RAPPORT Skriugata Rjukan SKREDSIKRING DOK.NR. 20150300-01-R REV.NR. 0 / 2015-06-15
Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.
Prosjekt Prosjekttittel: Skriugata Rjukan Dokumenttittel: Skredsikring Dokumentnr.: 20150300-01-R Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Tinn kommune Kontaktperson: Dagfinn Jaren Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse 14.04.2015 for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien Ulrik Domaas Sammendrag NGI har på oppdrag for Tinn kommune vurdert skredfare og mulighet for skredsikring av bebyggelsen i Skriugata i Rjukan sentrum. Det vurderte området er ca. 700 m langt. I tillegg til hele Skriugata så inngår i vestre ende bebyggelse i Arbeidergata 7 og Haddelandsveien 1-2, og i østre ende Bøen barnehage med Delegata og Sam Eydes gate 101-103. Deler av bebyggelsen er tidligere truffet av skred. Hensikten med NGIs arbeid er å vurdere skredfare og muligheter for skredsikring. Tabell 1: NGIs foreløpige forslag til sikring med steinspranggjerder: Samlet lengde 650 m Høyde/Energi 5 m / 3000 kj Enhetspris 15.000 kr/løpemeter eks. mva. Detaljprosjektering 0,25 mill. kr. (eks. mva.) Rigg og drift 1 mill. kr. (eks. mva.) Estimat kostnader middel 11 mill. kr. eks. mva. / 14 mill. kr. inkl. mva. Estimat kostnader høy (+25 %) 14 mill. kr. eks. mva. / 17 mill. kr. inkl. mva. NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T 22 02 30 00 BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB. 3930 Ullevål Stadion PB. 5687 Sluppen F 22 23 04 48 KONTO 5096 05 01281 CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR 958 254 318MVA FS 32989/EMS 612006 p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 4 Innhold 1 Innledning 5 2 Terreng og klima 5 3 Historiske skred 7 4 Vurdering av skredfare 10 5 Forslag til skredsikring 11 Kart Kart nr. Tekst Målestokk Format 1 Oversiktskart. 1 : 10 000 A3 2 Faresoner fra NGU rapport 2004.023 og helningskart. 1 : 3 000 A3 3 Oversiktsplan med forslag til skredsikring. 1 : 2 500 A3 Vedlegg Vedlegg A Bilder Kontroll- og referanseside p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 5 1 Innledning NGI har på oppdrag for Tinn kommune vurdert skredfare og mulighet for skredsikring av bebyggelsen i Skriugata i Rjukan sentrum. Det vurderte området er ca. 700 m langt. I tillegg til hele Skriugata så inngår i vestre ende bebyggelse i Arbeidergata 7 og Haddelandsveien 1-2, og i østre ende Bøen barnehage med Delegata og Sam Eydes gate 101-103. Deler av bebyggelsen er tidligere truffet av skred. Hensikten med NGIs arbeid er å vurdere skredfare og muligheter for skredsikring. NGI har tidligere utført en rekke skredvurderinger i området. NGI har også prosjektert steinspranggjerdene som sikrer bebyggelsen i Skriugata 25A-27B. Hele området er også kartlagt i NGU rapport 2004.023 hvor skredgrenser (faresoner) er gitt. Feltbefaring ble utført av NGIs Kjetil Brattlien 22.04.2015. 2 Terreng og klima Bebyggelsen som er vurdert ligger ca. 300-320 moh. i foten av bratt terreng. Det er bratte ur og løsmasser med stedvis noe skog opp til kote 350-500. Over dette er terrenget i hovedsak stupbratt bart fjell med delvis blankskurte sva og delvis oppsprukket fjell og avsatser. Terrenget mellom ca. kote 700 og toppen av fjellet ved ca. kote 1100 blir gradvis slakere og er i hovedsak skogkledd. Det ansees lite sannsynlig med skred som utløses over ca. kote 700 fordi terrenget er moderat bratt og skogkledd. Over den vurderte bebyggelsen er det ca. 400 m med bratt terreng hvor det er mulighet for skred og steinsprang. Foto 1 og 2 viser oversiktsbilder av området som er vurdert. Vedlegg A har flere bilder. Midlere årsnedbør varierer mye i området og normalen i perioden 1961-1990 er 1340 mm for Gaustatoppen (1804 moh.) og 834 mm for Rjukan (258 moh.). Det kan komme svært store nedbørsmengder på kort tid. Stasjonen på Rjukan har følgende maksimale verdier i perioden 1925-2015: 1 døgn nedbør: 62 mm (Gaustatoppen 87 mm) 3-døgn nedbør: 106 mm (Gaustatoppen 188 mm) 5-døgn nedbør: 160 mm (Gaustatoppen 229 mm) Maks snødybde: 