Ledningsfornying Prioriteringer avløp: 1. Avløpsledninger hvor tilstanden er så dårlig at vi har kollaps eller nær kollaps, og følgene er kloakkstopp og kjelleroversvømmelser 2. Avløpsledninger som er underdimensjonerte for normal spillvannsbelastning 3. Avløpsledninger med lekkasje hvor avløpsvannet kommer opp i dagen 4. Fellesledninger i områder med dårlig resipient (gevinst: forhindre overløp, redusert pumping) 5. Fellesledninger i områder med god resipient (gevinst: forhindre overløp, redusert pumping.

Samordning Endelig prioritering av tiltak henger sammen med av mulighet for samordning med andre prosjekter: Samordning vann-avløp Strøm Tele Gatelys Veirehabilitering Vi tilstreber, så langt det er mulig, sonevis sanering. Det vil si at vi tar område for område. Dette er av og til vanskelig, da det ofte er problemer på enkeltstrekninger som utløser behovet.

Hva legges av nytt ledningsnett - vann? Sentrumsområder og boligområder med normale grunnforhold Duktilt støpejern Sjøledninger, områder med ustabile grunnforhold - Polyetylen Duktilt støpejern er sterkt, tåler trafikklast, enkelt å reparere, greit å legge og er godt egnet for lekkasjelytting. Vi har gode erfaringer med denne ledningstypen. Levetid antas lik, forutsatt rett materialvalg og god utførelse

Hva legges av nytt ledningsnett - avløp? Spillvann Normale grunnforhold dimensjon til og med 355 mm: Glattvegget PVC 400mm og større stor trafikklast Betong 400mm og større hovedledninger med ustabil grunn Helsveist PE (SDR17) Overvann Dimensjoner opp til og med 355 mm: Glattvegget PVC Dimensjoner mellom 400-600: Dobbeltvegget PVC 800 og større: Dobbeltvegget PE Spesielle områder med stor trafikklast Betong Plastledninger dominerer på avløp, da dette er vesentlig enklere å legge, samt at kvaliteten er vurdert som god nok. Vi er betenkt i forhold til å legge dobbeltveggede spillvannsrør, bl. a. pga tetthet i skjøter.

Levetid Målsetting: Nytt ledningsnett skal ha levetid på minimum 100 år. Viktig med god planlegging og utførelse Vi har egen VA-norm som legges til grunn for alt arbeid på vann- og avløpsnettet I tillegg har vi to rørleggerkontrollører som skal ha oppfølging med utførelsen

Separering ARGUMENTER FOR: Forurensingsgraden er vesentlig forskjellig fornuftig å holde de to adskilt Reduserer overløpsutslipp med kloakk og bakterier til resipienten Reduserer pumpekostnadene og rensekostnadene (både investering og drift) ARGUMENTER MOT Det er kostbart Enkelte plasser er det vanskelig å separere lite plass til ekstra ledning. Utelukker NO-DIG metoder Det er vanskelig å få full effekt av separeringstiltak spesielt på privat nett. Gevinsten ser en først på lang sikt Overvann fra sterkt trafikkerte områder er også forurenset er det riktig å slippe dette urenset til nærmeste resipient?

Videre arbeid Nye saneringsplaner for vann og avløp Felles plan for dette?

Takk for oppmerksomheten!