96 cm (6/3-2010) I juni 1927 var det en store og tragiske skredhendelser på Rjukan. Årsaken var kombinasjon av stor snøsmelting og svært mye nedbør. Rjukan fikk da 135 mm regn på 24 timer (ikke samme døgnet). I følge Einung (Storflommen i Tinn 1927) så var det "umåtelige snømasser i fjellet". Han skriver også: "Som følge av den sterke nedbøren og streng kulde lå snøen tykk helt framover i juni, ikke bare i høgfjellet, men helt nedover i åssiden" "Det slo plutselig over til mildvær med varme vindgust fra fjellet og snøen gikk i løpet av noen timer over til flytende vannmasser". p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 6 Foto 1: Oversiktsbilde av terrenget i vestre del av vurdert område. Foto 2: Oversiktsbilde med terrenget i østre del av vurdert område. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 7 Figur 1: NGUs løsmassekart viser at Skriugata har elveavsetninger og morene, og stedvis skredmateriale. 3 Historiske skred Det er en rekke historiske hendelser i området hvor jordskred og steinsprang har medført skade på bebyggelsen. Her er en kort beskrivelse av hendelsene som NGI kjenner til: Steinsprang sommer 2014: En liten stein (7 kg?) knuste bord i hage i Skriugata 23. En større stein (anslagsvis 100 kg) stoppet samtidig i tre på oversiden av hagen. Ukjent utfallsted. Info fra beboer ved befaring vår 2015. Steinsprang 22.04.2011: To steiner kom ned i hagen rett ved hus i Haddelandsveien 1. Den største steinen er anslått til å veie omkring 500 kg (0,5x0,5x0,6m). Steinene løsnet fra en brattkant ca. 100 m over huset. NGI Teknisk notat 20110381-01-TN. Steinsprang 14.10.1982: En steinblokk på ca. 3 m 3 (8-tonn) gikk gjennom vegg og stoppet i soverom i Skriugata 25A. Ingen personer ble skadet. Løsnet ca. 4-500 meter over huset. NGI rapport 82474-1. Storflommen 28-29. juni 1927: Kombinasjonen av snøsmelting og nedbør medførte svært mange skred i området. På fabrikkområdet på andre siden av elva omkom 6 arbeidere i et jord- og flomskred. I Skriugata ble flere hus totalskadd av skred (se utklipp på neste sider). Verst gikk det med Skriugata 25 og 23, men også 21 og 9 fikk skader, samt ett hus mellom som ikke er spesifisert. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx Dokumentnr.: 20150300-01-R Side: 8
p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx Dokumentnr.: 20150300-01-R Side: 9
Side: 10 4 Vurdering av skredfare Området ligger innenfor potensielle fareområder på NVEs aktsomhetskart for snøskred, steinskred og jord- og flomskred. Det har tidligere gått skred i Skriugata, og skredvurderinger og skredsikring er tidligere utført. Det er en stor fjellside over området som er vanskelig tilgjengelig, og hvor det er umulig å ha full oversikt over ustabile partier og muligheten for skred. NGU vurderte i 2004 skredgrenser for såkalte 1000-årsskred for steinskred og jordskred (se figur 2). Skredgrensene og helningskart er også vist i kartvedlegg 1 og 2 bakerst i rapporten. Mesteparten av bebyggelsen ligger innenfor faresonen for steinskred bortsett fra Skriugata 31-33 og deler av Bøen barnehage i Sam Eydes gate 101-103. Mesteparten av bebyggelsen ligger i tillegg innenfor faresonen for jordskred. Bebyggelsen som nevnt over ligger utenfor steinskredgrensen, ligger innenfor jordskredgrensen. All bebyggelsen ligger innenfor faresonen for såkalte 1000-årsskred. Figur 2: Vurdert område (svart) med 1000-års skredgrenser fra NGUs rapport fra 2004. Brun grense er steinsprang, mens gul grense er jordskred med usikkerhet mellom øvre og nedre utløp. NGI er i 2015 i hovedsak enig i NGUs skredgrenser fra 2004. Vi er usikre på om jordskredgrensen kanskje kan har mindre utbredelse. Årsaken til dette er at Einung i dokumentasjonen av skredene i 1927 poengterer at skredene i Skriugata løsnet i jordbakkene i 60-70 meters lengde bak husene, og ikke i fjellsiden ovenfor. Terrenget bak husene ble endret ved menneskelige inngrep da husene i Skriugata ble bygget i 1914. Det medført utgraving av tomter som fjernet foten av skråningen. Det ble også anlagt en ny tømmervei som ledet vannet vekk fra opprinnelig drensvei. Disse menneskeskapte forhold økte faren for skred og kan være deler av forklaringene på hendelsene i 1927 i Skriugata. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 11 NGI er ikke kjent med at det har gått jordskred ned mot bebyggelsen i Skriugata etter 1927, eller at slike skred tidligere har løsnet høyt oppe i fjellsiden. NGI anser det som sannsynlig at terrenget bak husene nå har bedre stabilitet enn før situasjonen i 1927. Etter NGIs vurdering så ligger all bebyggelsen som inngår i prosjektet innenfor et fareområdet hvor årlig gjennomsnittlig sannsynlighet for skred ansees høyere enn 1/1000 pr. år. Steinsprang og steinskred ansees som den dominerende skredtypen. Jordog flomskred kan også forekomme spesielt i forsenkninger og ved drensveier. Snøskred ansees som lite sannsynlig med dagens vegetasjon som er spesielt viktig i terrenget over ca. kote 700. 5 Forslag til skredsikring Etter NGIs vurdering så må området sikres for at bebyggelsen skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred gitt i TEK10 for sikkerhetsklasse S2 (1000-årsskred). Sikringen må hovedsakelig håndtere steinsprang og steinskred, men bør samtidig kunne håndtere jord- og flomskred av en viss størrelse. Det er begrenset med plass mellom husene og det bratte terrenget bak. Det gjør det vanskelig eller umulig å sikre med fangvoll. Skred som kan true bebyggelsen kan både utløses rett over husene, eller de kan utløses i den store fjellsiden. Det er ikke mulig å sikre utfall fra hele området, og derfor må sikring etableres nede ved bebyggelsen. Det er NGIs vurdering at skredsikring best gjøres ved steinspranggjerder. Gjerdene bør dimensjonere både for steinsprang og steinskred, men også kunne stoppe jord- og flomskred av en viss størrelse. Kartvedlegg 3 bakerst i rapporten viser NGIs forslag til plassering av steinspranggjerder. Det poengteres at endelige lengder fremkommer ved detaljert merking av endepunkter og innbyrdes plassering i byggefasen. Det er bratt ned til mange av husene og plasseringen må optimaliseres. Da kan det også vurderes om alle gjerdene skal ha samme høyde og energi. Foreløpig er det vurdert at gjerdene bør ha høyde 5 m og energi 3000 kj. Erfaring fra området tilsier at blokker på 5 m 3 og hastighet på 20 m/s kan være dimensjonerende (gir 2700 kj). Gjerdene bør ha finmasket innernett for at jordskred av en viss størrelse kan stoppes. Gjerdene skal gjøre at tomtene etter sikring vil tilfredsstille skredkrav i sikkerhetsklasse S2 (1/1000 årlig sannsynlighet). Det bemerkes at kostnadene ved bygging av gjerder kan variere mye i markedet. Endelig pris blir klarere etter en anbudskonkurranse, men vil normalt først være helt sikre etter byggingen da faktiske grunnforhold og boredybder har betydning for kostnadene. Dette er deler av grunnen til at vi har lagt inn usikkerhet på 25%. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
Side: 12 Tabell 1: NGIs foreløpige forslag til sikring med steinspranggjerder: Samlet lengde Høyde/Energi Enhetspris Detaljprosjektering Rigg og drift Estimat kostnader middel Estimat kostnader høy (+25 %) 650 m 5 m / 3000 kj 15.000 kr/løpemeter eks. mva. 0,25 mill. kr. (eks. mva.) 1 mill. kr. (eks. mva.) 11 mill. kr. eks. mva. / 14 mill. kr. inkl. mva. 14 mill. kr. eks. mva. / 17 mill. kr. inkl. mva. Vi antar at prosjektet er tilstrekkelig vurdert i denne fasen slik at kommunen kan vurdere hva som skal gjøres videre. Rapporten skal også kunne sendes NVE for vurdering av tilskudd. Hvis kommunen ønsker å gå videre med skredsikringsplanene, så må sikringene detaljprosjekteres og anbudsdokumenter utarbeides. Deretter må anbudsdokumenter sendes ut til interesserte entreprenører (lyses ut), anbudsbefaring må utføres og entreprenør må velges. Det er også behov for oppfølging av byggearbeidene og sluttkontroll. NGI har stor erfaring med alt dette og bistår gjerne videre i prosjektet hvis ønskelig. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01-r_skriugata_rjukan.docx
± Tegnforklaring Kartlagt område Tinn kommune Skredsikring Skriugata Oversiktskart. Prosjektnr 20150300 Utført KB Kontrollert 0 250 UD 500 m Godkjent Målestokk (A3): 1:10 000 KB Kart nr. 1 Dato 2015-06-15
± Legend Kartlagt område Bratte områder <grader> 20-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-60 61-90 NGU faresone steinskred 1/1000 NGU faregrense jordskred 1/1000 (øvre og nedre) Tinn kommune Skredsikring Skriugata Faresoner fra NGU rapport 2004.023 og helningskart. Prosjektnr 20150300 Utført KB Kontrollert 0 75 UD 150 m Godkjent Målestokk (A3): 1:3 000 KB Kart nr. 2 Dato 2015-06-15
± 66m 40m 42m 44m 21m 110m 136m Skredsikring_planlagt 71 m 19m 20m Legend 52m 37m 63m Skredsikring_eksisterende Tinn kommune Skredsikring Skriugata Oversiktsplan med forslag til skredsikring. Prosjektnr 20150300 Utført KB Kontrollert 0 50 UD 100 m Godkjent Målestokk (A3): 1:2 500 KB Kart nr. 3 Dato 2015-06-15
Vedlegg A, side: 1 Vedlegg A BILDER Innhold A1 Bilder fra befaring 22.04.2015 2 p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 2 A1 Bilder fra befaring 22.04.2015 Foto 1: Oversiktsbilde vestre del. Rød ring Haddelandsveien 1 (venstre) og Skriugata 27B. Foto 2: Detalj vestre del med Haddelandsveien 1 med rød ring. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 3 Foto 3: Oversiktsbilde østre del. Rød ring Skriugata 27B. Foto 4: Detalj med rød ring ved Skriugata 17A og solspeilet. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 4 Foto 5: Detalj fra fjellsiden under solspeilet. Med kikkert kan en se oppsprukne steder hvor utfall kan forekomme. Foto 6: Detalj fra fjellside med solspeilet øverst til venstre. Med kikkert kan en se oppsprukne steder hvor utfall kan forekomme. Bekk med blå pil også vist på foto 7. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 5 Foto 7: Delegata med enden av Skriugata bakerst. Bøen barnehage til høyre. Bekk med blå pil også vist på foto 6. Foto 8: Huset i Arbeidergata 7 ligger i vestre ende av vurdert område. Merk gamle skredblokker. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 6 Foto 9: Gamle skredblokker over Haddelandsveien 1. Steinsprang i 2011 kom ned i området mellom hus og uthus (rød ring). Foto 10: Eksempel på ustabile masser over Skriugata 15. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 7 Foto 11: Gamle store skredblokker ved Skriugata 17A. Foto 12: Gamle skredblokker mellom Skriugata 19A og 21 (nr. 21 ble tatt av skred i 1927). p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 8 Foto 13: Skriugata 23 hvor stein knuste bord i hage sommer 2014. En stein på ca. 100 kg stoppet i tre der bildet er tatt. Foto 14: Ende øvre steinspranggjerde Skriugata 25A-27B. Endestolpen på gjerde nedenfor merker med rødt. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 9 Foto 15: Provisorisk sikring av terreng over hus i Skriugata 31. Foto 16: Gamle skredblokker rett over hus i Skriugata 33. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Vedlegg A, side: 10 Foto 17: Østre ende av vurdert område med foreslått sikring merket med rødt ved Bøen barnehage. p:\2015\03\20150300\leveransedokumenter\rapport\20150300-01_r_vedlegg_a.docx
Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Skriugata Rjukan - Skredsikring Dokumentnr./Document no. 20150300-01-R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Tinn kommune Emneord/Keywords Skredsikring Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date 2015-06-15 Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0 / Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Telemark Kommune/Municipality Tinn Sted/Location Rjukan Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: 33 Øst: 141600 Nord: 6655400 Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: 2015-06-15 Kjetil Brattlien Sidemannskontroll av/ Colleague review by: 2015-06-15 Ulrik Domaas Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 16. juni 2015 Prosjektleder/Project Manager Kjetil Brattlien 2015-04-24, rev. 02 Skj.nr. 043 n/e
NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. www.ngi.no NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia www.ngi.no